Har du sett Harry Potter filmene eller lest bøkene?

Det har jeg og jeg digger de.

Jeg tror jeg har sett alle filmene 3 ganger.

Han har noe som jeg også bruker innimellom.

Han har usynlighetskappe.

Det var en facebookvenn av meg som tipset meg om den.

 

Jeg er nemlig opptatt av grensesetting.

Alle må få være seg selv.

Den eneste jeg kan endre, er meg og mine reaksjonsmønstre.

Jeg er ofte ømfintlig for lyd.

Musikk kan redusere utholdenheten min med et par timer, hvis jeg er i selskap.

Jeg sammenligner meg ofte med han jeg bor sammen med.

Han elsker å sitte med kaffe om morgenen i helga og høre radio og løse kryssord.

Så kommer da fruen og forstyrrer idyllen.

Nå har han en fremragende evne til å skru av lydene rundt seg.

Han sitter i sin egen lille boble og løser sitt kryssord.

Når jeg så kommenterer noe de sier i radioen eller på tv, da har ikke han hørt det.

Han hører det ikke fordi han løser kryssord.

Ja, den knappen har bare ikke jeg.

Jeg har ingen avknapp for lyder jeg ikke vil høre.

Ikke har jeg avknapp og ikke har jeg volumknapp.

Jeg hører derfor når han klikker på kulepennen, radioen, bilene utenfor og eventuelle andre lyder.

Alt det hører jeg samtidig.

Er jeg i selskap, kan høy musikk trekke to timer fra utholdenheten min.

Hjernen min suger til seg musikken som støy, selv om den er aldri så fin.

 

Når man har en høysensitiv hjerne, må man ta ansvaret med grensesetting.

Blir jeg sliten, drar jeg hjem.

Mennesker kan også ha  et høyt “volum”

Er jeg i fin form, kan jeg nok være en sånn selv.

Jeg kan prate mye og høyt og være veldig engasjert og ta stor plass.

Hvis jeg er sliten, måtte jeg nok derfor holdt meg litt unna meg selv.

Men når jeg er sliten, da er jeg mer stille og jeg må har ro rundt meg.

Jeg må da passe på at jeg unngår mennesker som går på høyt gir.

Jeg må omgås de som er mer rolige.

Det er opp til meg å sette mine grenser.

Det er nå en gang sånn at enkelte drar energi ut av en, hvis en ikke setter grense.

 

Nå har jeg fine facebookvenner som kommer med gode råd.

Jeg liker å ha kontakt på  nett med mange. for jeg er glad i å snakke med mennesker.

Der kan man skrive når det passer en og svare når det passer en.

Og det er helt stille, hvis man ønsker det, selv om man prater.

Vi snakket litt om grensesetting og jeg sa at jeg noen ganger ønsket å være usynlig.

Men ikke usynlig for alle, men for enkelte jeg må sette litt grenser..

Det var da hun kom med det smarteste hjerneverktøyet jeg har hørt om.

Hjerneverktøy er da sånne fine bilder som vi bruker når det er noe vi trenger å få hjernen til å forstå.

Ta på deg usynlighetskappen sa hun.

Å du verden, det er brilliant sa jeg.

Usynlighetskappe ja.

Den tar jeg på meg når jeg ikke vil bli sett av andre enn de jeg selv bestemmer at jeg skal være synlig for.

Alt er energi, dere husker vel at jeg har skrevet det.

Når jeg bestemmer meg for å være usynlig, vil energien min endres.

Auraen trekker seg litt sammen så den er ikke så åpen.

Det rareste er at da vil det merkes, også om vi ikke er i samme rom.

Synes du det høres teit ut eller?

Det merkelige er at det funker som tusan.

……………Tror jeg

I dag

 

Jeg hadde en sterk opplevelse i en meditasjon

Av og til når vi er sammen noen venninner, mediterer vi sammen

Jeg har fortalt før at sist jeg var i England, opplevde jeg at jeg talte uten at jeg visste helt hva jeg sa

Som om noen talte gjennom meg

Om det stemmer, ja, som vanlig, kan jeg ikke påstå det.

Men sånn føltes det og sånn hørtes det visst ut.

Jeg er ganske trygg på at ingen kommer og tvangsinnlegger meg.

Det er gode tanker jeg har, ingen tvangstanker av noe slag.

