Bonniers høstmøte 2024

 

Jeg var så heldig at jeg fikk være med på Bonniers høstlansering i går.

Vi fikk en presentasjon av høstens bøker hos Bonnier, Pitch og Bastion.

 

God mat og drikke fikk vi også.

Kjempegodt og det er så koselig å møte andre bokelskere.

Kaja Grønlid, Salgs og markedsansvarlig, hilser oss velkommen.

Denne kokeboken kunne jeg tenkt meg.

Fra omslaget:Den perfekte kokeboken for deg som vil imponere med god mat og samtidig spare penger!  På sitt bitte lille kjøkken og på en komfyr fra 90-tallet lager kokk Ole Sirnes fantastisk comfort food. Ole tar for seg av livet, og lager retter til grå dager og festlige kvelder. Hva skal du lage til binge-kvelden med vennene eller når du skal imponere svigers? Hva serverer du ONSet ditt på senga? Eller alene på valentinsdagen? Oles mat består av gode, men ikke for dyre råvarer. Han byr på alt fra norsk tradisjonsmat til smaker fra hele verden. Og det beste: Alle klarer å lage disse rettene. Er du ung og lovende, craver etter noe skikkelig godt, men kun eier to gamle gryter og en stekespade med brukket håndtak, kan du ikke få en bedre følgesvenn enn Ole koker.    Ole Sirnes (f. 1999) er utdannet kokk og har jobbet på flere restauranter. Han er fra Hardanger, bor i Bergen og har flere millioner treff på TikTok.

Høres ut som en oppmuntrende bok.

 

Fra omslaget: Kjenner du noen som er kreativ, uredd, spørrende, fleksibel, sta, initiativrik og får ting til å skje? Som ofte tenker utenfor boksen og som enkelt rister av seg nederlag? Kanskje kjenner du igjen deg selv? Når du ser denne rekken med positive egenskaper, kan det være overraskende å høre at de er typiske for personer med ADHD. Disse nedarvede personlighetstrekkene var en gang nødvendige for at forfedrene våre skulle overleve. De som hadde for lite energi til å jakte eller ikke var i stand til å hyperfokusere på savannen, sultet i hjel eller ble selv byttedyr. Det var rett og slett en stor fordel å ha visse egenskaper, som vi nå knytter til en diagnose. I dag vet vi også at vi alle befinner oss et eller annet sted på ADHD-spekteret. I denne boken viser den anerkjente psykiateren Anders Hansen hvordan du kan gjøre diagnosen til en ressurs, enten det gjelder deg selv eller ditt barn, og hvordan du best håndterer ulempene. Lær å sette pris på det at vi ikke alle er like: annerledes er best! Anders Hansen jobber som overlege i psykiatri, er en av Sveriges mest populære vitenskapsformidlere og forfatter av flere bestselgende og prisvinnende bøker. Bøkene hans er oversatt til mer enn 20 språk

Hallgeir Opedal har kjørt rundt i våre naboland og samlet historier om hvorfor og hvordan de er annerledes enn oss nordmenn.

Finner ikke noe omslagstekst.

Intervjues av redaksjonssjef sakprosa, Andreas Hatlevik.

Litt av et syn.

Med plaster på nesa for han ble så solbrent.

 

Litt usikker på om dette er helt min bok.

Fra omslaget:

Da Birger Emanuelsen debuterte med fortellinger, ble han kalt «eit heilt uvanleg forfattartalent». Nå er han tilbake der han begynte.På en øy i havgapet finner Karl Token kjærligheten da en ung jente våkner fra de døde. En gammel sauebonde krysser sundet og kler seg endelig naken for kona si. Emissærens datter tar mot til seg og kaller ham for pappa. Resten brenner vi er en samling korte og lengre fortellinger om mennesker som lever i ulike tider, men som alle leter etter et sannere og lykkeligere liv. Ikke ulikt oss andre.

 

Jeg har de to første bøkene i trilogien til Korsgaard om Tue og har planer om å lese de i høst. Jeg mangler den tredje.Bok 1, Hvis det skulle komme et menneske. Bok 2, en dag vil vi le av det. Bok 3 heter En måtte nok ha vært der.

 

Gutten som gikk i ett med tapetet, er en barnebok.

Fra det danske omslaget: Ti tidløse, eksistentielle og humoristiske historier og et enkelt rim fra byen Slumrestrup.

I byen Slumrestrup bor der så mange mennesker med navnet Peter Petersen, at én af dem vælger et nyt navn for ikke hele tiden at blive overset. Men ikke så snart har han begivet sig ud i verden for at tage det nye navn i brug, før han banker foden ind i en spand med klister og ender med at gå i ét med tapetet.

Et andet sted i Slumrestrup står en mand og puster sig op i et forsøg på at gøre folk bange for ham, men en dag går det galt, og manden springer i luften.

En konge vågner uden sine sko på og opdager, at der i løbet af natten er indført en ny lov, som betyder, at alle sko skal omfordeles, men da kongen ikke er ”køtypen” ender han med at få udleveret det allersidste par, som har tilhørt den hjemløse Keld. Nemlig ingen sko. Og det er ikke rart at skulle gå i en anden mands sko, når den mand ingen sko har.

 

Anne B. Ragde intervjues av Jenny Jordan, kjedeansvarlig.

Ragde har skrevet om da hun fikk hjerneslag i 2019.

Hun fortalte at bikkja ville ut og hun fulgte den ut, men forstod ikke noe om hvem hun var eller hvor hun var og hadde det ikke vært for at hun fulgte hunden ut, er det ikke sikkert hun ville vært her i dag.

Hun ble klekkende likegyldig til alt som skjedde rundt henne og at det egentlig var veldig fantastisk at det ellers kaotiske hodet, var helt stille. Ikke noe kaos. Hun ble etterhvert sendt til Hysnes på rehabilitering. Hun leste mye der for ordene forstod hun og hun fant en barnebok skrevet av Anne B. Ragde og skjønte at det var henne og ble veldig glad da hun forstod at hun var en forfatter. Selv om hun ikke forstod hva B-en stod for.
Dette er en bok jeg vil lese.

