I går var vi ute på eventyr igjen, trener (tjener)2 og jeg.

Jeg lokket henne med til event.

Og det var jo så vakkert der vi dro avsted.

Vi er så heldig at vi har en av de få garnfabrikkene som fortatt eksisterer i Norge, her i Rauma.

Raumagarn.

https://www.raumagarn.no/

De lanserer en ny garntype, Fivel og i den forbindelse inviterte de til event og lokket med omvisning, foredrag, bobler og goodiebag.

ps. Med forbehold om feil i innlegget.

Det åpnet klokken 18.00 og vi var der kvart på.

Se på den køen. Det var et helt fantastisk oppmøte.

Det strømmer på med folk. Så kjekt at folk stiller opp.

Noe bra kom ut av Coronaen og det var at mange begynte å strikke.

Omsetningen hadde en fin økning, spesielt for de norskproduserte kvalitetene, men har nå begynt å dale igjen.

Men det er så flott at de unge igjen har begynt å strikke.

Vi ble fortalt at før hadde de nye kolleksjoner vår og høst, mens kundene i dag er mer kravstore og ønsker nye mønstre hele tiden.

Vi “gamle'” strikkere er mer opptatt av pris enn de unge. De bryr seg ikke med hva det koster.

Her har vi fått billett og er klar for omvisning og foredrag.

Det var så gøy, nesten som å være på cruiseutflukt, men med masse kjentfolk.

Det er jo sånn i små samfunn at nesten alle kjenner alle.

Rauma Ullvarefabrikk ble åpnet i 1927.

Farfar til dagens leder, Erling Digernes var med og startet fabrikken og jeg synes det er så moro å vise hvor lik han er sin farfar, så jeg lånte facebookbildet hans. Her er han iført den nye Spiret genseren. Inspirert av Romsdalsfjella.

Hentet fra:

https://www.raumacollection.no/nyheter/den-forste-nyheten-1

Vår historie

Tidlig på 1930-tallet ble det innledet et samarbeid mellom Rauma Ullvarefabrikk og Norsk Husflid. Norsk Husflid produserte på den tiden kofter og gensere av håndspunnet garn, strikket av tusenvis av håndstrikkere rundt om i landet. Det var i hovedsak disse håndstrikkede plaggene som ble solgt, men man kunne også låne en oppskrift mot et depositum på 10 øre. Ble oppskriften levert tilbake i like fin stand, fikk man 10-øringen tilbake.

Dette bildet lånte jeg fra denne siden:

https://www.weblung.org/rauma2.html

Er du interessert, finner du mye av Rauma ullvarefabrikks historie der.
Bildet viser fabrikken etter at den var bombet under krigen.

Ryktene sa at de startet oppbyggingen av ny fabrikk, mens det enda var røyk etter brannen.

Sånn så fabrikken ut når den var bygd opp igjen.

Sånn ser den ut i dag.

https://www.raumacollection.no/nyheter/den-forste-nyheten-1

De har i dag 50 ansatte, ikke alle fulltid, 5 i designavdelingen i Oslo og 15 på Røros-tweed, som de også eier. Der lages det pledd, med garn fra Raumagarn.

Ulla blir først sortert. Ull fra ulike deler av sauen, har forskjellig kvalitet. Dette gjøres der de kjøper ull fra, ikke her på fabrikken. Så må den sendes til England for å vaskes, før den kommer til fabrikken for bearbeiding.

Så skal den gjennom kardemaskinene. Fungerer som når man kardet i gamledager, bare at nå er det maskiner selvfølgelig.

Mykt og deilig, kan også brukes som fyll i puter, osv.

Når den er kardet, får man forgarn. Det finnes ikke sterkt i det hele tatt, man trekker det fra hverandre. Hildegard Digernes var vår flinke omviser. Hun er mor til  nåværende daglig leder,  Erling.

For å få det sterkere må det tvinnes. Maskiner byttes ut jevnlig. Det nederste viser en av de nyere. Det kreves også mye vedlikehold av alle maskinene i fabrikken.

Fivel består av to tråder.

Det gule er broderigarn til bunader. De lages på bestilling fra butikkene og selges kun i hele partier.

Vevgarn lager de også.

Her viser Hildegard oss noen av de gamleste maskinene som brukes til hesping fortsatt. Noe garn blir fortsatt hespet for hånd.

Så kom vi på lageret og vi hørte mange sukket henført. Jeg var i bokparadis, når jeg var på forlagsbesøk.

Lillasjel i forlagsparadiset

Her var vi i garnparadis. Gi oss niste sa jeg så kan vi slå oss ned her lenge. 🤓

Vi ble vist gjennom fargeavdelingen.

Og så fikk vi se denne maskinen. Den var de veldig stolt av for det fantes bare fire av den i hele verden.

En i Sykkylven, en i et annet land, var det Tyskland skal tro. Og så var det to her. Den strikker ferdige gensere.

Likevel er det en del arbeid som må gjøres for hånd. Festing av tråder blant annet.

Noen må også få festet på hals, noe som er pirkete og tidkrevende og selvfølgelig fordyrer plagget.

Her er den nye Spiret genseren i andre farger enn det vi så på bildet av Erling Digernes. Jeg synes denne er fin.