Du kan lese om den opplevelsen hvis du ønsker i linken under..

http://lillasjel.blogg.no/1502437216_hr_vi_taler_arthur_findlay.html

 

Tilbake til meditasjonen.

Vi lukker øynene og jeg begynner med å si at vi ser for oss at vi går på en sti i skogen

Solen skinner, fuglene synger og det er en vakker dag

Plutselig kjenner jeg et sterkt nærvær, som en tyngde i kroppen, slik jeg ofte kjenner det når energiene er sterke

Jeg hører ordet sekk på ryggen.

Jeg tenker er det noe jeg skal si

Det som nemlig er viktig, er at jeg kan velge å la være.

Det er ingen som tar over kroppen min, så jeg er hjelpesløs.

Jeg kan hele tiden si stopp, nei det sier jeg ikke.

 

Jeg sier at i det dere går på denne stien, kjenner dere plutselig at dere har en tung sekk på ryggen.

Den er så tung at det er et ork å bære den.

Det er som om den blir tyngre og tyngre for hvert skritt dere går.

Dere blir mer og mer sliten for hvert skritt.

Heldigvis dere dere en lysning litt lenger fremme

Steg for steg nærmer dere den og ser at det står en benk der

Vel fremme siger dere takknemlig ned på benken

Dere aner ikke hva som er i sekken som tynger dere sånn

Dere er derfor litt engstelig for å åpne den

Men dere forstår at det er noe dere må gjøre, for dere kan ikke bære lenger på det som tynger

Dere åpner sekken og tar en titt

Forsiktig, forsiktig åpner dere og ser

Sitt så noen minutter og føl på hva som er i sekken din

Hva er det du bærer på, som tynger deg sånn at du føler deg til tider hjelpesløs

 

Jeg lar så de andre sitte noen minutter

Hele tiden mens jeg prater, kjenner jeg at jeg er i ganske dyp transe.

Jeg hører og jeg føler, men er likevel sterkt inni i min egen energiboble

Når jeg blir ledet i en sånn meditasjon, får jeg på en måte ikke til å fortsette når jeg vil selv

Det er som om ordene blir holdt tilbake til de andre er klar for å gå videre

Jeg tenker skal jeg fortsette, men så får jeg på en måte ikke ut ordene og må vente

Når jeg føler ordene kommer, fortsetter jeg

 

 Bestem deg for å ta ut av sekken det du ikke lenger vil bære på

Ta det ut og legg det på benken eller kast det

Se for deg at du har et bål du kan kaste det i, så det brenner opp

Hvis det tilhører en annnen person, kan du visuelt se for deg at du gir det tilbake til denne

Dette er ikke mitt, jeg vil ikke bære det lenger for deg

Jeg vil være ferdig med det og gå videre

Du skal ikke få dominere dagen min, jeg vil bestemme over den selv

Er det noe annet, ser du for deg at du kaster det

Kanskje får du ikke tak i alt, at du ser at det er litt  igjen der, men det gjør ikke noe

Sekken er likevel lettere, etter at du har kastet

Når du føler deg klar, pakker du sekken og går hjem igjen

Begynn å røre litt på fingre og føtter

Når du er klar for det, åpner du sakte, sakte øynene dine

 

En slik øvelse kan være svært forløsende

Hjernen vår liker å jobbe med bilder

Den finner tak i det du har lagret ubevisst eller bevisst

Noen opplevde å sette hele sekken igjen

De ville ikke ha den med hjem

Hvilke bilder man får, er helt individuelt

Det er ikke sikkert du ser noe spesielt heller

Da tenker du bare at du legger fra deg det du ikke har bruk for

Vær ikke opptatt av at det må være noe, at du må prestere noe, se noe

Bare ta det som det kommer

Jeg ønsker deg god tur i skogen

I dag

 

Jeg skriver jo mye om det å følge hjertet

Jeg har lært meg å gjøre det hver eneste dag

Det er lite jeg gjør, som jeg føler er feil for meg

Men jeg kom ikke dit fra ene dagen til den andre

Mange sier til meg at det er så vanskelig å høre denne stemmen inni en

Det er det nok i starten

Det er derfor man må øve i det små

Og alt starter med det viktigste av alt

Vi må ønske det og vi må tillate det

Når man sier ja, til det, da er man i gang

Å tenke at man skal prøve, ja det duger ikke

Å prøve, det er nesten det samme som å si at, men du jeg greide det ikke

Man må si ja, dette skal jeg lære

 

Så må man øve.

