Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

I går hadde vi gjester til middag.

Jeg var jo spent på om de ville like den fantastiske påskepyntingen min.

(Les, rasket sammen noe i farten)

Men de var kjempebegeistret.

Ja de kvitret nesten like høyt, som de andre kyllingene på bordet!! (De er jo tause)

Nei, det er ikke sant.

De syntes faktisk det var kjempeflott.

Men det er ikke noe rart, for de er ikke så godt vant.

De har nemlig downsized fra stort hus til liten leilighet.

Det skrev jeg om her:

Downsizing av hus?Nei takk!!

Bildet over,  viser pynten de hadde på bordet, når vi var hos dem.

Mer hadde de ikke plass til.

Ikke rart de var imponert over det jeg hadde fått til.

Særlig begeistring og høylytt jubel, fikk svømmebassenget.

De var skikkelig imponert, selv om de dro på det at det kunne se ut som enkelte hadde druknet.

Jeg synes det er litt utidig å dra frem slike bagateller.

Det er fugler sa jeg.

De dykker etter mat, ser dere vel?

Etter blikket de sendte til hverandre og den litt nesten umerkelige hoderistingen, tror jeg ikke de skjønte dette.

De var også kjempebegeistret for TooGoodToGo påskeliljene mine.

Hvis jeg gidder

Det ble foreslått at jeg kunne tørket de.

Nå viser det seg at de har selvtørket over natten.

De har gått fra å være TooGoodToGo til Goodtogo.

Gubben sa at slike blomster trengte visst vann.

Vel, det kunne jo ikke jeg vite.

Men se her!!

Jeg fikk både blomster og duk.

Nå må det sies at duken hadde nok havnet i restavfallet, hvis ikke gjesten hadde passet på.

Jeg rev jo opp posen og jublet over ny blomst og vin.

Jeg så jo ikke at det var en duk der, før gjesten begynte å rope, duken!! Duken!!

Du må ikke kaste duken !!

Å ja, duk ja. Den var jo fin 😀

Tusen takk, nå er det jo nesten fint her, nesten som hos normale folk, i den grad det er mulig.

Katta lå på badet og brydde seg ikke om gjestene, unntatt når de stakk hodet innom.

Da hørte vi dype samtaler der bak lukkede dører.

Hva det ble snakket om, sa Tutta ingenting om.

Men det var ikke nok interessant til at hun tok veien inn på stua.

Så viste det seg at gjestene hadde lest bloggene om mitt liv med pensjonisten.

Og de ble så misunnelig på han som fikk være tjener for dronningen, at de rett og slett tok over oppgavene hans.

Jeg så han stod der ganske så tafatt og svært engstelig.

Han har nemlig vansker med å gi fra seg kontrollen over oppvaskmaskinen.

Det er jo en av de få tingene han kontrollerer fullt og helt her i huset og det ansvaret tar han alvorlig.

Hvis jeg drister meg til å sette inn kopper og fat, ja da er han der sporenstreks og tar de ut igjen, for så å sette de “riktig” inn igjen.

Er det rart han ble nervøs,  når to stykker tar over hele jobben og han blir satt til side?

Dronningen gikk jo bare og satte seg og tok livet med ro.

Men nå har jo hun god trening i nettopp dette.

Etterhvert godtok tjeneren at han hadde fått assistenter.

Når dronninga så skulle servere eplekake og is, ja hun liker å ta æren for maten, oppvasken kan de få ha for seg selv, da måtte hun rope etter assistanse.

Den enkleste eplekaken

Det tok altså kun minutter, før han hadde lagt fra seg tjener-rollen.

Kaken er ikke brent nei, dronninga har bare begynt å strø brunsukker på toppen, så den blir litt karamellisert. Nam

Gjestene likte ikke noe særlig ordet tjener.

De likte bedre Dronninggemalen, tittelen han fikk når vi var på Gran Canaria nettopp.