 

Fra omslaget:Anne B. Ragde har skrevet en fantastisk og vidunderlig fortelling om å bli rammet av hjerneslag.

Den er rørende, rammende og redselsfull, men også lys, leken og livsbejaende. Det handler om å miste seg selv, og om veien tilbake igjen til den man er. Om å bli kjent med seg selv på nytt gjennom litteraturen og å finne tilbake til sitt eget språk. Det handler om en altfor varm sommer og lengselen etter kulde og klarhet. Det er roman om mot og styrke og ukuelig vilje, fortalt med snert og humor.

 

Hentet fra internett:

Hjerneslag er en fellesbetegnelse på sykdomstilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i hjernen. I 90 prosent av hjerneslag skyldes at en blodåre tilstoppes på grunn av en blodpropp. Dette kalles også et hjerneinfarkt.

 

Interessant å høre henne fortelle og bra at alt gikk vel. Dessverre gjør det ikke alltid det.

Mange kjente krimforfattere gir ut bøker i høst. Jørn Lier Horst kommer med ny Wisting.

Fra omslaget:Hemmelighetene har ligget gjemt på bunnen. Til nå.«Metalldetektoren ga fra seg et signal. Han la den fra seg, fant fram spaden og gravde forsiktig. Det knaste i den sprukne mudderbunnen. Støv virvlet opp i lufta. To spadetak til, så dukket det fram noe i den tørre jorda.»En hard vinter forårsaket store skader på damlukene i Farrisvannet, og før sommeren ble vannet tappet ned for reparasjoner. I den intense sommervarmen synker den gjenværende vannstanden raskt, og den idylliske innsjøen forvandles til et karrig ødeland.En ung mann som har vært savnet i åtte år, blir funnet med hånden tapet fast til styret på en motorsykkel. På den andre siden av innsjøen undersøker pensjonisten Evert Harting den tørre sjøbunnen med en metalldetektor og finner eiendeler tilhørende en jente som forsvant sporløst fra en campingplass i Sverige for fire år siden.Wisting håndterer begge sakene, og flere hemmeligheter kommer for dagen – i et landskap som snart vil vende tilbake til sin naturlige tilstand

 

Jan Erik Fjell og Jørn Lier Holst gir ut bok sammen.

Fra omslaget: Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om sju år gamle Leah Forsberg som forsvant fra Fagernes for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.

Kepler er ute med bok 10 med Joona Linna. Kepler forlater Cappelen og går til Bonnier.  Jeg har bok 9, Edderkoppen og håper å få lest den i høst. Bok 10 får vente til den kommer i pocket, tenker jeg.

 

Unni Lindell kjenner vel alle krimelskere til. Bok 3 om den nye hovedpersonen Snø.

Fra omslaget:Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene.

Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen. Tjuefem år gamle Lydia Winter, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem.
Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning. Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker.
Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy?

 

 

Hele Norges Åge Alexandersen er ute med ny bok.

 

Fra omslaget:Det er fantastisk. Jeg må si det. Vi spiller så fint. Og responsen fra publikum har vært ubeskrivelig. Tanken på å skulle slutte med dette virker helt absurd.» – Åge Aleksandersen

Åge Aleksandersen, Norges ukronede rockekonge, har lagt ut på sin siste turné med Sambandet. Turneen markerer også 40-årsjubileet for «Levva livet», ett av tidenes mest solgte album her til lands.

Suksessen i 1984 snudde opp ned på Åges liv. Du får historien bak albumet, hvordan det ble skapt og betydningen av sangen «Lys og varme». Det er også duket for turnégalskap både på scenen og i kulissene, og du får du vite mer om Åges kollaps, familieliv og politiske engasjement.

Levva livet inneholder tidligere upubliserte bilder, historier fra fans og en nyskrevet tekst av Åge Aleksandersen selv. Boka er skrevet i samarbeid med journalist og forfatter Kristian Mykleset.

For alle fan av feelgoodforfatteren Katrine Wessel-Aas.

Fra omslaget:Ny trilogi fra Norges feelgood-dronning!

Året er 1923. Eva Winther-Hagen, arvingen til den søkkrike Tilda Skjønberg, har dyp kjærlighetssorg. Hun reiser til England for å bli kjent med bestemorens britiske familie og for å slikke sine sår.
I Wimbledon kommer hun over et gjengrodd herskapshus, som hun bestemmer seg for å kjøpe.

Med på kjøpet følger en ung og farlig sjarmerende mann. Sammen med Archie kaster Eva seg ut i de glade tyveårene, med høy champagneføring, jazz og glamorøse fester, men første verdenskrig kaster fortsatt lange skygger over London. Og kan Eva stole på Archie? Hvem er han egentlig – og hva vil han?

«Huset i Wimbledon» kan leses som en frittstående roman, men fans av Familien Winther-serien vil glede seg ekstra over en ny historie om familiene Winther og Ashmore.


Denne skulle vel alle vi damer lest.

 

Fra omslaget: Hvorfor er det ingen som snakker om overgangsalderen? Hvor finner man alt det man vil og burde vite?
I sin nye bokserie lar populære Dora Thorhallsdottir kvinner dele sine egne erfaringer om temaer som det ikke blir snakket så mye om. Hun unngår den kliniske tilnærmingen fra faglitteraturen og går heller rett til kjernen: nemlig kvinnene selv.
I denne første boken har Dora snakket med en rekke damer som åpenhjertig, ærlig og ufiltrert snakker om overgangsalderen. Her får du fakta, humor og alvor i skjønn og uskjønn forening. 

 

Stian Hjelvin Andersen fikk gode omtaler av sin forrige bok, En lykkelig familie.

Nå kommer det en oppfølger.

Fra omslaget:Utad har familien Löwborg alt – penger, suksess og makt.