Men man kan ikke ha lange, vanskelige øvelser som tar lang tid.

Det kan ikke være for krevende.

For hva skjer da, jo vi faller ut.

Det må være enkelt og ikke tidskrevende.

 

De aller fleste av oss må på toalettet med jevne mellomrom.

Hva er det som gjør at du går dit.

Jo, kroppen forteller deg at du må på do.

Lytter du ikke, ja da går det galt.

Bruk dette bevisst som en øvelse.

Når du kjenner du må på toalettet, sier du inni deg at ja jeg hører deg, nå går jeg.

Var ikke det enkelt?

Du kan ikke komme og si at det er en vanskelig øvelse.

Nå er du i gang.

 

Du blir vel sulten i løpet av dagen.

Hva gjør du da?

Jo, du spør kroppen din om hva den vil spise

Hvis du er usikker, tenker du på noen mulige alternativer.

Du kjenner etter inni deg, hva du har lyst på.

Og når du øver, ikke forkast noe.

Sier kroppen din at du har lyst på sjokolade, så ikke forkast det med det får du ikke lov til.

Bruk det for å kjenne etter.

Spør så om det er hjernen eller kroppen som ønsker sjokolade.

Kjenn så etter hva du føler inni deg.

Kanskje trenger kroppen sjokolade eller så er det hjernen som prøver å lure deg.

 

Når du står opp om morgenen, spør deg selv hva du skal ha på deg

Ja, dette kan høres banalt ut, men så enkelt er det faktisk å øve.

Bruk sånne små ting å øve på i hverdagen.

Spør og kjenn etter hva svaret blir inni deg.

Sakte, men sikkert lærer du deg å lytte innover.

Du vil høre svarene bedre og du vil kjenne de fysisk.

 

En annen øvelse er rett eller galt lek.

Finn noen å øve på eller let etter fleip eller faktaspørsmål

Kjenn så etter inni deg, hva som føles som riktig svar.

Ikke bry deg om at du bommer, bare øv deg på å kjenne etter

 

Still deg selv spørsmål om ting du vet du ikke har lyst til

Kjenn da etter hvordan kroppen svarer med motvilje

Still deretter spørsmål om ting du liker.

Gjør det samme med personer.

Føl på utsagn folk kommer med, er de sanne eller er de usanne.

Etterhvert blir du litt hektet for det blir en morsom greie

Så vil du oppdage etterhvert at stemmen blir høyere og tydeligere

Den har nå funnet ut at den blir hørt.

Du vil føle en bekreftelse inni deg når noe er riktig

På samme måte vil du kjenne en ubehagsfølelse over det som er galt.

 

Når du og hjertet ditt hører hverandre bedre, vil det dukke opp forespørsler

Nå skal du ringe den personen

Nå ville du ha godt av å sette deg ned og slappe av litt

Nå skal du ta deg en tur ut og gå

Se her, her er et kurs som ville være spennende for deg

Spør henne om dere skal delta sammen

Slik lærer du å lytte innover

Jo mer du lærer, jo mer stiger du i grader

Du går dypere og dypere, du kjenner rett og galt mer på kroppen

Du blir ledet fremover på riktig vei.

Ny lærdom og nye muligheter og nye mennesker vil bli ført til deg for læring

Det er superspennende, skal jeg si deg

Hva sier stemmen inni deg nå?

I dag

 

ps min sier at denne sangen var så fin og ville være med

 

I det jeg skulle finne noen linker på youtube, dukket det opp

https://healdove.com/mental-health/Brain-Training-Improve-Your-Neuroplasticity-with-10-Easy-Tips

Jeg ble da veldig nysgjerrig og litt hektet.

Det å trene hjernen vår er veldig viktig.

Hva gjør vi i hverdagen for å trene hjernen skal tro.

Jo, jeg spiller pc-spill. Det er ypperlig mat for hjernen.

Jeg lærer noe nytt hele tiden, jeg må reagere raskt, jeg må observere, planlegge,ressonere meg frem til løsninger, reagere hurtig.

Jeg leser bøker, noe som er fantastisk mat for hjernen.

