Lillasjel

Anna Stuart, Dyrehagen i Berlin

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dette var en perfekt feriebok. En historisk bit og en nyere, litt drama og litt romantikk.

Gripende om krigsherjingene i Berlin under andre verdenskrig. Oftest er bøkene fra land der Hitler herjet. Ofte blir det glemt at også det tyske folket fikk gjennomgå. Teksten under bildet forteller det meste så det er ikke så mye for meg å føye til. Særlig ikke siden jeg fortsatt er på ferie og er mer opptatt av å lese enn å skrive. 😊

Jeg likte den ihvertfall godt og anbefaler den gjerne, hvis du liker historiske bøker.

Fra omslaget:En uforglemmelig og hjerteskjærende roman om en tapper foreldreløs jente og en sjokkerende hemmelighet fra andre verdenskrig. Inspirert av en sann historie og midt i blinken for alle som likte Barna fra toget, Tatovøren i Auschwitz og Alice-nettverket.

Berlin, 2019: Britiske Bethan har fått seg jobb som veterinær i dyrehagen i Berlin. Med seg hjemmefra har hun en liste over tyske kvinnenavn som hun fant i sin avdøde mors smykkeskrin. Øverst på listen står det «Katharina Heinroth». Ingen kan gi henne svar på hvem disse kvinnene er, men Bethan klarer ikke å la det ligge …

Dyrehagen i Berlin, 1943: Da foreldrene til ti år gamle Adelaide og hennes nyfødte søster blir drept i et bombeangrep, oppsøker en knust Adelaide morens beste venninne, Katharina Heinroth. Den snille dyrepasseren tar de to jentene under sine vinger. Bombingen fortsetter, og Adelaide prøver etter beste evne å stenge ute alt det fryktelige ved å ta seg av lillesøsteren og leke med de søte apeungene. Men da Katharina organiserer en farlig operasjon for å hjelpe barn og dyr ut av den sønderbombede byen, går noe galt. Og Adelaide må love adoptivmoren sin å holde på en sjokkerende hemmelighet – en hemmelighet som vil forandre Adelaides liv for alltid.

Januar:

Lesestabel januar, Tema, Lett blandet

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Jan Erik Fjell, Gjemsel

Kristin Hannah, Venninner til evig tid

Patricia Wilson, Min greske familie

Daniel Silva, Cellisten

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Daniel Silva, Cellisten

Leseeksemplar fra Harper Collins Norge

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette er en spionthriller. Det går nok rett hjem hos den mannlige delen av reisefølget. Ja, det gjorde den. Gubben likte den godt.

Det kom en amerikansk passasjer bort og spurte med håp i stemmen om det var kommet en ny Silva og ble slukøret når jeg sa at den var på norsk.

Han syntes alle Silvas bøker er utrolig bra og hadde lest de fra starten. Det burde jeg også gjort sa han, når jeg påpekte at den var litt vanskelig å komme inn i for det er et stort persongalleri.
Det er mange personer å forholde seg til og henvisning til mange tidligere situasjoner, men etterhvert får man taket på det og da blir det veldig bra.

Det er en spionthriller med personer fra flere land. Hvitvasking av penger i stor stil. Og det er jo ikke lenge siden en russer ble forgiftet i England så Silva ble kanskje inspirert av det.

Anbefales hvis du liker spenningsbøker. Og det er ikke makabert eller groteskt for de som ikke liker det.

Intrigemesteren Daniel Silva med ny bok om spionen og kunstkonservatoren Gabriel Allon.
En russisk milliardær blir forgiftet og Gabriel Allon spinner rundt i Europa i jakten etter svar. Et musikalsk geni viser seg å være den som har nøkkelen til sannheten om vennens død.
Plottet Allon avslører leder ham til hemmelige kanaler som fører dypt inn i vestlig demokrati, der penger og makt utveksles og truer med å rive ned en allerede skjør global orden.
Cellisten er en spenningsroman som tar pusten fra deg og som nok en gang viser at Silva fortjener sin plass ved siden av le Carré og Forsyth som en av vår tids beste forfattere av spionthrillere.»

