Mitt bli frisk prosjekt har nå pågått noen år
Oppturer og nedturer og er ikke i mål enda
Slett ikke i mål
De som har fulgt meg her på bloggen, har nok fått med seg at jeg har vært litt motløs i det siste
Motløs, fordi jeg føler at det ikke går fremover, men bakover
Heldigvis ikke deprimert
Har ikke hatt bekymringsknuten i magen som har kommet og gått det siste året
Det har vært deilig å være kvitt akkurat den klumpen
Hvorfor den forsvant, vet jeg ikke, men etter august har den vært helt fraværende
Jeg forstår jo at den egentlig ikke har noe med psyken å gjøre, for mine bekymringer har hverken minket eller økt
Jeg kan bare spekulere
Jeg foretok to endringer før det stoppet
Jeg økte stoffskiftemedisinene og jeg begynte på igjen med folsyre(B-vitaminer)
Jeg har tatt folsyre i årevis, men gikk beskjed om å stoppe i desember i fjor.
Om det har noe sammenheng, vet jeg ikke, men kan være en grei ting å prøve for de som har sånne utfordringer
Etter at jeg kom hjem fra Spania i oktober, har formen vært håpløs
Jeg har ikke hatt krefter.
Alle slimhinner krasjet, og jeg ble tett.
For mange år siden, før jeg fikk stoffskiftemedisinene , var jeg forkjølet tre av fire uker, hver måned
Jeg forstod at det hadde noe med menstruasjonssyklus å gjøre.
Jeg ble sendt til gynekolog som bekreftet at det kunne være tilfelle.
Når vi får og avslutter menstruasjon, utvider slimhinnene seg og trekker seg så sammen igjen.
Har man ømfintlige slimhinner, kan dette slå ut med forkjølelse
Hver gang jeg tygget meg i tannkjøttet visste jeg at, aha, er det den tiden igjen nå ja
Jeg begynte med c-vitaminer og allergitabletter.
Var ikke legen som anbefalte det og igjen vet jeg ikke om det var årsaken, men jeg ble bra.
Jeg hadde også for lite østrogen i kroppen, noe som bedret seg når jeg fikk stoffskiftemedisiner.
Når jeg nå er i overgangsalderenen, går slimhinnene igjen litt bananas.
Særlig hvis jeg stresser meg opp før kroppen er helt våken, om morgenen.
Da blir jeg plutselig helt potte tett i nesen.
Oj, blir visst lang denne oppsummeringen.
For så har vi kommet til stoffskiftet.
De siste årene har jeg forsket på det.
I og med at legene ikke var helt sikker på at stoffskiftet mitt var i uorden, besluttet jeg å slutte med medisin.
Det var da jeg startet bloggingen.
Et av de første innleggene var når jeg startet bli frisk prosjektet.
Det viste seg at stoffskiftet slett ikke var bra.
Jeg begynte på igjen med levaxinen, den vanlige stoffskiftemedisinene, etter over et år uten medisin
Det fungerte ikke. Jeg ble ikke bedre.
Jeg gikk så privat, til Balderklinikken og begynte med ny medisin. Armour
De fant og ut at jeg hadde jordmangel, selv om det tok dem tre år, å fortelle meg det.
Etter dette, har jeg jevnlig tatt stoffskifteprøver og regulert medisiner.
Jeg har vært for høy og for lav og nå har jeg økt medisinene på nytt.
Utfordringen når du går hjemme hele dagen og ikke greier noe, er at du blir litt usikker
Du hører om alle de som er alvorlig syke og begynner å tvile.
Er det andre ting som ligger bak, alvorligere ting.
Hele denne tiden når jeg har hatt et ubalansert stoffskifte, er jeg blitt fortalt om å være forsiktig med stress.
Stress ville ødelegge fremgangen.
I og med at jeg blir stresset når jeg skal på butikken en tur, har jeg tatt det veldig med ro.
Jeg har heller ikke hatt krefter til noe annet.
Jeg har derfor ikke fått bevegd meg, noe som vi alle vet er direkte skadelig.