RIU Vistamar, dag 14, Dronningen er i godlune, bytter ut gemalen med en mafiaboss

RIU Vistamar, dag 11, Dronningen stikker av fra livvaktene

Men alle må da skjønne at dronningen kan ha bare en dronninggemal.

Han skal alltid gå noen skritt bak dronninga.

Disse to her, de må finne seg i å være lakeier.

Livrékledd tjener f.eks. hos fyrste, konge eller annen høytstående person. Typiske krav (i Norge) kan være: fagbrev som kokk eller servitør med erfaring fra hotell- og restaurantbransjen.

Nå ser denne dronningen bort fra kravet om fagbrev og Livrékledd blir for stivt. Nå kan visst denne tittelen kun brukes i kongehuset her i Norge, men det ser dronningen mellom fingrene med.

Hun er vant til å få det som hun vil og at alle lystrer ordre.

Takk til gjestene for koselig kveld og gaver og at dere synes så synd på pensjonisten, og at dere følte for å avlaste han litt. Det er ikke ofte han får hjelp stakkars og jobben som trener/tjener/dronninggemal, er svært krevende, og det er ikke rom for avspasering eller ferie. Det er å stå på 24 timer i døgnet. Sånn er det bare.

Men i svarte!!

Plutselig er alle tjenerne borte.

Hjelp!!

Jeg har tom kaffekopp!!

I dag

Har du prøvd å ha en pensjonist i hus?

En sånn aktiv en som fyker rundt, både ute og inne.

Ja vi bor jo ikke i en liten leilighet i en byblokk, men ved fjorden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er nok å finne på for den som vil ha noe å gjøre.

Jeg er jo ikke av de ivrigste der.

Jeg liker godt å sitte her i godstolen med iPad og bøker.

Og det hadde jeg store planer om denne uka.

Men med en pensjonist i hus, blir jeg pisket i gang, enten jeg vil eller ei.

Ja for pensjonisten fyker ut om morgenen klokka 7 for å dra garn.

Jaggu kom han hjem med gull i dag også.

Han var jo ute i går også og kom hjem og satte meg i arbeid.

Bestilling sendt, bestilling mottatt

Torsk, lange, sei, hyse og rogn. Fantastisk.

Kjekt å kunne fylle fryseren med fisk og fiskemat.

4 biter lange og 3 fine rogn. Rogna ble vakuumpakka og dampet.

Klar for fryseren.

Kjerringa strever fælt for å få ut resten av beina.

Heldigvis er det filetert, så jeg har ikke noe å klage over.

Foodprocessoren lager fiskebolledeig av hyse . 1,5 kg.

1 kg fisk, 1 toppet ss salt og litt pepper, kjøres seigt. Tilsett to egg, bland ca 1 minutt, spe forsiktig med fløte. Jeg brukte litt over en boks på 1,5 kg. Man må bare ta litt og se etter om deigen er passe til å forme. Jeg spedde litt lite den første så jeg tok i litt mer veske og da ble det nesten for løst, så man må være forsiktig.

Jeg lagde fiskeboller som jeg frøs i noe av krafta den ble trukket i. Skal ikke koke, bare trekke.

Jeg vil ha hvit saus på og da er den krafta kjempegod i sausen, sammen med fløte.

Jeg bruker alltid fløte og vann, istedetfor melk, i sauser.

5 pk seifilet, 1 lange og 1 pk torsk, vakumert, klar for fryseren.

Middag.

Lettsaltet lange, saltet i går.

Etter middag kjørte vi til sønnen så de fikk litt seifilet, fiskeboller og seikarbonader.

Jeg håper det vil falle i smak.

Er vi ikke heldige? Gull fra havet.

Men sliten, ja det blir jeg.

Men da hviler jeg.

I dag

Det er vakkert ute nå.

Bare begynnelsen av mars.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Tenk hvor nydelig påske hvis det fortsetter sånn.

Da skal vi sitte ute hele dagen.

Men det har snødd både i mai og juni før, så vi får ta det som det kommer.