Før strikket jeg masse. 10-12 barnegensere i julegaver, osv. De siste årene har det blitt lite, litt til barnebarna er det blitt. Når lille Ella nå kom til verden, begynte jeg å strikke igjen. Det går ikke unna i full fart lenger, men litt blir det og det føles bra å ha kommet i gang igjen.

Nå strikker jeg dress og håper den blir ferdig før hun vokser fra den. Babyull fra Raumagarn.

Her finner dere kataloger og muligheter til å bestille.

https://www.raumagarn.no/

Ikke reklame for jeg er ikke sponset.

Kjekt er det å ha Raumagarn med utsalg.

Tusen takk for interessant kveld, både til sjåfør og fabrikk og alle kjente jeg møtte.

Koselig var det.

I går hadde jeg en drittdag.

En dag jeg heldigvis ikke har mange av i løpet av året.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og heldigvis håndterer jeg de bedre nå enn i “gamle” dager.

Egentlig har jeg kjent tegnene noen dager, tung i hodet, som et belte.

Så kommer klumpen i magen så stort som et fjell.

Hvorfor?

Jo, jeg tror det ofte skjer i overgangen mellom lys og mørke.

Man snakker om vår og høstdepresjoner.

Jeg innbiller meg at det er et skifte i energi som skaper en reaksjon i kroppen.

Om det er tilfelle, det vet jeg ikke.

Men morsomt er det ikke.

Takk og lov at jeg vet at det ikke skyldes noe utenforstående.

Det bare kommer, varer et par dager og så slipper det taket igjen.

Det er ikke alle dager man skal ta seg selv i nakken og komme i gang med ting.

Noen ganger må kroppen få fred fra krav, så fremt man har mulighet til det.

Jeg mediterte mye i går, bare satt med øynene lukket og det var godt.

Jeg tok meg også en ettermiddagsdupp, enda jeg hadde sovet til 10.

Jeg gravde meg litt ned her,  uten å løfte en finger, annet enn å lage fiskeboller til middag.

Uten å ha dårlig samvittighet.

På kvelden hadde jeg en avtale med ei venninne.

Jeg hadde lurt henne med til biblioteket.

Det var ikke noe alternativ å avlyse.

Når jeg spurte inni meg, skal jeg bli hjemme, var svaret, nei, dette skal du.

Og det var kjempekjekt, virkelig en vitamininnsprøytning.

Å gjøre noe helt annet, er inspirerende.

Hva vi var på?

Jo, vi fikk en porsjon Lykke!

Lykke, hvordan da?

Nina Lykke, forfatteren, til venstre i bildet.

Til høyre Synnøve fra Litteraturhuset i Molde.

Bokmøte på biblioteket med forfatter Nina Lykke.

Det er vel nå jeg skulle sagt at jeg elsker bøkene hennes.

Men jeg har lest bare en, Nei nei og atter nei, og jeg likte den ikke.

Det er fordi jeg har vansker med å le av bøker som skal være humoristiske.

“alle” andre synes bøkene er kjempemorsomme.

Den neste boken, Full spredning solgte som hakk møkk og bøkene hennes er solgt til flere land.

Og hun var så inspirerende å høre på.

Vi og min venninne snakket om dette med å gjøre noe annerledes, noe nytt.

Vi var skjønt enige om at dette var gøy.

Det var hennes første bokmøte og blir nok ikke det siste, tror jeg.

Det var kjekt å høre på Nina Lykke.

Hun liker nemlig å snu på ting, hva hvis det var omvendt.

Kjønnsroller foreksempel.

Hvis en kvinne slenger seg på fanget til en mann og opptrer flørtende.

Hvor mange roper mee too?

Hvordan kan en mann nærme seg en kvinne, uten at det ropes opp?

Hun har en mann i hovedrollen i sin nyeste bok, Vi er ikke her for å ha det morsomt.

Hun synes nemlig det er interessant å tenke på hvordan en mann tenker, i forhold til en kvinne.

Det var bare ett av temaene, hun snakket om mye forskjellig, slik som virkelighetslitteraturen, som er blitt så populær i dag.

Forfattere som forteller “alt” om hva som skjer rundt dem og gjerne henger ut hele familien, ved å skrive alle “sannheter”

Jeg tenkte på det i forhold til bloggingen.

Ja, jeg skriver jo mye om meg selv og hva vi gjør, men jeg skriver ikke alt.

Og jeg henger aldri ut noen, det er grenser for hvor personlig man skal være.

Og det hørtes unektelig spennende ut det hun fortalte om sin nye bok.

En godt voksen, litt “satt”, mannlig forfatter blir invitert til bokdebut på scenen under Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Invitasjonen kommer en uke før festivalen begynner, altså er han reserve.

De han skal møte på scenen, er to personer.

Den ene er en kvinne som har hengt han ut i mediene som overgriper, den andre er mannen til ekskona.

Hvis jeg nå husker riktig.

Lykke forteller at alt hun skriver, er ting hun har opplevd, men det er selvfølgelig skrevet om så det ikke blir gjenkjennbart.

Hun sa at hver gang hun skal gi ut en bok, tror hun det går til helvete.

Hun er frustrert når hun skriver, har det slett ikke morsomt og jeg tenkte aha, er det det jeg tar inn i det jeg leser.

Jeg tar inn frustrasjonen, ikke humoren?

Til høyre, Ole Johnny, eier av Norli Åndalsnes.

Hun beriket kvelden i går, det er ihvertfall helt sikkert.

En slik vitamininnsprøyting var nettopp det jeg trengte i går.

Jeg elsker jo input av litt annerledes tanker, få hjernen til å hoppe litt.

Det føles litt lettere i dag, mismotet slipper nok taket igjen.

Og i kveld skal jeg på et nytt, spennende arrangement.

Det første av sitt slag her i Rauma.

Og Rauma er et stikkord. Strikking er et annet stikkord.

Mer får dere ikke før i morgen.

Nå må jeg putte litt mat i munnen og så må jeg skrive månedens leste i januar.

I dag

Her blåser det og regner på tvers

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Egentlig novembervær så jeg tror værgudene har gått i surr.

Kroppen min er stresset i dag, uvisst årsak.

Heldigvis har sønnen sendt gubben på oppdrag, så jeg kan grave meg ned her i godstolen.

Ja, nå har jeg slitt meg opp på kontoret, men ikke mye skal gjøres i dag, annet enn å lese.

Jeg kan ikke skrive bestillinger når kroppen flyr høyt.

Egentlig hadde jeg bestemt meg for å vente til neste uke, og akkurat nå kjennes det riktig.

Heldigvis kokte han kaffe før han dro ut gjennom dørene.

Han må jo ikke glemme tjenerrollen og bare stikke av.

I går kveld satt pus og ba pent om å få legge seg.

Vi må jo følge henne på rommet hennes.

Men hva sa han, herren hennes.

Han sa at det er for tidlig å legge seg enda, klokka er bare 8.

Alle som følger meg vet at jeg er glad i mat.

Her er noen av kokebøkene jeg vil saumfare litt nærmere nå første halvår.

Jeg må blant annet fermentere igjen for det er nesten tomt i kjøleskapet.

Frokosten viser egentlig matfilosofien min.

Mest mulig variasjon, flest mulig ulike ting, for da blir tarmen min glad.

Jeg gjør jo hele tiden det jeg føler inni meg er riktig.

Jeg har tro på at tarmtottene mine skriker etter næring.

De som roper nå er youghurt og blåbær tottene.

De sier at nå er det lenge siden du har lagd blåbærsmoothie, så det vil vi ha.

På denne brødskiva har jeg leverpostei, majones, lammerull, agurk, paprika, seilaks, fermentert råkost.

Brødet er hjemmebakt, noe jeg ser på som helt livsnødvendig for meg.

Jo da jeg spiser kjøpbrød og rundstykker men kun innimellom.

Et glass melk og kaffe etterpå.

Jeg glemte tomatene og svevde litt med tanken om at det blir i morgen, men da ropte det inni meg, vi vil ha nå, vi vil ha nå og jeg måtte bare gi meg og gå og hente de.

I går prøvde jeg meg på en ny oppskrift fra Den store airfryerboka.

Lørdag ble det fiasko

Fiasko i heimen

Det ble ikke fiasko i går, men heller ingen stor suksess.

Enten er det jeg som er stokka dum eller så er ikke oppskriftene nøyaktige nok.

Jeg lagd fyll til squash og smurte en form, en liten form med tomatsaus, fra i går.

Jeg skulle ha squashruller og kyllingspyd.

Kyllingbiter marinert, helt greit.

Det står en stor squah skal skjæres på langs i 0,5-1 cm tykke skiver. Har du prøvd det. Jeg hadde ikke en av de aller største, men en helt vanlig squash. Jeg fikk 4,5 skiver. På bildet i boken ser det ut som det er en stor form full av squash. Det burde vært to mener jeg. Så stekte jeg de og skulle smøre de med fyll. Jeg hadde jo nok fyll til 10-12 ruller, det var altfor mye fyll i forhold til squash.

Så står det at man skal legge rullene på tomatsausen. Så skal resten av sausen tømmes over. Da spør jeg resten av tomatsausen eller resten av ricottafyllet? I og med at jeg hadde igjen over halve av ricottafyllet, la jeg det på toppen og tomatsaus oppå der og så basilikum som det stod i oppskriften.  Det ser nemlig sånn ut på bildet. Og så mozarella på toppen der igjen. Det ble veldig mye ost i forhold til squash. Skal jeg lage dette igjen, skal jeg endre oppskriften. For jeg har tro på at det kan bli godt hvis proposjonene er riktig. Jeg vil ha 2 squash og likevel bare halve ricottafyllet.

Grillspyd er fabelaktig i airfryer. 10 min 180 grader

Mat ble det men helt fornøyd, nei så langt der i fra. Men gir jeg meg. Neida, i dag skal det bli fylt, baconsurret kyllingfilet og stekte poteter.

Skal tro om det er bare jeg som strever med disse oppskriftene?

Er jeg riktig heldig kan det være at gubben husker å si fra litt før han er hjemme igjen.

Det er ikke bestandig sånn serru.

Noen ganger “har han ikke hatt tid” til å sende melding.