Januar:

Lesestabel januar, Tema, Lett blandet

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Jan Erik Fjell, Gjemsel

Kristin Hannah, Venninner til evig tid

Patricia Wilson, Min greske familie

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Lenge har vi ventet på denne turen.

Sydney med operahuset og harbor bridge er ikoniske landemerker.

To ganger har vi fått nyte utseilingen fra denne nydelige byen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg er svært glad jeg bestemte at vi skulle ha to netter her før turen og bestilte omvisning i operahuset.

For når vi skulle bytte cruise, valgte vi å bli fulgt i land og så tilbake på skipet på enklest mulig måte.

Hvis vi hadde ruslet i land, var vi redd det ble mye kø og kaos for å komme inn igjen.

Og utsikten hadde vi jo.

Nå er det slutt på Rocky sjø, ihvertfall så langt og varmt.

I går kveld mange og 30 i skyggen, men en fin bris.

Vi vinker farvel for siste gang. Neste gang kommer vi til land og drar hjem.

Det er et annet klientell som er med nå.

De er mer ute og det er jo logisk for nå er vi i varmen.

Når vi snudde i går, gikk vi sidelengs ut før skipet snudde rundt. Jaggu kom vi nære brua.

Da dro vi. Losbåten følger oss ut.

Og sunsetbar skiftet farge. Vet ikke om jeg er så overbegeistret. Når jeg sitter ute er jeg ikke glad i glorete farger.

Det var rosa i solariumsbassenget i går kveld.

I går kveld ble det en baileyskaffe.

Det var Jessica Jane igjen i teateret i går og vi gadd ikke.

I kveld er det colors of life igjen. Det så jo vi for et par dager siden.

Det blir litt repriser når man tar to cruise etterhverandre.

Jeg har et show igjen som jeg ikke fikk sett for jeg var så dårlig den kvelden, så gleder meg til det.

Frokost. Omelett med skinke og tomat og ost.

Første gang det var fullt ute ved frokosten. Stort sett har vi vært der nesten alene.

Vi koste oss med å lese. Gubben tok en trimrunde rundt gå/løpebanen. 400 meter. Blir en runde til i morgen sier han. Det er veldig mange som er ute og går.

Vi ble ikke med på dansen, men det så gøy ut.

I dag ble det en enkel lunsj. Jumboreker og broccolisuppe.

Jeg holder fortsatt på med opplæring i varmt vann med smak og har enda ikke helt forstått hva som er så topp.

Bringebær i dag.

I dag ble det lam til middag for meg. Til dessert en tulipan med sitronkrem .

Det blir en rolig kveld uten silent disco.

Vil du på cruise, får du hjelp hos Tove Nord:

https://www.cruise-travel.no/contact

Patricia Wilson, Min greske familie

Leseksemplar fra Cappelen Damm

Jeg er svært glad i Wilsons bøker fra Hellas og jeg har kun igjen denne nyeste og en eldre utgivelse, Øyas hemmelighet,  igjen å lese. Med mye ferie i vinter, må jeg prøve å få begge lest.

Dette er en sterk historie om en liten gresk øy og en gresk familie, som blir hardt rammet under andre verdenskrig.

Jeg liker godt bøkene til Wilson, selv om jeg også synes at de kunne vært mye bedre skrevet. Alvorlige hendelser mangler dybde i språket, det blir veldig lett. Men samtidig drar hun frem historier som er både sterke og viktige så jeg velger å overse det som er mindre bra.

Er du glad i historiske bøker og bøker fra Hellas, kan dette feelgooddramaet være midt i blinken.

Boken er også heftet, så ypperlig som ferielektyre.

Januar:

Lesestabel januar, Tema, Lett blandet

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Jan Erik Fjell, Gjemsel

Kristin Hannah, Venninner til evig tid

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

I går hadde vi en sløvedag.

Vi skal ha noen til av de, de første tre dagene og kroppen min roper hurra.

Nå har det vært roligere sjø og varmt.

Finn en feil i bildet.

Ja det vet noe som manglet ja.

