Jeg tenker på det å være flink
Hvordan de fleste av oss strever med å være bra nok
Eller rettere sagt, føle oss bra nok
Gi oss selv denne følelsen inni oss av tilfredshet
Vi ønsker å få bruke oss selv, gjøre ting bra
Og så får vi ikke alltid til dette
Selv funderer jeg ofte på om jeg burde presse meg mer
Er det det at jeg er lat
Kunne jeg fått til mer, vært mer aktiv?
Jeg ønsker jo å gjøre så mye mer
Er det kroppen som holder meg tilbake eller er det viljen
Og hvordan bruker man viljestyrken?
Blir man mer avkreftet bare ved å tenke på alt man ikke får til?
Man blir ihvertfall oppgitt.
Men jeg orker ikke alltid å være flink
Jeg orker ikke å presse hele tiden
Og jeg får bevis for at presser jeg for mye, da blir jeg syk
Kroppen nekter
Og med det, blir man redd for å gjøre for mye
Man vil dra teppet over hodet og få være i fred
Men man får ikke fred for tankene
De lar en aldri være i fred
De roper burde burde burde
Alt du burde gjøre, burde gjøre
Jeg svarer, jeg orker ikke
Kan jeg ikke bare få være i fred
Jeg må bare få hvile meg
Snart skal jeg ut å reise, da trenger jeg kreftene mine til det
Likevel surrer det, burde, burde, burde
Dette er bare unnskyldninger, du er bare lat, lat, lat, du gidder ikke
Disse slåsskampene med tankene, er også slitsomme
Hvorfor kan jeg ikke finne fred i hodet i det minste
Det føles ofte som et nederlag å ikke greie det man vil
Og selvfølgelig henger man seg opp i det man ikke greier
Man ser lite på det man faktisk får til
Det får man til, ja det føles derfor ubetydelig
Det har man jo greid, da betyr det ingenting
Merkelige greier
Så hva gjør man?
Jeg vet ikke
Jeg vet faktisk ikke
Jeg prøver være positiv
Men skal man klare å være positiv, må man også anerkjenne det som føles vondt
Og kanskje er det så enkelt
Anerkjenne at til tider er det vanskelig
Og det er helt ok
I dag