Ja, sånn er det når man har det travelt.

Selv skal jeg lese ut en bok jeg finner veldig koselig.

Leseeksemplar fra Aschehoug.

Den kuppet lesestabelen for jeg måtte ha noe lett etter å ha vært i krig i Afghanistan

Simon Stranger, 304 dager

Det minner meg på at jeg må ha ut en leseomtale i dag også, av en annen bok jeg er ferdig med, men den er ferdig skrevet.

For i morgen er det avslutning på måneden.

Hva skjer da? Jo, da er det presentasjon av ny lesestabel, for februar, tema norske forfattere.

Det er merkelig men det er som julaften hver gang jeg begynner på en ny stabel.

Forunderlig den hjernen min, for bøkene har jeg vært der lenge.

Men likevel er det ekstra stor glede og forventning å begynne på en ny stabel.

Jeg er nå bare litt sånn rar

I dag

Denne uken har jeg hatt alenemiddager.

Stort sett består de av rester som skal spises opp, som er i fryseren eller mat som må brukes,før det blir ødelagt eller en kombinasjon.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det et sånn ta hva du har mat.

Noen ganger nam, andre ganger jaja.

Frokosten derimot, den er topp når jeg er alene.

Når vi spiser sammen, ved spisebordet, gidder jeg ikke dra frem alt stasjet mitt.

Når jeg begynte på denne uken, var det ikke handlet mat siden forrige lørdag.

I fryseren hadde jeg en bit røykalaks som hadde sett sine bedre dager.

Der ligger også tre kveiteskiver, som snart når pensjonsalder.

En potet, en gulrot, en løk, persille, surres i smør.

Det var tomt for persille i går på Rema, skrekk og gru, tenk hadde det vært alenedager denne uken.

Jeg er persilleavhengig.

Skal tro om det finnes en kur for det?

Noen rester fra 5 dagers dietten. Blomkål og squash

En annen ting jeg er avhengig av å ha i kjøleskap eller fryser, er fløte.

Det hadde jeg heller ikke.

Jeg lette i alle kriker og kroker.

Ja, det er nå så fullt i den fryseren at det kan hende det gjemmer seg en fløteskvett der.

Fløte slås aldri ut.

For det første er den like god, minst en uke etter dato, og den trives også godt i fryseren.

Men…..

Jeg fant en boks creme fraîche, gikk ut i desember, like fin.

Dette ble godt og nok til to dager.

Jeg spiser aldri ved spisebordet når jeg er alene.

Enten på bokrommet, der jeg “bor” det meste av tiden eller foran tv.

Alt spises derfor i skål.

Det neste som ble reddet, var en av to små kalkunbiter.

Mer squash og blomkål, pluss rødløk surres.

Så fant jeg en rest blåmuggdip i fryseren.

Den måtte jeg Tine litt i mikroen, men så gjorde jeg tabben.

Jeg prøvde å ha i litt og tenkte det var ok.

Men så hadde resten smeltet og da bille jeg ikke fryse igjen, så jeg hadde i alt.

Vel, ble litt for mye blåmuggsmak.

Jeg stekte litt gulrot og søtpotet i airfryer.

De ble ikke sprø, fordi jeg ikke gadd å koke de og snu de i melon dill dall.

Men ok tilbehør.

Men det ble ikke lagd blåmuggdip denne fredagen.

I går skrøt jeg av å skulle ta i bruk min nyinnkjøpte kokebok, den store airfryerboken.

Det ble fiasko, så stor at jeg egentlig gremtes hele kvelden.

En kombinasjon av tabbe med deigen og klønete oppskrift.

Jeg har jo laget tusenvis av pizzadeiger.

2 dl vann, en skvett olje, litt salt og mel og så heve.

Vel, denne var litt mer komplisert og jeg gadd jo ikke gjøre alt som stod…. Typisk meg, jada, min feil.

Jeg hadde i litt for mye mel, den ble for tung, hevet dårlig og jeg smurte den ikke inn med olje.

Jeg har aldri gjort det med pizzadeig så jeg forstod ikke hva det skulle gjøre godt for.

Så var det oppskriften, det var ikke min feil.

Det står ingenting om hvor stor denne deigen skal være, ihvertfall ikke slik at jeg forstår det.

Det står også at det skal smøres saus og fyll over hele deigen og så rulles.

Har dere prøvd å rulle en deig med fyll helt ut i kantene?

Det tyter jo ut til alle kanter.

Og det står at man skal ta på skinke, salami, pinjekjerner  og ferske urter, det siste hadde jeg ikke, men hvor skal da rødløken og paprikaen, som også står i oppskriften?

Skal det serveres ved siden?

Jeg hadde det på toppen og rullet det inn.

Så gjorde jeg ny tabbe ved ikke å pensle med egg.

Et helt egg tenkte jeg, bare for å smøre deigen?

Se på den deigen. Og igjen sikkert min feil.

Jeg leser må at deigen skulle knas hit og dit og frem og tilbake, men mine pizzadeiger bruker være kjempefine etter en omgang i foodprosessoren.

Men ikke denne.

Den hang ikke sammen, delte seg opp, så helt merkelig ut.

Jeg fikk måkt den på et bakepapir og inn i airfryer 180 gr, 15 min

Sånn skulle den se ut. Lekkert?

Slik så den ut etter 15 min. Steinhard. Den skulle kuttet med kniv før steking.

Det slapp jeg nesten, for den var selvsprekkende. Den klarte det utmerket på egenhånd.

Når jeg ser på bildet, tenker jeg på sånne steinstøtter gravd frem fra oldtiden.

Om hundre år, blir de kanskje vist frem i et museum som kunst fra år 2023.

Da analyserer de nok fremgangsmåter osv.

Hva ville de fortelle her ja?

Det var ikke godt.

Det var for kort tid til at rødløken ble myk og god.

For lite tomatsaus.

Lørdagsmaten skal være kos, dette var langt fra kos.

Det var regelrett fiasko.

Vel, slik gikk det.

Nå er det søndag.

Gubben virket veldig stolt fordi katta hadde vært ute en tur.

Det hørtes nesten ut som den hadde vært på Mont Everest.

Nå har de det travelt med vintersport.

Jeg er ikke helt sikker på hvilken gren de deltar i.

Selv er jeg klar for neste oppskriftstesting.

I dag

For sin herres føtter.

Ja, hun ligger aldri foran meg.

Det kom et forslag om at jeg kunne ligge der også, men jeg står over.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dessuten lurer jeg på om hun ikke sover, men er svimeslått av tåfislukt.

Du skal ikke se bort fra det.

I dag har det vært “være sosial dag”.

Avtalte å møte venner på kafé.

Vi snakket om hvor viktig det er å være sosial.

En av tiltakene for å unngå demens, sies det.

Vi oppdaget ihvertfall hvor lett det er å misforstå hverandre.

Det er nemlig ikke bestandig internett oppdaterer seg og misforståelser oppstår.

Og så må jeg nok også skylde litt på egen uoppmerksomhet.

Men møttes gjorde vi og det var så koselig at vi bestemte oss for at dette må vi gjenta.

På vei hjem, bestemte vi oss for å stikke innom familiemedlemmer og der ble det enda mer kaffe.

Jeg var litt stolt, for en liten engstelig firbeint, turde å legge seg ved siden av meg, i sofaen.

Det var visst en sjeldenhet, så det gjorde meg glad.

Kanskje den ville ha healing ❤️.

Ikke sitt hjemme og klag over at ingen besøker hverandre.

Vær den som tar første steget.

Det er ikke farlig å ta det andre eller tredje eller fjerde heller.

Jeg var innom kitchn og hentet en olje sprayflaske.

Jeg kjøpte ei i romjula, men den virket ikke,  så jeg fikk en annen type.

Ofte skal man spraye olje, før man steker i airfryer, så en slik måtte jeg ha.

Og bakepapir.

De er styggelig dyre, men de er så praktiske.

Man sparer oppvask.

Jeg kjøpte når det var 20% og likevel betalte jeg nesten kr 180,- for 50 stk.

Jeg håper de blir billigere etterhvert når de blir mer populære og i salg i andre butikker også.

Jeg har ikke handlet mat på to uker.

Nå er grønnsaksskuffen full igjen.

Jeg glemte hermetisk tomat og vårløk, så det oppdraget fikk gubben når han var ute og kjørte nå.

Da blir det snart Stromboli lagd her for første gang.

Og så må jeg lese ut denne, før det blir tv-kveld.

Du verden hvor godt vi har det.

I dag

Denne uken har gått rasende fort.

Jeg har hatt mye tvangslesing, det er nok en del av grunnen.

Tvangslesing er når jeg bestemmer at jeg skal lese selv om jeg ikke har lyst.

Nå er jeg fornøyd, har fått lest mange av de jeg ønsket å lese.

Egentlig litt rart at det er tungt å lese når det er gode bøker, men noen ganger er det bare sånn.

Nå ser jeg tv, MasterChef USA.

Det er vel det MasterChef jeg liker minst, men jeg venter på Australia.

I Australia MasterChef er det bestandig så koselige mennesker med.

De støtter hverandre på alle vis, det er så kjekt å se.

Så må jeg trekke to vinnere i Lillasjelkonkurransen.

Det skulle jeg gjøre tirsdag, men har glemt av det.

De får uansett ikke sine ord før gubben har dratt igjen.

Andre som har bestilt, får sine ord nå snart.

Etter frokost, skal jeg skrive.

Jeg har kjøpt en kokebok, Airfryerboka

Himmel og hav, her er det mye godt.

Jeg må bare begynne et sted og jobbe meg gjennom den

Lørdag kveld vil jeg lage innbakt pizza, Stromboli kalles det visst.

Høres ut som en sykdom, spør du meg.

Jeg har noe spekeskinke som må spises opp.

Søndag går jeg for denne, sammen med kyllingspyd.

Mandag?

Da blir det fiskeboller i karrisaus

Etter en uke med Alenemat, er der kjekt å lage noe spennende.

Jeg har en stabel kokebøker jeg skal utforske litt mer.

Nå blir gubben hjemme en hel uke.

Jeg blir litt smånervøs.

Skal tro hva han drar meg ut på?

Han mener jo at vi må ut, mens jeg har det fint hjemme.

