Å lytte til stemmen inni seg

 

Jeg skriver jo mye om det å følge hjertet

Jeg har lært meg å gjøre det hver eneste dag

Det er lite jeg gjør, som jeg føler er feil for meg

Men jeg kom ikke dit fra ene dagen til den andre

Mange sier til meg at det er så vanskelig å høre denne stemmen inni en

Det er det nok i starten

Det er derfor man må øve i det små

Og alt starter med det viktigste av alt

Vi må ønske det og vi må tillate det

Når man sier ja, til det, da er man i gang

Å tenke at man skal prøve, ja det duger ikke

Å prøve, det er nesten det samme som å si at, men du jeg greide det ikke

Man må si ja, dette skal jeg lære

 

Så må man øve.

Men man kan ikke ha lange, vanskelige øvelser som tar lang tid.

Det kan ikke være for krevende.

For hva skjer da, jo vi faller ut.

Det må være enkelt og ikke tidskrevende.

 

De aller fleste av oss må på toalettet med jevne mellomrom.

Hva er det som gjør at du går dit.

Jo, kroppen forteller deg at du må på do.

Lytter du ikke, ja da går det galt.

Bruk dette bevisst som en øvelse.

Når du kjenner du må på toalettet, sier du inni deg at ja jeg hører deg, nå går jeg.

Var ikke det enkelt?

Du kan ikke komme og si at det er en vanskelig øvelse.

Nå er du i gang.

 

Du blir vel sulten i løpet av dagen.

Hva gjør du da?

Jo, du spør kroppen din om hva den vil spise

Hvis du er usikker, tenker du på noen mulige alternativer.

Du kjenner etter inni deg, hva du har lyst på.

Og når du øver, ikke forkast noe.

Sier kroppen din at du har lyst på sjokolade, så ikke forkast det med det får du ikke lov til.

Bruk det for å kjenne etter.

Spør så om det er hjernen eller kroppen som ønsker sjokolade.

Kjenn så etter hva du føler inni deg.

Kanskje trenger kroppen sjokolade eller så er det hjernen som prøver å lure deg.

 

Når du står opp om morgenen, spør deg selv hva du skal ha på deg

Ja, dette kan høres banalt ut, men så enkelt er det faktisk å øve.

Bruk sånne små ting å øve på i hverdagen.

Spør og kjenn etter hva svaret blir inni deg.

Sakte, men sikkert lærer du deg å lytte innover.

Du vil høre svarene bedre og du vil kjenne de fysisk.

 

En annen øvelse er rett eller galt lek.

Finn noen å øve på eller let etter fleip eller faktaspørsmål

Kjenn så etter inni deg, hva som føles som riktig svar.

Ikke bry deg om at du bommer, bare øv deg på å kjenne etter

 

Still deg selv spørsmål om ting du vet du ikke har lyst til

Kjenn da etter hvordan kroppen svarer med motvilje

Still deretter spørsmål om ting du liker.

Gjør det samme med personer.

Føl på utsagn folk kommer med, er de sanne eller er de usanne.

Etterhvert blir du litt hektet for det blir en morsom greie

Så vil du oppdage etterhvert at stemmen blir høyere og tydeligere

Den har nå funnet ut at den blir hørt.

Du vil føle en bekreftelse inni deg når noe er riktig

På samme måte vil du kjenne en ubehagsfølelse over det som er galt.

 

Når du og hjertet ditt hører hverandre bedre, vil det dukke opp forespørsler

Nå skal du ringe den personen

Nå ville du ha godt av å sette deg ned og slappe av litt

Nå skal du ta deg en tur ut og gå

Se her, her er et kurs som ville være spennende for deg

Spør henne om dere skal delta sammen

Slik lærer du å lytte innover

Jo mer du lærer, jo mer stiger du i grader

Du går dypere og dypere, du kjenner rett og galt mer på kroppen

Du blir ledet fremover på riktig vei.

Ny lærdom og nye muligheter og nye mennesker vil bli ført til deg for læring

Det er superspennende, skal jeg si deg

Hva sier stemmen inni deg nå?

