Bøker lest januar 2019, 8 bøker

Første bok ut var en jeg koste meg veldig med, nemlig Endetid av Minette Walters. Walters har gitt ut mange bøker men det var mitt første møte med henne. Det blir ikke siste, særlig siden Endetid ikke er enden, men har en fortsettelse.

Spennende bok fra da svartedauden kom til England. Vi følger borgen Develish og Lady Anne, som forstår at sykdom og smitte henger sammen med, at det ikke kun er Gud som bestemmer hvem som skal bli syke eller ei.

I siste del av boken følger vi også en gruppe menn som tar seg ut av borgen for å undersøke om det finnes liv rundt dem og om de dermed kan finne mat og våpen med mere.

En bok som er veldig fengende og vanskelig å legge fra seg og det kom et stønn fra meg i går kveld, når siste ordet er

…………………….fortsettes.

https://lillasjel.blogg.no/minette-walters-endetid.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Yrsa sigurdardóttir, Galgen

Endelig er Yrsa for fullt tilbake, uten de diffuse spøkelseshistoriene. Dette er en helt vanlig krim. Ikke noe makabert og skikkelig spennende, særlig på slutten, selv om jeg nok satt igjen og gjerne ville vite enda litt mer på slutten.  Jeg vil vite hvordan det går videre i historien.  Hva det gjelder, ja det må du selv lese for å finne ut, jeg røper ingenting.

Jeg anbefaler Galgen til alle som elsker krim og temaet er desverre altfor aktuelt, det røper jeg heller ikke. Den som leser, får se. For meg ble dette en slukebok og jeg gleder meg allerede til neste av Yrsa.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Kagge forlag og boken er et leseeksemplar

Galgen

Rosie Walsh, Uten et eneste ord.

Jeg liker godt kjærlighetsromaner, men samtidig liker jeg de ikke. Jeg er veldig kresen for jeg liker ikke når det blir for sukkersøtt og klissete. I starten av Uten et eneste ord, tenkte jeg , æsj, forutsigbart. Men så viser det seg at der ble jeg lurt, for historien tar en helt annen retning enn det jeg tror. Det er en veldig bra historie og på slutten var jeg så nervøs for hvordan dette skulle ende, at jeg måtte bare sluke den ferdig. Ja, dette var et annerledes plott, og jeg forstår at denne er blitt veldig populær.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Da Sara møter Eddie, innser hun raskt at han er hennes livs store kjærlighet. Og det er gjensidig – etter bare syv dager sammen føler begge at dette er det de har ventet på. Så da Eddie plutselig forsvinner og slutter å svare på meldingene hennes, vet Sara at noe er galt. Hun overser vennenes påstander om at Eddie rett og slett har droppet henne, og hun blir desperat etter å finne sannheten. Da oppdager hun noe som forandrer alt.

 

Jeg avsluttet januar med enda en bok jeg var spent på om den ble for klissete, Kate Morton, Klokkemakerens datter.

Det ble den ikke. Den var vanskelig å komme inn i, så det tok nok 100 sider før jeg var på plass og begynte å storkose meg. Vi følger alle de som har tilknytning til huset Birchwood Manor og det er ganske mange og spenner over mange år.

Jeg synes at store deler av boken var mesterlig skrevet og jeg anbefaler å lese hele omtalen jeg skrev av den, som jeg legger ved link til. Der er det både sitater og et tips til lesingen uten at jeg røper innholdet selvfølgelig.
Jeg ble imponert over hvor mye historie Morton har fått med og hvor elegant denne historien er nøstet sammen og ikke var det for mye hjerte og smerte heller. Anbefales, men ha tunga beint i munnen i starten.

Her er omtalen:

https://lillasjel.blogg.no/kate-morton-klokkemakerens-datter.html

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Sommeren 1862 skal en gruppe unge kunstnere, med den lidenskapelige og talentfulle Edward Radcliffe i spissen, tilbringe en sommer i Birchwood Manor i Oxfordshire. Innen sommeren er over, har en kvinne blitt skutt og drept, mens en annen kvinne er savnet. Et unikt arvestykke er også borte. Livet til Edward Radcliffe er ødelagt.

