Egentlig ble det litt for lite gåing i havna for vi gikk inn i gamle byen.
Men vi måtte jo sende lengselsfulle blikk mot cruiseskipene. Vi sjekket faktisk Jewel of the Seas. Den går fra Kypros men vi fikk ikke fly dit. Derfor ble det Rhodos.
Inne i gamlebyen satte vi oss på første restaurant som hadde gode stoler. Jeg spurte etter meny men han viste bare til skiltet. Vi bestilte medium øl og medium Strawberry daiquiri. Og det var jo den mest spesielle drinken jeg noengang har fått. Med norsk flagg på toppen. Men når vi skulle betale skulle har ha 27 euro. Neste gang spør vi om pris.
Målet nå er å gå til Red restaurant og spise lunsj og så gå hjem, med et pitstop på Vetobar. Jeg mener vi gikk 2,5 mil i dag mens gubben påstår det var bare 2,5 km. Jeg har vurdert å avsette han som personlig trener, men slike trenere/tjenere er vanskelig å finne. Det er hardt å være på treningsleir.
Plutselig så gatene slik ut. Det er så mange visuelle inntrykk på hver tur at sjelen hopper av glede.
Det er ikke bare kroppen som får trening, men alle sansene skjerpes og man suger inn inspirasjon.
Alle kattene i gatene er typisk gresk. De er velfødde og fine.
Tre pansrede biler utenfor banken. Her skulle Olsenbanden ha vært.
Da har vi spist gresk salat og calamaris og fått forfrisket oss hos Sissel og Stavros på Restaurant Red.
På Red fikk vi både lunsj og drikke for samme pris som vi betalte for drinker i gamlebyen. 27 euro for lunsj for to, 2 øl og en mojito. Det er ikke dyrt.
Nå skal vi gå hjem. Veldig langt, sukker jeg. Nei, er ikke langt påstod treneren.
De svenskene altså!!
Men en liten stopp på vår favorittbar nummer to, Vetobar. Her betaler vi 10 euro for frangelicokaffe og Irish, ja tilsammen.
Og de er så koselige og glad for at vi kom tilbake.
2 timers pause ble jeg innvilget, før middag
Har med altfor mye klær, jaggu sa jeg smør. Tenk å måtte vaske klærs ferien. Fruen er bortskjemt med cruise. Der koster det 25 dollar for en stoooooor pose full. Og vi har to poser gratis fordi vi er diamant(rccl)/Elite(Celebrity) medlemmer. Vaske klær hører derfor ikke ferien til, men når det er 32 grader så må jeg bare.
Det er så merkelig når man er langt borte på ferie. De første dagene er det som om tiden stopper opp. Nå er det femte dagen vi er her i Rhodos by. Det føles som uendelig lenge. Men så er det som om noe merkelig skjer og dagene starter igjen å fly avgårde og når man er hjemme igjen, ja da føles ferien med ett så langt borte.
Før lunsj i dag, satt vi på balkongen og leste litt, deretter en tur på strandbaren, før vi spiste en lett lunsj. Aldri en dag uten gresk salat
Livredderen er på plass.
Ikke alt er like lekkert. Store kontraster.
Se den blåfargen på havet i dag.
Hysj, ikke si noe til gubben om den butikken der borte. Han så en annen vei og oppdaget den ikke.
I dag var målet en minibank vi kunne stole på. Det var dagens oppdrag.
Gubben plottet inn på googlemaps, 350 m, ja det måtte vi klare. Vi, dvs jeg.
Men når vi kom til den første minibanken, alphabank, ja da så den litt bortgjemt ut, så vi bestemte oss for å lete opp de neste.
Egentlig er jo jeg på treningsleir.
Litt mer bevegelse enn jeg har hatt det siste året.
Jeg mistenker derfor at den personlige treneren,(les tjeneren), drar meg litt lenger enn det jeg egentlig vil.
700 m til sa han.
Da sa jeg Å, der ser jeg gode stoler, stopp, pause.
Pause var nydelig.
Dette var en herlig pitstop.
Vi skal finne minibank sa jeg, men så kommer vi tilbake.
Og det gjorde vi så sannelig.
Her er visst enda et slikt sted der min gubbe ikke har tillatelse. Selv om det er oppkalt etter et fengsel.
