Jeg elsker å være høysensitiv

 

For noen år siden var jeg fortvilet.

Jeg likte ikke meg selv.

Jeg følte meg så annerledes enn alle jeg hadde rundt meg.

Følelser som fløy fra høyt til lavt på et øyeblikk.

Kunne bli innmari lei meg av veldig så lite.

Sliten av sanseinntrykk som lys og lyder.

Jeg aner ikke hvor mange oppgitte sukk jeg har fått fra de rundt meg når jeg klager på klikking av kulepenner, høy lyd og sterkt lys

Lyder som de ikke hørte.

Lys som de ikke la merke til.

Du må bare skru av sier de.

Det er ikke noe å bry seg om.

Men det er jo umulig å skru av.

Når andre var lei seg, ble jeg lei meg.

Jeg var veldig nærtagende overfor kritikk.

Det hele var slitsomt.

Jeg slet med å få være den jeg er.

 

Så en dag dalte det ned en artikkel om høysensitivitet.

Pling, pling og alle brikkene falt på plass.

Jeg var ikke så annerledes og rar likevel.

Det var mange av meg, 10 % av befolkningen er superfølsomme mennesker

Mennesker med større svingning i følelsene enn de andre,

Mer sensitiv for lys og lyd,

Noen tusen flere tanker å holde styr på i hodet.

Det er bare en form for personlighet rett og slett.

Jeg er en sensitiv person.

Fra den dagen snudde det hele.

Jeg lærte meg å sette pris på den jeg er.

Det gir meg enorm glede.

 

Jeg er forståelsesfull og jeg ser andre mennesker.

Det har jeg bruk for nå når jeg jobber med det åndelige, healing og mediumskap.

Det sanselige, åndelige, kommer lettere til oss som er sensistive fra før.

Stor kreativitet.

Skal tro hvor mange kunstnere, komponister, dansere, skuespillere,osv, som ikke er høysensitive.

Selv bruker jeg jo ordene.

Følelsene er så sterke at de blir lettere å sette ord på.

Er man nede, kan man skrive om det, er man oppe, så kan man skrive om det også.

Slik kan  følelsene brukes både i musikken og dansen og kunsten og skrivingen.

 

Det å kunne skilne mellom det ekte og det falske.

En høysensitiv vil gjerne ha sannheten, ikke løgnen, selv om sannheten smerter.

Man ser hvordan ting henger sammen.

Man er observant og ser detaljer og setter de så sammen så man ser hele bildet.

Derfor er man ikke så lett å lure.

Det er ikke ondskap i oss, for det greier vi ikke å leve med.

Vi ønsker det gode for alle.

Men så er det det å lære seg å leve godt med det.

For meg har det vært og er noen viktige regler.

 

 

1: Jeg må sette grenser.

Det er jeg som må trekke meg tilbake når jeg er sliten.

Det er jeg som må velge hvem jeg skal være sammen med og hva jeg skal være med på.

Jeg må evne å få nok hvile.

Skru av musikk og lyder og finne stillheten.

 

2: Ikke la meg såre av andre.

Jeg kan endre meg selv, ingen andre.

Jeg kan ikke forlange at andre skal endre adferd for å tekkes meg.

De har rett til å være den de ønsker å være, likedan som jeg har det.

Blir jeg såret, må jeg jobbe med de følelsene.

Jeg er blitt rettelig så flink til å se at det kun er deres ord.

Jeg kan velge å ikke la meg såre.

Jeg kan si nei, takk, den følelsen ønsker jeg ikke å ta inn i min kropp

 

3. Meditasjon og healing som verktøy

Begge deler er gull verd for meg.

Det gir meg en egen ro som ikke noe annet kan..

Det er som jeg har funnet en resetknapp for hjernen.

Jeg fryder meg og over at det er helt gratis og hele tiden tilgjengelig.