I dag satt jeg i godstolen og tenkte at nå har jeg havnet i være hjemme sona.

Da blir jeg sånn at jeg bare vil være hjemme.

Glad for hver en dag vi ikke skal noe.

Jeg sank ned og tenkte nyt dagen.

Jeg glemte at jeg har en stund nå sendt en bestilling ut i luften om fersk fisk.

Det skjer jo ikke at jeg får fersk fisk, hvis jeg ikke er på fiskebutiikken.

Jo, jeg fikk litt i høst.

Overaskende kom svogeren innom med fersk sei.

Han hadde nok luktet bestillingen jeg hadde sendt ut i luften.

Ja, jeg tror jo på at jeg får det jeg bestiller.

Og i dag kom leveringen.

Gubben ble spurt i går om han ville være med og sette garn.

Det kan nok hende at jeg hadde hintet om at nå er han pensjonist, så han blir sikkert med en tur på sjøen.

Han dro avgårde klokka 7 i dag tidlig.

Jaggu bra de ikke skulle ha med meg.

7 er tid å stå opp for gubben, 7 er natta for meg.

Men han kom hjem med masse sei og en torsk og en lange.

Jeg turde nesten ikke gå å se hva han kom med.

Jeg tenkte jo skrekk og gru, må jeg filetere.

Jeg er ikke noe god til det.

Jeg dro et lettelsens sukk når jeg så de ferdige filetene.

Jeg måtte bare dra ut noen bein.

Straks tenkte jeg seikarbonader er godt.

Rene luksusmaten.

Jeg blir så glad jeg av å få fisk og få lage fiskemat.

Det føles som en stor rikdom på et vis.

Fylle opp fryseren med nydelig mat.

Ja, jeg måtte sette på strøm igjen på den lille fryseren min.

Så får vi begynne å spise de tomme igjen når vi kommer hjem fra ferie.

Oppskriften er superenkel.

1 kg sei, en stor ss salt og litt pepper, kjøres i foodprossesor, noen få minutter til den er seig.

Så to egg blandes inn, så en skvett fløte, til passe deig.

Jeg brukte kun en boks fløte og litt helmelk til 3,5 kg fisk.

Så de er ikke mye spedd.

Jeg lagde 1 kg i gangen og mens de stekte, blandet jeg ny deig.

Tar ikke mer enn 5 minutter å lage deigen.

Dette er snadder.

Naboen fikk seifilet til en middag, sønnen fikk karbonader.

I fryseren med to poser seifilet og to med lange og en med torsk.

Pluss 5 poser karbonader.

11 middager til oss, med den i dag.

Fantastisk.

Naboen hadde gått løs på snøhaugen.

Når man spar i den, smelter den raskt.

Jeg sendte gubben ut for å hjelpe til.

Se hvor blid hun ble da.

Vi bor tre hus tett i tett her og tenk det har aldri vært en krangel.

Vi har delt snøfres og plenklipper og hjelper hverandre når det passer sånn.

Det er helt fantastisk hvor heldige vi har vært.

Nå er det ikke mye igjen.

Noen dager til med mildvær og borte blir det.

I det jeg er på vei forbi utdøra med bare et håndkle rundt meg, åpner døra seg.

Jeg hadde vært i dusjen, for jeg senset at noen kom til å komme på besøk og fant det best å fjerne noe dårlig lukt.

Her er det jo sånn at vi ringer på og går inn før noen åpner.

Det er slik vi liker å ha det.

Der kom den andre naboen og hun skvatt hun også, der jeg stod halvnaken.

Vi fikk oss en god latter og jeg fikk på meg en kjole.

Hun hadde sendt bilde av fiskekaker hun stekte i helga, 400 fiskekaker. (Bildet)

Det var det som inspirerte meg til å aktivere bestillingen min.

Jeg sa jeg misunner deg, jeg vil ha også, når jeg så bildet.

Ja, 400 trenger jeg ikke, jeg er fornøyd jeg nå.