Som sagt, ikke alt er lekkert, så langt fra.
Her er inngangen til gamle byen. Det virket langt med taxi, men er slett ikke så langt å gå.
Gjerdet er formet etter treet.
De to siste bildene er fra en hage, kanskje er det ikke lov å ta bilder av det, men jeg greier ikke dy meg.
Og der fikk jeg ett av de lykksalige ferieøyeblikkene, der man kjenner freden senker seg.
Et av de lykkelige øyeblikkene når man virkelig nyter opplevelsen.
Vi ble derfor sittende der og slappe av.
Gode stoler og skygge og nydelige iskalde dråper i glasset.
Vi har all inclusiv på hotellet, for jeg orker ikke være på farten hele tiden, men vi vil også bruke penger på de lokale restaurantene.
Som gubben sier så har de nok mer bruk for de få kronene vi bruker, enn det vi har.
I kveld har vi booket middag på Ala carte restauranten. 5 retter. Vi måtte bestille i resepsjonen. Der fikk vi se menyen og måtte si hva vi ville spise.
Ser lovende ut.
Ser enda mer lovende ut.
Velvel. Minestronesuppe. Halvlunken kraft med makaroni.
Skalldyr. Hard kake med noe fyll og ei reke. Entusiasmen daler.
Salat. Ok. Her kom hun med hovedretten mens jeg spiste og ryddet plass på bordet til den. Det var en ny vri.
And. God. Gjorde turen vellykket. Deilig å bli servert og ikke måtte ikle seg maske og hansker og stå i kjøttkø.
Pudding fylt med Snickers. Ok
Vi vil sjekke ut menyen de andre dagene for deilig å bli servert.
Det er en rød og en gul buss men det er to ulike selskaper så man kan bruke kun den man har billett på.
12 euro pr person
Se hvor det blåser på vår side.
Runder man svingen, er det helt stille.
Her er det fullt opp med solstoler.
Fra stoppet ved havna.
Vi tok bussen hele runden først, ca en time.
Deretter hoppet vi av ved Town Hall, for å gå til Sissel på Red restaurant for drikke og lunsj.
Stor kontrast med de gamle bymurene opp mot sykkelparken.
Det er mange innganger til gamlebyen.
Det er fint med en slik busstur for man får sett byen fra mange kanter.
Det er guiding på engelsk med slike ørepropper, men de fikk jo ikke jeg inn i mine ører.
Dagens spørsmål. Hva heter denne byen?
Her var det en flott strand.
Det er veldig tørt her på denne tiden. Vi skulle vært her om våren, sa Sissel, for da er det nydelig.
Da er vi ferdig med runden og begynner på neste.
Der er rommet vårt.
Endelig kom vi til forfriskninger etter en hard arbeidsøkt.
Og selvfølgelig måtte jeg ha calamaris og de var nydelige.
Se på denne søtingen her.
Med full mage, dorsk og trøtt, fant vi veien til Kristin.
Hun har bodd her på Rhodos i 40 år.
Hun hadde noen fine kjoler som fristet men jeg fikk ikke presset kroppen inn i de.
Jeg får slanke meg og komme tilbake.
Stikk innom og si hei hvis dere er i Rhodos by.
Typisk gresk. Cruiseskip. Lokale selgere. Ei dame selger broderier. Den orange bilen selger grønnsaker og frukt.
Se han som griller dagens fiskefangst.
En tur til havnen blir neste utflukt. Muligens i morgen.
Her er båtene også brukt som utsalgssted.
Og cruisehjertet mitt hopper av glede over at cruiseskipene igjen seiler.
Jeg ser det er lite vasking her i forhold til på cruise hvor de pusser og gnir hver eneste dag der folk ferdes, berøringspunkt vaskes ofte. Her tørker de bare over bordene, ikke armlener på stoler, dører, heis, osv.
Det var flere slike store “baller” i denne parken. De var fylt med stein.
Bilde til ære for sønnen som kjører redningsbil.
Disse to var bare så søte at de måtte foreviges. Hva de tar bilde av, vet jeg ikke.
Der runder vi svingen og er hjemme igjen.
Nå blir det en middagshvil før vi spiser middag og slapper av på balkongen.
Skal tro om vi klarer å holde oss våkne til klokken 23.00 i dag.
Kattene bruker å prøveligge overalt. Jeg drar på bøkene mine overalt
Vi ruslet ned på stranda en tur, men det var sand der,hehe. Jeg er ikke så glad i å få sand overalt. Det var også mye vind. Det bruker å være det her. Det er visst mer stille på stranda nærmere byen.
Lemonade, alkoholfri. Er ikke mye alkohol når fruen er på tur. Sand derimot, æsj
Fra middagen i kveld. Litt forrett og litt dessert.
Gjett hvem som slapper av på venstre side og hvem som er henvist til høyre side? Gode senger, fint bad, fine rom, ser nyoppusset ut.
ala carterestauranten. Dit skal vi torsdag. De har god mat her men der de griller er det dårlig. De står og legger på noen få kjøttstykker i gangen så der står man og venter. God kaldmatavdeling.
Resepsjonen vår. Det er to av de også. Og tre bassengområder, to små og et større. Det er gullende rent og fint overalt.
Mange spør om vi ikke er redd for å bli smittet. Selvfølgelig kan vi bli smittet av covid, vi som alle andre. Men det kunne vi jo blitt i Norge også. Det er mye mer folksomt i de store norske byene enn det er her. Vi er et par på tur. Vi er ikke ute på party. I går kveld klarte vi å holde oss oppe til 22.07, da var den 21.07 i Norge. Kanskje klarer vi oss lenger i dag, men vi har allerede kommet opp på balkongen. I restauranten må alle ha munnbind og det drar vi derfor med oss på armen, slik du ser på bildet. Vi bruker også engangshansker. I byen har man på munnbind ved transport og i butikker.
Vi vaset nå rundt der i de trange smugene og gikk oss noe bort i bakgatene.
Vi måtte spørre oss frem igjen.
Det spørs om den personlige treneren lurte meg med vilje, så det ble mer trim.
La bildene tale for seg selv og gi dere en smak av Hellas.
Se den lille spiren som bryter seg vei.
Jeg angrer på at jeg ikke kjøpe en av disse og nå kommer jeg ikke til å finne tilbake dit.
Ikke som i mange av Spanias byer som har flislagte gater.
Det var mange sånne bortgjemte hoteller.
Etter å ha rotet oss bort, kom vi frem til denne oasen her. Her var det så fredelig og så god energi at kroppen min falt helt til ro. Det var nærmest som en healing å sitte der. Oasis het den lille restauranten og vi vil lete oss tilbake hit en annen dag. Et koselig eldre par så ut til å være de som drev den.
Gubben var ikke interessert i å bytte til denne heller. Det er lite biler i gamlebyen, mest mopeder og motorsykler, ganske innlysende siden gatene er så smale.
Det er dette jeg elsker med ferie. Andre lukter. Andre smaker. Andre sanseinntrykk. Andre språk. Annen atmosfære.
Nydelig.
Men mest av alt elsker vi cruise. Det var herlig å se Celebrity Apex ligge i havnen i dag. Nå har cruiseskipene begynt å gå igjen. Det skipet vi skulle reise med, som også er et Celebrity skip, kom ikke til Europa i år, men neste år blir det 15 dager i Middelhavet.
Jeg sier god natt fra Rhodos i dag.
I morgen må jeg ha en rolig dag, det blir nok stranden og boken.
Første dag og gubben nyter en Braastad etter frokost.
Utsikten kan vi ikke klage på, men så har vi også betalt for den
Det er all inclusiv på hotellet, noe som passer fruen godt når hun er sliten og ikke orker å oppsøke restaurantene.
Gyros og gresk salat
Dessert ble det også. Gode sjokoladedesserter. Ofte blir dessertene for søte for meg. Den appelsinfromasjen ble det.
Vi trenger munnbind kun i restauranten og resepsjonen og inne på butikker.
Klar for utforsking av byen. Vi har et ærend så vi vandrer avsted med sekken full av bøker.
Typisk gresk. Solstoler og bar på stranda er også inclusiv.
Varmt ja.
Strandpromenaden mot byen.
Gubben lurte litt på om han skulle søke jobb som solsengutleier når han ble pensjonist. Det så jo rimelig avslappende ut.
