HVORFOR ER VI SÅ REDDE FOR HVERANDRE

Hvorfor er vi så redde for hverandre

Hvorfor er vi så redde for å møte det som er sårt

Alvorlig sykdom, både  psykisk og fysisk, dødsfall

Traumatiske opplevelser og andre tøffe tak

Vi skygger unna

Vi vender ryggen til

Vi vender ryggen til våre medmennesker

 

Sjel til sjel blir for nært

Vi vet ikke hva vi skal si

Vi vet ikke hva vi skal gjøre

Det er lettere å gjøre seg usynlig

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

Hvorfor er vi så redde det som er vondt å smake på av følelser

 

Hva kan skje om vi hopper uti det

Hva kan skje om vi tar kontakt med noen som har tøffe tak

Kanskje gråter vi sammen med dem

Hva så, er ikke det ok

Kanskje velger vi feil ord, sier noe galt

Det er menneskelig

Det er bedre å velge noen ord som føles feil, enn ingen ord

 

Hvorfor er vi så redde for hverandre

Hvorfor er vi så redd det som er sårt og vanskelig

Vi er jo bare mennesker

Tenk om vi kunne møte hverandre i sårheten

Om vi så bare sa Hei

Et klapp på skulderen

En liten kake eller sjokoladebit levert på døren

En liten hilsen på facebook eller sms

Tenker på dere

 

Det skal ikke så mye til

Hvorfor er vi så redde

Vi er så redde for det som er sårt

Det hører jo livet til

Ikke være så redd  lenger

Vær et medmenneske

Vis at du er der

Se de som har en sårbar tid

Det koster så lite

Kun litt mot

Ikke vær så redd lenger

Vi er bare mennesker alle sammen

I dag

 

RASTLØS PÅ LETING ETTER HVA?

Noen ganger er jeg rastløs

Kroppen vil liksom ikke falle til ro

Den er litt forvirret

Den vil liksom ikke være tilfreds

Merkelige greier

Ja, jeg kjeder meg ikke

Jeg er bare litt urolig, ja rastløs

 

Merkelig følelse egentlig

Man vil så mye, men likevel ingenting

Man vil ingenting, men likevel så mye

Man har så mye å gjøre, men ingenting kommer man i gang med

Man prøver ditt og prøver datt

Leser noen sider i en bok, men nei, klarer ikke å konsentrere seg

Man ser litt på tv, men faller bort i tanker

Man tenker, men likevel er det ikke tanker der

Kroppen kribler på et vis

Den vil , men vil ikke

 

 

Rastløs

Hvorfor blir man det

Det kommer ofte når man har gledet seg til ferie

Man har gledet seg til late dager og ingenting skal skje

Så sitter man der og tenker at nå skal vi nyte dagene

Dagene der vi ikke skal gjøre noe som helst

Bare slappe av

Lese en bok, se på tv, bare sløve

Så slår det til

 

 

Merkelig fenomen

Men fint også

Man kjenner at man lever

Jeg lar meg synke bak i stolen

Jeg lukker øynene og lar tankene gli forbi

Jeg siger hen i nettopp ingenting

Og se hvem dukker opp der inne

Jo, det er freden

Da først kjenner jeg freden senker seg i kroppen min

 

 

Se der er du ja, sier sjelen

Du har vært borte en stund

Jeg kjenner ting faller på plass

Jeg er der jeg skal være

Litt stillhet og litt ro

Det kan kjennes litt merkelig ut, men kroppen ønsker det

Sjelen ønsker det

Det er da du finner deg selv igjen

Langt inni der

Bortenfor all støy

Der er du

I dag

HVOR ER VI VEL ULIKE VI MENNESKER


Jeg har vært i mange bursdagsselskaper i det siste

Forskjellige plasser i landet

Det slår meg da hvor ulike vi er vi mennesker

Det er morsomt å observere

Det er og viktig å tenke over

Det gir nemlig rom for misforståelser

Store misforståelser

 

Mange steder i landet er man mer reservert

Man møter mennesker i et selskap

Man hilser på vertskapet og blir kanskje stående litt forsiktig og se seg rundt

Det føles unaturlig å gå bort til fremmede og hilse på

Kommer derimot noen for å hilse på, rekker man frem hånden og presenterer seg

Man er jo høflig

Det føles bare ikke naturlig å gå rundt og hilse på alle man ikke kjenner

 

 

 

Andre steder vil dette virke veldig uhøflig

Der er det vanlig å håndhilse på alle gjester

Man presenterer seg for de man ikke kjenner og takker for sist til de man har møtt før

Noen er enda åpnere og imøtekommende

Der klemmer man hverandre, i tillegg til å håndhilse

 

Måten vi møter hverandre på, avhenger ikke bare av hvor vi bor

Vi er  også forskjellig som mennesker

Dette er det viktig å tenke over

Noen er beskjedne

Noen er usikre i møte med fremmede, mens andre elsker å møte nye mennesker

 

 

Hvor fordømmende er du

Dømmer du fort mennesker som ikke er lik deg selv

Synes du at din måte å være på, er den eneste rette

Da skulle du kanskje tenke deg om

Det kan være at din måte å være på, er veldig merkelig for andre

Kanskje det er de som dømmer deg

 

 

Kanskje tiden er inne til å reflektere litt mer på hvordan vi er som mennesker

Tenke litt på at det er ok at vi ikke er like

Nesten gang noen ser avvisende ut når du møter dem, kan det være at de er beskjeden

Kanskje de er usikker i møte med fremmede

De vet ikke helt hvordan de skal oppføre seg

La alle være som de er

Det er ikke opp til oss å dømme andre mennesker

De har sin personlighet og sin bagasje som har formet dem

Kanskje vi heller skulle glede oss over ulikhetene

Det er mangfoldet som er spennende

I dag

 

HVOR BLIR DET AV ROSENE

Hvor blir det av rosene

Glemmer vi dem

Rosehavet

Hvor er det hen

Sammen står vi sterkere

Med roser vi viser solidaritet

Vi viser kjærlighet

Vi lar hatet brenne opp

Men hvor blir rosene av

 

 

De blir så lett borte for oss

De visner og dør

Igjen kommer hatet smygende inn

Igjen fortrenges kjærligheten

De gode tankene, fellesskapet, varmen

Igjen blir de sendt ut i kulden

 

 

 

Rosene

Hvor blir det av dem

Kjærligheten

Fellesskapet

Vi må skape den selv, kjærligheten

Vi må lagre rosene inne i hjertet vårt

 

 

En stor bukett må vi ha der inne

Inne i vårt innerste gjemme

Kjærlige tanker og gode ord

Nestekjærlighet, omsorg og fellesskap

Slik må vi verne om kjærligheten

 

 

Rosene har torner

Det er der vi må passe på

Når hatet kommer smygende og vil inn

Det er da vi må ta tornene på

Vi vil ikke la ondskapen få plass i vårt hjerte

Der kjærligheten rår, kommer ondskapen ikke til

Hvor blir det av alle rosene

Rosehavet

Fellesskapet

Kjærligheten

Varmen og omsorgen

Sørg for at det er det som bor dypt inne i deg

En stor bukett roser jeg gir

I dag

 

LEV IKKE I FORTIDEN

 

Fortiden preger oss mye mer enn vi er klar over

Det vi har opplevd setter sine spor

Det er ikke bestandig at vi er bevisst dette

Det kan være små og store opplevelser

Både psykisk og fysisk

De kryper inn i kroppen vår

Kroppen vår husker alle disse opplevelsene

Mange av de opplevelsene som vi har glemt eller fortrengt eller ikke vil vite av

Det som vi iherdig prøver å glemme

 

En dag må vi bestemme oss for å ta over kontrollen igjen

Vi må kvitte oss med disse minnene

Det er ikke så enkelt sier du

Helt riktig, det er ikke enkelt

Det er likevel det viktigste vi kan gjøre for å være friskest mulig

Vi kaster posen med søppel når den er full

Det må vi også gjøre med det vi har lagret i kroppen

Vi må rett og slett kaste det

 

 

Når vi først har bestemt oss, må vi finne veien dit

Det er heller ikke enkelt

Det kan ligge minner der vi ikke husker

Mye av det er vi likevel smertelig klar over

Vi må inn og tilgi

Mange misforstår dette

De tror man må inn og si at det er i orden det som skjedde

Det er ikke sånn

Vi må tilgi at det skjedde oss

Vi må si at ok, dette skjedde, men nå er jeg nødt til å gå videre i livet mitt

 

Hvis vi ikke er villig til dette, da vil vi henge fast der

Da vil de opplevelsene og eventuelle personer også styre resten av vårt liv

Er det det vi ønsker

Ønsker vi at de fortsatt skal få være delaktig i det vi gjør

Er det ikke på tide å ta tilbake kraften vår

Skal vi ikke snart få bestemme over livet vårt selv

Det kommer slett ikke av seg selv

Vi må aktivt inn og jobbe med saken

Vi trenger ikke rippe opp i alt og leve igjennom det på nytt

Vi må bare bestemme oss for å la det gå

 