Bente flykter til hytta i Kragerø etter den skandaløse avslutningen på bursdagsfeiringen i Antibes. Da hun endelig kommer hjem til Oslo etter sommeren, later hun som om ingenting har skjedd. Hun inviterer til det årlige hummerlaget, sørger for at alt er på stell og gjenopptar kontakten med barn og barnebarn.

Men alt går ikke som planlagt. Erik insisterer på å skilles, og nok en gang mister Bente fotfestet. Hvordan skal hun klare å samle familien Löwborg igjen? Og er Erik troende til å avsløre familiens mørkeste hemmelighet?

Hva skjer når fasaden sprekker? Hvor langt er du villig til å gå for å opprettholde den? Og kan lykke egentlig kjøpes for penger?

Jojo Moyes prøver jeg å få med meg. Denne ser bra ut. Det er ikke alle hennes bøker jeg har likt like godt. Stor variasjon fra likt veldig godt til mindre godt. Usikker på om dette er en nyutgivelse eller om det er en eldre utgivelse som nå er oversatt til norsk.

Fra omslaget:Oppdag en Jojo Moyes-klassiker …

I 1946 reiste unge kvinner verden over for å gjenforenes med sine krigsmenn. På vei mot en ukjent fremtid går fire kvinner om bord på HMS Victoria, som seiler fra Australia til England med over seks hundre krigsbruder og tusen marineoffiserer. Strenge regler krever at menn og kvinner holdes adskilt, men likevel flettes deres liv sammen på turen.

For den unge Frances Mackenzie, som ikke kan rømme fra en fortid som hjemsøker henne, uansett hvor langt hun drar, vil denne reisen vise seg å være like betydningsfull som selve målet.

 

 

Denne vil jeg gjerne lese. Eleanor Shearer, Elven synger deg hjem. Ser veldig spennende ut.

 

Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver.

Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna ¿ og hun gir seg ikke før hun har klart det.

Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon og er allerede en internasjonal bestselger.

Og vi fikk god servering på Brittania. Her fristes Randi med mer vin.

https://reading-randi.blogspot.com/

En annen forfatter på scenen var svenske Marcus Jarl.

Den første boken hans, Dine farger var blå, var veldig populær.

Jeg hadde den i en av stablene mine men den måtte vente. Jeg må prøve på igjen for nå har jeg begge.

Han jobber som sykepleier ved prematuravdelingen på sykehus i Stockholm og elsker jobben sin.

 

Fra omslaget: Der du en gang gikk

[Hvilke sannheter skjuler seg bak vegger og lukkede dører?Bella Friberg er like lei av livet hjemme i Linköping som av seg selv. Da hun får et etterlengtet jobbtilbud i Stockholm, kan hun ikke si nei, selv om hun egentlig ikke tør. Ikke med tanke på hva som skjedde forrige gang … Da hun endelig finner drømmeleiligheten, finner Bella også drømmekjæresten i den tidligere eieren, Niklas. Men det som først virker både enkelt og riktig, blir snart mer og mer komplisert. Vil Niklas egentlig ha henne, eller vil han bare ha tilbake sitt gamle liv?En varm og innsiktsfull roman fra det svenske stjerneskuddet Marcus Jarl om å akseptere fortiden, finne seg selv og kjærligheten

 

Han fikk besøk på scenen av Santa Montefiore. En forfatter veldig mange er glad i.

 

De intervjues av forlagssjef i Pitch forlag, André M. Nilsen


Fra omslaget:En forbudt kjærlighet. Et umulig valg.

Når Pixie Tate blir tilkalt for å løse et gammelt mysterium på et staselig gods ved kysten av Cornwall, aner hun umiddelbart at noe mørkt lurer i skyggene. For over hundre år siden, midt på natten, forsvant et barn sporløst ¿ og ingen har funnet det siden. Nå må Pixie, med sine spesielle evner, finne ut hva som egentlig skjedde den dunkle måneskinnsnatten. I jakten på svar kommer gamle hemmeligheter frem i lyset, og forbudte kjærlighetsforhold avsløres. Til slutt står Pixie overfor et valg som vil forandre livet hennes for alltid …

Dette er første bok i en ny og spektakulær serie fra bestselgende Santa Montefiore, som har solgt over 475 000 bøker i Norge.

 

Anne B. Ragde og Unni Lindell følger interessert med.

Jørn Lier Horst er produktiv. Han gir også ut barnebøker.

 

Damene Ragde og Lindell, sammen med redaksjonssjef sakprosa, Andreas Hatlevik.

Hele gjengen samlet.

Men jeg hadde fått tildelt en svært viktig rolle på bokmøtet.

Jeg fikk den æren av å være fotograf for Anita Ness.

Damen bak den bloggen Artemisias verden

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Her sammen med Kaja Grønlid.


Forfatterne signerte bøker så blekket spruter.

 

 

En annen hyggelig dame jeg var så heldig å møte første gang på Osterøy krimfestival i fjor.

Ingunn Westerbø finner du på Instagram, Ingunns bokglede

Det er en glede å se alle de fine bokbildene hun legger ut.

https://www.instagram.com/ingunns_bokglede?igsh=MWtmbTh4YWszZDBraw==

Nå gleder vi oss til Osterøy krimfestival om tre uker.

Unni og Anita, begge like blide.

Anita og Santa Montefiore

 

Her er stjernen avbildet sammen med forfatter Marcus Jarl.

Bøker fikk vi også og utdrag av noen av de som ikke er publisert enda.

 


Magne er herved ansatt som Anitas bodyguard, så nå har vi snart fulltidsengasjement med å følge henne på oppdrag.

Det går rykter om mange prosjekter hun jobber med så det kan bli travelt, men vi er klare for flere oppdrag.

Og for å smiske litt, hadde vi med en kg sei til henne så hun kan huske oss når hun spiser middag.

 

Takk for laget til alle vi møtte.

Takk til Bonnier som lot meg få være med.

 

Ikke så moro at kjerringa nesten datt ut av senga.

Grunn til å velge annet hotell neste gang.

Det var nemlig løse overmadrasser og jeg ligger jo så urolig at jeg nesten makket hele madrassen på gulvet.

