For de som følger mitt bli frisk prosjekt

 

Mitt bli frisk prosjekt har nå pågått noen år

Oppturer og nedturer og er ikke i mål enda

Slett ikke i mål

De som har fulgt meg her på bloggen, har nok fått med seg at jeg har vært litt motløs i det siste

Motløs, fordi jeg føler at det ikke går fremover, men bakover

Heldigvis ikke deprimert 

Har ikke hatt bekymringsknuten i magen som har kommet og gått det siste året 

Det har vært deilig å være kvitt akkurat den klumpen

Hvorfor den forsvant, vet jeg ikke, men etter august har den vært helt fraværende

Jeg forstår jo at den egentlig ikke har noe med psyken å gjøre, for mine bekymringer har hverken minket eller økt

Jeg kan bare spekulere

Jeg foretok to endringer før det stoppet

Jeg økte stoffskiftemedisinene og jeg begynte på igjen med folsyre(B-vitaminer)

Jeg har tatt folsyre i årevis, men gikk beskjed om å stoppe i desember i fjor.

Om det har noe sammenheng, vet jeg ikke, men kan være en grei ting å prøve for de som har sånne utfordringer

 

Etter at jeg kom hjem fra Spania i oktober, har formen vært håpløs

Jeg har ikke hatt krefter.

Alle slimhinner krasjet, og jeg ble tett.

For mange år siden, før jeg fikk stoffskiftemedisinene , var jeg forkjølet tre av fire uker, hver måned

Jeg forstod at det hadde noe med menstruasjonssyklus å gjøre.

Jeg ble sendt til gynekolog som bekreftet at det kunne være tilfelle.

Når vi får og avslutter menstruasjon, utvider slimhinnene seg og trekker seg så sammen igjen.

Har man ømfintlige slimhinner, kan dette slå ut med forkjølelse

Hver gang jeg tygget meg i tannkjøttet visste jeg at, aha, er det den tiden igjen nå ja

Jeg begynte med c-vitaminer og allergitabletter.

Var ikke legen som anbefalte det og igjen vet jeg ikke om det var årsaken, men jeg ble bra.

Jeg hadde også for lite østrogen i kroppen, noe som bedret seg når jeg fikk stoffskiftemedisiner.

Når jeg nå er i overgangsalderenen, går slimhinnene igjen litt bananas.

Særlig hvis jeg stresser meg opp før kroppen er helt våken, om morgenen.

Da blir jeg plutselig helt potte tett i nesen.

 

 

Oj, blir visst lang denne oppsummeringen.

For så har vi kommet til stoffskiftet.

De siste årene har jeg forsket på det.

I og med at legene ikke var helt sikker på at stoffskiftet mitt var i uorden, besluttet jeg å slutte med medisin.

Det var da jeg startet bloggingen.

Et av de første innleggene var når jeg startet bli frisk prosjektet.

Det viste seg at stoffskiftet slett ikke var bra.

Jeg begynte på igjen med levaxinen, den vanlige stoffskiftemedisinene, etter over et år uten medisin

Det fungerte ikke. Jeg ble ikke bedre.

Jeg gikk så privat, til Balderklinikken og begynte med ny medisin. Armour

De fant og ut at jeg hadde jordmangel, selv om det tok dem tre år, å fortelle meg det.

Etter dette, har jeg jevnlig tatt stoffskifteprøver og regulert medisiner.

Jeg har vært for høy og for lav og nå har jeg økt medisinene på nytt.

Utfordringen når du går hjemme hele dagen og ikke greier noe, er at du blir litt usikker

Du hører om alle de som er alvorlig syke og begynner å tvile.

Er det andre ting som ligger bak, alvorligere ting.

 

Hele denne tiden når jeg har hatt et ubalansert stoffskifte, er jeg blitt fortalt om å være forsiktig med stress.

Stress ville ødelegge fremgangen.

I og med at jeg blir stresset når jeg skal på butikken en tur, har jeg tatt det veldig med ro.

Jeg har heller ikke hatt krefter til noe annet.

Jeg har derfor ikke fått bevegd meg, noe som vi alle vet er direkte skadelig.

Enkelte dager har vært bedre og jeg har tenkt at nå går det bra, men så streiker kroppen igjen.

Jeg har jo også insulinresistens i tillegg til stoffskiftet.

Jeg har nok insulin til tre personer.