Enkelte dager har vært bedre og jeg har tenkt at nå går det bra, men så streiker kroppen igjen.
Jeg har jo også insulinresistens i tillegg til stoffskiftet.
Jeg har nok insulin til tre personer.
Når man har det, skal man spise sukkerfattig kost og akkurat det har jeg vært flink til.
Jeg tok av 5 kg når jeg begynte med armour, og har ikke gått opp igjen de, men har 35 kg for mye på kroppen.
Stresshormoner trigger insulinen som igjen trigger fettlagring, og stoffskiftet gjør at forbrenningen er lav.
Dette er derfor en sirkel der man biter seg selv i halen.
Trim kan løse det hele, men når man da er konstant sliten, er det slett ikke enkelt.
For å toppe det hele, ble venstre kne vondere og vondere.
Det hovner opp og er veldig vondt til tider, så det å gå, skaper store problemer.
Nå er ikke jeg den som vil at noen skal synes synd på meg, så dropp den tanken.
Det gagner meg ikke, men jeg skjønte etterhvert at noe må gjøres.
Jeg gikk derfor til legen og kom hjem igjen med høyt blodtrykk og enda høyere kolestrol.
Jeg gikk med blodtrykksapparat og det viste at blodtrykket var høyt også når jeg sov.
Før har jeg sagt at jeg vil ikke ha mer medisin, men nå forstod jeg at jeg hadde ikke noe valg.
Blodtrykksmedisiner om morgenen og kolestrolsenkende om kvelden.
Men slik kan det ikke fortsette, så først nå kommer jeg til det jeg egentlig skulle skrive om.
Som de sier i den dumme reklamen: Hvor tar vi det herfra.
Jo, jeg må få til endringer, uansett hvor dårlig formen er.
Kosthold:
Heldigvis er jeg her allerede flink.
Jeg lager 95 % av all mat fra grunnen av, veldig lite ferdigprodusert.
Jeg spiser lite sukker og lite salt og varierte grønnsaker.
Jeg kommer aldri til å leve 100 % perfekt, for det får jeg rett og slett ikke til.
Men likevel kan jeg gjøre enkelte endringer.
Mindre smør på brødskiva, mindre fett i matlaging, der har jeg litt å hente.
Mer bønner, linser og erter, der har jeg slurvet unna lenge.
Rødbeter for blodtrykket og havre for kolestrolet.
Smoothie med mye blåbær.
Jeg kjøpte noen havrehjerter på apoteket som blir brukt som kolestrolsenkende.
Det var veldig dyrt og jeg oppdaget at 40% var sukker.
Derfor må det andre tiltak til.
Knekkebrød med store havregryn og havremel er løsningen.
Legen anbefaler meg å ligge unna alt med sukker på kveldstid.
Kroppen lagrer nemlig mer av sukkeret når vi legger oss til å sove etter å ha spist det.
Man skal spise mange måltider pr dag, helst grønnsaker til hvert av dem.
Jeg kan og spise mindre middagsmåltid, for jeg er så glad i middag, at jeg spiser for mye.
(Akkurat det siste, er nok for meg det aller vanskeligste, for jeg lager jo god mat og elsker middag)
Bevegelse:
Ja, hva gjør man der når man nesten ikke klarer å gå.
Når man ikke har krefter til å vaske et gulv uten pause.
Der må jeg ta meg selv i nakken og ta elipseapparatet mitt i bruk.
Jeg har kommet i gang.
Det som er hemmeligheten der, er – 1 minutt
Et eneste minutt så raskt man bare greier.
Da får man opp pusten og man bygger opp igjen energilagrene i kroppen.
Jeg lover deg, at et minutt, er tøft for en uten krefter.
Men det går fint.
Til og med kneet finner seg i det.
Jeg blir ikke verre.
Var på røntgen for kneet i går.
Så der er jeg nå
Nå må jeg innføre disse endringene for igjen å få slippe medisiner for blodtrykk og kolestrol.
Og for å se om jeg igjen får igjen kreftene mine.
Ønsk meg lykke til.
I dag





