Jeg var jo selvfølgelig så sliten at jeg sov vanlig sov en time, for så å våkne med kroppsverk.

Da blir det jo et rabalder uten like når kjerringa skal finne frem en Ibux fra veska si i mørket.

Et kort opphold i Trondheim denne gang, men Arti lell.

Gubben stoppet på Biltema før Oppdal.

Der fikk kjerringa nye grå hår.

Hun trykket og trykket og ingenting skjedde.

Men så fikk hun de små grå opp og gå et lite øyeblikk.

Berøringsfritt.

Hold bare hånda inntil.

Sukk. Jeg er ikke bygd for sånn nymotens greier.

 

 

 

Nå har vi imidlertid et nytt, helt annerledes, oppdrag.

Vi kjører ti mil ekstra for å hente hjem en som er 16 år i dag.

16 år har gått,  siden jeg satt på gangen på Åse sykehus om natta og ventet på mitt første barnebarn.

Nå er han på Otta og har kjøretimer med motorsykkel.

Der kan han jo ikke være alene på bursdagen sin så da må bestemor og bestefar trå til og få han hjem.

Bestefar kjører han tilbake til Otta i morgen.

For en glede.

I dag

I farta


I bilen igjen for en snartur til Trondheim.

Jeg er så glad for at gubben er med.

Slipper tog, venting og stress.

 

Kongen og Dronninga der fremme.

Disse er ikke i Geiranger.

 

Trolltindene viser seg frem.

Jeg la inn bestilling på finvær og det har jeg fått.

Over 20 grader og delvis sol.

 

Dovrefjell

Vet ikke om jeg har kjørt her siden Coronaen.

Jo, med tog, men ikke bil…..tror jeg.

Det går mot høst, det er ihvertfall helt sikker.

Mange steder var trærne blitt gul.

Jeg er lite glad i vinteren og være uten sol, så jeg gleder meg ikke.

I fjor vinter var vi mye på farten.

Denne vinteren har vi så langt i gen planer.

Pilgrimsleden.

Er  nok fint å gå i dag.

Dyra koser seg også.

 

Jeg er klar for møte.

Det er ikke betalt å være bokblogger.

Og ikke noe selvfølge at man får bli med på møte for det er egentlig kun for bokhandlere og bibliotekarer.

Men jeg fikk bli med og det er jeg glad for.

Blir spennende å se hvilke forfattere som kommer.

Man får litt jobbfølelse når man er med og det er en god følelse.

Fint å være en del av et miljø med felles interesse.

Da har vi parkert bilen og durer mot hotellet.

 

 

Nå sjekket jeg før jeg vasket meg.

Ikke lotion denne gang, men såpe.

Litt hvile før møtet.

I dag

 

Det blir nok mange slike dager

Ja, det blir nok mange slike dager utover høsten og vinteren der jeg ikke har så mye å berette.

Der hverdagen kryper inn og gjør dagene stille uten mye aktivitet.

Ja, ikke vet jeg hva jeg da skal finne på.

 

Det var en stund på dagen været var fint.

Jeg bar Tutta ut og sa at litt frisk luft har du godt av også.

Hun så forskrekket på meg.

 

 

Men hun ble med ut en tur.

Hun lå under bordet et kvarters tid og så ble hun borte.

Hvor tror du hun var?

Jo da lå hun på badet igjen.

 

Jeg har fortalt henne at i morgen før hun annet selskap for da stikker vi av en natt.

 

 

I dag har jeg gjort ferdig septemberstabelbloggen.

Vasket litt klær.

Skulle trekt på senger men gidder ikke.

Det er vel på tide å finne frem vinterdynene tenker jeg.

Hjerter finner jeg overalt.

Det flagret et løkskallhjerte forbi meg.

 

Og se et lite hjerte i Tuttas vannskillet.

Ser ihvertfall ut som et hjerte hvis vi ser det litt på avstand.

 

Av og til kan det være sunt å distansere seg litt.

Jeg har Lillasjelarbeid å gjøre, men falt litt ned i hvilegryta etter ferien.

Neste uke tenker jeg.

Middag i dag er seikarbonader jeg stekte i går.

Karin Smirnoff, Så dro jeg hjem

Omtale skrevet.

 

 

Fant denne på Instagram.

Det vil jeg teste fredag kveld.

Stekt breie, plommer og parmaskinke.

På dagen fiskeboller i hvit saus.

 

Denne skal jeg lese ut nå.

Stort mer er det ikke å fortelle.

Jeg tror jeg må lage med en liste over vintersysler, hvis ikke blir jeg bare sittende her.

Strikke dukkeklær, tekste bilder, nye meditasjonskvelder, ja jeg kommer nok på noe.

I dag

Eller en annen dag.

Karin Smirnoff, Så dro jeg hjem

Karin Smirnoff, Så dro jeg hjem

Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag

 

Karin Smirnoff, Jeg dro ned til bror

Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor

 

Ja, da er jeg ferdig med Smirnoffs trilogi og det er nok bøker jeg aldri glemmer.

Historien virker veldig usannsynlig. Likevel tror jeg på den, for den virker ekte.

Språket er helt koko, uten kommaer, små bokstaver i egennavn, og fornavn og etternavn i ett ord.

Likevel føles det også riktig. Merkelige greier.

En hovedperson som har en utfordrende oppvekst og fortsetter å slite med relasjonene til de rundt henne.

Selv om hun er kald og avvisende, for hun er redd nærhet, er hun likevel et varmt, godt menneske som søker nærhet og viser omsorg.

Hun er alt på en gang.

Det er rett og slett for meg en helt fantastisk leseopplevelse, der jeg ender opp med å tro at hvert et ord er sant.

 

 

Sitat: Hallo ropte jeg. Bilen starter ikke. Kan du hjelpe oss.

Han åpnet til slutt. En glipp mot vindfanget. Gammel hjemmeboende ungkar øl kattepiss matos svette smuss olje og noe kjemisk kanskje dameparfyme.

Sitat: Et menneskes blikk er deres sjel svarte jeg.

