En tynn liten bok som ikke er helt enkel å skrive omtale om, for meg.
Jeg synes mye av det er bra, men det er ikke alt jeg kan forstå rett og slett.
Hovedpersonen får besøk av sin far, som forsvant fra henne når hun var tenåring og forteller at han er døende av lungekreft. Han flytter så inn hos henne på hybelen.
Noe av det hun skriver, griper en sterkt.
Sitat:
Du var så nær mens du var døende. Bortgangen din kjenner jeg ut og inn.
Jeg visste akkurat hva fordøyelsen din tålte. Gulrøtter, ikke løk. Pærer, ikke epler. Loff, fiskeboller, kaviar og salami.
Jeg visste hva du trengte av medisiner mens du fortsatt bodde hjemme. At gnissing mellom venstre pekefinger og tommel betød at du trengte påfyll av morfin.
Jeg forstod det på skuldrene dine om du trengte søvn.
Så det på øynene dine om du ønsket å dusje.
Så på krumningen i ryggen din om du trengte å bæsje.
Jeg leste det i pannen din: Om du hadde dødsangst eller om du trengte saft.
Jeg visste når leppene dine måtte fuktes på dødsleiet.
Hvilken side du foretrakk å ligge på når lungene var i ferd med å kollapse. Jeg vet dato time for siste tannpuss.
Jeg kan det døde ansiktet ditt utenat. Men jeg finner deg ikke.
Selv om boken har få sider, kan den ikke leses for raskt. Ofte leste jeg kapittel om igjen. Det er stort sett et kapittel på hver side. Hun skriver ut tankene sine og derfor kan det ofte føles litt rart, men samtidig riktig, for vi tenker jo så mye rart, ihvertfall gjør jeg det og skulle jeg skrevet ut alle mine tanker, ville det også sett merkelig ut mye av det.
Så på en måte likte jeg boken og er glad jeg har lest den, for den vekket noen tanker i hodet og det liker jeg at lesingen gjør, samtidig så er det ikke en bok jeg vil huske til evig tid. Den ble litt for liten til at den helt krøp under huden på meg. Kanskje savner jeg å kjenne hovedpersonen bedre.
Holck kommer vi nok til å høre mer av og jeg vil nok også lese neste bok.
Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.
Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.
Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få skrevet dine personlige ord. Du bestemmer selv om de skal postes i bloggen. Send en melding til Lillasjel på facebook eller sms 99467178
Det er som om hjelperne dine står rundt deg og nærmest roper til deg
Vi er her, du hører oss, men du forstår ikke at det er oss
De vil så gjerne lede deg videre
Du vil du også, men så blir du forvirret samtidig
Du tror du surrer i eget hode
Du blir nesten stresset av alle tankene der
Du rister på hodet og er lei av å prate med deg selv, sier du
Det er bare det at du prater ikke med deg selv, du kommuniserer både med de som har gått bort og de som vil være deg til hjelp
Du er så åpen og klar for å utvikle deg
Du blir litt engstelig når dette nå fortelles deg, litt stresset og litt skeptisk også
Hva er nå dette for tull, men bare vent å se
Små biter vil bli lagt på plass foran deg
Det er som om det brøytes en sti foran deg og du vil bli ledet dit uten nesten å forstå hvordan du har kommet dit
Når du så begynner å lære og forstå, vil du føle stor glede og takknemlighet
Da vil du få mange åpenbaringer der du forstår ting som har skjedd før
Og husk at alt skjer i ditt tempo, det er ikke noe du skal skynde på
Så ta det bare rolig, ikke noe blir tredd ned over hodet ditt før du er klar
Du skal bare begynne å bli litt mer oppmerksom på hva som skjer rundt deg
Sansene dine utvikler seg mye for tiden, derfor må du lære litt mer om de
Det vil dukke opp muligheter foran deg
Vær obs på de og grip de
Vær ikke redd for ikke å mestre, bare sug til deg lærdom og ha tillit til at ting ordner seg
Det vil gå i etapper, akkurat som semestre på universitetet med hvile imellom læringene
Vær spesielt oppmerksom på mennesker du møter og samtalene dere mellom
Du føler egentlig at du er klar for nye oppgaver
Du har så mye å gi og føler at du stanger litt hodet i veggen og ikke får brukt deg selv
Det er roligere rundt deg og du har tid til å tenke mer
Du har litt liten tro på deg selv
Du føler deg så alminnelig