Over 150 år senere oppdager Elodie Winslow, en ung arkivar i London, en skulderveske inneholdende to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre: et sepiafarget fotografi av en slående vakker kvinne kledd i viktorianske plagg, og en skisseblokk med en tegning av et hus som ligger ved en elv.

Hvorfor føles Birchwood Manor så kjent for Elodie? Og hvem er kvinnen på fotografiet? Vil hun noensinne avsløre sine hemmeligheter?

Klokkemakerens datter er en historie om mord, mysterier og tyveri, om kunst, kjærlighet og tap. Og gjennom hele beretningen flyter stemmen til en kvinne som står utenfor tiden. Navnet hennes er glemt, men hun har sett det hele utfolde seg. Hun er Birdie Bell, urmakerens datter.

Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fem utgivelser for lengst nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land.

Denne uken  ble det mye rester. Blandaball to dager og viltgryte to ganger.

Det er praktisk å lage til to dager når man lager middag.

Lørdag:

paprika, chili, hvitløk, tomat, kuttes i biter. Salt og pepper. Som man ser på bildet er det ikke noe presisjonkapping hos meg. 10 min forbereding pluss 15 min å renske scampi, for jeg kjøper de rå.  Bland alt I en form, ha på olivenolje, stekes ca 20-25 min, 180 GR.

Vi spiser med hvitløksbrød til. Det dupper vi i kraften for å få med alle de gode smakene. Det blir litt veske av grønnsaker og scampi, som blander seg med olivenoljen og smaker nydelig.

 

Søndag:

gryte av rådyrskjøttdeig.

Vi er så heldig at vi har en sønn som er jeger, så i høst kom det dumpende både rådyr og elg.

Kjøttdeigen stekes først

Deretter løk og sopp.

Det får koke litt i litt vann, og så har jeg i en boks creme fraiche. Har i broccoli og lar det koke 5 min.

Serveres med potet og tyttebærsyltetøy.

Mandag Rester av blandaball. Kokte ekstra poteter søndag. Jeg kokte kålrot og gulrot og på toppen la jeg en kveil grov pølse, på slutten la jeg poteter og ball på toppen, så også de ble varm.

https://lillasjel.blogg.no/1364319003_spaghettigryte_supere.html

Tirsdag:

Spaghettigryte, superenkel

Vi hadde besøk av han som tok dette bildet når han var 4 år. Nå er han 10 men fortsatt er spaghettigryte en av favorittene.

Onsdag:

Panert torsk med stekt løk, poteter og raspet gulrot.

https://lillasjel.blogg.no/1364304659_panert_torskefilet.html

Samme røveren var på besøk onsdag og da ble det enda en av hans favoritter, fiskepinner, hjemmelagde.

Han gumlet i seg 6 biter fisk, selv om de nok var mindre enn den på bildet.

Torsdag

Siste rest av blandaball. I dag stekte jeg den på panna sammen med rester av pølse, bacon, potet og grønnsaker.

Fredag:

Rester av viltgryte fra søndag.

Simsalabim så var det lørdag igjen

 

 

 

 

 

 

 

Kate Morton, Klokkemakerens datter

Jeg har lest noen av Mortons bøker men ikke de siste.  Jeg var derfor spent på Klokkemakerens datter.

I starten syntes jeg den var litt tung og vanskelig å komme inn på. Det var mange navn og det ble veldig forvirrende, men når jeg først forstod sammenhengen, syntes jeg den var fantastisk underholdende. Jeg gledet meg over å følge hver eneste person og hver eneste historie.

Det handler rett og slett om et hus, Birchwood Manor og vi får følge alle de som har hatt sin tilknytning til huset. I tillegg blir en del av historien fortalt av en ånd. Birdie Bell. Nå er ikke jeg og Kate Morton helt enig i hvordan det er å være ånd, men det får stå sin prøve, for det gjorde at historien hang sammen på en artig måte.