Fruen fikk lest ut en bok. Hun skulle lese 20, har lest 3.

Slik kan det gå.

Men Daniel Silva er nå lest av oss begge.

Gurimalla. Han står med en liten klut og tørker støv. Og det er mange lamper i restauranten.

Rene sengeklær igjen. Det blir tøffe tak når man kommer hjem.

Vi var på teater igjen og så Colors of life. Det er bare fantastisk.

En stakkars mann ser svart på livet og de bringer inn farge for farge til han for å vekke han opp.

Sceneshowet er fantastisk. Det begynner forsiktig å vokse frem et landskap på skjermene.

Kapteinen takker for seg. Han drar hjem og mange med han etter avsluttet kontrakt. Han hadde hatt fruen og datteren med på skipet de siste 3 månedene.

Helt svart for han stakkars.

Så kommer det røde

Det blå.

Det gule.

Og det grønne. Jeg begynner å bli god til å laste opp til YouTube nå synes jeg selv.

Finn meg gjerne der, bare søk Lillasjel.

Må prøve å bruke det mer.

Det våkner til live

Gubben var oppe 06.15 og da var vi kommet til Sydney.

Sydney er en fantastisk by. Dumt det er så innmari langt hit.

Vi har ikke bedt om oppgradering av lugar for vi syntes det er deilig der vi er. Vi gadd ikke skulle begynne å pakke ned og pakke opp når vi heller kunne gå rett tilbake på lugaren.

Frokost? Husker donutene fra sist cruise, men til lunsj. Uff. Ikke frokost.

Frokost med utsikt til operahuset igjen.

Når vi nå kommer tilbake, drar vi 7.00 om morgenen på tur, før vi blir kjørt til flyplassen.

Assistent waiter ved bordet vårt.

Nå håper vi på vindusplass. Vi har bestilt samme bord, samme tid, hele cruiset. Vi gidder ikke bytte mellom de fire hovedrestaurantene.

Vi ventet i Eden restaurant til 9.30. Da ble vi fulgt ut fra skipet, gjennom immigrasjon og tilbake på skipet.

Ingen bomber, miner eller raketter og diverse, er lov å ha med.

Se flyet. Fikk litt sånn 11.september sjokk et sekund.

Klar for landing.

Tilbake på magic carpet med nytt lesestoff.

Lunsj før fruen må ha en liten dupp.

Sydney harbor bridge.

Det vrimler av båter i havnen.

Straks klar for avgang.

Usikker på om det blir blogg i morgen.

Muligens tar jeg litt fri for vi har tre sjødager.

Og i natt skal vi stille klokka enda en time tilbake. Da får jeg sove en ekstra time men det vil svi på tilbaketuren når den skal frem igjen.

Vi vil være 9 timer foran dere hjemme i tid.

Vil du på cruise, får du hjelp hos Tove Nord:

https://www.cruise-travel.no/contact

I går fikk jeg den beste retten jeg noengang har spist.

Igjen hadde kjøkkenet en rett som ikke stod på menyen, nemlig Butter chicken..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Wow. Smakene eksploderte i munnen. Det mest fantastiske jeg har opplevd.

Før middag var vi Captains Club lounge.

Vi har ikke vært der enda for gratis drinker er ikke så interessant når man har drikkepause.

Klokka 9 i dag var det back to back møte. Det er for de som skal på nytt cruise etter dette.

Da må vi vite hvordan forholde oss til immigrasjon. Når skipet kommer til havn, må det nemlig tømmes for passasjerer. Myndighetene krever det. Så må vi sjekke inn på nytt.

634 skal direkte ut på nytt cruise. Flere skal på flere cruise etterhverandre.

Hver gang vi har vært på cruise de siste årene har vi fått invitasjon til å være med backstage. Da har vi vært i varmere strøk og ikke orket å forlate ute for å gå inn. Nå blåser det igjen her og det var på tide å takke ja.

Scenen på disse skipene er fantastisk. Deler av scenen kan beves og senkes og folk kan også dale ned fra luften.