Du ser ikke visdommen du bærer inni deg
Du ser ikke skattekisten din med kreativitet
Det er som om du har lukket deg litt og tenker at du har ikke noe å bidra med lenger
Og det er så veldig veldig feil
Du har veldig mye å bidra med, du ser det bare ikke selv
Du ser ikke hvor god du er til å lytte til andre
Hvordan du stryker de over kinnet og trøster
Hvordan du hever stemmen litt når noen blir fordømmende overfor andre
Du vil gjerne være på de svake sin side, du vet at noen trenger styrken din
For du har mye styrke og kraft i deg, stor gjennomslagskraft
Når du bestemmer deg for noe, da kjører du på, da er du bestemt og tydelig
Det er på tide du ser at du fortsatt og kanskje enda mer enn før, har mye å by på
At det nå er tiden til å blomstre enda mer enn du noengang har gjort
Du har noen terskler du må trå over, du må hente litt mot fra ditt innerste til å komme i gang
Men når du først har kommet i gang, ja da blir du ustoppelig
Og det vil føre til at du blomstrer av glede og du river deg i håret over ikke å ha forstått det tidligere
Men det er en modningstid for alt og vi skal førl oss klar før vi starter denne reisen du nå skal ut på
Så si ja inni deg
Kast frykt og skepsis bort
Eller litt skepsis skal du beholde, for du skal ikke tro på det noen sier, hvis det ikke føles riktig for deg
Du skal ikke la deg prate rundt og overtales når noe føles feil
Hvis noe føles feil, da skal du vente……..og vente…… og vente
Du skal kjenne bekreftelsen inni deg på at det er riktig, før du setter i gang med noe
For mange er ute etter å spre sin sannhet og ikke alt er nettopp det
Mange mener å sitte på en fasit, uten at det er tilfelle
Derfor skal du beholde skepsisen din og ikke gape over for mye på en gang
Ikke la det komme en lurendreier og få deg inn på tanker som ikke medfører riktighet
Du er nemlig veldig snill av deg, derfor har du lett for å tro at alle andre er det også
Du klarer ikke helt å se for deg, at noen du møter på din vei, kun er ute etter å mele sin egen kake
Det melet vil du ikke ha
Derfor skal du være rolig og ikke kaste deg uti noe, uten at du er helt sikker
Samtidig har hjernen en tendens til å lure oss
Den sitter der og dømmer alt vi gjør ut fra tidligere erfaringen
Det er derfor noen ganger litt vanskelig å skille mellom det sanne hjertet og den luraktige hjernen
Så det er viktig å ikke la hjernen stoppe deg i det som er riktig
Akkurat dette kan være vanskelig, å vite om det er motstand i deg selv eller om det er sunn skepsis
Men vit at det som er riktig for deg, dit kommer du, så lenge du har sagt ja til det inni deg og er obeservant
Skulle du gå feil, er det ikke noe krise, det er nemlig ved feiltakene man lærer mest
Det kan også være at du blir vist feil, så du skal kjenne på det og dermed lære å kjenne når det er riktig
I tillegg til at det kan være mennesker du skal møte eller bare bli vist hva du ikke skal gjøre
Så gå på med frisk mot og åpen sinn
Vi gleder oss til samarbeidet
Det var våre ord til deg
Dette ble kanskje litt store ord for deg
Du er ikke den som strør rundt deg med de, du er en forsiktig sjel, jordnær og fin på alle måter
Det er kanskje også nye tanker for deg, som kan virke avskrekkende
Men la de bare synke inn i deg, og se hva som skjer
Legg litt mer merke til tankene dine fremover
Skriv de gjerne ned
Jobb også litt med fargeenergier, de vil forløse noe gammelt du drar på i ryggsekken din
Se for deg at du bader i den fargen som dukker opp i hodet ditt og bytt til neste farge hvis det kommer flere
Vær gjerne med på meditasjoner og healinger, for det vil gi deg ro og åpne deg enda mer
De finner du mange av i sosiale media, mange som er gratis og lett tilgjengelig når det passer deg
Omfavn den du er og vær glad i deg selv
Du skal ikke strebe etter å være annerledes, du skal være deg
Du er et fint, varmt menneske og det takker vi deg for
Vanndanseren var en svært spesiell leseopplevelse, fantastisk skrevet. At dette er en debutroman er ikke til å tro. En roman alle som er ute etter sterke leseopplevelser, bør få med seg.