Vi har så mye planlagt utover året, at det er greit å ta det litt med ro.

Han tror han er med meg ut, for å lufte meg, men det er ikke slik det egentlig er.

Det er egentlig jeg som er med han ut for at han ikke skal kjede seg hjemme.

Men si det nå ikke til han, for dette er en godt bevart hemmelighet.

Nå er det frokost, kaffe og Lillasjelord.

I kveld blir det rester av bacalao, the Voice, potetgull og dip.

Det er fredag kveld.

Jeg går helt i surr med dagene, for gubben har bestandig brukt å komme hjem torsdag.

Nå kommer han fredag ei uke og lørdag neste uke, er det rart at man surrer.

Bra man har elektroniske dubbedingser som holder styr på oss.

God helg fra meg.

I dag

I dag er jeg på jobb.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jobb, sier du, har hun jobb.

Jo da, jeg har jobb og jeg bruker mye tid på den.

Jeg er egentlig nesten alltid på jobb, selv om langt fra alt er betalt.

I dag er jeg på kontoret.

Jeg har bestillinger.

Jeg skriver jo Lillasjelord.

Ikke alle vet hva det er og det er ikke så rart, for det er jo et ord jeg har funnet på selv.

Det er personlige ord, skrevet via en persons energier.

Høres det rart ut?

Ja, det er litt rart, veldig spesielt faktisk.

Jeg får et navn foran meg og jeg liker å ha et profilbilde, selv om det egentlig ikke er nødvendig,

Det er mest for min egen del, jeg “leser”  ting lettere når jeg ser øyne.

Ofte får jeg en setning opp med det samme jeg får navnet.

Så setter jeg meg ned og skriver til dette mennesket.

Jeg begynner med den setningen jeg har fått.

Og i det jeg begynner å skrive, kommer ordene like raskt som jeg klarer å skrive, og jeg skriver ganske så raskt.

Bruker jeg pc-en, skriver jeg touch, så jeg kan skrive uten å se på tastaturet.

I det ordene er ferdig skrevet, leser jeg igjennom og det rare er at det er veldig få skrivefeil, i forhold til når jeg skriver foreksempel blogg.

Det kan være en bokstav eller to, men sjelden mye å rette.

Ordene handler om det vedkommende opplever eller har opplevd og hvordan denne er som person.

De er aldri fordømmende eller negativ, alltid oppløftende.

Det står aldri spesifikt hva det dreier seg om, men den som får de, de vet.

I går fikk jeg denne tilbakemeldingen:

Wooow…. jeg er målløs Dette var bare helt utrolig! Det er som å lese om meg selv… og jeg skjønner veldig godt hvorfor den sangen maste om å bli sendt til meg

I dag kom denne:

Hærregud så alt stemte jeg sitter nesten å gaper…

Jeg plukker bestandig en sang fra youtube som får være med til inspirasjon.

I går hadde jeg en utfordring, for det kom en sang med en gang, men jeg tenkte at den ikke passet.

Jeg prøvde meg frem for å finne en annen, men det føltes feil inni meg, så jeg ga meg og det viste seg å være riktig.

Jeg kjenner jo ikke disse menneskene jeg skriver til.

Jeg aner ikke hva de har vært igjennom, men likevel kommer ordene riktig.

Det er merkelig og det er fint.

Så å skrive Lillasjelord er en del av det jeg gjør, i tillegg til healinger, for det meste fjernhealing.

Fjernhealing betyr at vedkommende som vil ha healing, ikke er her hos meg, men jeg gjør som med ordene.

Jeg har navnet til vedkommende og setter meg ned og ser for meg at healing blir sendt til det beste for vedkommende.

Man trenger ikke være i samme rom, for å få eller sende healing.

Jeg tar også ned ord fra de som har gått bort.

Dette er det jeg gjør, som jeg tar betalt for.

I tillegg bruker jeg time etter time på bøker og blogg.

I og med at jeg får leseeksemplarer, føler jeg at skal jeg bli tatt seriøst, bør jeg opprettholde et visst volum og gjøre bra arbeid.

Jeg er ikke pålagt å lese noen eller betalt, men likevel gjør jeg dette til en jobb.

Denne måneden har jeg hatt lite leselyst, derfor har jeg ofte tvangslesing, som om jeg var på jobb.

Mest fordi følelsen av jobb, gjør meg godt.

Og bloggingen, hvor mange timer går det med der?

Uansett dag, ferier, hvor man enn er, så dokumenterer jeg med bilder og ord.

Det aller rareste for meg, er at de bloggene som omhandler meg og det jeg gjør på, er de som får mest lesere.

Jeg har flere lesere på en kjedelig dag her hjemme enn når jeg er på ferie til fjerne strøk.

Hvorfor vet jeg ikke og jeg synes det er forunderlig at det skal være noen som har interesse av mitt hverdagsliv.

Men kanskje er det at det er betryggende med hverdag, at ikke alle må være stasjet og pyntet og primadonnaer, men en helt vanlig kjerring.

Jeg vet ikke, men kjekt er det, for det også gir meg en verdi.

Det føles godt at jeg kan være der for andre, bare ved å være meg selv.

Vi trenger ikke å spille skuespill eller ta på oss en fasade for å være bra nok.