Når man har det, skal man spise sukkerfattig kost og akkurat det har jeg vært flink til.

Jeg tok av 5 kg når jeg begynte med armour, og har ikke gått opp igjen de, men har 35 kg for mye på kroppen.

Stresshormoner trigger insulinen som igjen trigger fettlagring, og stoffskiftet gjør at forbrenningen er lav.

Dette er derfor en sirkel der man biter seg selv i halen.

Trim kan løse det hele, men når man da er konstant sliten, er det slett ikke enkelt.

For å toppe det hele, ble venstre kne vondere og vondere.

Det hovner opp og er veldig vondt til tider, så det å gå, skaper store problemer.

Nå er ikke jeg den som vil at noen skal synes synd på meg, så dropp den tanken.

Det gagner meg ikke, men jeg skjønte etterhvert at noe må gjøres.

 

 

Jeg gikk derfor til legen og kom hjem igjen med høyt blodtrykk og enda høyere kolestrol.

Jeg gikk med blodtrykksapparat og det viste at blodtrykket var høyt også når jeg sov.

Før har jeg sagt at jeg vil ikke ha mer medisin, men nå forstod jeg at jeg hadde ikke noe valg.

Blodtrykksmedisiner om morgenen og kolestrolsenkende om kvelden.

Men slik kan det ikke fortsette, så først nå kommer jeg til det jeg egentlig skulle skrive om.

Som de sier i den dumme reklamen: Hvor tar vi det herfra.

Jo, jeg må få til endringer, uansett hvor dårlig formen er.

 

Kosthold:

Heldigvis er jeg her allerede flink.

Jeg lager 95 % av all mat fra grunnen av, veldig lite ferdigprodusert.

Jeg spiser lite sukker og lite salt og varierte grønnsaker.

Jeg kommer aldri til å leve 100 % perfekt, for det får jeg rett og slett ikke til.

Men likevel kan jeg gjøre enkelte endringer.

Mindre smør på brødskiva, mindre fett i matlaging, der har jeg litt å hente.

Mer bønner, linser og erter, der har jeg slurvet unna lenge.

Rødbeter for blodtrykket og havre for kolestrolet.

Smoothie med mye blåbær.

Jeg kjøpte noen havrehjerter på apoteket som blir brukt som kolestrolsenkende.

Det var veldig dyrt og jeg oppdaget at 40% var sukker.

Derfor må det andre tiltak til.

Knekkebrød med store havregryn og havremel er løsningen.

Legen anbefaler meg å ligge unna alt med sukker på kveldstid.

Kroppen lagrer nemlig mer av sukkeret når vi legger oss til å sove etter å ha spist det.

Man skal spise mange måltider pr dag, helst grønnsaker til hvert av dem.

Jeg kan og spise mindre middagsmåltid, for jeg er så glad i middag, at jeg spiser for mye.

(Akkurat det siste, er nok for meg det aller vanskeligste, for jeg lager jo god mat og elsker middag)

 

 

Bevegelse:

Ja, hva gjør man der når man nesten ikke klarer å gå.

Når man ikke har krefter til å vaske et gulv uten pause.

Der må jeg ta meg selv i nakken og ta elipseapparatet mitt i bruk.

Jeg har kommet i gang.

Det som er hemmeligheten der, er – 1 minutt

Et eneste minutt så raskt man bare greier.

Da får man opp pusten og man bygger opp igjen energilagrene i kroppen.

Jeg lover deg, at et minutt, er tøft for en uten krefter.

Men det går fint.

Til og med kneet finner seg i det.

Jeg blir ikke verre.

Var på røntgen for kneet i går.

Så der er jeg nå

Nå må jeg innføre disse endringene for igjen å få slippe medisiner for blodtrykk og kolestrol.

Og for å se om jeg igjen får igjen kreftene mine.

Ønsk meg lykke til.