Sitat:
De kjente navnet vårt og de kjente foreldrene våre. Men de kjente oss ikke, for det å ikke kjenne oss var essensielt for å opprettholde makten. For å kunne selge et barn for nesa på barnets mor, må man bare kjenne den moren så overfladisk som overhodet mulig. For å kle av en mann, dømme han til å bli slått, flådd levende og deretter gnidd inn med salt, kan man ikke tenke på ham som en av sine egne. Man kan ikke se seg selv i ham, for i så fall trenger hånden støtte, og ens hånd må aldri bli støttet , for blir den det, vil Sliterne se at man ser dem, og dermed se seg selv. I dette øyeblikket av dyp erkjennelse er man ferdig, for da kan man ikke lenger styre slik man må. Da kan man ikke lenger forvisse seg om at tobakkshaugene blir dynget opp slik man forventer, at tappene stikkes inn i de samme haugene på nøyaktig rett tidspunkt, at plantene lukes og oplukkes med omhu, at avlingen kuttes og såfrøene velges ut og lagres at bladene blir værende på stilk, og at stilkene blir trædd på snor og hengt opp med passe mellomrom, slik at planten hverken mugner eller tørker ut, men modnes til Virginia-gullet som gir simple og dødelige menneser en plass i De fines panteon. Hvert eneste steg er avgjørende og må følges med den største påpasselighet, og det finnes bare en metode for å få et mennneske til å være så påpasselige med en prosess som ikke gir han noe tilbake, nemlig å ty til tortur, drap, lemlestelse, barnerov og skremsler.
Sitat:
Jeg tenkte på verdenshav og alle de oppdagelsesreisende jeg hadde lest om på de lange sommersøndagene i biblioteket, og jeg lurte på hva de følte i det de skrittet fra landjorda og opp på dekk, mens de så utover havet, på bølgene, som de måtte forsere for å nå ukjente riker. Jeg lurte på om frykten tok dem, om det hendte de ble fristet til å løpe hjem til kvinnene sine, kysse sine unge døtre og bli værende hos dem i den verdenen de kjente. Eller var de som meg, klar over at verden de elsket var usikker, at også den måtte forgå før tida, at endring var den eneste loven som gjaldt, at dersom de ikke seilte over havet, ville havet snart seile over dem? Så jeg var nødt til å dra, for min verden var i ferd med å forsvinne, hadde alltid vært det.
Jeg vet at mange syntes januarboken Syng, gravløse, syng var veldig vond å lese. Denne er annerledes. Ja her er det også vonde situasjoner som blir beskrevet, men på en annen måte. Alle som har lest bøker fra slavetiden, vet jo litt om hva som foregikk, at det var tøffe tak og man får vonde beskrivelser, men det meste av handlingen i romanen, er om undergrunnen, de som jobbet for å fri slavene.
Historien er inspirert av sagaen fra virkeligheten om William og Peter Still og familien deres.
Sensasjonell debut fra en av USAs sterkeste stemmer. Rundt 1850 blir Hiram Walker født som slave på en tobakksplantasje i Virginia. Faren er den hvite plantasjeeieren, som solgte Hirams mor da sønnen var ganske liten. Selv om Hiram har fotografisk minne, har han bare noen få, uklare minner om moren. Blant annet at hun var den aller beste og mest grasiøse vanndanseren. Hiram flyttes fra slavekvarteret inn i hovedhuset for å passe på sin fordrukne og ubrukelige hvite halvbror Maynard, han som skal arve den etter hvert forfalne plantasjen. Hiram møter Sophia, sammen vil de flykte fra sørstatenes undertrykkelse og slaveri til friheten i nord. Hiram går med i antirasismearbeidet og motstandsbevegelsen og hans indre og ytre reise er betagende, voldsom, vakker og preget av magiske hendelser.