Vi får mange ulike menneskelige  historier i denne boken, mesterlig sammensydd, og mye historikk. Morton må ha gjort et grundig research og til alle de som tror at alle feelgood forfattere, bare skriver ned en banal kjærlighetshistorie, ja de tar grundig feil.

Hun må også hatt tunga beint i munnen for å kunne nøste alle historiene samme. Så hold tungen beint i munnen de første hundre sidene til du begynner å kjenne personene og se at for hvert tidshopp er det nye personer som har boddi Birchwood Manor og vi får følge historien deres både før de kommer til huset og mens de bor der, i tillegg til det Birdie forteller.

En grei opplysning å vite er at Birdie er lommetyv og tar navnet til en avdød Lily Millington, for å lure seg unna politiet.

Store deler av boken, synes jeg er mesterlig skrevet:

Sitat :

Hun viste meg hvordan jeg kunne lese tiden ved å se på solen. Menneskene hadde alltid vært fascinert av den store ildkulen på himmelhvelvingen, fortalte han, For ikke bare gir den oss varme, men også lys, sjelens dypeste lengsel.

Lyset. Jeg begynte å se det på trærne om våren, la merke til hvordan det kastet skygger på veggene, sendte et stjernedryss over vannflaten, lager mønstre på bakken der det skinte ned gjennom smijernsrekkverket. Jeg ønsket på ta på det, dette vidunderlige redskapet. Å holde det mellom fingertuppene slik jeg holde de små gjenstandene i verkstedet til min far.

Sitat:

Leonard hadde alltid foretrukket å lytte, fremfor å prate , og han likte det Crawford fortalte han. Det bekreftet flere av de vage, udefinerbare fornmmelsene Leonard hadde om tid og tidens tilpasningsevne. Crawfords fotografier brakte tid og rom sammen i et eneste bilde, de viste fortiden i sameksistens med nåtiden, og Leonard skjønte at han følte større tilhørighet til de fortidige menneskene som hadde tråkket de samme stiene over landet som han nå fulgte, enn han følte til de kvikke, unge menneskene som danset bort nettene i London.

Sitat:

Uten et ord skjøv hun ham inn til farens stol og hentet en bøtte med varmt såpevann. Hun tok av ham de gamle støvlene og sokkene som hadde festet seg som mugg til huden, og begynte å vaske føttene hans. Det kunne han ikke huske at hun hadde gjort før, ikke siden han var veldig liten, og tårene rant lydløst nedover kinnene hennes. Hun satt med bøyd hode, og som om det var første gang, så Leonard det grånende håret hennes, forandringen i strukturen. Bak henne stod familiebildene ved siden av hverandre på bordet med kniplingsduk. Tom og Leonard i soldaturniform som smågutter, i shorts og lue, som spedbarn med kyse knyttet under haken. Forskjellige antrekk over tid. Vannet var så varmt, vennligheten så ren og uventet og Leonard som manglet trening i å ta imot noe slikt ,innså at også han gråt

Bakerst i boken skriver forfatteren:

Klokkemakerens datter er en bok om tid og tidløshet, sannhet og skjønnhet, kart og kartlegging, fotografi, naturvitenskap, det helsebringende ved å gå, brorskap, hus, og fornemmelsen av hjem, elver og steders betydning.

Hvis du vil lese litt om hvordan Morton jobber med sine romaner, kan du åpne linken her:

https://www.bakomslaget.no/intervjuer/kate-morton

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Sommeren 1862 skal en gruppe unge kunstnere, med den lidenskapelige og talentfulle Edward Radcliffe i spissen, tilbringe en sommer i Birchwood Manor i Oxfordshire. Innen sommeren er over, har en kvinne blitt skutt og drept, mens en annen kvinne er savnet. Et unikt arvestykke er også borte. Livet til Edward Radcliffe er ødelagt.

Over 150 år senere oppdager Elodie Winslow, en ung arkivar i London, en skulderveske inneholdende to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre: et sepiafarget fotografi av en slående vakker kvinne kledd i viktorianske plagg, og en skisseblokk med en tegning av et hus som ligger ved en elv.