I dag

 

ps min sier at denne sangen var så fin og ville være med

Trim hjernen

 

I det jeg skulle finne noen linker på youtube, dukket det opp

https://healdove.com/mental-health/Brain-Training-Improve-Your-Neuroplasticity-with-10-Easy-Tips

Jeg ble da veldig nysgjerrig og litt hektet.

Det å trene hjernen vår er veldig viktig.

Hva gjør vi i hverdagen for å trene hjernen skal tro.

Jo, jeg spiller pc-spill. Det er ypperlig mat for hjernen.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, jeg må reagere raskt, jeg må observere, planlegge,ressonere meg frem til løsninger, reagere hurtig.

Jeg leser bøker, noe som er fantastisk mat for hjernen.

Man forer den med informasjon, samt visualiserer.

Når jeg skal handle til helgen, bruker jeg sjelden huskelapp.

Jeg prøver å huske hva jeg skal ha.

Jeg glemmer noe ja, innimellom, men det gjør jeg også med huskelapp.

Jeg regner i hodet, ypperlig hjernetrim.

Den yngre generasjone regner ikke i hodet lenger.

Nå husker vi lite telefonnummer også, slik vi gjorde før.

Sosial omgang er superviktig.

Det er veldig stimulerende for hjernen å være sammen med andre mennesker.

Å kommunisere og sosialisere.

Det viser seg også at de som er mye alene, er mer syk, så det er viktig å være sosial.

 

Likevel svekkes hjernen min.

Jeg blir eldre og jeg har lavt stoffskifte, begge deler svekker hukommelse og konsentrasjon.

Men jeg gjør så godt jeg kan

I dag

Begynn i det små

 

Ingen blir verdensmester første gang de prøver noe

Først må man begynne

Ofte er det det vanskeligste steget

Kanskje strever du med å bli glad i deg selv

Du føler det er vanskelig å lytte til den indre stemmen

Gang på gang faller du i fellen med å la deg såre av andre

Eller det er noe du vil i gang med som du ikke tør å kaste deg ut i

Kanskje er det noe du skulle ha gjort, men ikke orket å komme i gang med

Det er da man må begynne i det små

Begynne med det som er bittelite

Så lite at det ikke føles vanskelig i det hele tatt

 

Et par av temaene som å bli glad i seg selv og lytte innover, skal jeg skrive mer om i et annet innlegg

Hvis ikke blir det altfor langt

Og da vet du, da blir det for mye på en gang

Det var dette bittelille

Har du et helt rom som skal ryddes, begynn med en liten ting

Ikke se for deg hele rommet, men bare den ene tingen

Når du så har tatt den tingen, da roser du deg selv

For da har du gjort litt

Vær da glad for det du har gjort

For føler du glede ved det, da øker du også mestringsfølelsen

Når du så føler deg klar for det, kan du ta en ting til, kanskje to

Men fall ikke i den fellen igjen da, å skulle mestre hele rommet

Bit for bit arbeider du deg frem.

 

Det var de praktiske gjøremål

Hva så med annen endring

All endring kan nemlig behandles på samme måte

Trenger du å komme i gang med å bevege deg

Ja, gå da opp og ned trappen et par ganger

Skryt så av deg selv, klapp deg selv på skulderen og si nå var du flink

Vips øker du mestringsfølelsen

 

Ønsker du å bli mer synlig, at du føler ingen ser deg

Ja, da må du selv sørge for å bli sett

Det meste ligger nemlig i eget hode, ikke hos andre

Still deg foran speilet og se deg selv

Snakk til deg selv

Fortell deg selv hvordan du har det og hva du ønsker

Gå ut på kafe og tenk at nå er det mange som ser meg

Sakte, men sikkert, endrer du tankemønstre og det vil bli lettere

Ikke forvent at andre skal endre seg

Når du selv vet hvor vanskelig endring er, kan du ikke forlange at andre skal gjøre nettopp det

Det er en felle jeg selv går i, ganske så ofte

Jeg glemmer at det er jeg som må forandre hvordan jeg reagerer

Jeg kan ikke forvente eller forlange at andre endrer seg for å tekkes meg

 

Blir du såret av andres ord

Ja, da kan du velge å la være å ta i mot de

Ja, du hører de selvfølgelig, men du kan la de går rett ut igjen uten å føle de

Det øver jeg også på, for det er også en felle jeg fort går i

Dette må øves på

Derfor må man begynne i det små.

