Gubben har lest den for lenge siden og etter det har den stått og ventet på meg.
789 sider er mye, når jeg har mange å lese, men dette er den eneste boken gubben trekker frem, når noen spør om han har lest en bra bok. Og i tillegg har Hayes nå kommet med en oppfølger, Svermens år.
Dette er en velskrevet spenningsbok, men den er altfor omfattende for meg.
Jeg blir drittlei og rastløs. Han skriver selv baki boken at han ville skrive en roman man kan synke inn i og bli værende der lenge.
Men jeg greier ikke synke inn i den. Hvis jeg skal virkelig like en lang bok og jeg liker faktisk mange, da må jeg bli glad i personene i boka og det blir jeg ikke her. I tillegg forteller hovedpersonen historien, så jeg vet også på forhånd at han ordner opp. Kun noen partier blir derfor spennende for meg.
Men når det er sagt, så ser også jeg at dette er en fabelaktig bok og forstår at de fleste elsker den.
Hun sa hun var lei seg når det var slutt. Hun ville ha mer.
Og som sagt er det denne gubben trekker frem hver gang noen spør han om en spennende bok.
Og det er jo dette som er så fantastisk med bøker. Vi har ulike preferanser for hva man liker.
Og jeg har ingen problem jeg heller, med å anbefale den. Den var bare for lang for meg, for mye utenomsnakk som var unødvendig.
100-150 sider mindre og jeg ville nok syntes det var fantastisk.
Og jeg skal lese oppfølgeren, for Hayes skriver bra, men ikke denne måneden.
Gubben skal få æren av å lese den først, tenker jeg.
Og jeg er glad at den nå er skrevet ut av huset.
Håper hun som fikk den, også vil like den.
Og:
Plottet er svært aktuelt. Virusspredning som terror. Det er faktisk skumle greier og noe vi kan oppleve. Så akkurat det er ikke urealistisk.
Det er egentlig to historier i boken. Det er trusselen om spredning av virus, men det er også et mord i Bodrum i Tyrkia, som etterforskes samtidig. Så det er mye som foregår her.
Fra omslaget:En ung kvinne blir funnet drept på et nedslitt hotell, alle identifiserende kjennetegn er oppløst av syre. En far blir offentlig halshugget i den pulserende heten på et saudiarabisk marked. Liket av en ekspert i bioteknologi ligger uten øyne på en søppelplass i Damaskus. Menneskelige levninger blir funnet i et avsidesliggende fjellområde i Afghanistan. En perfekt plan er lagt for å begå en grusom forbrytelse mot menneskeheten. Én tråd knytter ugjerningene sammen, og bare én mann vet hvordan … Pilegrim.
Nå leser jeg på dagtid:
Gill Paul, Søstre i krig
Leseeksemplar fra Aschehoug
Gill Paul venter og venter og jeg vil lese, men så er det å komme dit, når det er så mange som sloss for en plass i lesekøen.
Fra omslaget:Året er 1854. Lucy Harvington trosser sin familiens formaninger og giftet seg med offiseren Charlie Harvington. Sammen drar de til Ukraina hvor han skal kjempe i Krimkrigen. Lucy og de andre kvinnene blir maktesløse i møte med krigens redsler. Her dag frykter de for mennenes liv, og det er syke og skadde soldater overalt. De oppdager også at hæren ikke har ofret en tanke på kvinnene som følger mennene til fronten. Og hva om Charlie dør – hva skjer med Lucy da? Dorothea blir så bekymret for Lucy, at hun på tross av familiefeiden drar for å finne henne. Hun slutter seg til en delegasjon sykepleiere under ledelse av Florence Nightingale. Ingen av søstrene aner hvilke prøvelser de vil møte på hver sin kant. De plages av sykdommer og strever med den nådeløse kulden. Men i skyggen av krigens redsler finnes også muligheter til å oppleve kjærligheten.
Jeg likte den første boka Bomullsengelen svært godt og er derfor spent på bok nummer 2 i serien.
378 sider
Andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om arbeid, liv og lengt.
Vi er i 1950-åra. Greta har forlate mamma Hilda og bomullsfabrikken i Vasa for eit betre liv. Ho arbeider som barnejente og pleieassistent i Stockholm til draumane tar henne til London.
Ho får jobb hos den intellektuelle familien Conley, er saman med andre barnejenter frå Sveits, lærer seg engelsk og treffer Elizabeth Taylor. Bomullsfabrikken og tekstilindustrien kjennest langt unna.
Heime i Vasa er Hilda framleis ein bomullsengel i ein industri stadig meir pressa av automatisering og konkurranse frå Sverige og fjerne land. Gretas bror Jonni jobbar på Algots i Borås og forelskar seg på fagforeiningsseminar. Lite anar Greta om kva framtida vil bringe, og kva konsekvensar det kan få å forlate heimbyen sin. Londonjenta er andre bok i den kraftfulle Bomullskvartetten om liv, arbeid og lengt for kvinnene i Finland og Sverige på 1900-talet. Dette er ei forteljing om arbeid, kjærleik og vennskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.
Det begynner å bli mange bøker lest fra andre verdenskrig. Jeg har flere i julistabel også, blant annet to av Kelly Rimmer, og en fra Norge, Ildveien av Stein Arne Nistad, så etter det, tror jeg at jeg må prøve på en pause fra krig.
Men Den magiske hagen var en av de bedre synes jeg. Selv om tittelen er litt misvisende. Ikke så veldig mye med hagen å gjøre, men den er nevnt.
Jeg liker jo best de mest gripende bøkene, så denne hadde nok litt å gå på for meg.
Dette er en underholdningsbok med en del drama. Den er ganske spennende også, innimellom og ikke for grusom, så jeg tror den passer veldig mange.
Liker du historisk feelgoooddrama, basert på virkelige hendelser, vil du nok like denne.
Romantikk er det selvfølgelig også, men ikke for mye heldigvis.
Fra omslaget:Den magiske hagen er en medrivende historie på to tidsplan – fra andre verdenskrig og fra nåtiden. 1940: Stasia har alltid likt seg på den idylliske franske landsbygda, hvor hun tilbragte alle sommerferier som barn. Her lekte hun i hagen rundt et gammelt slott og ble inspirert til å tegne og skrive spennende eventyr. I den bortgjemte hagen traff hun også Nicolas. Men før forholdet deres rakk å utvikle seg, brøt krigen ut … 2019: Søstrene Isabelle og Emilie vokste opp med de eventyrlige fortellingene som oldemoren Stasia skrev som barn. Når de begynner å utforske slottet og den magiske hagen som Stasia beskrev så levende, forstår de at hagen spilte en avgjørende rolle under andre verdenskrig, og at den har en mørk historie å fortelle.