I dag

 

Akkurat nå er de her

 

Jeg har så lyst til å gråte

Tårer av glede

Tårer av takknemlighet

Jeg har følt meg så lost

I dagevis har jeg mistet kontakten med ordene

De har vært borte igjen 

Bare de som selv har vært der, vet hva jeg snakker om

 

Jeg blir rastløs

Jeg blir engstelig

Hva hvis de ikke kommer igjen

Jeg er jo så glad i dem

De er en del av livet mitt

Dette å sette ord på mine tanker

Plutselig ble det umulig

Jo da, man kan alltids få ned noen ord, men de var ukjente for meg

Det er nok samme følelse om man maler eller komponerer eller gjør annet kreativt arbeid

 

Man kommer inn i en rytme mens man skriver

Som om jeg er i et eget modus

En boble som er så deilig å være i

Man føler seg så ekte, så nær seg selv

Som om man er helt inne i egen sjel

Når det så blir borte, får man litt panikk

Man trøster seg selv med at det kommer igjen

Men det sitter en på skulderen og kviskrer deg i øret

Kanskje er det over

Det er da du blir redd

Redd for å miste det du vet du elsker å gjøre

Derfor renner det nå noen tårer

Tårer av glede

De er tilbake

Kanskje går de igjen, men akkurat nå er de her

I dag

 

 

Jeg må bare være her, akkurat nå

 

Jeg må bare være

Være her akkurat nå

Jeg kan ikke hele tiden strebe etter det jeg ikke kan få

Jeg må lete etter en tålmodighet jeg foreløbig ikke har sett snurten av

Nei, det er ikke sant

Jeg er tålmodig, men samtidig ikke

Jeg vil bare så mye mer akkurat nå

Det er som om hele verden venter der ute

Den ser så forlokkende og spennende ut

Jeg er så på vei ut dit

Men samtidig møter jeg hindringer

De holder meg tilbake

Det er som jeg står og strekker i strikken men den er ikke elastisk

Jeg kommer ingen vei

 

Hva er det som mangler

Hvorfor blir jeg holdt tilbake

Er det her jeg skal være

Hvor kan jeg i så fall finne nok tålmodighet

Det er ikke bare enkelt,  å ikke vite hva som skjer

Det er så mange løse tråder

De floker seg for meg

Det kommer inn nye elementer jeg ikke har vært forberedt på

Jeg blir usikker, hva skjer nå

 

Så hva gjør jeg

Jeg har vel ikke noe valg

Jeg må se hva jeg har, ikke det jeg savner

Jeg må se det jeg kan, ikke det som er utenfor rekkevidde

Jeg må være takknemlig for alle drømmer jeg får oppfylt

Igjen må jeg tenke andre tanker

Jeg må finne ut hvor tålmodigheten gjemmer seg denne gangen

Jeg må enda en gang overgi meg

Det er ikke annerledes for meg enn noen andre

Jeg må ta dagene som de kommer

Av en eller annen grunn, jeg nå ikke ser, så er jeg der jeg skal være

Det er her dere finner meg

Akkurat her

I dag

Never lose faith in miracles

 

If we can find the right answer
We will be able to make the right choice
If we can keep it warm
Warmed up by love
Put love into the answer
The good solution is the answer
If we are able to choose the right solution
The good solution
The solution with pure love inside it
Love from our heart
Only then will miracles happen

 

Never lose faith in miracles
Never lose faith in knots being dissolved
Love will become entangled in the knot
It will blow on it so it dissolves
Like when you blow on the place you are wounded
We all do that
We blow carefully on the wounded spot
If you do it with love to the right solution
You may be amazed over the result you may see


The right answer is always filled with love
There is no condemnation
No hatred
Fill up your magic wand with some stardust
Go out into the world and wave your magic wand
In all situations create magical moments
Today

Når jeg skrev dette innlegget på norsk:  http://lillasjel.blogg.no/1474463203_21092016.html

tenkte jeg at jeg kanskje skulle prøve å få det oversatt til engelsk, bare for å øve litt.

Jeg fikk litt hjelp av en amerikansk facebookvenninne, så takk til henne. (Thank you Carrie )

Livets skole

 

Hva er det med dette livet

Hva er det med disse dagene vi får utlevert

Hva gjør vi med dem

Livet kan være vidunderlig vakkert , men også ekstremt sårt og vondt og vanskelig

Vi kommer til denne verden naken og hjelpesløs

Vi er i starten avhengig av hjelp fra de som er rundt oss

Noen blir født til gull og grønne skoger

Andre må lære raskt å kjempe for sin eksistens

I barneårene er vi prisgitt de som har gitt oss liv og som er med på å forme oss

Ikke har vi mulighet til å velge

Vi må bare avfinne oss med det vi har

 

Årene går og vi vokser til

Sakte, men sikkert får vi medbestemmelsesrett i eget liv

Ihvertfall vi som er privilegert så vi  har basisbehovene dekket

Ikke alt kan vi bestemme

Som ung tror man ofte man vet alt

Man vet hva som er riktig og hva som er galt

Vi er ofte utålmodige og vil ikke vente

Ofte tror vi nok at hvis vi bare gjør de riktige tingene, vil alt ordne seg

Verden ser litt svart-hvit ut, rett eller galt og selv sitter vi på sannheten

Ingen andre skal fortelle oss noe annet

 

Årene går

Vi har gått bakker ned og bakker opp

Vi har snublet og falt, og vi har reist oss igjen

Vi har ledd og vi har grått

Vi begynner å bli litt slitne av alt vi har opplevd

Av å hele tiden strekke oss etter det umulige

Det umulige som egentlig har navnet det perfekte liv

 

Vi kommer til et punkt der vi begynner å forstå

Det heter vel at vi modnes som mennesker

Vi ønsker å få mer ut av livet vårt

Det går opp for oss at vi vil ikke være her for bestandig

Vi ønsker å være mer tilstede i det vi har

Vi orker ikke streve lenger etter perfeksjon

Endelig forstår vi at det er ikke der lykken ligger

Vi begynner å åpne øynene og se

Vi ser at lykken ligger i gleden

Den ligger i de små øyeblikkene i hverdagen

Den ligger i kjærligheten til de som står oss nær

Lykken har ligget der og ventet på oss

Den har vært rett foran nesen vår hele tiden

Vi har bare vært for opptatt med å jage det umulige

Så opptatt at vi ikke har sett den i travelheten vår

 

Endelig kan vi nyte livet

Vi ser hva vi selv kan skape av gode øyeblikk

Og hvordan vi selv kan påvirke våre relasjoner til de vi omgås 

Nå er vi kommet til et steg i livet der rynkene gjerne lager linjer i ansiktet, magen henger  litt og for de av oss med pupper, er de ikke så struttende og spretne lenger, de henger litt de også

Men nå ser vi jo at det spiller ikke noen rolle

Det er ikke glansbildet som skaper det gode liv

Livet blir nemlig hva vi gjør det til

Hver dag vi får, blanke ark vi kan fylle 

Endelig forstår vi at livet er en skole

At alt vi har opplevd er en del av pensum

Så er det opp til oss selv å være flink med våre studier

Studiet som kommer i mange semester, hvor mange vet vi ikke

Ingen vet hvor mange studiepoeng man må ha før man kan forlate livets universitet

Det eneste vi vet er at vi må utnytte hver en dag vi går i livets skole

Gjør ditt aller beste med det du har og det du er

Livet er verdifullt

I dag

 

Klarer du en hel dag

 

Klarer du en hel dag

En dag med positiv tale

En dag der vi ikke forteller hva vi er misfornøyd med

En dag der vi ikke sier noe stygt om de vi ikke liker så godt

En dag der vi ikke klager over noe, ikke en gang over været

En hel dag

Klarer vi det, skal tro

 

Jeg skal ærlig innrømme at det kan være jeg må arrestere meg selv noen ganger

Ja, for det er viktigst av alt

Vi kan ikke forvente at det går smertefritt

Vi må regne med at det blir noen fillern utbrudd

Men det er nettopp det som er hensikten

Hvor mange ganger i løpet av dagen er vi bevisst egne tanker og ord

Å ja, sa jeg ikke det

Det er ikke bare at du ikke skal si det høyt

Du får ikke lov til å tenke tankene heller

Det er jo sånn at hjernen tror like mye på dine tanker som det du sier høyt

 

Vi klarer ikke være 100 % positiv hver eneste dag

Det er vel heller ikke noe mål

Men vi har godt av å se hvor positiv vi klarer å være

Eller hvor negativ vi egentlig er

Men enkelt er det ikke

Hva sier jeg når jeg nå skal opp og gå og smerten i kneet er sterke

Jeg bruker å si, hersens kne, auuuuuuu

Da må jeg heller si, flott av venstre kne er helt fint

Hva når jeg ikke har energi til å vaske gulvene i dag

Da må jeg heller være fornøyd med at jeg er frisk nok til å se tv og lese boken min

Det var bare eksempler

Likevel tror jeg du vil få bakoversveis over alle dine tanker i løpet av dagen

Eller tar jeg grundig feil

Greier du fint en hel dag

Jeg skal ihvertfall prøve

I dag

Inspirert tale

 

Jeg er så glad

Jeg har jo allerede begynt å glede meg til august

Ja da, vet at det er nesten et år til

Men da blir det et år fullt av glade tanker

Allerede nå har flere bestemt seg for å bli med meg

Mitt hjerte banker stort av kjærlighet og glede

Det banker faktisk for fort så jeg har visst høyt blodtrykk

Ja, noe skal det være

Gleden er ihvertfall der

 

 

En av oppgavene vi hadde sist jeg var hos Arthur Findlay College, var inspirert tale

Vi får et ord og så skal vi tale om det ordet

Uten å forberede oss

Vi sier ordet og så begynner vi å snakke

Vi kunne og jobbe i grupper på tre eller fire

Da skulle den ene ta over etter den andre

Det var skikkelig fornøyelig

Du aner jo ikke hva du skal si

Du lar deg bare styre

Ordene strømmer ut av munnen din uten at du aner hva du skal si

Vi øvde og på å snakke mens vi var i transe

Da snakket du og husket ikke hva du selv hadde sagt

Du hadde liksom bare en fjern aning om enkelte ord

Når jeg tar ned ord til andre, er det også på samme måten

Jeg sier navnet til den som skal ha ordene

Hvis de er på facebook, liker jeg å se et bilde av dem

Så legger jeg fingrene på tastaturet og lar fingrene lage teksten

Uten at jeg tenker over hva som skal stå der

 

Dette er et fint verktøy når jeg blogger

I dag ante jeg ikke hva jeg skulle skrive om

Det gjorde jeg heller ikke i går

Jeg setter meg ned, nøytraliserer meg litt og får noen ord

Så skriver jeg de ordene og plutselig kommer det flere

Noen ganger ender jeg opp med noe helt annet enn de jeg begynte med

Og det aller rareste er at ofte er det samme tema i løpet av en uke

Når jeg så ser over innleggene, så passer de sammen i en rekke liksom

Det synes jeg er innmari fint

Så jeg har mye å glede meg over

Kanskje er det flere ute der også som har lyst til å bli med på Arthur Findlay College?

I dag

Jeg har så mange, vil du ha noen av meg?

 

Du verden hvor mange jeg har

Lageret er så stort

Jeg tror det må være titusener

Å selge dem er ikke så lett

Hverken de som er nye eller de som er gamle

Det er så mange kjøp og salg- grupper

De tar dem ikke imot

Ikke er det vits i å prøve Finn.no heller

Jeg får ikke noe for dem

Jeg prøver derfor å gi dem bort

 

De er nemlig så vanskelig å håndtere til tider

Særlig når de rotter seg sammen

De er så mange så når de er uenige, blir det et lurveleven uten like

Da blir det så vanskelig å beholde positiviteten

De spenner ben under meg

Jeg har ikke kapasitet til å hanskes med så mange på en gang

Det hjelper veldig på når jeg får gitt bort noen

Da blir lageret tommere og mye mer ryddig

Det blir så mye enklere å holde orden

Da kommer plutselig gleden og positiviteten til syne midt inni der

Tjo hoi, da blir jeg fornøyd

 

Men hvis de er kranglete nok, er det vanskelig å få gitt de bort også

Det er som om de gjemmer seg

Jeg leter og leter, men ingen av de fornuftige er å se

De som er der da, er bare kjedelige

Ingen vil ha de

De fleste har de fra før

Mange av de har jeg gitt bort så mange ganger at folk blir lei

Jeg tenker så,  hva er vitsen liksom

Hva skal jeg med dem

Folk blir da vel lei av at jeg slenger rundt meg hele tiden

Men jeg må bare få tømt lageret

Jeg orker ikke at det skal være så fullt der

Det er ikke plass igjen til meg

Jeg finner ikke roen jeg søker midt inne i kaoset

Jeg må bare sette meg ned og få delt ut noen i dag også

Tar du imot

Ja, vi snakker om tankene mine altså

I dag

 

 

Jeg er ikke sint på meg selv

 

Jeg er ikke sint på meg selv

Jeg fortjener nemlig ikke å bli kjeftet på

Dessuten blir jeg ikke flinkere av det

Men jeg er ikke så flink for tiden

Jeg psyker meg selv litt ned

 

Det er så lett å vite hvordan ting skal gjøres

Jeg skriver jo om det hele tiden 

Jeg har gode råd å dele ut til alle

Mange tror jeg er veldig flink og veldig positiv hele tiden

Jeg er ikke det

Jeg trenger like mange gode råd som alle andre

Jeg er et menneske, ingen robot

 

Etter at jeg var i Spania i oktober, har jeg hatt minimalt med krefter

Selv de minste gjøremål, har føltes uoverkommelig 

Stort sett har jeg sittet  i godstolen foran tv-en

Hva skjer når man sitter sånn dag etter dag

Jo, man blir litt motløs

Man ser på alt man burde gjort og alt man har lyst til å gjøre

Man blir litt hypokonder også

Funderer på om det er andre problemer kroppen har som en ikke vet om

Slik går nå dagene

 

Så hva gjør jeg

Ikke kjefter jeg på meg selv, for jeg forstår at man kan miste motet av og til

Men”…………

Jeg ser og at jo flere dager som går, jo mer psyker jeg meg ned

Jeg våkner om morgenen og kjenner etter hvordan jeg har det

I og med at formen er litt laber, starter jeg derfor dagen med uff, ikke i form i dag heller

Nå kommer jeg ikke til å orke stort denne dagen heller

Hallo

Er det noen hjemme der oppe i hodet mitt

Hvilken start på dagen gir du kroppen din

Du sier fra til den at dette blir en dårlig dag

Det første du gjør når du våkner

Ja, jeg er litt treg av og til, men jeg forstår det nå

Enda en gang har jeg falt ned i uffameggryta

Der orker jeg ikke å være

 

Nå gir jeg meg selv en øvelse

Hver morgen jeg våkner skal jeg gi meg selv noen minutter før jeg står opp

Da skal jeg tenke gode tanker om dagen jeg har våknet opp til

Jeg skal tenke på ting som vil glede meg

Jeg skal bestemme meg for å kose meg og nyte dagen, selv om det fortsatt er fra godstolen

Det er pinadø nok at det fysiske streiker om jeg ikke selv skal spenne ben under meg psykisk også

Så varsomt klapper jeg meg selv på kinnet

Du er nå vel flink pike du

Du gjør så godt du kan

I dag

Minner

 

Jeg er veldig glad i denne sangen

Den er blitt en del av min historie

Mine minner

En augustdag for over 5 år siden

Jeg hadde ikke hørt Matildas musikk før

Denne dagen satt jeg på en fortauskant og lyttet til Matilda

Det var strålende blå himmel

Det var Raumarock, men lite folk enda, for festivalen hadde nettopp åpnet på ettermiddagen

Jeg satt der derfor helt alene

 

Jeg var der for å avreagere

Dagen før hadde jeg fulgt min mor over til den andre siden

Hun ønsket seg fred og nå fikk hun det

When something ends, handler nok om kjærlighetssorg

For meg fikk den en annen betydning

Den står for at jeg må legge ting bak meg og gå videre i livet

Jeg må ta vare på de minnene som er gode

 

Det er ikke bestandig så enkelt akkurat det

Vi har så lett for heller å fokusere på de vonde opplevelsene

Det som er vondt, setter dypere spor

De roper på en måte høyere i hjernen

Som om de står og hopper opp og ned og forlanger å bli hørt

De trenger seg foran de gode minnene

Det er forsket på dette

Det vi opplever av negativitet i hendelser og ord, setter seg fast i hjernen vår

Der danner de nevrologiske tankesløyfer

Tanker som går i loop, de kommer igjen og igjen

Det er nok derfor det som er vondt, kan være vanskelig å legge bak seg

Det påvirker hvordan vi opplever verden og styrer dagene våre

Uten at vi er er klar over det

 

Hvis vi er bevisst på dette, kan vi endre det

Vi kan fokusere mer på de gode minnene

Det som er vondt, kan ikke gjøres om

Vi vil for alltid bære det med oss

Men vi kan tillate oss at det får mindre plass

Vi kan legge de vonde opplevelsene nederst i sekken

Da får de ligge der og være som en grunnstein til det vi er i dag

Det som har formet oss til det mennesket vi har blitt

Vi har jo vokst som mennesker de fleste av oss

Så kan vi fylle opp resten av sekken med de gode, lette minnene

Det kan vi bestemme oss for

De gode minnene som varmer hjertet vårt

Sekken blir aldri for full av de

Nyt så turen videre

I dag