 

4: Tankene må styres

Det mest slitsomme for meg er alle tankene, grublingen over små og store hendelser

De går i loop i hodet og trenger derfor å jobbes mye med.

De kommer tilbake og tilbake med sekunders mellomrom.

Noen ganger er det som om hjernen bombarderer meg.

Jeg har derfor en del teknikker jeg bruker for å få stoppet dem.

Noen ganger er det nok med en teknikk, andre ganger må jeg kombinere flere.

 

5: Jeg er ikke noe offer, det er ikke synd i meg

Det har vært en av de viktigste reglene for meg.

Ikke skylde å¨amdre. for det vil ikke hjelpe meg.

Ta ansvar for mine egne følelser.

Alle møter mennesker som ikke forstår eller som opptrer uakseptabelt.

Vi kan ikke endre de, derfor må vi selv ta ansvaret med å takle dem.

La de bare være, de greier ikke å forstå uansett.

Vi kan velge dem bort.

 

6. Se gledene ved å være høysensitiv

Istedetfor hele tiden tenke på hvor fælt en har, det så gled deg istedetfor

Glede deg over alle de postive egenskapene.

Jeg ville ikke byttet med noen for alt  i verden.

Jeg vil ha alle følelsene mine og elsker å være sanselig og medmenneskelig.

Jeg elsker å være høysensitiv.

Jeg elsker det når en vakker sang gjør meg rørt så tårene renner.

Jeg elsker det når et menneske er takknemlig for at jeg “ser” det.

Jeg elsker å fryde meg over små ting i hverdan, når hjertet hopper mange hopp av glede.

Jeg elsker å leve livet mitt med de store følelsene som fyller hele kroppen min.

Følelsene som gjør at jeg kjenner hvordan livet smaker.

I dag

Jeg har en egen fane inne på min Lillasjelblogg om høysensitivet.

Der er det både innlegg som forklarer og det er diverse tips til til verktøy man kan bruke for tankene og det å jobbe med seg selv.

http://lillasjel.blogg.no/1340206721_stopp.html

http://lillasjel.blogg.no/1348838871_hysensitive_hjerner.html

http://lillasjel.blogg.no/1371202903_gode_rd_for__f_fred_i.html

http://lillasjel.blogg.no/1444549569_11102015.html

#høysensitiv

 

8 kommentarer
    1. Ja, viktig å være glad i den man er, uansett. Og finner man verktøyene til å tøyle det som er vanskeligst, så er livet godt uansett <3 Klem <3

    2. Jeg er også høysensitiv og når det personlighetstrekket endelig fikk et navn ble mange ting i mitt liv også som ble forståelig for meg. Nå nyter jeg å være den jeg er. Strikking er min avkobling

    3. Hvis vi klarer å vinkle det til noe positivt (som det på så mange vis er) så ser vi tydelig at det er en gave! Kjempefint innlegg som belyser temaet på en god måte! 🙂

    4. Fint forklart og skrevet om temaet. Jeg kjenner igjen mye av dett hos meg selv, men har aldri tenkt på høysensitivitet. Jeg reagerer på en del og da merker jeg at jeg “glefser” litt lettere til folk – mer enn jeg normalt ville gjort. Jeg blir fortere sliten uten at jeg tenker det er en ordentlig grunn til det (men tenker at det nok er fordi jeg lar meg irritere eller føle ubehag av noe som jeg ikke burde reagere sånn på. For det er uskyldige ting). Jeg tenker bare at dette ikke er rette måten å reagere på og tenker at jeg bør skjerpe meg og heller gi beskjed når noe føles ubehagelig. Men det som kan være helt ok for noen er ikke alltid ok for andre. Fint å lese i allefall <3

    5. karidansen: Takk. 🙂 Ja for meg ble det positivt når jeg lærte om det og valgte å se de gode tingene. Jeg er jo så lettrørt at jeg griner av reklamen på Tv,hehe, mens gubben er på det motsatte hold, han er like rolig uansett nesten 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg