Opp klokka 5 om morgenen, bussen gikk klokka 6.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

3 timer til flyplassen i Venezia.

Constellation er det nest eldste skipet til celebrity.

Og det er nok det skipet vi har likt minst .

Løsningene om bord er annerledes, servicen er dårligere i barene, for det virker som om det er færre ansatte.

Ikke mange som tar opp bestilling så man må til disken.

Men de som er der, gjør en god jobb, vennlig og smilende.

Underholdningen i barene var en del sangere med playback.

Vi savnet å sitte i 4. Og 5. og se ned på musikken.

Musikken var til tider altfor høy.

Det virket som om lydbildet var annerledes.

Vi er vant til at de lydfolk går rundt og sjekker lydforhold, det så vi ikke noe til.

I tillegg savnet jeg handsfree på toaletter og dører.

Toalettene som stort sett har vært gnistrende rene, fant man ofte med papir i, for flushen drar ikke ordentlig ned.

Så alt i alt bærer det preg av å være et skip der de ikke setter inn like mye ressurser som de litt nyere.

Og når vi drar til Asia i februar er det Millenium som er akkurat likedan, så vi får innstille oss på det.

Men når det er sagt, så skal man sammenligne med et sydenhotell, ja da må nok det hotellet ha 5 stjerner for å være bedre.

Vi er jo blitt bortskjemt med at alt bruker å være perfekt.

Jeg begynner også å bli lei av at det er de samme menyene år etter år i restaurant og barer.

I alle år vi har reist, på alle skipene.

Jeg kan snart menyene utenat.

Jeg hørte de si at det er slik på Princess også.

De sparer nok enorme beløp på å kjøre det samme hele tiden.

Nest siste dag er det bestandig en ekstraordinær meny og jeg kan den utenat.

Slik har den sett ut i 17 år.

Jeg savnet carpaccioen på menyen og spurte nest siste dag om det ikke var det på menyen.

Da viste det seg at det var når vi var på sushien.

Neste gang må jeg sjekke menyene i app-en før jeg bestiller sushi.

For denne retten er noe av de beste jeg vet.

At den ser blå ut, er lyset fra vinduet.

Det var en fantastisk service ved bordet vårt og når de hørte at jeg syntes det var så godt og ikke hadde fått det, bestilte de opp to til oss hver.

Jeg ble jo så mett at jeg greide ikke spise opp hovedretten.

Maten om bord var fantastisk god.

Men våre ti dager var over og det er jo så rart at man innstiller seg på hvor lenge man skal være der.

Nå ønsket jeg å dra hjem.

Når vi neste gang skal ha 24 dager, vil jeg være glad jeg ikke skal hjem etter 10.

Men jeg lærer meg nå mer og mer å tolke kroppen min.

Når sårheten i halsen kommer, vet jeg at jeg må hvile.

Slik er det her hjemme også, men her kan jeg ta det med ro.

På reise er det travelt og får jeg ikke hvilt nok da, går slimhinnene bananas, jeg får småfeber og helt uten krefter.

Det er slik kroppen har vært i årevis og det var dette som var årsaken til at jeg måtte ut i trygd.

Men jeg greier mye mer enn før, så det går fremover og jo mer jeg lærer meg å passe på, jo bedre går det.

Og jeg vet at disse anfallene er verst første døgnet, hviler jeg da, går det sakte, men sikkert over igjen.

I tillegg har jeg gode venner som sender meg healing.

På Asia turen er det mange sjødager, så det vil nok være perfekte hviledager.

Men jøss, dette er bagateller.

Jeg kommer meg ut på reise verden rundt, så jeg har ingen verdens ting å klage på.

Jeg er takknemlig.

Bussturen fra Ravenna til Venezia var nydelig.

Soloppgangen og lyset.

Veldig spesielt og vakkert landskap.

Av og til reagerer jeg på ting jeg finner morsomt.

Man ser jo ting så godt fra en buss.

Her så jeg dette huset som var så vakkert pyntet på alle vis.

Men rundt hele var det fylt opp med biler av alle slag.

Og da funderer jeg på om det er en bruktbilbutikk?

Skal tro om herr og fru i dette huset er enige om disposisjonen av utearealet?

Hun vil ha vakker hage, mens han har hodet fullt av kun bil?

Hehe, sånn sitter jeg og funderer.

Mange har båt i hagen.

Mest av alt fryder jeg meg over fargene og sanseinntrykkene.

Det ble dyrket mye mais her og mye stod der og tørket.

Jeg ble litt nysgjerrig på det.

Står det sånn til det visner det?

Og ett felt med trær som er plantet i snorrette linjer.

Da måtte jeg google:

Usikker på hvilke tresort som er plantet der.

Så nærmer vi oss Venezia.

Det var bare så sykt vakkert.

Jeg har prøvd å google, men greier ikke å finne ut hvilket havbruk det er her.

Om det er fisk eller skalldyr.

Jeg er mest henført over fargene.

Det er som et nydelig maleri.

Er det en forlatt båt, er det flo og fjøre så vannet stiger igjen?

Her skulle man hatt en guide som kunne fortelle?

Så er det noen med kunnskap, fortell meg. 🙂

Kunne godt tenkt meg et hus her ja.

Så kommer vi igjen til et landbruksområde.

Sukk. Det er bare så nydelig.

Det er en egen ro over slike landskap.

En gruelig hektisk flyplass.

Ikke så enkelt å finne frem.

Turen gikk fint og innsjekk gikk fint, når vi greide å tråkle oss frem til Lufthansas innsjekk.

Ingen kø, sikkerhetskontroll gikk ganske radig etter at vi måtte gå laaaaaaangt og lengre enn laaaaaangt, i flere runder.

Kunne de ikke justert det etter antall mennesker.

Rundene var jo tomme for folk, nesten så jeg funderte på om jeg skulle smyge meg under båndene.

Fullt overalt, vanskelig med sitteplasser.

Men se gulvet ?

Gulvet ved boarding.

Fra luften så vi hele Venezia-lagunen.

Det er klart at den ligger utsatt, til hvis havet stiger.

Og som vi vet har mange øyer forsvunnet i løpet av tusener av år.

Jordskjelv og tsunamier og vær i endring.

Slik har det vært fra tidenes morgen og ingenting vi gjør kan stoppe den endringen.

Så var det tre timer i München og der fikk jeg den beste flyplassmaten jeg har spist.

Crispy chicken bowl.

Nydelig salat med mye spennende, både grønnsaker, sprø løk og ris og sennepsdressing.

Og Teige topper listene i Tyskland med mormor-trilogien sin.

Jeg måtte bare ta bilde og sende henne.

Men vi er i Norge, Mjøsa har andre farger på kveldstid.

Vi var kun 10 minutter forsinket på hele reisen.

Vi startet 06.00, kom hjem klokka 01.

I dag kjennes man fyllesyk ut etter å ha vært våken over 20 timer.

Vi sov ikke noe på flyet noen av oss, annet enn et par minutter.

I morgen kjører vi til Trondheim.

Hva gjør vi i dag?

Gubben skal hente ny vaskemaskin og montere den

Ingenting gjør jeg.

I dag