Vi er alle unike og vi utfyller hverandre, du er god til noe, jeg er god til noe annet.

Jeg er så heldig at jeg har en hel venneflokk, der vi har det sånn.

Vi utfyller hverandre og godtar at vi er forskjelllige og det er så deilig avslappende.

Det er ingen som er perfekte og det er heller ikke noe mål.

Så det var ordene mine fra kontoret.

I dag

I dag var jeg litt sur når jeg stod opp,

Jeg er ofte det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ikke lyst til noe, egentlig bare å gå og legge meg igjen.

Men jeg er ikke trøtt, så jeg kan ikke der heller.

Da sitter jeg litt her i stolen og surmuler.

Jeg blir litt irritert når jeg leser om de som advarer mot positivitet.

Det skal visst være så skummelt.

Det er bare at de har misforstått helt.

Å være positiv betyr ikke at man skal innbille seg at alt er fantastisk.

Ikke at man skal gå rundt som en perfekt robot heller.

Å være positiv, betyr at man aksepterer det man ikke mestrer.

Man godtar at alt er ikke solskinn og glede fra morgen til kveld.

Livet er ikke slik.

Ofte har han bruk for å sluse ut det som er frustrerende.

Man skal ikke gå og bære på det.

Skuffelse, fortvilelse, sinne, sorg, få det ut.

Når du godtar at slik er det, får det ut etterhvert, da kan du oppleve at det er lettere å være positiv.

Men det er et lite knep.

Ha fokuset ditt på det du ønsker deg, at det allerede er oppfylt.

Se det for deg inni deg.

Tankens kraft er en sterk magnet, trekker til seg mer av det samme.

Så hva gjør jeg med surheten min i dag.

Jeg er vant til å omgås denne kjerringa, så jeg vet det går over.

Jeg satt og sullet litt med iPaden før jeg dro meg i håret inn i dusjen.

Jeg funderte litt på om jeg skille gre bare ene siden av håret.

Prøve noe nytt?

Tror dere det kan bli bra?

Etterpå lagde jeg meg frokost.

Den står på bordet og venter fortsatt.

Tilbake til normal frokost etter diett, i dag et rundstykke, rester fra bacalaoservering i går.

Jeg har skrevet liste over dagens små gjøremål.

Å prøve å fortelle meg selv at jeg skal i gang med et stort oppryddingsprosjekt, når jeg er sur, nei det går ikke.

Det må jeg lure inn etterhvert, uten at jeg helt ser at det skjer.

Det kan være sånn plutselig, nå tar jeg en halv times rydding, ihvertfall kommer i gang.

Men jeg skal trekke to vinnere i konkurransen på Lillasjel.

De vinner personlige ord, som jeg må skrive.

Jeg skal true meg opp på loftet, til pc-en.

Gjøre ferdig blogg om lesestabel i februar, jeg liker å ha den ferdig litt tidlig.

Og så var det leseprosjektene mine.

Jeg har en sånn leser litt her og der måned.

Denne kom i dag. Kjøpt selv, derfor ikke reklame.
Jeg tror jeg aldri har hatt en kokebok der så mye frister.

Wow, her skal mye prøves.

Jeg skal i løpet av uken, studere litt noen av kokebøkene mine, finne noe nytt, eller gammelt, å lage.

Denne skal jeg lese ut. De neste er leseeksemplarer. Denne er fra år 1162

Dette er en selvhjelpsbok, mye bra der, men mye jeg vet fra før og er ferdig med. Jeg har jo heller ikke utmattelse fra for mye jobb, men fra svingende immunforsvar etter utallige infeksjoner.

Denne lese jeg litt i gangen, for den er litt krevende for meg. Jeg er litt usikker på om den blir lest ferdig.

Etter Livs saga, begynner jeg på Stranger. Får se om det blir i kveld eller i morgen. Blir jeg litt lei, kan det være det  lir litt MasterChef og strikking.

Dette er nyeste nok av forfatteren av Alt lyset vi ikke ser, som jeg likte godt. Denne leser jeg på senga. Det var en så merkelig begynnelse at jeg ble helt satt ut. Men etter ca 100 sider, har jeg blitt presentert for noen barn, jeg er blitt glad i, så jeg må gi den litt mer tid.

Fortsatt er jeg bittelitt sur inni meg, men litt mat og kaffe, vil nok hjelpe på.

Man må nemlig være litt snill med seg selv og ikke bestandig kreve så mye.

I dag

Gubben kom hjem en time for tidlig i går.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Slikt går bare ikke an.

Bacalaoen var ikke ferdig en gang.

Jeg fortalte han i klar tekst at slikt går ikke an.

Han kan ikke komme hjem en hel time før planen.

Hva hvis jeg hadde en elsker på besøk.

Det kunne blitt skikkelig krise.

Uff, sjalusidrama og kanskje til og med drap.

Han bør skjerpe seg ja, holde seg til det som er sagt.

Tror du på alt jeg skriver om oss?

I så fall må du slutte med det.

Jo da, jeg sa han kom for tidlig.

Middagen var ikke klar.

Men vet du hva han gjorde?

Jo, rett inn på kjøkkenet og begynne å rydde.