Man forer den med informasjon, samt visualiserer.

Når jeg skal handle til helgen, bruker jeg sjelden huskelapp.

Jeg prøver å huske hva jeg skal ha.

Jeg glemmer noe ja, innimellom, men det gjør jeg også med huskelapp.

Jeg regner i hodet, ypperlig hjernetrim.

Den yngre generasjone regner ikke i hodet lenger.

Nå husker vi lite telefonnummer også, slik vi gjorde før.

Sosial omgang er superviktig.

Det er veldig stimulerende for hjernen å være sammen med andre mennesker.

Å kommunisere og sosialisere.

Det viser seg også at de som er mye alene, er mer syk, så det er viktig å være sosial.

 

Likevel svekkes hjernen min.

Jeg blir eldre og jeg har lavt stoffskifte, begge deler svekker hukommelse og konsentrasjon.

Men jeg gjør så godt jeg kan

I dag

 

Ingen blir verdensmester første gang de prøver noe

Først må man begynne

Ofte er det det vanskeligste steget

Kanskje strever du med å bli glad i deg selv

Du føler det er vanskelig å lytte til den indre stemmen

Gang på gang faller du i fellen med å la deg såre av andre

Eller det er noe du vil i gang med som du ikke tør å kaste deg ut i

Kanskje er det noe du skulle ha gjort, men ikke orket å komme i gang med

Det er da man må begynne i det små

Begynne med det som er bittelite

Så lite at det ikke føles vanskelig i det hele tatt

 

Et par av temaene som å bli glad i seg selv og lytte innover, skal jeg skrive mer om i et annet innlegg

Hvis ikke blir det altfor langt

Og da vet du, da blir det for mye på en gang

Det var dette bittelille

Har du et helt rom som skal ryddes, begynn med en liten ting

Ikke se for deg hele rommet, men bare den ene tingen

Når du så har tatt den tingen, da roser du deg selv

For da har du gjort litt

Vær da glad for det du har gjort

For føler du glede ved det, da øker du også mestringsfølelsen

Når du så føler deg klar for det, kan du ta en ting til, kanskje to

Men fall ikke i den fellen igjen da, å skulle mestre hele rommet

Bit for bit arbeider du deg frem.

 

Det var de praktiske gjøremål

Hva så med annen endring

All endring kan nemlig behandles på samme måte

Trenger du å komme i gang med å bevege deg

Ja, gå da opp og ned trappen et par ganger

Skryt så av deg selv, klapp deg selv på skulderen og si nå var du flink

Vips øker du mestringsfølelsen

 

Ønsker du å bli mer synlig, at du føler ingen ser deg

Ja, da må du selv sørge for å bli sett

Det meste ligger nemlig i eget hode, ikke hos andre

Still deg foran speilet og se deg selv

Snakk til deg selv

Fortell deg selv hvordan du har det og hva du ønsker

Gå ut på kafe og tenk at nå er det mange som ser meg

Sakte, men sikkert, endrer du tankemønstre og det vil bli lettere

Ikke forvent at andre skal endre seg

Når du selv vet hvor vanskelig endring er, kan du ikke forlange at andre skal gjøre nettopp det

Det er en felle jeg selv går i, ganske så ofte

Jeg glemmer at det er jeg som må forandre hvordan jeg reagerer

Jeg kan ikke forvente eller forlange at andre endrer seg for å tekkes meg

 

Blir du såret av andres ord

Ja, da kan du velge å la være å ta i mot de

Ja, du hører de selvfølgelig, men du kan la de går rett ut igjen uten å føle de

Det øver jeg også på, for det er også en felle jeg fort går i

Dette må øves på

Derfor må man begynne i det små.

Se for deg ordene som en person som banker på døra di

Du kan åpne døren og si desverre, det passer ikke å ta imot deg

Dette er ikke noe jeg har bestilt og ikke har jeg bruk for det

Slik kan man øve seg når man er alene

Man kan visualisere de som bruker å si ting og øve på å la være å ta imot ordene

Begynne i det små

Hjernen vår liker nemlig å jobbe med bilder, det forstår den godt

Den skiller ikke mellom det andre sier eller det du sier til den

Den tror du vil ha alt du tenker

Tenker du derfor det negative, ja da tror den det er sånn

Så uansett hva du står i som du føler er en utfordring

Finn det som er bittelite og helt ufarlig å øve på

Og deretter roser du deg selv

Slik vil du endre tankemønstrene dine, sakte men sikkert

Og du er ikke avhengig av andre for å greie det

Begynn i det små

I dag

 

