Av og til må vi gi oss.
Vi må finne oss i at vi ikke får til.
Vi må kunne gi oss uten at det er et nederlag.
Jeg hadde en aktivitet på Lillasjel.
Jeg ba mine følgere gi meg et stikkord og jeg skulle skrive mini-readinger til noen av de.
Det var ikke mange jeg skrev, før det helt stoppet opp.
Det var som om det ikke kom ett eneste ord.
Frustrasjonen steg og jeg ble irritert på meg selv.
Dag etter dag gikk og jeg stod helt fast.
Jeg kjente bare motstand.
Det var som om stikkordene gjorde at jeg mistet konsentrasjonen.
Jeg vet at jeg vanligvis kan levere selv om jeg blir distrahert.
Det kunne jeg ikke nå.
I går bestemte jeg meg for å legge det bort.
Jeg starter med blanke ark.
Nå ber jeg heller om et profilbilde.
Da ser jeg øyne og det er mye bedre.
Nå kommer ordene igjen.
Vi er ofte så strenge med oss selv.
Vi vil så gjerne vise hva vi er gode til.
Men om det skjer at vi ikke får til, ja så må vi tåle det også.
Det er ikke verdens undergang.
Tenk hadde vi vært like snill mot oss selv som vi er mot våre beste venner.
Da er vi så støttende og forståelsesfull.
Men når det gjelder oss selv, ja da blir vi irritert og tar det som et nederlag.
I det jeg startet på nytt, med blanke ark, kjente jeg lettelsen i kroppen.
Det er godt å la gå det som ligger på oss som noe tungt
Det å oppdage at det går helt fint.
Sånn ble det denne gangen.
Tenk på alt du har mestrer gjennom livet.
Gi deg heller en klapp på skulderen og si godt jobbet.
Du gjør så godt du kan.
Mer kan du ikke gjøre.
Og det må være bra nok
I dag