 

Det kan ta tid, og det kan være tøffe tak, men det er verd det

Rett i søppelet

Kildesortering

La fortiden gå

Ta kontroll over nåtiden

I dag

 

ER DET DU ELLER JEG SOM HEALER

Jeg har tenkt litt på det med healing

Eller for å være korrekt, jeg har tenkt mye

Jeg går selv i en felle noen ganger

Ja,helt ærlig, ganske ofte i det siste

Den fellen har jeg tenkt å komme meg ut av

 

Etter at jeg kom ut offentlig som healer, får jeg en del spørsmål

Kommer det mange til deg

Får du resultater

Gjør du folk friske

Det er da jeg tråkker i fellen

Jeg svarer jo,  mange har blitt friske eller bedre

Jeg lar dem egentlig tro, kanskje meg selv også, at det er jeg som har gjort dem frisk

 

 

 

Det stemmer nemlig ikke

Jeg kan ikke gjøre noen friske, ikke friskere heller

Jeg kan kun åpne opp for healingkanalen

Åpne opp for at de helende energiene kan komme igjennom

Det må vi gjøre sammen

Det er ikke nok at jeg åpner opp

Den som skal ha healingen er den som må gjøre seg selv frisk

Jeg kan ikke hjelpe på det, på noen som helst slags måte

Jo, kanskje kan jeg komme med årsaker bak som vedkommende kan jobbe med

Men jeg gjør ikke jobben

Jeg er mer som et hjelpemiddel, akkurat som du trenger en spade når du skal måke snø

Du har spaden, men du må måke selv

 

 Derfor kan ikke jeg ta æren om noen blir frisk

Det er ikke jeg som har gjort den jobben

Det er et samarbeid mellom en kropp og universets energier, samt ofte mental jobbing

Det er derfor jeg heller ikke kan bestemme hvor de energiene kan gå

Jeg styrer absolutt ingen verdens ting

Mange blir ikke automatisk frisk når de tar healingbehandlinger

Det er fordi at kroppen og energiene jobber på sin egen måte

Hvis man har arr i sjelen, kanskje de blir leget først

Kanskje man trenger å få indre ro først

Dette kan ikke jeg som healer bestemme

Det er faktisk litt irriterende

Tenk så kjekt det hadde vært å kunne si bli frisk, simsalabim

Så enkelt er det ikke

 

 

Etter min mening må healing avmystifiseres

Det er rett og slett energier som kan løse opp blokkeringer i egen kropp

Det er energier vi alle kan åpne opp for

Det er ingen som er spesielt utvalgt til å gjøre jobben som den eneste i verden

Det er en jobb menneske til menneske, for sammen blir energikanalen sterkere

Noen er likevel flinkere enn andre til å åpne den kanalen

Noen har gjort det fra barnsben av

Noen er rett og slett åpnere enn andre

Sammen med disse kan du derfor få en sterkere kanal

Du får en snøskuffe istedenfor en spade

Ja, kanskje til og med en snøfres

Likevel er det du selv som må få snøen bort

Hvis ikke våren kommer deg i forkjøpet

I dag

SAMMEN

Vi må skape sammen

Sammen står vi så mye sterkere

Når vi gir healing så slår vi våre energier sammen

For meg er det ikke en giver og en mottaker

Vi får begge like mye

Sammen skaper vi en kanal av energier

Den har begge nytte av

Jo åpnere vi begge er, jo kraftigere blir den kanalen

Healing betyr å bli hel, eller å gjøre hel

Sammen jobber vi for å bli hel

 

Selv samarbeider jeg med mange fotografer og kunstnere

Sammen lager vi bilder

Bilder som gleder, ikke bare oss selv, men også andre

Vi er kreative sammen

Selv om hver del blir lagd hver for seg

Kanskje har vi ulike tanker bak

Sammen blir det likevel fint

Da når vi inn til andres hjerter

Sammen åpnes hjerter

Det er fint

 

 

Vi må åpne hjertene våre for å få en bedre verden

Det kan vi gjøre sammen

Ved å møtes sjel til sjel, hjerte til hjerte

Ved å dele kjærlighet, omtanke, varme og gode tanker

De gode tankene blir sterkere jo flere som deler

Sammen sender vi de ut i verden

De brer seg som ringer i vann

Større og større og større

Ser du hvordan de brer seg utover

Ser du hvordan de tankene når andre mennesker andre steder i verden

Sammen skaper vi en bedre verden

En verden med mer kjærlighet

 