Hvorfor føles Birchwood Manor så kjent for Elodie? Og hvem er kvinnen på fotografiet? Vil hun noensinne avsløre sine hemmeligheter?

Klokkemakerens datter er en historie om mord, mysterier og tyveri, om kunst, kjærlighet og tap. Og gjennom hele beretningen flyter stemmen til en kvinne som står utenfor tiden. Navnet hennes er glemt, men hun har sett det hele utfolde seg. Hun er Birdie Bell, urmakerens datter.

Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fem utgivelser for lengst nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land.

 

 

Kjære menneskebarn

I dagens budskap, ber vi dere om ikke å være så flyktige

Ta dere tid til å se og høre og føle

Til å bruke sansene deres

Ikke fly fra time til time uten bakkekontakt

Stopp opp litt og se dere rundt

 

Se et menneske i øynene

Er du alene, se på deg selv i speilet

Smil

Se hvordan smilte forandrer situasjonen

Se hva du selv kan gjøre

Et smil er som et mirakel

Neste gang du er på butikken, se på noen og smil

Et smil fra hjertet

Et smil der du sender med gode ønsker

Da vil det speile seg i dine energier

Alle de som da er i de energiene, vil bli påvirket

Du aner ikke hvilken stor kraft du innehar

 

Alle mennesker er som en kraftstasjon

De sender ut energi i ulike frekvenser

Betrakt litt dine medmennesker, om det så er på tv

Se dem inn i øynene, la øynene deres forteller dere noe

Hva er det du føler hos dem

Bærer de på en sorg, er det noe de er bekymret for, hva leser du i øynene deres

Hva er det de sender ut

Gi deg litt tid til dine medmennesker

Uansett hvilket yrke du har eller om du er hjemmeværende

Vær klar over at de energier du sender ut, er luftbårne

De når frem selv om dere ikke er i samme rom

 

Så kjære menneskebarn

Stopp opp litt, om så bare noen sekunder

Vie de sekundene til dine medmennesker, der du ser dem

Det kan være at du er den eneste som ser dem denne dagen, denne uken, denne måneden

Kanskje er du ved det blikket, det klappet på skulderen, det smilet, det miraklet som løfter dem akkurat i det øyeblikket

Det heter medmennesker

Det heter medmennesker av en årsak

Fordi man skal være med hverandre, sammen, sjel til sjel

Og i det du løfter hodet og ser noen inn i øynene, så er dere nettopp det

Sammen,  sjel til sjel

Og sammen kan dere løfte hverandre opp til nye høyder

I det øyeblikket kan dere dele gleder og sorger, helt uten at dere er klar over det

De gode frekvensene vil stige til glede for dere begge

Det var dagens budskap

 

 

Jeg er så heldig at jeg er beriket med så mange venner

I går fikk jeg melding fra ei som var litt lei seg.

Dårlige nyheter og hun var bekymret.

Hun sier at det er kanskje dumt å overøse meg med sine problemer.

Jeg svarer det er helt ok, for jeg tar det ikke inn slik jeg gjorde før.

Før sugde jeg til meg andres følelser.

Var de lei seg, ja da ble plutselig jeg lei meg.

Var de sur, ja da tok jeg til meg deres ubehag.

Og var det noen som hadde det vondt, ja da gråt jeg for dem.

Dette har jeg sluttet med.

Noe har skjedd meg underveis i min spirituelle utvikling, så jeg tar ikke inn deres følelser på samme måte lenger.

Jo da, litt tar jeg nok inn uten å vite det, men når jeg er det bevisst, lar jeg være.

De føler seg ikke bedre om jeg føler det like ille som dem.

Jeg kan ikke hjelpe dem hvis jeg selv blir nedfor eller føler stor sorg og smerte.

Jeg kan lytte, jeg kan forstå, jeg kan være der, men ikke overta deres følelser.

Da hadde jeg ikke kunne jobbet med mennesker som står i ulike kriser i livet.

 

Det jeg derimot fortsatt tar inn, er energier.

Litt vanskelig å forklare for følelser er jo også energi.

Jeg tror jeg svinger selv på en høyere frekvens nå energimessig.