Norn ganger kan jeg ha det litt travelt og alt går fint
Andre ganger kan jeg gjøre ingenting og likevel ha en stresset kropp
Me tendenser, sier han
Ja lavt stoffskifte og Me, kan være mye likt.
Stoffskiftemedisiner kan ikke erstatte stressmestringen
Men da er det fint å ha en murstein av en bok
For det å lese er det beste jeg gjør når kroppen er stresset
Da forsvinner jeg inn i boka
Jeg finner ro
Så venter jeg til stresset reduseres
Heldig er jeg som elsker å lese
Husk å tillate deg å stresse ned når kroppen befaler
I dag
Ps. 680 sider. Bra man finner unnskyldinger til å kunne lese. 4.bok om privatdetektiv Strike og hans assistent Robin. Serie på hbo, hvis du heller vil se den på TV. Jeg liker å lese først, filmen etterpå. Vet ikke om 4. bok er filmet, men ihvertfall de tre første. Robert Galbraith er psevdonym for J.K. Rowlings, dama bak Harry Potter. psps. Dette var ikke i dag, men en annen dag.
Galbraith, psedonym for J.K. Rowling, har en spesiell skrivestil, nemlig småpratende og detaljert. Vanligvis liker jeg krimbøker uten altfor mye detaljer, men Galbraith har en måte å skrive på, som likevel fenger meg. 680 sider kunne nok likevel blitt kuttet noe ned, men samtidig skaper skrivestilen en stemning i boken der man koser seg. Den er underholdende.
Selve plottet er originalt og så komplisert at man greier ikke å finne ut hvordan alt henger sammen før historien nøstes opp på slutten.
Av en eller annen grunn begynner hvert kapittel med et sitat fra Ibsens Rosmersholm. Jeg spekulerer litt hva betydningen er av det. I Rosmersholm, første akt blir det henvist til Den hvite hesten og at det skal symobolisere at noe forferdelig er i ferd med å skje. Hvis noen vet hvorfor disse sitatene er med, tar jeg gjerne imot tips. Ellers leste jeg sitatet som en fortsettelse på forrige kapittel om hvordan historien til Robin utarter seg, men ikke vet jeg om det blir riktig heller.
De tre første bøkene i serien om Strike er filmet og kan sees på Hbo og de er bra synes jeg. For meg hjelper det når jeg leser bøkene for skuespillerne synes jeg passer til rollene.
Festlig lesing er det og jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Ikke høyoktan spenning, men mer et funderende mysterium, så man spekulerer når man leser og småhumrer litt over karakterene, som det er rimelig mange av, så man må holde tunga beint i munnen. Man får små clue utover i boken, så de som har konsentrasjon nok, jeg har ikke, kan kanskje klare å huske de og pusle de sammen. Hvis ikke får de forklaringen på slutten.
Hvit død er en klassisk krim med moderne vri, et gripende mysterium, en ekte pageturner og en spennende fortsettelse på historien om Cormoran Strike og Robin Ellacott.
En plaget ung mann ved navn Billy ankommer privatdetektiv Cormoran Strikes kontor. Billy ber om hjelp til å etterforske en forbrytelse han mener han var vitne til som barn. Han virker svært desorientert, men likevel er det noe ærlig og oppriktig med Billy og hans historie, synes Strike. Før han får stilt flere spørsmål, styrter Billy panisk ut av kontoret.
Strike og hans tidligere assistent Robin Ellacott – nå forretningspartner – forsøker å komme til bunns i Billys sak. Det fører dem på en kronglete sti gjennom Londons bakgater, via de innerste sirklene i parlamentet, til en vakker, men dyster herregård på landsbygda. Samtidig er Strikes privatliv langt fra enkelt. Strike har mer enn noensinne bruk for Robin, men forholdet dem imellom er mer innviklet enn som så ….
Romanen er skrevet af J.K. Rowling under pseudonymet Robert Galbraith. J.K. Rowling er forfatter av Harry Potter-serien og Den tomme stolen.