Men de skal ut i morgen tidlig også, så det kan bli mer.

Og mens jeg lagde middag, steg panikken for jeg kom meg ikke inn på Messenger.

Hjelp, nå er jeg hacket ropte jeg panisk og overlot steking av løk og gulrøtter til gubben.

Etterhvert skjønte jeg at det var ikke bare meg, han kom heller ikke inn.

Da pustet jeg litt lettere.

Nå er jeg på fb med alt unntatt denne iPaden.

Der står det at jeg har prøvd å logge inn for mange ganger.

Jeg får sette meg ned, lese i boken min og håpe det ordner seg.

Hoihoi, ble ikke noe rolig dag nei.

I dag

Gjett om det var godt med pizza i går.

Italiensk stil, med tynn bunn, salami, salchiccon og pepperoni.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Jeg lager min egen pizzasaus ganske enkelt.

Litt hakket tomat, 2 fedd hvitløk, 1 chili, 1 ts basilikum.

Så lar jeg det koke litt inn.

Jeg hadde glemt ruccolasalat,men brukte litt vanlig.

Godt med litt friskhet.

Rømmedip lager jeg av 1 boks rømme, litt majones, sitronsaft, 2 fedd hvitløk, salt og pepper.

Det som blir igjen brukes som dip for potetgullet etterpå.

Nå begynner livet med pensjonisten å nå nye høyder.

Nå har han nemlig begynt å vaske kjøkkenskap.

Han gjør det gjerne før jeg står opp, slik at han skal se om jeg legger merke til det.

Noe jeg gjerne ikke gjør.

Men i dag ble han tatt på fersken.

Det er bare helt fantastisk deilig at det blir gjort.

Jeg prøver å hinte litt.

Kjøleskapet og komfyren og mikroen skulle vært vasket.

Et annet prosjekt vi skal ha er å samle sammen alt av plastbokser og lokk.

Vi skal se hva som er til overs av lokk eller det som mangler og kaste.

Det må jeg være med på for jeg vet nok litt mer hva som hører sammen, så det skal han få slippe å gjøre alene.

Jeg har så mange planer, men det spørs hvor mange som blir gjennomført.

Nå skal kjøleskapet tømmes etter diettuke.

Fryserne er full, mye er rester.

I dag fant jeg en bit kalkun og litt skinke.

En blomkål, paprika, et hvitløksfedd, persille.

Jeg lager fløtesaus.

Men i det jeg finner frem fløten fra kjøleskapet, ser jeg at jeg har igjen en skvett tomat.

Jeg tenkte litt frem og tilbake om det ble riktig, men tok sjansen.

Nam, det ble godt ja.

Og alt for mye så da blir det rester igjen senere i uken.

Nå skal jeg lese ut denne.

Jeg fikk en fantastisk ide.

Nå skal jeg lese krimbøker som skal være med på ferie….før ferien.

Da kan gubben lese de og vi kan gi de bort.

Hva jeg skal lese da?

Jo da, kan jeg kose meg med feelgooddrama.

Marit Reiersgård har kommet med ny bok, Liksteinen.

Vi skal derfor lese bok 4, Det de døde vet, først.

Tenåringen har flyttet hjem og gamlingene er alene igjen.

Men vi skaper oss en fin dag vi.

I dag

Du er lat, sa sjefen min i dag.

Høyt og tydelig fikk jeg så øra flaggra.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hersens drittkjerring sa jeg.

Du har ikke noe med å kjefte på meg.

Du skjønner at jeg har ansvaret for egen kropp og den roper HVILE.

Ja, den roper i munnen på drittkjerringa.

Og kroppen vinner.

Derfor har jeg en dag der jeg bare sitter i ro.

Ja, utenom at jeg bare må en liten tur for å hilse på småpikene mine.

I latskapens tegn, har jeg rotet bort halve dagen på township.

Jeg måtte ta meg selv i nakken nå og rive meg løs.

I dag må jeg lese.

Jeg holder på med vikingetokter og det er gøy.