Angelikafaren dro håret ned i ansiktet. Far og datter var ikke like.  Angelika var flott på én måte. Han var flott på en annen måte.Det er som vanlig tenkte jeg. Alkohol og sorg går over ansikter med gravemaskinskuff.

 

Sitat: Du lukter som han sa han.

Hvilken han sa jeg.

Far din sa han. Dunsten satt jammen i lenge. Som fjøslukt etter at den siste kua har gått til slakt.

Jeg som ble drevet av dufter som en støver etter hare hadde aldri tenkt over det. At min egen kroppslukt kunne likne faderens.

 

Oversatt av Monica Aasprong. Hun har gjort en god jobb, synes jeg.

Er du ute etter gode, spesielle romaner, bare må du lese denne trilogien. Alle tre bøkene er like fengslende.

 

 

Fra omslaget:Jana Kippo forlater Smalåger for å delta på en utstilling i Stockholm. Der åpner nye muligheter seg, men hun blir nok en gang innhentet av fortiden. Kanskje kan kraften i kunsten og kjærligheten likevel gi henne et verdig liv. Men samtidig kaller john bror diana og de andre der nordfra på henne. Så dro jeg hjem er den tredje boken i Karin Smirnoffs kritikerroste og bestselgende trilogi om Jana Kippo. «Sparken fikk god fart utfor smalångerbakken. I svingen måtte jeg holde så knokene hvitnet for ikke å kjøre i grøfta. Barndommen kom tilbake. Den nervepirrende følelsen i den skarpe svingen. Kom det en bil var det over. Leken med døden. Fjellet hadde rett. Vi hadde lekt med døden så mange ganger at til slutt kom den. Tiden var ikke inne for meg i dag heller. Jeg hadde ting jeg måtte gjøre først.»

 

August:

Lesestabel august 24, tema bøker i serie

Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte problem

Sara Strömberg, Skygger

Katarina Widholm, En stille kamp

Kjersti Herland Johnsen, Sommer på Himmelfjell

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Takk til den som gjorde meg så sta

Dette bildet sier mye vettugt for meg.

Teksten har jeg skrevet selv.

Den minner meg på at i høst må jeg tekste flere bilder.

Jeg tenkte nemlig på i dag på hvordan livet mitt ville vært, hvis jeg ikke hadde så sterk vilje.

Bloggen viser hvordan jeg fyker rundt hit og dit.

Det se ut som jeg er konstant på farten.

Det den ikke viser, er hvor sliten jeg er.

Hvor mye jeg må mobilisere, for å klare å gjøre ting.

Den viser ikke hvor mye jeg må sitte og ligge, for å klare det jeg gjør.

Det viser ikke når jeg er på farten og febrilsk leter etter en benk eller en trapp, der jeg kan sitte, mens andre står rundt meg.

Jeg kan ikke stå lenge, før beina begynner å skjelve og jeg må mobilisere det jeg greier, for å klare å stå.

Ofte står jeg og svaier, for det er lettere enn å stå rolig.

 

Hva hvis jeg ikke hadde hatt staheten til likevel å dra meg avsted?

Ville jeg blitt sittende her?

Mange spør hvordan jeg når å lese så mye.

Enkelt svar, jeg sitter mye i stillhet og hviler.

Jeg faller sammen når jeg er hjemme.

Da greier jeg ikke å mobilisere på samme måte, for da har jeg hatt overforbruk og må hente meg inn igjen.

Og jeg bruker ihvertfall ikke opp kreftene på kjedelige ting som husarbeid, utenom det som er aller mest nødvendig.

Jeg skulle ønsket meg mer energi, når jeg er sammen med barnebarna.

Litt misunnelig når jeg ser bestefar styrer på.

Men jeg greier litt og det er jeg glad for.

Jeg har funnet en måte jeg kan utforske verden på, der jeg kan hvile mellom slagene.

Den store Asia-turen venter i 2026.

Da er det like mange sjødager som dager i land.

Da får vi ikke sett så mye, som om vi hadde reist rundt selv, samtidig får vi sett kjempemye i forhold til å være hjemme.

Derfor er jeg svært glad jeg har viljen, staheten og motet som skal til, for å dra på turer.

Den neste utflukten er nå onsdag til Trondheim på bokmøte hos Bonnier.

Gubben kjører og med det sparer jeg enormt fysisk, ved at jeg slipper stresset med tog.

Heldige meg.

I dag måtte jeg ta fatt på seien jeg fikk levert lørdag.

Jeg tror ikke det var lurt å la den ligge til i dag, for den ble mye verre å ha med å gjøre.

Samme prosedyre, samme oppskrift, men ikke så smidig deig.

500 gr fisk, kjøres seigt, sammen med 1/2 ss salt og litt pepper.

Så røres inn et egg og deretter sper jeg med 1,5 dl fløte.

 


Jeg lagde store kaker denne gang.

Man ser det på stekingen også.  at de er ikke så glatte og fine.

Så hva tror du vi hadde til middag?

 

Haha. I morgen blir det seikarbonader med stekt løk.

I dag var det rester. Kalkun med pasta, kroketter av potet og skinke, løkringer, en fiskebit. Tilbehør.

Da er det borte fra k)øleskapet.

Det er imidlertidig rart at når jeg spiser rester, føler jeg meg mett, med en gang jeg begynner å spise.

Som om kroppen husker at en spiste det samme før og den ble mett.

 

Dag 8. Jeg etterfylte en liter vann.

Nå begynner så vidt de andre også å spire.

Basilikum, bladpersille og sitronmelisse.

Når basilikumen er stor, skal jeg potte dem opp til selvvanningskrukker.

Da kan jeg så nye ting.

 

Resten av dagen skal jeg lese.

Den til venstre er egentlig lese på senga bok, men så vet jeg at det er en bokvenn i Trondheim som ønsker seg den.

Derfor kan det være jeg leser ut den.

Ildveien leste jeg halve i går. Svært bra skrevet.

Så da sitter her i godstolen resten av dagen.

Jeg skal sitte her i morgen også.