Ikke fysisk energi, for den er ganske så lav, men jeg tar ikke så lett inn det negative.

Jeg har jobbet mye med meg selv, kastet mye negativt følelsesmessig søppel på bålet.

Og det er noe som er høyere enn alt i frekvens.

Hva er det sier du, ja tenk nå etter.

Det er kjærlighet, ekte, ren uselvisk kjærlighet.

Når noen stråler ut kjærlighet, ja da blir jeg berørt.

 

Jeg kan se et menneske og tårene renner.

Uten at de har åpnet munnen.

Det er noe ved dem som griper meg.

Ofte så sier vi at de med Downs,  stråler så mye kjærlighet.

Ja, nettopp,  de er ikke så fylt av alt det negative, som vi andre lett blir.

De sender ut sin kjærlighet og vi blir truffet.

Jeg er blitt mer og mer sensitiv, for nettopp dette.

Jeg ser folk på tv og så snufser jeg og sier til gubben, at nå griner jeg igjen.

Og hvis de synger med en litt sår stemme i tillegg, ja da griner jeg enda mer.

Men jeg griner i reklamefilmer også, hvis det er med noen som har denne type utstråling.

Ja, jeg er litt rar, jeg vet det.

 

I dag var jeg på besøk med ei anna venninne og vi snakket om nettopp dette.

Jeg nevnte noen av de små menneskemøtene jeg hadde hatt på ferie.

Bittesmå møter med fremmede mennesker, men de har føltes så viktig for meg.

https://lillasjel.blogg.no/1448359409_24112015.html

Vi snakket om hvordan vi spinner et nett av energier i disse møtene.

Det er som om hvert enkelt møte er en viktig knute i det nettet.

Og jo flere vi møter som er skjebnebestemt for oss, jo større og sterkere blir det nettet.

Og vi åpner da mer og mer opp.

Jeg lever jo i troen på at alle reisene mine er,  for at jeg skal få flere knuter i nettet jeg spinner.

At jeg åpner mer og mer opp og at disse møtene hjelper meg med nettopp det.

Det er en utveksling av energier.

Så vær obs på menneskemøtene.

Se de du møter, gi dem ditt vakreste smil og en hjelpende hånd eller klapp på skulderen.

Det kan være viktigere enn du tror

Og tror du ikke at da kunne hun trekke frem et klipp hun hadde med Linn Skåber, som var helt nydelig.

Hun hadde et klipp fra der Skåber leser dette opp i kirken og det er mye finere enn det klippet jeg har med.

Men jeg finner det ikke til deling noe sted

Og da grein jeg jo igjen

I dag

 

Ordene Linn Skåber skrev, delt uten tillatelse fra henne, men siden de ligger på youtube går jeg ut fra at det er delbart:

 

Jeg tror

Jeg tror på Gud fader den allmektige.
Himmelens og jordens skaper.

Også tror jeg på andre ting …mindre ting.

På solfylte ettermiddager på Grünerløkka for eksempel. Når det akkurat har regnet og det er dammer på asfalten og glitter i luften….eller at noen bare har spylt asfalten natt til søndag morgen.

Også tror jeg på italiensk is og den franske ostebutikken ved siden av her og på Birkelunden og cafebord og lyden av trikk og lyden av hjerteslag og hun som alltid går og roper uten at vi skjønner hva hun sier, men som gir oss trygghet fordi hun tilhører oss, vårt sted, vår verden

…også tror jeg på møter.

Møter mellom mennesker som ikke kjenner hverandre, men som snakker til hverandre likevel. Kanskje bare et: «Unnskyld meg» hvis de skulle komme til å skumpe borti hverandre midt i Thorvald Meyers gate eller på et hjørne av Markveien.

Også tror jeg på rom. Rommene i oss og rundt oss. Kanksje mest rundt oss. Der vi ikke er alene, men kan møte andre mennesker, i rom. Å være stille sammen, prate sammen, være sammen, høre sammen.

Rom midt i byen med vide porter og høye tak. Paulus kirke foreksempel. Jeg tror på det høye taket der.