Sammen

Vi må gjøre det sammen

Jo flere vi er ,jo sterkere blir vi

Nå møtes vi og energikanalen blir åpnere og sterkere

De gode energiene får mer kraft

Vi ser det tydelig i dag

Flere og flere åpner opp

Det som før var hysj og hysj, og hvor rar er vel du

Det er ikke rart lenger

Det er ikke overnaturlig eller skummelt

Det er bare fint

Det blir virkelighet

 

 

Tenk på neste generasjon

Tenk på hva de kan skape sammen

Nå er det på vei

Sammen protesteres det over store deler av verden

Mennesker som ikke vil underkues og holdes ned lenger

De vil være frie

De lengter etter friheten

Sammen

Sammen kan vi klare det mest utrolige

Hvis vi bare vil

I dag

VANDRERE

Vandrere vi er gjennom livet

Vi går og vi går

Et steg i gangen

Menneskemøter

Sjel til sjel

Opplevelser som gjør oss godt

Opplevelser som lager sår

Arr i sjelen

 

Men vandrer gjør vi

Om en litt haltende til tider

Fremadstormende andre ganger

Livet er ikke noen lek

Ingen dans på roser

Hvem lovte deg at alt skulle være enkelt

 

Mens vi går, så lærer vi

Stadig nye utfordringer

Vi tråkler oss gjennom hindringer

Vi hopper over eller krabber under

Fremad det går

Noen ganger med museskritt

Noen ganger er det helstopp

Før det igjen så smått løsner

 

Vandrere vi er gjennom livet

Steg for steg vi går

Noen trinn er kjempehøye

Andre tar vi to og to

Lette krumspring og sjumilssteg

Høye terskler og stillstans

Vi tørker tårer

Vi ler og fryder oss

Vandrere vi er gjennom livet

I dag

 

HVILKEN STI VELGER DU

Hvor vanskelig kan det være

Hvor vanskelig kan det være å velge riktig

Å velge riktig sti

Det kan da vel ikke være så vanskelig

Hvorfor skal vi ikke vandre på en sti av kjærlighet

En sti av godhet og omsorg og omtanke og nestekjærlighet

Så enkelt er det

Hvorfor ikke velge det som gagner oss best

Det gode

Vi får mer av det vi sender ut

Hvorfor da sende ut det vi ikke vil ha

Hvor vanskelig kan det være

Hvor vanskelig kan det være å velge det gode

Å velge en sti av kjærlighet fremfor fordømmelse og baksnakking og ondskap

Det gagner oss ikke

Det slår jo tilbake på oss selv

Vil vi ikke vårt eget beste

Hvor vanskelig kan det være å velge det riktige

Å velge kjærligheten

Kjærligheten til sine medmennesker

Til de man vandrer sammen med på stien

Like viktig er kjærligheten til seg selv

Det er der det hele starter

Med deg selv

Hvor vanskelig kan det være

Hvor vanskelig kan det være å velge å gå på en sti av kjærlighet

Strø rundt seg med gode tanker og gode ord

Det du sier til andre, sier du også til deg selv

Det er den gode sirkel

Vil du ikke gå der

Hvor vanskelig kan det være å velge

Velg en sti av kjærlighet

I dag

JEG IRRITERER MEG

Jeg irriterer meg i dag

Bittelitt

Jeg irriterer meg over at ting kommer igjen og igjen

Ja, jeg skriver

Stort sett hver dag skriver jeg

Må jeg virkelig skrive det samme om og om igjen

 

Jeg har jo bestemt meg for å skrive fra hjertet

Skrive det som kommer akkurat der og da

I det jeg legger hendene på tastaturet

Eller ordene slår ned sammen med et bilde jeg ser

Da skal det skrives

Da blir det om og om igjen

Sånn føles det ihvertfall

 

 

Jeg tenker som så, at skal det nå skrives om  igjen

Har jeg ikke skrevet side opp og side ned om dette temaet

Har vi ikke snart terpet nok

Er det virkelig sånn at vi må ha ting på nytt og på nytt

Er det stadige gjentagelser som er tingen

Vi må da vel bli lei

Eller er det sånn vi skal holde på, helt til vi får det inn i hodet vårt

 

De samme temaene om og om igjen

La fortiden gå

Stå i din egen kraft

Bli glad i deg selv

Øs ut kjærlighet til dine medmennesker

Grip dagen i dag

Følg hjertet ditt

Hør på din indre stemme

Finn din livsoppgave

Du er unik og  verdifull

 

Tror vi på dette nå

Nei, ikke helt

Da skal vi vel ha det om og om igjen

Helt til vi får det inn i hodet vårt

Om og om igjen terper vi

I dag