Vi har av og til behov for mer avstand.
Vi drar nemlig med oss historien til våre foreldre og besteforeldre, osv, i bagasjen vår.
Dette påvirker væremåten vår.
Har vi ikke ofte hørt det kanskje.
Nå ligner du din mor eller far.
Og så ergerlig, for det var akkurat dette du ikke ønsket å arve.
En ting du har ergret deg over med dine foreldre, plutselig oppdager du at du går i akkurat samme fellene.
De samme opplevelsene også, bare med en ny vri.
Da må det klippes tråder.
Vi må sette oss selv fri fra historiene vi drar på.
Likedan er det med våre voksne barn.
Vi må sette de fri også.
De skal få slippe å dra på vår historie.
Det betyr ikke at vi skal være mindre glad i dem.
Tvert om, vi skal være så glad i dem at vi gir dem friheten.
Friheten til å være seg selv uten å dra på oss foreldre i ryggsekken sin.
Tenk hvor lett sekken deres blir da.
Ja, for når du tenker etter, vil du nok se at de kommer ut for de samme situasjoner som du selv gjorde.
Bare med en ny vri.
Derfor må de nå få stå på egne bein, uten at vi putter våre sko underst.
Jeg har en fin øvelse når man ønsker dette.
Den kan gjentas så mange ganger man føler det er behov for det.
Lukk øynene og se for deg en varm fin sommerdag.
Solen står høyt på himmelen og himmelen er vakker og blå.
Du står ved Nilens bredder.
Du ser solen blinke i den glitrende elven.
Stå der litt og kjenn freden inni deg.
Så går du ombord i en båt som fører deg nedover elven.
Du nyter reisen i stillhet.
Kanskje føler du at noen er med deg i båten, kanskje er du alene
Du ser et tempel nærme seg.
Du går i land der og går inn i det tempelet.
Tempelet ser ut akkurat som du forestiller deg i hodet.
Det er Akashabiblioteket.
Det rommer historien til alle mennesker på jorden til alle tider.
Du ber om å få utdelt din bok.
Du ser at den er delt inn i flere deler.
En del tilhører dine foreldre og forfedre.
Ta så ut de delene som ikke tilhører deg, og sett så de delene inn i dine forfedres bøker.
Du gir dem deres historie tilbake.
Føler du at de har beholdt noe fra deg, kan du også ta det ut fra deres bøker og sette inn i din.
Slik kan du også gjøre med dine voksne barn.
De som nå er voksne og skal stå på egne bein, som du ikke har bestemmelsesrett over lenger.
Du har fostret de, oppdratt de så godt du kan og nå er det på tide å slippe de fri.
Ta så deres deler ut av din bok og sett de inn i deres egne bøker
Kjenn hvordan dette kjennes ut.
Følelser kan komme opp, så slipp dem ut.
Du kan dele opp øvelsen i flere deler, ta de personene du føler for.
Du er ikke nødt til å ta alle på en gang.
Når du så føler du er ferdig, takker du og går tilbake til båten.
Du seiler tilbake dit du kom i fra.
ps. Du må ikke gjøre øvelsen til punkt og prikke slik jeg beskriver, lag gjerne din egen variant. Det viktigste er at det passer deg selv. Selv har jeg tatt utgangspunkt i en øvelse jeg fant i boken Lystemplene av Danielle Rama Hoffman.