Til venstre er produksjonsanvarlig. Så to mannlige dansere og en kvinnelig akrobat. Sistnevnte forteller oss at det kan være en utfordring å skulle gjøre kunster i luften når skipet rocker.

Så er vi backstage. Showene går i mange år. De blir produsert i Miami før den ferdige produksjonen flyttet til skipet der et produksjonsselskap gjør alt klart. Kostymer skreddersys til hver enkelt og alt skjer på samme tidspunkt hvert show. Er noen syke, må de improvisere og hvis noen slutter kan det ta lang tid før de får en ny på plass. Må de ha nye kostymer eller andre rekvisitter, tar det ca 2,5 måned, før de får det sendt til skipet.

Her har alle aktører sin plass. Til venstre er reservekostymer. Til høyre det som er i bruk.

De vasker og renser og reparerer kostymene sine. To av dem har ansvaret for det.

Denne kjolen har revnet og må repareres.

Fruen slenger seg jo ned så snart hun ser en stol. Her later hun som om hun er klar for make up til å bli kveldens stjerne. Det er bare det at jeg ikke bruker sminke noe mer.

Farvel scene. Ingen ansettelse på oss, men morsomt.

Noen bestiller salat til dessert.

Mens andre bestiller dessert. Key lime pie

Vi coolern litt på rooftop garden men der blåser slik at jeg gir opp.

Men i bassenget er det dans.

Offiser party.

Sprudlende og kanapeer blir ikke feil.

Hummer til middag til meg.

Nest siste kveld er det alltid hummer og biff wellington blant annet og Baked Alaska og gubben dro til og bestilte is istedetfor creme brulè.

Da bruker også kokker og servitører å hilse med parade.

Først gikk hun på glass.

Så spiste hun  barberblad og diverse andre triks.

Deretter fikk hun på seg tvangstrøye.

Og ble hengt opp ned.

Vi er litt kjedelig vi så vi lar oss ikke så lett imponere selv om dama var flink nok hun.

De kjedelige har nå trukket seg tilbake på lugaren sin.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lykkelig drar jeg på grottetur i dag, Bay of Islands.

Jeg er ikke syk, kroppen hadde bare en helt vanlig kollaps,som den alltid har, når den synes det blir for mye.

Når vi skal over på et nytt cruise, vil det være krise å få noe smittsomt som gjør at vi ikke kommer ombord.

Nå kan jeg nyte de kommende snødager og vite at jeg kommer meg dag for dag.

I dag er det tendere.

Av og til tenker jeg at jeg er glad jeg er en erfaren cruiser, for noe vil nok være skremmende hvis du ikke har vært med på det før.

Men når man har ned en sabla kjekk offiser, da kan vel ikke noe galt skje.

Det dunket kraftig inn i kaia, som i dag var the magic carpet, som de hadde kjørt helt ned til dekk 2.

“Sjåføren” hadde kontroll.

De måtte slippe folk inn i de øyeblikkene sjøen roet seg.

Så er vi klar og trossene kastes.

Her ser dere magic carpet som egentlig er bar på dekk 14, men kjøres dit det er behov.

Ca 20 min og vi er på land.

Vi er i land.

Her er plassen der seremonien var når det skulle bli fred mellom de engelske og maoiriene.

Skarpe svinger som hjemme. Håper bovvsen holder seg fast.

Det første lille tettstedet vi kommer til, virker veldig koselig.

Hadde sikkert vært koselig å gå land her, det gikk skyttelbusser.

Marked var det også.

Men vi skal ut på landet.

Han her trenger nok hjelp med søpla si, men vi stoppet ikke for å hjelpe han å trappe.

Man skvetter når store biler plutselig dukker opp på feil side….for oss.

Østers? Velvel. Har Mattilsynet vært her?

Vi skal til Glow Worucaves.

Det er en familie som eier disse grottene. Og tjener nok gode penger på det. Historien bak de er at en kvinne rømte fra mannen sin og gjemte seg i disse grottene. Men for meg var det som å være hjemme. Se hun henger ut klær til tørk.

Klar for inn i fjellet. Advarsel til de med klaustrofobi og dårlig helse.

