Dette bildet sier mye vettugt for meg.

Teksten har jeg skrevet selv.

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Den minner meg på at i høst må jeg tekste flere bilder.

Jeg tenkte nemlig på i dag på hvordan livet mitt ville vært, hvis jeg ikke hadde så sterk vilje.

Bloggen viser hvordan jeg fyker rundt hit og dit.

Det se ut som jeg er konstant på farten.

Det den ikke viser, er hvor sliten jeg er.

Hvor mye jeg må mobilisere, for å klare å gjøre ting.

Den viser ikke hvor mye jeg må sitte og ligge, for å klare det jeg gjør.

Det viser ikke når jeg er på farten og febrilsk leter etter en benk eller en trapp, der jeg kan sitte, mens andre står rundt meg.

Jeg kan ikke stå lenge, før beina begynner å skjelve og jeg må mobilisere det jeg greier, for å klare å stå.

Ofte står jeg og svaier, for det er lettere enn å stå rolig.

Hva hvis jeg ikke hadde hatt staheten til likevel å dra meg avsted?

Ville jeg blitt sittende her?

Mange spør hvordan jeg når å lese så mye.

Enkelt svar, jeg sitter mye i stillhet og hviler.

Jeg faller sammen når jeg er hjemme.

Da greier jeg ikke å mobilisere på samme måte, for da har jeg hatt overforbruk og må hente meg inn igjen.

Og jeg bruker ihvertfall ikke opp kreftene på kjedelige ting som husarbeid, utenom det som er aller mest nødvendig.

Jeg skulle ønsket meg mer energi, når jeg er sammen med barnebarna.

Litt misunnelig når jeg ser bestefar styrer på.

Men jeg greier litt og det er jeg glad for.

Jeg har funnet en måte jeg kan utforske verden på, der jeg kan hvile mellom slagene.

Den store Asia-turen venter i 2026.

Da er det like mange sjødager som dager i land.

Da får vi ikke sett så mye, som om vi hadde reist rundt selv, samtidig får vi sett kjempemye i forhold til å være hjemme.

Derfor er jeg svært glad jeg har viljen, staheten og motet som skal til, for å dra på turer.

Den neste utflukten er nå onsdag til Trondheim på bokmøte hos Bonnier.

Gubben kjører og med det sparer jeg enormt fysisk, ved at jeg slipper stresset med tog.

Heldige meg.

I dag måtte jeg ta fatt på seien jeg fikk levert lørdag.

Jeg tror ikke det var lurt å la den ligge til i dag, for den ble mye verre å ha med å gjøre.

Samme prosedyre, samme oppskrift, men ikke så smidig deig.

500 gr fisk, kjøres seigt, sammen med 1/2 ss salt og litt pepper.

Så røres inn et egg og deretter sper jeg med 1,5 dl fløte.

Jeg lagde store kaker denne gang.

Man ser det på stekingen også.  at de er ikke så glatte og fine.

Så hva tror du vi hadde til middag?

Haha. I morgen blir det seikarbonader med stekt løk.

I dag var det rester. Kalkun med pasta, kroketter av potet og skinke, løkringer, en fiskebit. Tilbehør.

Da er det borte fra k)øleskapet.

Det er imidlertidig rart at når jeg spiser rester, føler jeg meg mett, med en gang jeg begynner å spise.

Som om kroppen husker at en spiste det samme før og den ble mett.

Dag 8. Jeg etterfylte en liter vann.

Nå begynner så vidt de andre også å spire.

Basilikum, bladpersille og sitronmelisse.

Når basilikumen er stor, skal jeg potte dem opp til selvvanningskrukker.

Da kan jeg så nye ting.

Resten av dagen skal jeg lese.

Den til venstre er egentlig lese på senga bok, men så vet jeg at det er en bokvenn i Trondheim som ønsker seg den.

Derfor kan det være jeg leser ut den.

Ildveien leste jeg halve i går. Svært bra skrevet.

Så da sitter her i godstolen resten av dagen.

Jeg skal sitte her i morgen også.

Kun pakke bittelitt til ei natt i Trondheim.

Fin dag, stort sett i ro.

I dag