Også tror jeg på mennesker inni disse rommene…som sier: Kanskje «Hei!» eller «Vil du ha en kaffe?» eller «Gud velsigne deg»…og de serverer trygghet og stearinlys og av og til egg og bacon.

Jeg tror på alt dette

Det er dette jeg tror på.

Det er derfor jeg tror på Gud den Allmektige

Himmelens, jordens, nyvasket asfalt, parkene, og Paulus kirke skaper.

Amen

Skrevet av Linn Skåber i anledning Paulus kirkes folkemøte 27.mai – 2013

 

 

Jeg fortalte om en fin opplevelse i går. Her kommer ordene som dalte ned, sammen med mine tårer. Det var en enorm kjærlighet i de energiene.

https://lillasjel.blogg.no/1508878479_24102017.html Continue reading “Jeg senser en sorg så stor”

 

I dag har jeg hatt en opplevelse så stor at jeg har nesten ikke ord.

Hvis du leser dette så er egentlig i dag, for en stund siden.

Jeg måtte skrive opplevelsen ned når den var fersk, for opplevelser er ferskvare

Deretter måtte jeg vente på tillatelse til å poste.

Det har jeg nå fått og kan dele med dere denne vidunderlige vakre, men såre opplevelsen.

Sårt for de som er i sorgen over å ha mistet en kjær.

Vakkert fordi historien viser at livet er ikke slutt om hjertet vårt stopper.

Da begynner vi et nytt liv.

 

Historien starter egentlig med en liten kjøttmeis.

Jeg sa til ei venninne at det er så rart for en liten kjøttmeis har flydd frem og tilbake utenfor vinduene mine.

De vinduene bak TV, der jeg ser hele dagen.

Den har sittet på antenneledningen og hoppet frem og tilbake.

En dag satt den på balkongen.

Vi har to katter så småfuglene holder seg helst hos naboene.

 

Så får jeg bestilling fra ei som er nysgjerrig på om det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi kan se.

Hun er blitt sendt til meg av ei venninne.

Vi avtaler at vi skal begynne med Lillasjelord og at jeg etterpå skal se hva jeg får inn.

Om hun har noen rundt seg.

Jeg blir litt nervøs for jeg vet at akkurat dette er det jeg trenger å øve mer på.

I det jeg er på vei for å legge meg, dukker tanken opp om at dette er kanskje en av mine nye oppgaver.

Skal jeg skrive Lillasjelord fra de som har gått bort.

Jeg er vel så vant til å stole på det som kommer til meg nå, at jeg tenker ja vel, det kan jeg.

Selv om jeg er nervøs, må jeg stole på at jeg får hjelp.

 

Dette er i helga og da har jeg fri.

Jeg starter på bestillinger på mandag men jeg får liksom ikke kontakt.

Jeg gjør fra meg andre bestillinger som var først i køen.

På ettermiddagen skriver jeg Lillasjelord men er sliten og kjenner ingen kontakt.

Tirsdag tenker jeg at jeg må gjøre ferdig de andre bestillingene og så vie meg helt til denne.

Det er når jeg så skal i gang, jeg oppdager at ordene i går ble sendt til en annen.

En annen person med en annen forespørsel, hadde fått Lillasjelord.

Helledussan, det er ikke lov en gang.

Man skal ikke gå inn i energiene til noen som ikke har bedt om det.

Jeg måtte forklare og unnskylde meg og ble tilgitt og vedkommende ble glad for ordene, heldigvis

 

Da gikk jeg inn på profilen til riktig person og begynner straks å grine.

Tårene rant og jeg tenkte hva i all verden.

Jeg tenkte stor sorg og at nå skjer det, jeg har kontakt.

Jeg skulle skrive vanlige Lillasjelord først og det gikk fint.

Så skulle jeg skrive fra den jeg hadde kontakt med.

 

Tårene rant og rant mens jeg skrev.

De vakreste ord av kjærlighet ble gitt til meg mens jeg tørket snørr og tårer

Jeg tenkte at skal tro om hun har mistet sin mann

Jeg ble redd for  å sende ordene fra meg, for jeg var jo redd for at det ble feil.