Vi fikk ikke ta bilder når vi kom inn i grotta.

Naturen er fantastisk, vi fikk heller ikke lov til å ta på limestone for oljen i berøringen skaper reaksjoner.

https://www.sciencelearn.org.nz/resources/2417-glow-worms

Det er fantastisk å gå inn i fjellet.

En flott opplevelse å se noe som ligner en stjernehimmel inne i fjellet.

Men bilder kan jeg ikke vise.

Kawakawa. De er litt fremmed navnene her. Mye vi ikke fikk med oss av det guiden sa for hun brukte så mange fremmede navn.

Landskapet var veldig norsk.

Vi stoppet i en liten landsby for å gå på do og finne oss litt mer, 25 min.

Moerewa var en by med en spesiell historie. De hadde toglinjer og det bodde 10000 her men så la de ned toget og nå har de fleste flyttet, bare 800 igjen.

Og det var mye forfall å se, dårlig vedlikeholdte hus.

Farming, turisme og skogsdrift er de viktigste næringene og aldri har jeg sett så mye kyr og sauer.

Fruktdyrking er det mye av. Appelsiner, sitroner, grapefrukt, Kiwi

Morsom handel. Forstørr bildet.dykkerdrakter og hockeykøller med mere.

Og mye blomster. Hortensia er det mye av.

Og disse.

Disse er i tonnevis overalt.

Så er vi klar for New Zealands nest eldste hus, misjonshus.

Jeg blir jo så henrykt over trærne.

Vi fikk hele historien bak misjonshuset fra 1800 tallet. Jeg husker ikke et ord.

Men ok å se hvordan det så ut den tiden.

Dreiebenk.

Men så møtte vi noen koselige vesener.

Søt?

Misjonshuset

Se på det digre jasmintreet.wow.

Ser ut som bambus.

Flott!

De er fremmede for oss alle Maorinavnene.

Se der. Hjemme. Gjett om jeg er glad for det.

Se jeg har fått brev på lugaren.

JEG har fått brev!!!! Kun meg!! Diskriminering !!

Azamara, et annet skip i Royal caribbean selskapet som celebrity er, holder oss med selskap i dag.

Dette er femstjerners, en prisklasse uoppnåelig for oss. Heldigvis finnes det cruise i alle prisklasser.

Nå er klokken 8.30,pm. Fruen er oppbrukt. Vi har nå to sjødager, så Sydney, der vi blir ombord hele dagen og så to nye sjødager.

Blir kanskje bloggpause noen av de dagene.

Beklager men i dag blir det ikke så spennende.

Jeg hadde ikke energi til noe bytur så det ble bare en liten tur bortover stranden.

Mannskapet øver på redning.

I dag hadde de øvelse igjen.

Plutselig får jeg reklamer i New Zealand dollar.

Grillet octopus.

Jeg hadde ikke matlyst i går, men spiste blekksprutene og de var gode.

Og en halv biff og så hoppet vi over dessert og jeg hoppet i senga.

Vi forlater Auckland.

Denne damen forfølger meg. Hun stirrer meg i senk.

Nå stirrer hun selv om jeg ser på den andre siden av rommet. Drittkjerring.

Jeg droppet teateret igår. Det var show, men jeg får ha det tilgode til neste runde.

Jeg hvilte meg så gubben kunne få discoen sin. Men vi ble ikke der til slutt.

I dag er vi i Tauranga.

Vi burde dratt på tur men det er bare ikke mulig når kroppen nekter.

Pga stor forskjell på høy og lavvann, blir landgangen være høyt oppe.

Nå vaskes det vinduer. Våre er skitne. Tidligere har de vært flinkere til det.

Der oppe bor vi.

Det er visst masse restauranter på andre siden der, sier Google.

Det er fint her.

Det er søndag og tydelig familiedag. Hele familien samler seg på stranden.

Fruen går fra benk til benk.

Westhaven, sikkert navnet på området her. Store, flotte eneboliger.

Vi finner oss en plass i skyggen oppe på the magic carpet, en restaurant som henger utenpå skipet og kan heves og senkes.