Jeg hadde rotet.

Ja, det er helt sant.

Jeg hadde ikke ryddet helt opp etter matlagingen.

Men jeg hadde det travelt.

Veldig travelt.

Jeg hadde nemlig oppdaget en helt ny sesong MasterChef England.

Vel?

Da er jeg opptatt, ikke sant?

Maten ble ferdig og god.

Stor kasserolle med bacalao.

Å spise igjen etter 5 dagers faste, går helt fint.

Her er ingenting endret etter diett.

Ikke et gram lettere, men litt slapp.

Nå gjør jeg det ikke pga vekt, men for å se om det kan endre tilstander i kroppen, som insulinresistens og litt høyt blodsukker.

Nå skal kroppen få komme seg igjen, så prøver jeg ei runde til, i uke 9.

I dag har lille prinsessen vært på besøk.

Bestefar viser allerede tegn til å bli favoritten.

Jeg må nok bare finne meg i å spille andrefiolin.

Det var nok bacalao til gjestene også og enda har vi igjen en porsjon til neste helg.

Enda godt de ville ha, hvis ikke ville vi spist bacalao enda flere dager.

Nå stikker gubben av igjen og jeg skal finne noen bokser med rester fra fryseren.

Har ikke helt planlagt uken, annet enn det som skal gjøres med Lillasjelord.

Det er noen som venter på egne ord.

Kanskje jeg leser ut en bok i kveld.

Og har to bokomtaler som venter.

Håper kroppen henter seg raskt inn igjen etter å ha vært sulten i dagesvis.

Vi tar det som det kommer.

I dag

Det høres sikkert tullete ut.

En fridag? Hun?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sitter hun ikke bare der hele dagen?

Jo, jeg gjør det.

Men jeg jobber faktisk timesvis hver dag.

Det er bare det at man ikke kaller det jobb, for noe av det er ubetalt.

Utenom det, er det faktisk jobb for å holde meg aktiv, selv om jeg er stillesittende.

I går hadde jeg lyst å se the voice, men jeg droppet det for å lese ut boken.

Jeg blir nemlig innimellom utålmodig og vil bli ferdig, når det er 700 tettskrevne sider med mye informasjon.

Jeg leste 350 sider fra Barcelona på 1900~tallet, om arbeiderbevegelsen og kunstnerne, ferdig ved midnatt.

Moro var det at jeg fant bilder jeg hadde tatt av noen av husene som var beskrevet.

Jeg har en lesestabel hver måned, som jeg prøver å komme meg igjennom.

Det skjer sjelden at jeg får lest alle, men det er alltid målet.

Men i dag skal jeg ta fri.

Tror jeg.

Skulle skrevet et par bokomtaler og så skriver jeg jo bloggen.

Men jeg skal kose meg med frokost og tv i dag.

Frokost ja.

I dag var jeg sulten, så sulten at jeg skalv.

Rart hvordan kroppen innstiller seg på det som den forventer.

Jeg er faktisk litt rørt når det begynner å gå opp for meg at jeg har klart det.

Jeg har gjennomført første fasteimiterte uke.

Jeg var så spent på forhånd.

Man er så redd for å mislykkes.

De snakket om hodepine, søvnproblemer, sultfølelse og energitap.

Men hos meg gikk det som smurt.

Jeg hadde det enkelt i og med at jeg ikke er i jobb og jeg er alene hjemme.

Jeg jobbet meg bare igjennom rett for rett.

Men jeg kjedet meg.

Jeg ville ikke bruke mye energi, for jeg visste ikke hva kroppen min tålte.

Det tror jeg var riktig.

Jeg prøvde nemlig å se tv første dagen, men kjente stresset økte.

Jeg hadde planer om å gå på butikken i dag, men kjente når jeg stod opp, at det dropper jeg.

Kroppen må ha fortsatt ro.

Jeg var slapp rett og slett.

Man blir jo utladet også, når noe er over.

Så kanskje skal jeg ikke true meg til noe i dag.

Kanskje ikke i morgen heller.

Nå har jeg spist.

Jeg ser the Voice.

Som vanlig er det noen jeg griner av.

Jeg har bestandig lurt på dette, men tårene renner med det samme enkelte av de, stemmer i de første tonene.

Så sier Josef:

Det er en kombinasjon av alt av frekvenser

Aha, tenker jeg.

Så sier Ina:

Det handler om å fortelle en historie

Så sier Espen:

Åpner nervesenteret vårt og inviterer oss inn.

Ja nettopp slik er det.

Så sitter jeg her og griner da.

Men jeg har det godt.

Gode følelser.

Nå skal jeg se litt MasterChef og så krimserien Medium og så lage bacalao.

Og jeg har fyrt opp.

Skremte nesten vettet av katta i dag.

Jeg tok et boblebad før frokost og glemte at katten lå under skapet.

Stakkar hun ble vettskremt så jeg måtte opp av karet og slippe henne ut.

Nå leker hun at hun er oppnedskinnfell.

Vi skal slappe av.

I dag

ps. Ny runde diett i uke 9, tror jeg. Etter en slik runde er det viktig å spise normalt igjen så kroppen får hente seg inn igjen. Det anbefales å ha minst 4 ukers pause.