Men så ble han litt engstelig for at han da måtte bytte ut bmw-en til noe billigere, så begeistringen dalte.
Er det her motorsykkelklubben holder til?
Se her har vi nådd målet for dagen. Red restaurant. Ved siden av de norske barene.
Det er nesten som om Red er norsk også, for Sissel, som har bodd i Rhodos i 35 år, er fra Bergen. Tilfeldigvis fikk jeg vite gjennom en venn at hun ønsket seg norske bøker. Hit kan du gå hvis du mangler lesestoff i ferien din. Og hun skinner som en sol hvis du vil legge igjen de du har lest. Sissel er gift med en greker. Han snakker flytende norsk.
Så er du i Rhodos by, besøk gjerne Sissel, da blir hun glad.
Nå har de akkurat åpnet opp etter å hatt stengt under coronaen.
Jeg kjøpte meg både en vanlig mojito og deretter en jordbærmohito og det er de beste mojitoene jeg har smakt, så hit skal vi flere ganger. Det blir nok lunsj her også når vi skal levere fra oss flere bøker. Vi skal jo ut og spasere om dagene. Jeg er jo egentlig på treningsleire siden jeg har vært stillesittende siste året.
Jeg ser rimelig fornøyd ut her.
Nam den fetaosten der med litt marmelade på var smellgod. God var også sjokoladedesserter men altfor stor porsjon.
Det blir tidlig kveld for vi kom ikke frem før i tretiden i natt.
Vi skulle besøke flere byer i Italia, Croatia, Montenegro og Malta.
Slik skulle det ikke bli.
Vi valgte heldigvis å la være å avbestille så vi tapte ikke penger.
Vi kunne velge å få pengene tilbake men valgte heller å flytte turen til neste år.
Da fikk vi 15 dager istedetfor 14, til samme pris.
Vi er egentlig ikke noen sightseeing mennesker.
Vi liker best å rusle rundt og sitte på restaurant og se på folkelivet.
Å dra på Norgesferie og stikke innom mange plasser for å se oss rundt var lite attraktivt.
Men vi er glad i mennesker, derfor valgte jeg en menneskemøteferie for oss.
Heldigvis har jeg en tålmodig mann som ikke protesterte, men for å sikre oss litt privatliv og pauser fra det sosiale, kjøpte vi en pakke med 10 hotellnetter og er veldig fornøyd med Choicehotellene vi valgte.
For å se mer fra hver dag, med mange bilder, kan dere åpne linkene.
Lørdag møtte vi også igjen et annet vennepar vi har reist på cruise sammen med og ikke sett på flere år. Det var som om vi hadde møttes hver dag, så lett gikk praten
Stavanger:
Så gikk turen til Stavanger der vi bodde tre netter på Clarion Collection Skagen brygge.
Det eneste jeg har å klage på når det gjelder hoteller er at det ikke er to gode stoler på rommene. Jeg satt som regel i senga med oppstablede puter. Gubben fikk stolen men det var ikke gode stoler på et eneste hotell.
Her møtte vi først Henning fra Henningbokhylle. Han og jeg snakker mye bøker i messenger og er også i juryen i Ulestkonkurransen sammen, men har kun møttes på nett.
I Kristiansand møttes denne herlige gjengen. Vi har vært på kurs sammen og vi kunne nok skravlet i dagesvis. Vi har så mye på hjertet når vi møtes at vi må snakke samtidig for å få si alt vi vil si, særlig Siri og jeg er fæl til å være så ivrig at vi snakker i munnen på hverandre. Kjempekoselig å møtes igjen. Synd det er så langt til Kristiansand.
Siri har invitert meg ned for å kunne jobbe på zentai senter noen dager så vi får se om jeg en dag tar henne på ordet.
I Stavanger bodde vi på Comfort Hotel Kristiansand.
Dag to tok vi turisttoget som skranglet seg gjennom byen. Det er en flott måte å se byen på for meg som ikke greier å gå så mye.
Vi pakket kofferten igjen og la på vei til Sandefjord, med et lunsjstopp i Larvik hos Sissel og Bjørn, som vi også møtte på cruise, første året vi var i Karibien. Vi velger som oftest cruiseskip der vi kan spise ved samme bord, til samme tid hver kveld og denne gangen fikk vi disse koselige menneskene til bords. På cruiseskip i dag spiser man jo egentlig hvor og når man vil, men vi liker å ha det samme bordet og de samme kelnerne hver kveld og det samme likte Sissel og Bjørn.