Husker sist vi var på Edge, da kom det en forvirret stakkar og skulle kjøpe seg en drink men baren var forsvunnet. 😂😂

Deilig vær nå. En liten bris og varmt.

Kakene ser fristende ut men jeg har gitt opp å smake for flere år siden.

Det blir for søtt for meg.

Men det ser lekkert ut.

Deig klar for utbaking.

I dag vil jeg ha Wok.

Jeg plukker ingredienser.

Så står denne hyggelige damen og lager den for meg. Jeg ber henne mikse saus til meg.

Nam.

Igjen må jeg påpeke at det er ikke samme tilbud på alle skip.

På vei til lugaren får vi en liten massasjesmakebit.

Det er tonnevis med behandlinger man kan bestille men det er innmari dyrt, så jeg står over.

En liten martini før middag. Eneste alkoholen for meg i dag. Å kombinere alkohol og dårlig form, er sjelden lurt.

Gnocchi med ostesaus. Ikke noe suksess. De var harde og lite saus. Ferskensorbe til dessert var derimot utrolig godt, forfriskende.

Hurra. Endelig kan vi sitte ute etter middag. Deilig. Jeg har begynt å reagere på tepper og aircondition så bra at vi kan sitte ute.

I morgen skal vi på grottetur. 5 timers tur.

Vil du på cruise, får du hjelp hos Tove Nord:

https://www.cruise-travel.no/contact

I dag har vi parkert skuta i Auckland i New Zealand.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi drar på busstur med en sjåfør som også er guide og forteller at dette har han aldri gjort før.

Og det er ganske tydelig for han aner ikke hvor lenge vi skal stoppe på hvert sted og har ikke telling på hvor mange han har med.

Jeg håper ingen ble frakjørt.

Det hadde sikkert vært koselig å rusle litt rundt for skipet lå parkert i sentrum.

Vi kunne shoppet for her var det butikker i fleng, både Prada og Dior og Vitton og favorittskomerket mitt.

Mange gamle bygninger som var fint renovert.

Og nye som skinner som gull.

Og noen merkelige også.

Mye trafikk på motorveien.

Under motorveien er det vanlig bebyggelse. Husene her er ganske lik slik vi har de i Norge.

Koselig

Jeg har ikke telling på hvor mange kirker vi så, både nye og gamle bygg.

HMS i orden. Disse er sikret.

Første stopp rosehagen. Der rosene var mye avblomstret.

Gubben og gamla var ikke så veldig interessert.

Mange flotte leiligheter.

Og flotte villaer.

En stor tomt som nok er verd en hel del.

Lave dieselpriser og bortimot 0 elbiler. Tror vi så langt på reisen har sett 5 av de.

Museum

Neste hage, Vinterhagen.

Gubben var ute etter øl.

Og fuglene håpte på smuler fra de rikes bord.

College.

Universitet.

Teater

Skytower

I og med at han ikke visste helt hva han gjorde, sjåføren, hadde han 20 min til gode og tok oss på en ekstra sighseing og det ble den fineste delen av turen. Over Harbour bridge og tilbake.

Her kunne vi saltvannsbadet.

Tilbake i havna vurderte vi å gå en tur, men droppet det.

Over brua der borte, var vi.

Utsikten er det ikke noe å si på. I morgen skal vi i land i Tauranga. Ingen tur.

Da forlater vi Auckland.

Det ble mange bilder i Christchurch.

Vi var ikke i land så mange timene. Det meste av tiden slapper vi av ombord.

Eller slapper av?

Jeg hadde med 20 bøker og er ikke ferdig med bok nummer 2 enda.

Skrivingen tar mye tid og så må jeg hvile litt.

Trenger ikke hårføner. Her er det hurtigtørking før middag.

Prøvesmaking av martinier tar tid. Denne var hot, med jalapeño.

Og glassene er jo så fulle.

Badet mitt er veldig fint.

Lugaren vår.

Lure lagringsplasser.

Noen klager over å ha fått mindre skapplass enn andre.