Kun pakke bittelitt til ei natt i Trondheim.

Fin dag, stort sett i ro.

I dag

Rolig og fint


I dag skulle jeg lage seikarbonader.

Gjorde jeg det?

Nei.

I morgen skal jeg lage seikarbonader.

I dag skulle jeg skrive bokomtale.

Gjorde jeg det?

Ja, det gjorde jeg.

Kjersti Herland Johnsen, Sommer på Himmelfjell

Utenom det har jeg gjort null og niks.

 

Men i går kveld var hos venner.

De har kjøpt vedfyrt pizzaovn og den måtte vi få testet.

 

Alle hjalp til med å fylle pizzaer.

Æh, nesten alle.

Enkelte gjorde ikke en dritt. Gjett hvem.

Men koselig var det.

Her er det visst noe som diskuteres.

En dame manglet. Hun var på jobb, men stakk innom senere.

Gubben trår til.

Skikkelig flott utekjøkken. Flinke folk.

Pizza i alle varianter.

Når vi kom hjem, hang denne på døren.

Gjett om det var en herremann som ble svært fornøyd.

Gave til de som hadde kjøpt formel 1 billettene i Ungarn i juli.

Sekk, kulepenn, nøkkelring, tegntrekk, caps, håndduk, øreplugger, kortstokk, mappe til billetter.

 

Så har vi vært på middagsbesøk.

Vi hadde så mye pinnekjøtt igjen i fryseren.

Det tok vi med til sønnen som lagde middag til oss.

Han hadde brannvakt så han kan ikke komme til oss.

Og jeg synes det er fint å få maten servert.

 

Det eneste vettuge jeg har gjort i dag, er å lese.

Det skal jeg fortsette med litt til, før det blir litt variert krim på tv.

Rolig og og fin dag har det vært.

I dag

 

 

Kjersti Herland Johnsen, Sommer på Himmelfjell

 

Kjersti Herland Johnsen, Sommer på Himmelfjell
Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Kjersti Herland Johnsen skriver herlig feelgood. Herlig avslappende bøker med varme. Gledet meg til å bli med til Himmelfjell igjen.

 

Først leste jeg denne fine juleboken.

Kjersti Herland Johnsen, Julebrev

Deretter Jul på Himmelfjell

Kjersti Herland Johnsen, Jul på Himmelfjell hotell

Himmelfjell-bøkene er solgt til flere land.

 

Jeg koser meg med Himmelfjell-bøkene til Kjersti Herland Johnsen. Det er avslappende norsk feelgood. Og jeg vet mange elsker denne sjangeren. Sette seg ned og bare slappe av med lett underholdning.

Morsomt med både fjellklatring og høyfjellshotell, typisk norsk liksom. Ikke bare vingårder og Italia, som i så mange andre bøker,  men norsk natur og nordmenn. Jeg bor jo selv midt i Norges fjellklatringsmekka med Norsk tindemuseum og fjellfestival,  og høye fjell på alle kanter. Fra balkongen ser jeg opp på Romsdalseggen.

Så ja, jeg vil gjerne ha mer, mye mer, men litt kritisk er jeg.

Jeg er ikke så glad i mye hjerte/smerte romantikk, som mange andre er, og for meg ble det litt mye og litt banal klisje,  med Sandra Seter, Tors eks. Jeg kunne nok tenkt meg en litt mer virkelighetsnær konflikt. Dum, vanskelig eks som prøver å ødelegge, tafatt mann, usikker kjæreste, er litt oppbrukt for meg.

Men det er for meg. Jeg leser veldig mye feelgood og er ganske pirkete.

Utenom det, koste jeg meg med Himmelfjell denne gangen også og jeg vil gjerne ha mer fra Himmelfjellfolket.

Hun Burgerdama foreksempel, hva har skjedd der? Hvorfor er hun blitt som hun er? Og historien bak konfliktene som har vært i bygda? Det er jo gøy å lese om vanlige folk i bygde-Norge, synes jeg. Der var litt av dette i den første boka også.

Så jeg anbefaler Himmelfjell-bøkene til alle som liker underholdningsbøker.

 

https://tindemuseet.no/

https://www.norskfjellfestival.no/

https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/fottur-til-romsdalseggen/

 

Fra omslaget:Sommer på Himmelfjell hotell er en sjarmerende og spennende sommerfeelgood fra Kjersti Herland Johnsen, som i 2024 blir storlansert i markeder som USA og Tyskland. Her får vi et gjensyn med fjellklatrer Ingrid Berg som har tatt over driften på det familiedrevne hotellet. Hun har nettopp blitt kjæreste med den kjekke sauebonden Tor, og har endelig funnet tilbake til sin lidenskap for fjellklatring. Nå planlegger hun å holde klatrekurs på hotellet. Denne sommeren er det også duket for fint bryllup. Bestevennen Vegard skal gifte seg med sin elskede David. Venneparet fra Oslo har bestemt at Himmelfjell Hotell skal sette rammene for den storslåtte bryllupsfeiringen deres. Men det blir aldri et bryllup uten forviklinger. I tillegg dukker opp en person fra Tors fortid, som setter forholdet på prøve.

 

 

August:

Lesestabel august 24, tema bøker i serie

Karin Smirnoff, Vi dro opp med mor

Lene Lauritsen Kjølner, Petra Pettersens perfekte problem

Sara Strömberg, Skygger

Katarina Widholm, En stille kamp

 

 

Januar:

Bøker lest, gubben og jeg, januar 24, 10 bøker

Februar:

Bøker lest februar 24, 11bøker, tema bøker i serie

Mars:

Bøker lest mars 24, 13 bøker

April:

Bøker lest april 24, 14 bøker

Mai:

Bøker lest mai 24, 16 bøker, herav 3 krim

Juni:

Bøker lest juni 24, tema utgitt 2023, 10 bøker

Juli:

Bøker lest juli 24, 10 bøker

 

Favorittbøker 2023, 22 bøker

10 favorittkrimbøker 2023

Favoritter, topp 6 romaner, 2023

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Hurra, det er i dag

 

Jeg fortalte i går at nå skulle jeg prøve disse krokettene.