Se for deg ordene som en person som banker på døra di

Du kan åpne døren og si desverre, det passer ikke å ta imot deg

Dette er ikke noe jeg har bestilt og ikke har jeg bruk for det

Slik kan man øve seg når man er alene

Man kan visualisere de som bruker å si ting og øve på å la være å ta imot ordene

Begynne i det små

Hjernen vår liker nemlig å jobbe med bilder, det forstår den godt

Den skiller ikke mellom det andre sier eller det du sier til den

Den tror du vil ha alt du tenker

Tenker du derfor det negative, ja da tror den det er sånn

Så uansett hva du står i som du føler er en utfordring

Finn det som er bittelite og helt ufarlig å øve på

Og deretter roser du deg selv

Slik vil du endre tankemønstrene dine, sakte men sikkert

Og du er ikke avhengig av andre for å greie det

Begynn i det små

I dag

 

 

Takk, omsorg, glede og kjærlighet

 

Takk, omsorg, glede og kjærlighet

Det er fire av de vakreste ord jeg vet om

Og de ordene bruker jeg som en liten øvelse for meg selv

Det er så fort gjort men å si dem gjør underverker for kroppen

Når jeg våkner om morgenen, ligger jeg med øynene igjen et par minutter

Da sier jeg Takk først og kjenner hvordan det brer seg velvære i kroppen in

Så dveler jeg med takket noen sekunder

Så gjør jeg det samme med omsorg, glede og kjærlighet

Jeg ser for meg hvordan energiene av dem brer seg i hele kroppen min

Det er aldeles nydelig

Slik avslutter jeg gjerne om kvelden også

I tillegg slenger jeg ofte med et par farger samtidig

Da kan det være lys blå energier med takk, rosa med omsorg, gule med glede og grønn kjærlighet

Eller andre farger som faller inn i hodet akkurat da

To til tre minutter når det passer deg

Kan gjøres under toalettbesøk på jobben, på flyplassen, på toget, i reklamepausen når du ser på yndlingsserien din på tv

Når som helst og hvor som helst

Et flott lite verktøy

I dag

 

 

 

Er du en av de som tenker på alle andre hele tiden

 

Når jeg hadde fargeøvelsen, “møtte” jeg mange mennesker som bestandig tenker på andre

http://lillasjel.blogg.no/1497425511_lring.html

De hjelper andre, men glemmer seg selv

Det som ofte skjer er at vi gir av oss selv, for da oppnår vi en takknemlighetsfølelse inni oss

Vi føler oss verdifull og vi føler oss viktig

Vi gir for å få noe tilbake som tilfredstiller følelser i oss

Å bli avhengig av denne følelsen er fort gjort

Det som da ofte skjer er at man gir for å gi og da blir man til slutt utbrent

Vær obs hvis du blir fornærmet fordi du ikke får takk eller gjenytelser

Da gir du ikke for å være snill, men for å få noe igjen fra den du gir til

Da kan du veldig snart føle deg utnyttet og bli utbrent

Hemmeligheten er å gjøre ting fordi det er slik en er som menneske

Ikke fordi noen forventer det eller krever det

 

For min egen del gir jeg også mye til andre

Jeg gjør ikke stort fysisk, for det har jeg ikke energi til

Jeg gir ordene jeg skriver og jeg gir tanker jeg tenker

Jeg gjør det heller ikke for å være snill

Jeg gjør det også for å få noe

Jeg gjør det for å få tilbake det samme som jeg gir

Men jeg tenker ikke jeg får det tilbake fra de jeg gir til

Jeg tror jeg blir gitt det først og så deler jeg det videre

Da får jeg selv påfyll, jeg blir ikke tappet av energi

 