Vi hadde derfor 12 hyggelige middager sammen. Hyggelig var det også å møtes igjen.
Sandefjord:
Det er bare en halvtimes kjøring mellom Sandefjord og Larvik.
I Sandefjord bodde vi to netter på Clarion Collection Hotel Atlantic.
Når vi kom frem møtte vi Anne Lise og hennes mann. Hun og jeg har skravlet mye på messenger i og med at vi begge er lidenskapelige bokelskere. Koselig var det derfor å møte henne og mannen
Dag to var vi invitert sammen med Anne Lise til forlagshuset Vestfold og utenom menneskemøtene, var dette høydepunktet på turen for meg. Nærmere bokparadis enn å være der bøker blir skapt, kommer jeg nesten ikke, utenom hjemme hos forfatterne.
At forlagsjef og forfatter Myriam Bjerkli, sammen med forfatter Frode Eie Larsen, tar seg tid til flere timer sammen med oss, ja det er vi svært takknemlig for.
Spisesalen i hotellet var et hvalfangermuseum. De hadde kjøpt et gammelt hus og puttet det inn i et annet.
Etter lunsjen på Forlagshuset stakk vi innom hvalfangstmuseumet i Sandefjord. Lunsjen var i Larvik men vi var så heldig at Anne Lise var privatsjåfør. Godt å ha kjentfolk som kjører så slipper vi bryet med å finne frem.
Fra lørdag til torsdag er vi rolig hjemme.
En kveld kommer en venninne som bor nå i Tønsberg på besøk og dagen etter stikker søskenbarnet til Magne og fruen hans innom på kaffe, De bor i Trondheim. Koselige besøk
Vi har tre hotellnetter igjen og de vil vi ha i Trondheim så vi pakker kofferten igjen og drar avgårde.
Vi kjører om Valsøyfjord og plutselig sier gubben at vi skal ta en liten avstikker for han skal besøke en barndomsvenn han ikke har sett på over førti år. Ja det besøket visste hverken jeg eller kompisen hans om, men heldigvis var han hjemme og det ble et hjertelig gjensyn. Jeg synes også det var kjekt å møte en av hans venner som jeg ikke har møtt før. Facebook er en flott møteplass for å treffe igjen mennesker man en gang var venner med.
Unni, ei skolevenninne av meg, kom fra Oslo og bodde på samme hotell. Første kvelden var vi ute og spiste på Frati, italiensk restaurant, sammen med to av hennes venner. Etterpå gikk vi på irsk pub. Kjempekoselig var det.
Vi møtte dagen etter, mitt søskenbarn Jorunn og hennes datter Bodil.
Etter det gikk vi på San Sebastian, tapasrestaurant og spiste salat, før vi gikk til Nidarosdomen, et av målene mine på turen. De skulle imidlertidig stenge om en halv time så vi fant ut at vi fikk utsette turen til lørdag.
Å finne spisested var nesten håpløst. Vi brukte mye tid på å få bestilt bord for det var sånn rift om plassene at det var fullbooket.
Vi fikk bord på Tanqueros, meksikansk denne kvelden og Unni var med oss.
Dag to gikk vi i Nidarosdomen. Bra vi gikk tidlig for her strømmet det på med mennesker.
Det var morsomt å se og høre litt om hvordan de jobber med å restaurere kirken. Hele tiden må deler av kirken pusses opp, også statuer må lages nytt.
Lise som vi møtte i Kristiansand overrasket oss med å sende melding om at hun ville bli med oss å spise. Vi hadde booket på meksikansk, Frida men i og med at vi ble tre, fikk vi ikke bord likevel. Så fullt var det men vi fikk et bord på San Sebastian, tapas, på Solsiden, siste ledige bordet de hadde så da ble det middag denne kvelden også. God var den også.
Matt og sliten etter alle inntrykk og møter men det ble en fantastisk ferie. Herlige menneskemøter. Og ikke tok det slutt heller, for to dager etter fikk vi gjester igjen.
