Du har en indre drivkraft

Du bærer på enorme mengder mot og styrke

Det er noe der fremme du trekkes mot

Det er som om du ser det men ikke kan nå frem

Du strekker deg og strekker deg

Men så ryker strikken og du er tilbake på start

Det føles som et nederlag

Det skjer gang på gang og du fortviles

Du vil så gjerne frem

Du vet hva du vil og fortviles ved ikke å få det til

 

Livet er en dans på roser

Det er bare at rosene har torner

Du har stukket deg noen ganger på disse tornene

Det tar litt motet fra deg

Hvordan skal du kunne komme frem til mål når du hele tiden blir stoppet

Du er på vei opp til toppen av fjellet

Du er full av pågangsmot

Men før du når toppen faller du ned igjen

Dette skjer igjen og igjen

Frustrasjonen tar deg

Du undres på hvorfor

Du lurer på om du gjør noe feil

 

Veien til målet er ikke bestandig så lett

Kanskje skal vi ikke nå noe mål

Kanskje er det noe du skal oppleve underveis

Erfaring og læring kommer ofte gjennom smerte

Hva ved  å slutte å streve etter å nå toppen

Heller ta det med ro underveis

Si til deg selv at dette er passe tempo akkurat nå

Anerkjenne deg selv for hva du gjør bra

 

Noe av det vi opplever, kan vi ikke unngå

Noen fall vil det bli

Da må vi få være litt der nede i dumpen

Vi må få kjenne litt på hvordan det føles

Så kan vi sakte, men sikkert kravle oss opp igjen

Men det er ikke sikkert vi må på de høyeste toppene

Ihvertfall ikke med en gang

Kanskje skal vi anerkjenne hvordan vi har det istedetfor

Hva ser vi der vi er akkurat nå

Hvem møter vi her

Kanskje er det noen vi skal møte akkurat på dette stoppestedet hvor vi er blitt litt parkert

Mister vi et hjul, kommer vi ikke videre før vi har fått satt det på plass igjen

Vi kan ikke kjøre med kun tre hjul

Det er ikke mulig

Vi må derfor ha tålmodighet og vente

 

Mens vi venter kan vi se litt på det vi har av indre styrke

Vi kan ha litt fokus på det vi gjør som er bra

Vi kan plante noen blomster i veikanten der vi stopper

Sette igjen noen spor etter oss

Mens vi likevel er parkert der, kan vi sette pris på oss selv, akkurat som vi er

Vi kan anerkjenne at vi trenger ikke ha noe skyldfølelse fordi om vi har stoppet

Mens vi likevel er der, kan vi rydde litt

Vi kan ta ut det vi ikke trenger av bagasje på resten av turen

Det kan vise seg at bilen er full av unødvendige ting

Slik som skyldfølelse, dårlig samvittighet, følelse av ikke å strekke til, motløshet over andres tankegang og gjerninger

Det kan hende vi har noen passasjerer også, som vi kan be om å ta bussen videre

Vi vil ikke ha de med lenger

Sett grenser for deg selv, kjære venn

Finn deg ikke i alt

Det er ikke alt du må tåle så inderlig vel

Det er lov til å si nei

Ved å si nei, sier du også ja

Ja til deg selv

Det er tiden for det nå

Si ja til deg selv

Det er våre ord til deg

Dra ikke deg selv ned

Se alle dine gode sider

Se den vakre sjelen din som lengter etter å få blomstre

Alle roser har torner

Ikke la deg stoppe om noen stikker seg litt

Se forbi tornene og se skjønnheten i rosen

La hvert kronblad få brette seg utover og la rosen vise deg hvor vakker den er

 

Ønsker du å få tatt ned dine egne ord, ta kontakt her eller på facebook.:)

http://www.facebook.com/Lillasjel

eller sms 99467178