Men…………………

Jeg har kontakt med masse mennesker, jeg tenker på veldig mange

Av og til må jeg stoppe opp og gjøre en øvelse

Dette fordi jeg oppdager at noen besøker hodet mitt hele tiden

Mennesker kommer og går i tankene mine, også mens jeg sover

Da må jeg gå til aksjon, for det er greit å tenke på andre når jeg bestemmer meg for det, men de kan ikke bo i hodet mitt

Jeg har ikke noe hybelhus med mange rom, jeg har bare en kropp og et hode og et hjerte

Og selv om hjertet mitt er stort, så må jeg ha alenetid

Nå er jeg egentlig ikke så glad i alenetid, derfor lar jeg nok alle de som kommer på besøk, fylle et behov jeg har

Ubevisst vil nok hjernen min gjøre det som andre gjør fysisk

Den sender gode tanker til mange mennesker for at jeg skal føle jeg er verdifull og er ikke alene

Så uansett hvilken måte man gir på, så må man være forsiktig

Det som skjer med meg er da at jeg får ikke fred i hodet

Det er som et tog der oppe, der folk kommer på og går av, konstant

Da er det jeg må gjøre øvelsen min

 

Hjertemeditasjon

Sett deg ned og vær avslappet

Se for deg at det er en dør inn til hjertet ditt

Du åpner døren og går inn

Hva møter deg

I mitt tilfelle denne gangen etter fargeøvelsen, var det flokkevis med mennesker der

Men hva møter deg

Og ikke gruble, bare la det komme til deg av seg selv

Se for deg en benk der inne

Hva ser du og hva føler du

Kanskje er det ingen der og du føler deg ensom

Eller du ikke hverken ser eller hører noe som helst

Kanskje ser du ditt favorittsted der du går tur eller du ser noe du liker å holde på med

Sitt der på benken og la tankene fly en liten stund, så lenge du føler det riktig

Men………….

Hvis det er mange mennesker der, kan du takke dem fordi de der der

Men nå er møtet over og du har behov for tid for deg selv

Du er fortsatt glad i alle og de er velkommen tilbake, men akkurat nå må du ha litt tid alene

Dette er også fint for grensesetting utenfor hjertet ditt

Når du øver deg på å be de vennlig og fint å gå, venner du deg også til å sette grenser for deg selv

Når du så er blitt alene i eget hjerte, da sitter du der på benken din og kjenner etter hvordan dette føles

Når du føler det er nok, kan du reise deg, si takk til hjertet som tok i mot deg og rusle ut gjennom døren igjen

Hele øvelsen trenger ikke å ta mer enn et par minutter

Når du blir vant til å gjøre den, går det lettere og lettere

I starten kan du ha litt problemer å la folk gå, for det føles ubehagelig

Du føler du avviser dem og det strider mot din natur, men det vil går over

Jeg ønsker deg lykke til

I dag

 

 

 

 

Ikke ta til deg det som ikke er ditt eget

 

Du vil dra til deg andres følelser og andres tanker

I det du leser dem, vil du også føle dem

Ikke helt og fullt ut, men i og med at du leser deres energier, vil du og ta noe av det inn i kroppen

Det er derfor viktig å sortere og å rense deg

Be etter du er ferdig om å få renset kroppen din

Det er en fin øvelse for alle som er følsomme

For alle de som trekker til seg av det som er andres

 

Se for deg rent lys og kjærlighet komme inn gjennom kronechakraet ditt

Se det gå gjennom hele kroppen

Be om å bli renset for det som hører andre til

Be også om å få tilbake det som er ditt 

Be om at du blir hel, akkurat som du skal være

På plass i egen kropp, jordet og rolig

Se for deg at lyset går gjennom deg og til jord

Kjenn freden senke seg inni deg

Nå er du på plass igjen

I dag

Skriv ut tankene dine

 

Det er så merkelig det hele.