Jeg spurte om hun hadde mistet sin mann

Det hadde hun ikke.

Hun hadde mistet sin far men det var en eldre mann.

Enda hadde jeg ikke sendt henne ordene for jeg var så usikker.

 

Jeg tok så beslutningen om å sende ordene.

Gang på gang har jeg opplevd å ikke forstå men at det blir riktig.

Jeg måtte sende de så hun fikk se på de.

Hun sa så at  en i familien hadde mistet sin ektefelle.

Ordene kunne være til denne for jo mer hun leste de, jo mer riktige ble de.

Både før og etter at personen gikk over.

Hvis du leser dette, har ordene kommet frem til riktig person og gjort jobben sin

Vedkommende har fått formidlet til sin ektefelle at denne er der fortsatt rundt de.

 

Enda sterkere ble det da jeg ble fortalt at vedkommende som hadde gått bort, var en Lillasjelfølger.

Å bli vist en sånn tillit, er så stort at jeg fortsatt griner når jeg tenker på det.

At ordene jeg skriver og deler via min Lillasjel får sånne konsekvenser for menneskers liv.

At de etter sin død, leder sine pårørende inn til meg for at jeg skal formidle de vakre ordene deres.

For husk at dette er ikke mine ord, jeg har bare lånt bort fingrer og tastatur, som en sekretær

Jeg fortalte familien om kjøttmeisen og de sier at vedkommende var opptatt av sommerfugler som budbringere fra den andre siden.

I og med at sommerfugler ikke får min oppmerksomhet fra stuen, gjorde den lille kjøttmeisen jobben.

Den forberedte meg ved å åpne min undring.

Dette er den sterkeste opplevelsen jeg har hatt siden jeg begynte min reise.

Livet mitt er endret fra i dag av.

Ydmykt takker jeg for den enorme tilliten som er blitt vist meg fra alle parter involvert.

TAKK <3

I dag

 

ps, ordene kommer i et eget innlegg i morgen.

Det heter Jeg senser en sorg så stor

https://lillasjel.blogg.no/1508877764_jeg_senser_en_sorg_s_stor.html

 

 

Tårene renner

De er glade

Det er som om om de danser litt i glede

En gledesdans

De holder rundt hverandre og danser i lykke

De synger høyt

Av lykke synger de

Endelig er hun der

Endelig slipper hun taket

Hun slipper taket i flink pike

Hun forstår endelig at hun er det hun skal være

Hun skal være seg selv

Ærlig, ekte, kjærlighet

Ydmyk og takknemlig til de gaver livet har gitt henne

Selv om hun fortsatt ikke forstår alt

De ler litt av henne, godmodig, hennes hjelpere

At hun ikke har forstått det selv

Hvordan hun strever og strever for å være noe hun ikke er

Fremfor bare å  være det hun er

Seg selv

 

Det er så mange som lengter etter nettopp det

Å være seg selv

Likevel higer de etter noe de ikke er

De higer etter en vellykkethet, en perfekthet som er en utopi

En fantasi over en virkelighet ingen egentlig ikke ønsker

Ingen ønsker egentlig det perfekte

Vi slår ned på alt som ligner på det

Likevel søker vi det

 

Derfor danser tårene av glede akkurat nå

Nå når hun vil være seg selv

Hvor lenge det varer, vet de ikke

Derfor er gledesdansen enda viktigere

Det kan vare noen timer, noen dager, det vet de ikke

Derfor danser de når de kan

Akkurat nå danser de

I dag

 

 

 

 

Det har vært så mye i det siste

Jeg har spilt på hele følelseseregisteret

Det har vært så intenst

Lille meg, som prøver å være nettopp det, lille meg

Slik de fleste av oss kaver oss gjennom hverdagen

Noen har tøffe tak, andre flyr med lettere bagasje

Likevel er vi som en flokk av fugler som prøver å fly sammen

Vi er på vei mot samme sted

Det er en evighet som venter, forhåpentligvis i det fjerne

Dette vet vi ikke noe om

Morgendagen er foreløbig bak en dør vi ikke har åpnet enda

Vi knytter kontakter i dagens samfunn

Mennesker vi aldri har møtt, treffer en nerve i oss

Vi møtes gjennom ordene

Ofte kan vi misforstå hverandre

Men når vi møter de som leser ordene i hjertet vårt,  ja da er det ikke rom for misforståelser