 

 

Takk, omsorg, glede og kjærlighet

Det er fire av de vakreste ord jeg vet om

Og de ordene bruker jeg som en liten øvelse for meg selv

Det er så fort gjort men å si dem gjør underverker for kroppen

Når jeg våkner om morgenen, ligger jeg med øynene igjen et par minutter

Da sier jeg Takk først og kjenner hvordan det brer seg velvære i kroppen in

Så dveler jeg med takket noen sekunder

Så gjør jeg det samme med omsorg, glede og kjærlighet

Jeg ser for meg hvordan energiene av dem brer seg i hele kroppen min

Det er aldeles nydelig

Slik avslutter jeg gjerne om kvelden også

I tillegg slenger jeg ofte med et par farger samtidig

Da kan det være lys blå energier med takk, rosa med omsorg, gule med glede og grønn kjærlighet

Eller andre farger som faller inn i hodet akkurat da

To til tre minutter når det passer deg

Kan gjøres under toalettbesøk på jobben, på flyplassen, på toget, i reklamepausen når du ser på yndlingsserien din på tv

Når som helst og hvor som helst

Et flott lite verktøy

I dag

 

 

 

 

Når jeg hadde fargeøvelsen, “møtte” jeg mange mennesker som bestandig tenker på andre

http://lillasjel.blogg.no/1497425511_lring.html

De hjelper andre, men glemmer seg selv

Det som ofte skjer er at vi gir av oss selv, for da oppnår vi en takknemlighetsfølelse inni oss

Vi føler oss verdifull og vi føler oss viktig

Vi gir for å få noe tilbake som tilfredstiller følelser i oss

Å bli avhengig av denne følelsen er fort gjort

Det som da ofte skjer er at man gir for å gi og da blir man til slutt utbrent

Vær obs hvis du blir fornærmet fordi du ikke får takk eller gjenytelser

Da gir du ikke for å være snill, men for å få noe igjen fra den du gir til

Da kan du veldig snart føle deg utnyttet og bli utbrent

Hemmeligheten er å gjøre ting fordi det er slik en er som menneske

Ikke fordi noen forventer det eller krever det

 

For min egen del gir jeg også mye til andre

Jeg gjør ikke stort fysisk, for det har jeg ikke energi til

Jeg gir ordene jeg skriver og jeg gir tanker jeg tenker

Jeg gjør det heller ikke for å være snill

Jeg gjør det også for å få noe

Jeg gjør det for å få tilbake det samme som jeg gir

Men jeg tenker ikke jeg får det tilbake fra de jeg gir til

Jeg tror jeg blir gitt det først og så deler jeg det videre

Da får jeg selv påfyll, jeg blir ikke tappet av energi

 

Men…………………

Jeg har kontakt med masse mennesker, jeg tenker på veldig mange

Av og til må jeg stoppe opp og gjøre en øvelse

Dette fordi jeg oppdager at noen besøker hodet mitt hele tiden

Mennesker kommer og går i tankene mine, også mens jeg sover

Da må jeg gå til aksjon, for det er greit å tenke på andre når jeg bestemmer meg for det, men de kan ikke bo i hodet mitt

Jeg har ikke noe hybelhus med mange rom, jeg har bare en kropp og et hode og et hjerte

Og selv om hjertet mitt er stort, så må jeg ha alenetid

Nå er jeg egentlig ikke så glad i alenetid, derfor lar jeg nok alle de som kommer på besøk, fylle et behov jeg har

Ubevisst vil nok hjernen min gjøre det som andre gjør fysisk

Den sender gode tanker til mange mennesker for at jeg skal føle jeg er verdifull og er ikke alene

Så uansett hvilken måte man gir på, så må man være forsiktig

Det som skjer med meg er da at jeg får ikke fred i hodet

Det er som et tog der oppe, der folk kommer på og går av, konstant

Da er det jeg må gjøre øvelsen min

 

Hjertemeditasjon

Sett deg ned og vær avslappet

Se for deg at det er en dør inn til hjertet ditt

Du åpner døren og går inn

Hva møter deg

I mitt tilfelle denne gangen etter fargeøvelsen, var det flokkevis med mennesker der

Men hva møter deg

Og ikke gruble, bare la det komme til deg av seg selv

Se for deg en benk der inne

Hva ser du og hva føler du

Kanskje er det ingen der og du føler deg ensom

Eller du ikke hverken ser eller hører noe som helst

Kanskje ser du ditt favorittsted der du går tur eller du ser noe du liker å holde på med

Sitt der på benken og la tankene fly en liten stund, så lenge du føler det riktig

Men………….