Jeg har aldri vært opptatt av å skrive.

Ja, jeg var flink til å skrive på skolen, men skrev ellers ingenting.

Poesi og diktning har liksom aldri vært meg.

Men jeg har likt å lese bøker.

Å se bilder i hodet mitt, når jeg leser.

Og kanskje er nettopp det opptakten til det som skjer meg i dag.

Når jeg nå har tatt imot ordene.

For ofte er det det jeg gjør.

Jeg tar imot ordene som blir gitt meg.

Derfor føler jeg også ofte at det jeg skriver er ikke mine ord.

Det er ikke noe jeg selv ville funnet på å skrive.

Når jeg skriver, da er det langt og omstendelig og veldig forklarende.

 

Å stå i dusjen kan innimellom være slitsom.

Det virker som om det er en ordbok på toppen der som åpner seg.

Så faller ordene ned i hodet mitt.

Det samme er i trappen på vei opp til soverommet om kvelden.

Da daler ordene ned.

Det er nesten så jeg må se opp i taket og se om det er en åpning der.

 

I dusjen i dag var det snakk om noen sauer som kom bort fra gjeteren sin.

I dag var det som om to stemmer talte samtidig.

For den andre snakket om dette at jeg er ingen poet, men skriver likevel.

De snakket på en måte i munnen på hverandre.

Skal de nå gi meg ord, kan de ihvertfall vente på tur.

Og de kan godt gjøre det når jeg kan skrive.

I dusjen er det vanskelig.

Jeg må rushe ut av dusjen og skrive, før ordene forsvinner.

 

Når jeg har lagt meg, har jeg lagt inn skriveforbud.

Jeg står ikke opp igjen for å skrive.

Jeg gjorde det i starten, men sa bestemt fra at hvis ordene skal ned, får de komme når jeg kan ta imot dem.

Men på et vis forstår de kanskje at i dusjen er jeg mottakelig.

Når man dusjer, er man liksom ikke opptatt av andre ting.

Det hodet mitt er jo bestandig så kaotisk.

Det er litt sånn når man pusser tennene også.

Da kommer det også noen setninger fallende ned i hodet.

 

Er jeg helt tussete eller.

Er jeg helt innmari merkelig rar.

Hvor er det ordlageret som åpner seg over hodet mitt.

Er det over hodet eller er det inni meg.

Er det en luke i meg jeg åpner, så ordene får strømme ut.

Merkelig er det ihvertfall.

Jeg sier de,  som om det er noen som er der.

Men det vet jeg ikke.

Kanskje bærer jeg alle ordene innii meg.

Men ut vil de og det er vel egentlig bra.

Det er litt kaotisk når det er så mange der på en gang.

 

Jeg anbefaler alle å skrive .

Skriv ut det du bærer på.

Du er ikke nødt til å vise det fram til noen.

Det kan være din egen lille hemmelighet .

Eller du kan gjøre nettopp det, vise det frem.

Har du vansker med å nå inn til noen, skriv ned det du ønsker å si.

Men angrip ikke noen, for da møter du kun motstand  hos leseren.

Skriv hvordan du føler det.

Det er veldig nyttig verktøy.

Skal du i et møte, skriv ned på forhånd det du ønsker å si.

Jeg har gjort det når jeg har hatt møte med lege og nav.

Da kan du sitte hjemme i ro og fred og skrive om dine utfordringer.

Alle vet at når man kommer til sånne møter, blir man lamslått og får ikke sagt det man ønsker.

Kanskje du ønsker å skrive til noen du har kranglet med, at du er glad i dem.

Eller kanskje du bare vil skrive ut tankene dine

Det er et fint verktøy alle har tilgjengelig

I dag

 

Plukke mareritt ut av hodet

 

I dag skal jeg gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig basere innlegget på et sitat.

Jeg leste ut boken Og fjellene ga gjenlyd av Khaled Hossseini.

Han har før skrevet Drageløperen og Tusen strålende soler.

De bøkene var jo fantastiske, men denne hadde fått blandede kritikker, så jeg var spent.