Det ble en kjempesuksess.

Gjett om disse skal på bordet hver gang jeg serverer tapas.

Og så enkle å lage.

Det skulle være mandelpotet, jeg brukte vanlige poteter som jeg kokte samtidig som jeg lagde middag.

450 gr potet, kokes og Moses.

Blandes med en pure som er most 2 fedd hvitløk, sammen med salt.

Moste det med en gaffel. Et egg. 3 dl manchego ost, kan sikkert bruke Norvegia om en vil.

100 gr skinke. Jeg hadde Parma, bruk det du har.

Dette blandet jeg sammen og lagde små kroketter av og satte de i kjøleskapet.

Så lagde jeg safranmajones etter oppskrift i boken.

Helt sikkert like godt med rømmedressing eller annen aioli.

Tror jeg vil ha chili/hvitløksmajones neste gang.

Men så kry over å ha lagd majones selv.

Så enkelt det var med stavmikser. Kjempegøy.

Når krokettene hadde hvilt seg en time, rullet jeg de i panko og stekte de i olje.

Det stod loffsmuler men det brukte ikke jeg.

 

Løkringene hadde jeg ikke noe tro på.

Ny fersk løk, skulle snus i mel, egg og loffsmuler.

Også her brukte jeg panko.

Og jeg duppet de i kaldt vann først, vet ikke hvorfor, men tenkte at da ville kanskje melet feste bedre.

Så stekte jeg de og de ble bare supergode.

Jeg lagde løkmarmelade til som det stod i oppskriften.

Jeg tror jeg vil ha litt mindre sukker neste gang.

Kokeboken heter Lises gatekjøkken og her er det bare så mye godt å prøve.

Det ble utrolig godt.

Snadder ja.

Og gave fikk jeg også, både rips, plommer og epler.

Og han som dro garn i dag?

Jo han kom hjem med nesten 15 kg filet.

Det er nok ikke mange sultne måser der de gjorde opp denne fisken.

 

 

Nå har jeg delt ut til venner og familie og de som ikke fikk nå, får få en annen gang.

Det er jo så kjekt både å få gi og få.

Jeg har vært så glad selv når jeg har gått fersk fisk.

Så har jeg 2 kg som jeg skal lage seikarbonader av i morgen.

 

Lest ut, omtale må skrives.

Men tror det må bli i morgen.

For i kveld skal vi på pizzafest sammen med venner.

Derfor jeg sier, hurra det er i dag.

Og jeg tenkte det var klokka 18 men nå kom jeg på at det er klokka 16.

Vi begynner tidlig og avslutter før midnatt.

Slik er det med gamlinger.

Jeg gleder meg.

I dag

 

Men jeg når kanskje å lese litt fra denne før jeg drar 😊

Spent på den for det er fra Finnmark under krigen, der min mor er fra.

Hun ble jo evakuert.

 

 

Den var jeg heldig med

Jojo, i dag kom han hjem med litt.

Men ikke mer enn det jeg selv ville ha i fryseren.

Jeg hadde nemlig ikke mye seifilet, så det var kjekt å få.

Jeg tar bilder hver gang vi kjører gjennom svingen nedenfor huset vårt.

Det gir ro i sjela for det er så vakkert.

Og jeg gleder meg ikke til det blir grått og hvitt og trist.

 

Her ute står garnet som skaffer meg fisk.

I dag var det frisør på timeplanen og litt mat.

Jeg hadde planlagt paprikasaus til fisken i dag. Filet er jo fantastisk. Man kan variere i det uendelige.

Paprika, hvitløk, rødløk, chili.

Det er nyløk på butikken nå. Den er så god. Jeg må fermentere og sylte.

Jeg kjøpte hjemmelagd paprika og sterk paprika når jeg var i Ungarn.

Jeg spiste kylling og pasta i paprikasaus der og det inspirerte meg.

Surret grønnsakene. Rørte inn 3 ss paprika og litt mel. Hadde i vann og fløte, litt rømme, salt og pepper.

Lot sausen koke noen minutter. Hadde i fisken og slo av plata så fisken trekte, ikke kokte.

Kjempegodt ble det. Vi spiste opp alt.

Sammen med hjemmetørket chilli som jeg fikk fra en venninne, blir vinteren sikret.

Men mangler sopp. Håper på å få plukket sopp når vi skal til Bergen snart for Tone har sopptørker og det er så supert.

Jeg har lovet henne fisk så jeg håper det spretter litt mer opp fra sjøen før vi drar.

Se her, nå spirer det. Gjett om dere skal bli lei av de urtene mine,hihi.

I kveld har jeg bedt ei venninne på litt fredagssnacks.

Så håper jeg får det til.

Lover å vise resultatet i morgen, uansett hvordan det går.

 

Jeg skal til henne i morgen og plukke rips.

Jeg elsker rips med vaniljesaus.

Og jeg kokte potet samtidig med middagen for nå skal disse testes.

Jeg har planlagt det siden før ferien.

Nå skal det bli.

Gubben skal på pubrunde, så her blir det nok en tv-fri kveld.

Jeg skulle gjerne lese ut denne, for jeg har så mange som venter på tur.

Og snart er det månedsskifte og da blir det stabelbytte.

Slik tusler dagene avsted her.

Jeg har det godt, heldiggris.

I dag

 

 

 

 

Små og store gleder

Dagene suser avgårde, nesten for fort, selv om jeg gjør lite.

Men jeg tusler med litt forskjellig.

Stor barnslig glede over de første bittesmå basilikumspirene i Auk-en min.

Skal ikke så mye til for å glede meg.

Og allerede har jeg hatt mange gleder i dag selv om gubben snytte meg for en.

 

Han fortalte at forleden hadde fiskekompisen hans fått 30 kg seifilet.

Ja ja, man fisker ikke filet, jeg vet det, men det ble 30 kg filet.

Og i går satte de garn.

Og jeg tenkte huttetu, hva hvis vi får 15 kg.