Hvis det er mange mennesker der, kan du takke dem fordi de der der

Men nå er møtet over og du har behov for tid for deg selv

Du er fortsatt glad i alle og de er velkommen tilbake, men akkurat nå må du ha litt tid alene

Dette er også fint for grensesetting utenfor hjertet ditt

Når du øver deg på å be de vennlig og fint å gå, venner du deg også til å sette grenser for deg selv

Når du så er blitt alene i eget hjerte, da sitter du der på benken din og kjenner etter hvordan dette føles

Når du føler det er nok, kan du reise deg, si takk til hjertet som tok i mot deg og rusle ut gjennom døren igjen

Hele øvelsen trenger ikke å ta mer enn et par minutter

Når du blir vant til å gjøre den, går det lettere og lettere

I starten kan du ha litt problemer å la folk gå, for det føles ubehagelig

Du føler du avviser dem og det strider mot din natur, men det vil går over

Jeg ønsker deg lykke til

I dag

 

 

 

 

 

Du vil dra til deg andres følelser og andres tanker

I det du leser dem, vil du også føle dem

Ikke helt og fullt ut, men i og med at du leser deres energier, vil du og ta noe av det inn i kroppen

Det er derfor viktig å sortere og å rense deg

Be etter du er ferdig om å få renset kroppen din

Det er en fin øvelse for alle som er følsomme

For alle de som trekker til seg av det som er andres

 

Se for deg rent lys og kjærlighet komme inn gjennom kronechakraet ditt

Se det gå gjennom hele kroppen

Be om å bli renset for det som hører andre til

Be også om å få tilbake det som er ditt 

Be om at du blir hel, akkurat som du skal være

På plass i egen kropp, jordet og rolig

Se for deg at lyset går gjennom deg og til jord

Kjenn freden senke seg inni deg

Nå er du på plass igjen

I dag

 

Det er så merkelig det hele.

Jeg har aldri vært opptatt av å skrive.

Ja, jeg var flink til å skrive på skolen, men skrev ellers ingenting.

Poesi og diktning har liksom aldri vært meg.

Men jeg har likt å lese bøker.

Å se bilder i hodet mitt, når jeg leser.

Og kanskje er nettopp det opptakten til det som skjer meg i dag.

Når jeg nå har tatt imot ordene.

For ofte er det det jeg gjør.

Jeg tar imot ordene som blir gitt meg.

Derfor føler jeg også ofte at det jeg skriver er ikke mine ord.

Det er ikke noe jeg selv ville funnet på å skrive.

Når jeg skriver, da er det langt og omstendelig og veldig forklarende.

 

Å stå i dusjen kan innimellom være slitsom.

Det virker som om det er en ordbok på toppen der som åpner seg.

Så faller ordene ned i hodet mitt.

Det samme er i trappen på vei opp til soverommet om kvelden.

Da daler ordene ned.

Det er nesten så jeg må se opp i taket og se om det er en åpning der.

 

I dusjen i dag var det snakk om noen sauer som kom bort fra gjeteren sin.

I dag var det som om to stemmer talte samtidig.

For den andre snakket om dette at jeg er ingen poet, men skriver likevel.

De snakket på en måte i munnen på hverandre.

Skal de nå gi meg ord, kan de ihvertfall vente på tur.

Og de kan godt gjøre det når jeg kan skrive.

I dusjen er det vanskelig.

Jeg må rushe ut av dusjen og skrive, før ordene forsvinner.

 

Når jeg har lagt meg, har jeg lagt inn skriveforbud.

Jeg står ikke opp igjen for å skrive.

Jeg gjorde det i starten, men sa bestemt fra at hvis ordene skal ned, får de komme når jeg kan ta imot dem.

Men på et vis forstår de kanskje at i dusjen er jeg mottakelig.