Men dette er dog ingen bokomtale, det kommer når måneden er omme,  kun et sitat.

Det er fordi jeg syntes det var så nydelig skrevet og det var en vakker øvelse.

Jeg stjeler øvelsen fra boken og legger den inn under kategorien øvelser på bloggen min.

Øvelsen kan nemlig gjøres om så man kan gjøre den på seg selv hver kveld før man sovner.

Man kan også bruke den når hodet er fullt av bekymringer.

 

Sitat:

Da jeg var liten pike, hadde min far og jeg et ritual hver kveld. Etter at jeg hadde sagt mine tjueen Bismallah og han hadde pakket meg godt inn, satte han seg på sengekanten og plukket vonde drømmer ut av hodet mitt med tommelen og pekefingeren. Fingrene hoppet fra pannen til tinningene, mens han tålmodig lette bak ørene og hodet og lagde små poppelyder – som når du trekker korken opp av en flaske – for hvert mareritt som han rensket ut av hjernen min. Han puttet drømmene, den ene etter den andre, inn i en usynlig sekk på fanget og trakk snoren stramt igjen. Så ville han se seg om og lete etter gode drømmer som han kunne erstatte dem han hadde tatt bort, med.

Jeg så på mens han la hodet litt på skakke, rynket pannen og så seg om fra side til side,som om han forsøkte å høre fjern musikk. Jeg holdt pusten og ventet på det øyeblikket da fars ansikt bredte seg ut i et smil, når han sang Å, her er en, når han formet hendene til en kopp og tok imot drømmelandet som et blomsterblad som sakte daler ned fra et tre. Forsiktig, veldig forsiktig – min far sa at alle gode ting i livet kan lett gå i stykker og er lette å miste –  løftet han hendene til ansiktet mitt, og med håndflatene mot pannen min gned han lykke inn i hodet mitt.

 

Var vel ikke det vakkert. Slike sitat er en av de tingene som gjør at jeg elsker å lese. Denne øvelsen kan gjøres lett med deg selv. Før du sovner se at du plukker ut marerittene og bekymringene ut av hodet. Erstatt de med lykkelige øyeblikk du kan drømme deg bort i før du sovner. God natt 🙂

Klipp tråder både forover og bakover

bilde

 

Vi har av og til behov for mer avstand.

Vi drar nemlig med oss historien til våre foreldre og besteforeldre, osv, i bagasjen vår.

Dette påvirker væremåten vår.

Har vi ikke ofte hørt det kanskje.

Nå ligner du din mor eller far.

Og så ergerlig, for det var akkurat dette du ikke ønsket å arve.

En ting du har ergret deg over med dine foreldre, plutselig oppdager du at du går i akkurat samme fellene.

De samme opplevelsene også, bare med en ny vri.

Da må det klippes tråder.

Vi må sette oss selv fri fra historiene vi drar på.

 

Likedan er det med våre voksne barn.

Vi må sette de fri også.

De skal få slippe å dra på vår historie.

Det betyr ikke at vi skal være mindre glad i dem.

Tvert om, vi skal være så glad i dem at vi gir dem friheten.

Friheten til å være seg selv uten å dra på oss foreldre i ryggsekken sin.

Tenk hvor lett sekken deres blir da.

Ja, for når du tenker etter, vil du nok se at de kommer ut for de samme situasjoner som du selv gjorde.

Bare med en ny vri.

Derfor må de nå få stå på egne bein, uten at vi putter våre sko underst.

Jeg har en fin øvelse når man ønsker dette.

Den kan gjentas så mange ganger man føler det er behov for det.

 

Lukk øynene og se for deg en varm fin sommerdag.

Solen står høyt på himmelen og himmelen er vakker og blå.

Du står ved Nilens bredder.

Du ser solen blinke i den glitrende elven.

Stå der litt og kjenn freden inni deg.

Så går du ombord i en båt som fører deg nedover elven.

Du nyter reisen i stillhet.

