Mange opplever dager som kan være vonde

Noen har år som er mentalt tunge

De sliter med at de er nedstemt og deprimert

Det er en vanskelig sykdom å hanskes med

Man blir så tappet av krefter

Man blir så hjelpesløs at selv de minste, enkleste ting kan være som høye fjell å forsere

Det er som det legger seg en tåke over verden rundt en

Man ser ikke virkeligheten

Virkeligheten blir forvrengt

Hodet blir som en tåkedott

Man blir ukonsentrert og glemsk

Man er ikke tilstede i sitt eget liv

 

Man ser ikke verden sånn som andre ser den

Det vil ligge et ullent teppe der som man ikke får fjernet

Noen sier kanskje at man da må ta seg sammen

Det kan være enkelt å si for den som aldri har sett denne tåken

Tåken som brer seg utover og man er et hjelpesløst vitne

Det som får noen er vakkert å beskue, blir bare tungt og trist

Det er ikke enkelt å forstå for de som ikke har fått denne tåken foran øynene sine

De som kan bivåne den på avstand

 

Det er ikke så enkelt å da se at himmelen over fortsatt er blå

At det ikke er så tungt og trist som det føles innvendig

Man ser ikke at solen skinner for solstrålene når ikke inn i øynene

Det er bare noe som foregår utenfor en

Som om man er i en verden der solen ikke eksisterer

Som i et øde månelandskap der man ikke klarer å ta inn alle de vakre nyansene rundt en

Hvem kan forstå det som som kjenner solen varme en

Som kjenner lyset gjøre noe med hele kroppen

Da er det ikke så lett å forstå at hos noen når ikke det lyset inn i kroppen

Tåken ligger som et skjold rundt en

Som en rustning man ikke kommer seg ut av

Det hjelper ikke om noe er aldri så vakkert, når man ikke ser det

Når øynene stenger det ute

Når hjernen ikke vil ta det inn

Alt er skjult for en

Man surrer rundt i tåkehavet

Man føler man har gått seg bort og finner ikke veien ut igjen

Så hva gjør man som venn

Man må bare si fra at man er her

At man gjerne vil hjelpe å blåse tåken bort, men forstår at det ikke er så enkelt

Ikke fordømme selv om man ikke forstår

Tro på det man blir fortalt

Være i nærheten når det danner seg små hull i tåkelaget igjen

Men samtidig vise respekt og ikke være påtrengende

Det kan være tungt også å være nær de som er nede

Det er lett å bli dratt med ned i det mørke

Man kan selv føle seg totalt hjelpesløs når man ikke når inn

Uansett hvor positiv man prøver å være, må man stå utenfor og se på

 

Over tåken er nemlig himlen bllå

Solen skinner så vakkert over en guddommelig vakker natur

Fargene slår mot en

Energiene i fargeriket får gjøre jobben sin

Du verden hvor heldig man er den som kan se det

Den som kan kjenne solen varme langt inn i det innerste av kroppen

Ved hjelp av solen, vil tåken forsvinne

Vi vil se klart igjen

Verden vil igjen vise seg frem som den virkelig er

Vær der for den som trenger deg

Vær solstrålen som sender ut de gode energiene

De gode tankene til de som måtte trenge de

Send de også ut om du føler at du ikke når frem

De gode energiene du da sender, vil gjøre godt selv om du ikke ser det

De vil også komme andre tilgode i den kollektive bevisstheten

Da kan det hende tåken letter for noen andre enn de du hadde tiltenkt solstrålene dine

Solen er nemlig den samme for hele verden

I dag

 

Gjør for orden skyld oppmerksom på at her hos meg skinner solen heldigvis <3