Når man dusjer, er man liksom ikke opptatt av andre ting.

Det hodet mitt er jo bestandig så kaotisk.

Det er litt sånn når man pusser tennene også.

Da kommer det også noen setninger fallende ned i hodet.

 

Er jeg helt tussete eller.

Er jeg helt innmari merkelig rar.

Hvor er det ordlageret som åpner seg over hodet mitt.

Er det over hodet eller er det inni meg.

Er det en luke i meg jeg åpner, så ordene får strømme ut.

Merkelig er det ihvertfall.

Jeg sier de,  som om det er noen som er der.

Men det vet jeg ikke.

Kanskje bærer jeg alle ordene innii meg.

Men ut vil de og det er vel egentlig bra.

Det er litt kaotisk når det er så mange der på en gang.

 

Jeg anbefaler alle å skrive .

Skriv ut det du bærer på.

Du er ikke nødt til å vise det fram til noen.

Det kan være din egen lille hemmelighet .

Eller du kan gjøre nettopp det, vise det frem.

Har du vansker med å nå inn til noen, skriv ned det du ønsker å si.

Men angrip ikke noen, for da møter du kun motstand  hos leseren.

Skriv hvordan du føler det.

Det er veldig nyttig verktøy.

Skal du i et møte, skriv ned på forhånd det du ønsker å si.

Jeg har gjort det når jeg har hatt møte med lege og nav.

Da kan du sitte hjemme i ro og fred og skrive om dine utfordringer.

Alle vet at når man kommer til sånne møter, blir man lamslått og får ikke sagt det man ønsker.

Kanskje du ønsker å skrive til noen du har kranglet med, at du er glad i dem.

Eller kanskje du bare vil skrive ut tankene dine

Det er et fint verktøy alle har tilgjengelig

I dag

 

 

I dag skal jeg gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig basere innlegget på et sitat.

Jeg leste ut boken Og fjellene ga gjenlyd av Khaled Hossseini.

Han har før skrevet Drageløperen og Tusen strålende soler.

De bøkene var jo fantastiske, men denne hadde fått blandede kritikker, så jeg var spent.

Men dette er dog ingen bokomtale, det kommer når måneden er omme,  kun et sitat.

Det er fordi jeg syntes det var så nydelig skrevet og det var en vakker øvelse.

Jeg stjeler øvelsen fra boken og legger den inn under kategorien øvelser på bloggen min.

Øvelsen kan nemlig gjøres om så man kan gjøre den på seg selv hver kveld før man sovner.

Man kan også bruke den når hodet er fullt av bekymringer.

 

Sitat:

Da jeg var liten pike, hadde min far og jeg et ritual hver kveld. Etter at jeg hadde sagt mine tjueen Bismallah og han hadde pakket meg godt inn, satte han seg på sengekanten og plukket vonde drømmer ut av hodet mitt med tommelen og pekefingeren. Fingrene hoppet fra pannen til tinningene, mens han tålmodig lette bak ørene og hodet og lagde små poppelyder – som når du trekker korken opp av en flaske – for hvert mareritt som han rensket ut av hjernen min. Han puttet drømmene, den ene etter den andre, inn i en usynlig sekk på fanget og trakk snoren stramt igjen. Så ville han se seg om og lete etter gode drømmer som han kunne erstatte dem han hadde tatt bort, med.

Jeg så på mens han la hodet litt på skakke, rynket pannen og så seg om fra side til side,som om han forsøkte å høre fjern musikk. Jeg holdt pusten og ventet på det øyeblikket da fars ansikt bredte seg ut i et smil, når han sang Å, her er en, når han formet hendene til en kopp og tok imot drømmelandet som et blomsterblad som sakte daler ned fra et tre. Forsiktig, veldig forsiktig – min far sa at alle gode ting i livet kan lett gå i stykker og er lette å miste –  løftet han hendene til ansiktet mitt, og med håndflatene mot pannen min gned han lykke inn i hodet mitt.

 

Var vel ikke det vakkert. Slike sitat er en av de tingene som gjør at jeg elsker å lese. Denne øvelsen kan gjøres lett med deg selv. Før du sovner se at du plukker ut marerittene og bekymringene ut av hodet. Erstatt de med lykkelige øyeblikk du kan drømme deg bort i før du sovner. God natt 🙂