Jeg kan ikke fryse alt det, så jeg lovte bort litt både til den ene og den andre.

Fiskekaker ble sendt med de som kom innom.

Jeg så for meg at jeg ikke fikk lokket igjen på fryseren.

Ja jeg lekte storkar jeg og delte ut lovnader.

Men hva kom han hjem med?

Ingenting! Bare store ord, hmmm

Da får vi se i morgen.

 

 

Jeg har bestilt hotellrom til jeg skal på Arthur Fundlay spiritual college i oktober.

Sommerfugler flagrer rundt allerede.

Heldigvis skal gubben både kjøre meg til flyplassen og hente meg igjen, så da sparer jeg mye stress.

 

Ei ny uke her med mye læring, wow for en glede.

 

Denne ble levert på døren i dag. Julaften det.

Fra omslaget:I denne boken følger vi en liten gruppe mennesker som våren 1844 forlot Norge og steg ombord på det knirkende Amerika-skipet Juno. Store og små hørte mannskapet som sang mens de heiste seil. Det siste glimtet de fikk av hjemlandet var øyene utenfor Bergen. Deretter var de ute på det åpne havet. Nå var de overgitt til bølgene og vinden. I trange, dunkle rom under dekk blandet etter hvert lukten av oppkast og urin seg med sjøluften som sivet gjennom treveggene. Ville de overleve denne reisen inn i det ukjente? De bar med seg håp om et bedre liv, men også en nagende tvil om de hadde gjort det rette.

Jeg har gått gjennom høstkatalogene til de ulike forlagene.

Her er en jeg gleder meg enormt til. 1070 sider. Tror det må være en av mine alle beste favorittserier, selv om jeg har mange.

Jeg digger tv-serien også.

 

Robert Galbraight er psedonym for J. K. Rawlins, hun som skrev Harry Potter. Men dette er solid, god engelsk etterforskningsskrim.

 

H. S. Palladino kommer med ny krim. Det er jo kjekt at også romsdalinger gir ut krim. Hun er fra Molde.

Den første hun ga ut var veldig bra

H.S.Palladino, Den som frykter snøen

 

Fra omslaget:

H.S. Palladino har skrevet en karakterdrevet psykologisk krim om skyld og skam.

Et offer eller en overgriper?

Det er dirrende varm sommer, og profilerer Bjørk Isdahl får i oppdrag å lete etter en middelaldrende kvinne, Hege, som er sporløst forsvunnet. Raskt oppdager Bjørk ubehagelige likhetstrekk med dobbeltdrapssaken som endte karrieren hennes tre år tidligere. Da fikk hun feil mann siktet for de brutale drapene på ungjentene Lyra og Henriette. Det endte fatalt da mannen tok sitt eget liv i cella, og Bjørk måtte forlate Kripos i skam.

De gamle demonene vekkes til live når det viser seg at Heges datter forsvant på mystisk vis for atten år siden. Var datteren seriemorderens første offer? Kan han ha vært aktiv i to tiår?

Sammen med sin tidligere makker i Kripos, Absalon Lund, begynner Bjørk å grave i de mørke sannhetene. Men tiden renner ut når enda en ung jente forsvinner.

 


Omtale av denne har jeg skrevet i dag.

Katarina Widholm, En stille kamp

 

Neste uke blir det en tur til Trondheim på bokmøte. Heldigvis kjører gubben dit også. Og om en knapp måned venter Bergen og nye bokrelaterte opplevelser og samvær med gode venner.

 

 

Så har jeg et annet prosjekt.


Det er snart på tide med ny diett.

Jeg må etterhvert lære meg å lage egne menyer,  for jeg er drittlei de som står i boken.

Det var ei som la ut denne oversikten i en av støttegruppene,  så mulig jeg kan ha den som utgangspunkt, men jeg føler meg ganske hjelpesløs hvordan jeg skal gå frem.

Det er to nettsider jeg kan bruke.

Kodtholdsplanleggeren:

https://www.kostholdsplanleggeren.no/

og

Matvaretabellen:

https://www.matvaretabellen.no/

Jeg får forsiktig prøve meg frem. Ofte dukker det opp løsninger i hodet, når jeg bare sier ja til å begynne, så vi får se.

Det blir oppstart 01.09 så hadde vært gøy å kunne ha komponert en ny dag.

Nå begynner ihvertfall de små grå å jobbe litt.

Jeg vil ha suppe ihvertfall, det vet jeg.

Og jeg må finne ut om jeg kan lage havremelk og bruke det, for jeg liker ikke kokosmelk noe særlig.

Men havremelk hadde mye mer karbo og mindre fett, så det gikk ikke. Ikke mandelmelk heller.

Men nok om det i dag. Prosjekt lagt bort foreløpig.

 

I dag blir det noe med kakunrester. Og fløte 😊

Fløte og melk og smør savnes under diett, men det kan jeg bruke i dag.

Jeg hadde tatt opp en pose kalkunrester……. Trodde jeg.

Jeg endevendte kjøleskapet,  men den var ikke der.

Til slutt fant jeg den i fryseren, jeg hadde ikke tatt opp.

Men den skulle brukes, det hadde jeg bestemt.

Man bør ikke koke lenge kalkunrester, for de tråder seg, bare varme forsiktig.

 

Blomkåstilken ble lagt i vann.

Oppå der blomkål og oppå de kalkun til tining.

Det blir smak til kraft av det grønne på blomkålen.

Jeg koker siste rest av en boks pasta, så er den borte.

Har tatt opp kokte bønner fra fryseren som jeg også vil bli kvitt.

Surrer så hvitløk, chili, vårløk og persille.

Persillen puttet jeg i fryseren når vi dro på ferie.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha i vårløk men stemmen i hodet insisterte.

Så litt mel og spe med fløte og kraft. Nydelig ble det.

 

Det er så enkelt å lage slike små gryteretter.

Man trenger ikke bruke Toro bestandig.

Man lager saus på få minutter.

Da er vi mette i dag også.

 

Nå er det lesetid.

I dag