Noen sender ut snap til alle sine venner uten hovedpersonen vitende, en glupsk en sådan.

I går var bi i Christchurch og seilte ut under middagen. Man merker ikke at skipet er i bevegelse.

Vi fant ut det i går at vi vil spise på samme restaurant hver dag. Da vil vi etterhvert få vindusbord. Slik det er nå blir man plassert etter kapasitet.

Bedre å sitte ved vindu enn inne i rommet og der gjerne en av oss stirrer rett inn i veggen.

Vi valgte oss Cyprus. De har stort sett de samme rettene og vil en ha en av signaturrettene fra de andre restaurantene, er det bare å be om det.

Cured salmon, nam. Ja sitronen var dandert fint før jeg fikk tak i den.

Biff brochette smakte himmelsk godt.

Det gjorde også pasjonsfruktcurd. Nam.

Jeg ba om en kule mangosorbet i tillegg som jeg spiste sammen med den søtere desserten. Nam. Det skal jeg gjenta neste cruise.

I går kveld var jeg sliten etter bytur og vi gikk derfor tidlig på lugaren. Det er hardt program for en som bruker å hvile mye.

Sola skinte inn i senga til meg i dag, gjennom de skitne vinduene. Vanligvis ville de vasket vinduer, det gjorde de ihvertfall tidligere.

Endelig litt deiligere ute, men vind fortsatt. Grønn juice i dag med kål, celleri, eple, blant annet. Blir nok ikke gjentatt.

Yoghurt. Egg Benedicte med laks og nystekte croissant med jordbær.

Så fant vi ut at Rooftopgarden var den stilleste plassen når vi vil sitte ute.

De har måtte dekt over plantene siden de er i Australia og New Zealand.

Og så skjedde det to verdenspremierer, uten at vi visste om det.

De delte ut øretelefoner og jeg så gubben lyste opp. Silent disco? Men dessverre for han, men bra for meg, var det silent meditasjon. Deilig. Jeg så i programmet at det skulle være men hadde glemt det.

Og aldri hadde vi sittet her og sett kino men det var gøy. Morsom film. Selv om jeg prøvde å skrive blogg samtidig. Må bli ferdig så jeg har fri resten av dagen.

Venter på lunsj. Bare en restaurant åpen, men mat å få flere steder. Pluss oppe på buffeten. Continental. Jeg er ikke så glad i den restauranten av årsaker jeg egentlig ikke vet.

Nam

Turkey frittatta. Ganske kjedelig.

Pecanpai. Tja, ikke helt topp.

Oj, men nå var jeg for mett. Gubben måtte sjekke om det var fish & chips. Det var det ikke.

Skulle visst gått på buffet i dag.

Vi prøver å sitte bak på båten.

Nei, blåser for mye.

Jeg fikk lest ut boken min. Det er dans på programmet, men jeg tror jeg må ha en liten dubb.

Første dagen jeg ser det er folk som soler seg. Er nok lurere der nede.

Det er ei treningsøkt å gå fra bak i skipet til vår lugar. Først denne lange korridoren.

Så nesten hele denne.

Endelig ferdig med bok 2, bare 18 igjen. Nå skal jeg begynne på Cellisten. Den har gubben lest.

I går når vi dro i land, hadde mannskapet øvelse. Det har de ofte.

Nå har vi dette bordet fast hver kveld. Da slipper vi å vente, kam gå rett inn.

Geitostrull.

I dag hadde kjøkkenet indisk som ikke stod på menyen, så jeg takket ja til det. Det var godt.

Så avslutter vi kvelden med en hypnotisør. Det er litt morsomt.

Som hun som ikke greide å telle til 5. uansett hvordan hun prøvde, ble det 1,2,4,5,6.

Hun tellet fingre og kom aldri i mål.

Hun hører jo selv det er feil, men hjernen får ikke frem 3 tallet. 😂😂

Jeg har ikke sett dette innlegget under, men går ut fra at det er noe av det samme vi så.

Vil du på cruise, får du hjelp hos Tove Nord:

https://www.cruise-travel.no/contact