De ser det du selv ikke ser

Din innerste sårbarhet

Frykten for ikke å være bra nok

De leser en person der inne som for deg fremdeles er fremmed

Hva er det de ser i deg som du selv ikke ser

Det blir så sterkt, så vakkert, så varmt

Det griper deg mentalt, rister deg i grunnvollene

Det er som med ett sårbarheten din blir båret utenpå kroppen

Tok de feil de som sa du aldri var som de ønsket

Var de på ville veier, skal man tro

Eller hadde du lukket hjertet ditt fordi du var redd for å slippe de gode inn til deg

Sendte du ut det du fikk tilbake

Var du så kritisk til deg selv at det var det du sendte ut

Vi får nemlig det vi sender ut

Det må bety at jeg endelig sender ut kjærlighet

Jeg bretter ut kronbladene mine

Jeg er på vei til å blomstre

Enda er jeg redd, hvor er jeg på vei

Ja, vil elske og anerkjenne meg selv, men ikke bli selvgod

Jeg er bare meg, lille, lille meg

Men jeg er kjærlighet, det vet jeg

En stor kjærlighet har åpenbart seg for meg

En kjærlighet jeg får være en del av

Den universelle kjærligheten som vi alle er tilknyttet

Hvor veien går vet vi ikke, noen av oss

Men vi er på vei

Sammen

Vil du gå sammen med meg et stykke av veien

Det er jeg takknemlig for

I dag

 

 

 

Rosie Walsh, Uten et eneste ord

Du verden hvor lurt jeg ble. Det stod at denne boken skulle være årets kjærlighetsroman og var solgt til 30 land og da ble jeg jo nysgjerrig. Jeg er ulidelig skeptisk når noe er oppskrytt og jeg liker kjærlighetsromaner, men ikke for mye hjerte og smerte, da blir jeg lei. Jeg var derfor i overkant skeptisk og lite entusiastisk, men desto mer nysgjerrig, da jeg ikke har sett så mange omtaler enda.

Jeg begynner å lese og tenker dette blir en vanlig klisje ja. Jeg fortsetter og tenker at hun er ganske  så god til å skrive, for det er levende fortalt og litt sånn vanlig hverdagslig, for jeg er ikke så glad i slott og prinser og hertuger og bare vellykkethet.

Så jeg blir litt fenget da og så begynner vi å få diverse hint og da skjønner jeg jo hele historien………………

Men det er da jeg blir så lurt serru. For først blir jeg litt tja, intetsigende, så nygjerrig, så litt underholdt, så litt ja, jeg skjønner tegningen, er det sånn ja, så blir jeg da totalt overasket, jeg blir dratt inn i historien som om du starter støvsugeren og suger meg inn, så får jeg hjertebank og nei,det går bare ikke an, før jeg går over til uffameg hvordan skal dette ende, før jeg hyler begeistret og så griner jeg til slutt.

Ja, da har hun vel klart det Rosie Walsh, gitt meg en kjærlighetshistorie som har vekket alle følelser i meg, fra de negative til de eurforiske, akkurat slik de gode leseopplevelsene skal gjøre. Tusen takk for en genial historie. Jeg er sikker på at mange kommer til å elske denne boken.

Bildet og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar

Da Sara møter Eddie, innser hun raskt at han er hennes livs store kjærlighet. Og det er gjensidig – etter bare syv dager sammen føler begge at dette er det de har ventet på. Så da Eddie plutselig forsvinner og slutter å svare på meldingene hennes, vet Sara at noe er galt. Hun overser vennenes påstander om at Eddie rett og slett har droppet henne, og hun blir desperat etter å finne sannheten. Da oppdager hun noe som forandrer alt.