Kanskje føler du at noen er med deg i båten, kanskje er du alene

Du ser et tempel nærme seg.

Du går i land der og går inn i det tempelet.

Tempelet ser ut akkurat som du forestiller deg i hodet.

Det er Akashabiblioteket.

Det rommer historien til alle mennesker på jorden til alle tider.

Du ber om å få utdelt din bok.

Du ser at den er delt inn i flere deler.

En del tilhører dine foreldre og forfedre.

Ta så ut de delene som ikke tilhører deg, og sett så de delene inn i dine forfedres bøker.

Du gir dem deres historie tilbake.

Føler du at de har beholdt noe fra deg, kan du også ta det ut fra deres bøker og sette inn i din.

 

Slik kan du også gjøre med dine voksne barn.

De som nå er voksne og skal stå på egne bein, som du ikke har bestemmelsesrett over lenger.

Du har fostret de, oppdratt de så godt du kan og nå er det på tide å slippe de fri.

Ta så deres deler ut av din bok og sett de inn i deres egne bøker

Kjenn hvordan dette kjennes ut.

Følelser kan komme opp, så slipp dem ut.

Du kan dele opp øvelsen i flere deler, ta de personene du føler for.

Du er ikke nødt til å ta alle på en gang.

Når du så føler du er ferdig, takker du og går tilbake til båten.

Du seiler tilbake dit du kom i fra.

ps. Du må ikke gjøre øvelsen til punkt og prikke slik jeg beskriver, lag gjerne din egen variant. Det viktigste er at det passer deg selv. Selv har jeg tatt utgangspunkt i en øvelse jeg fant i boken Lystemplene av Danielle Rama Hoffman.

 

Happyplass

 

Jeg har en liten opprydding på bloggen min.

Jeg får ofte ideer til hva jeg skal skrive om eller jeg finner artikler jeg liker.

Disse lagrer jeg så på utkast så jeg kan finne de igjen senere.

Nå har jeg en runde hvor jeg blar gjennom alle disse utkastene.

Noen får ligge der fortsatt, andre blir slettet og noen får bli til noe mer.

Slik som denne linken her.

http://liviforandring.blogg.no/1431582879_jeg_har_l248sningen_m.html?c=1431588505933

Dette er et innlegg jeg har lagret siden 2015.

Jeg går inn til eieren av bloggen og ser at hun lurer på om hun skal slutte å skrive.

Jeg tror ikke på tilfeldigheter.

Jeg tror at jeg fant ut at jeg hadde gjemt hennes innlegg, for å oppmuntre henne til å fortsette.

 

I det innlegget som jeg har gjemt på, snakker hun om å finne sin happyplass

Det syntes jeg var et flott ord

Vil du ha det på norsk, kall det lykkeplass.

Det er en plass du selv finner.

Hvor det er, er helt opp til deg selv.

Det kan være et sted i naturen der du finner ro i sjelen

Det kan være når du er på reise eller på hytta eller i godstolen hjemme.

Det kan også være når du hører musikk eller ser på kunst eller danser.

Det kan være når du rusler ute og leter etter fotomotiv.

Det kan være et minne om da du følte deg lykkelig eller hadde fullstendig fred inni deg.

Eller det kan være når du lukker øynene og forsvinner inn i deg selv i meditasjon.

Det er din happyplass, ditt eget øyeblikk, der du kan ha det godt.

Når du så er litt nede kan du bruke dette bildet.

Hjernen din vil huske og vil automatisk gi deg den samme følelsen du hadde i det øyebllikket.

Det er som om du spoler tilbake og spiller det på nytt.

Jo oftere du bruker det, jo sterkere blir det for kroppen.

Et lite hjerneverktøy som er svært, svært nyttig.

Helt gratis og bestandig tilgjengelig.

Bruk det flittig i alle situasjoner, i en konfllikt, når du er sliten, stresset, lei deg eller når du skal sove eller våkne.

Happyplassen er din egen oppmuntringsvideo.

Spill filmen av så ofte du ønsker det.

I dag

http://sor.rvts.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=426#