Brødskive med torskerogn i dag og hjemmelagd juice.

Prøver så godt jeg kan å ha et fornuftig kosthold.

Ikke noe hjemmebakt brød, for mandag er det diett og hjemmebakt brød er det beste jeg vet, derfor vil jeg ikke at pensjonisten skal friste meg med brødskiver.

Menyen er planlagt, handleliste skrevet.

Pensjonisten blir delvis med.

Han kommer nok til å hoppe over smoothier og han vil nok spise noen knekkebrød, men varmrettene skal han få.

Ja, det er helt frivillig,  men er glad han gjør det, så slipper jeg å tenke på å lage mat til han.

Men jeg hadde ikke fått hjernen til å våkne enda, før han kom med denne.

Vi fikk nemlig denne geniale ringeklokka til jul.

Vi kan se hvem som ringer og snakke med de.

Jeg har nemlig tenkt tanken at når jeg har healingkunde og det ringer på, vil jeg gjerne se hvem som kommer uten å måtte gå og åpne.

Nå ser jeg hvem det er og ikke nok med det, det er høytaler så jeg kan snakke med de fra iPaden.

Men…..

Så måtte vi ha en ringeklokke inne, for hvis ikke ringer det kun på telefon og iPad.

Den kom i posten i dag og gubben skulle installere og da involverte han jo den kjerringa som fortsatt halvsov i stolen.

Foreløpig har vi ikke fått det til, mulig vi må kalle inn assistanse.

Men så ringte heldigvis sønnen og rekvirerte gubben ut på oppdrag.

Freden i heimen senket seg og jeg kunne ta jobben med å være lat, inn på et dypere plan.

Det er jeg god på.

Det er så deilig å være skikkelig god til noe, synes jeg.

Man vokser på det.

Sammen med ringeklokka, kom denne i posten i dag.

Det fikk pensjonisten med seg.

Han fikk hilsen i boka.

Da ble han kry.

Hadde han vært av de som bruker å ha sterke fysiske reaksjoner, ville han nok jublet høyt og klappet.

Men nå er han ikke av den typen, så man må være god på å lese mennesker, for å forstå at han syntes det var svært hyggelig.

Jeg har kanskje ikke vist dere videoen der han åpner julegava si?

Tre dagers billett til formel 1 i Budapest.

Ja, jeg har det på film fir vi skulle jo filme begeistringen.

Å ja, skal vi dit, sa han.

Så når han nå nikker med hodet, du ser så vidt rykninger i munnviken som tolkes som et smil og sier, å ja, når jeg leser hilsenen, ja da vet Myriam at han var svært fornøyd.
Dere skal få se julegavevideoen en dag.

Nå skal jeg fortsette med det jeg er god på.

Ikke gjøre en dritt.

I dag

Jeg fortalte i går om pensjonisten som fikk gamingstol.

Pensjonisten blir gaminghøvding.

Barnebarna himlet med øynene.

De reiste hjem i dag og savnet blir stort.

Håper vi får se dem igjen snart.

Nå plutselig, når han er hjemme og fyrer i ovnen hver dag, ja da er ovnen for liten plutselig.

Ny ovn måtte han ha og vi var heldig å få et godt tilbud.

Målstokken kom frem og det ble målt i alle retninger.

39 cm konstaterer han strålende fornøyd.

Ja, det er nesten så det brenner i øynene hans, slik som det vil gjøre i ovnen.

Ja for det er bredde i ovnen vi snakker om ja.

Det var bare 30 i den gamle visstnok.

Ja vidunderet får stå i garasjen til våren og vente på å få komme inn.

Den som fikk komme inn, var Tutta.

Når vi var på vei ut i bilen i dag, jeg måtte innom fastlegen igjen.

Da fikk hun plutselig et anfall og sprang ut.

Solen skinte, 5 grader, vår tenkte Tutta.

Men hun ble jo da utestengt, til vi kom tilbake.

Tenk for et dyreplageri.

Dere ser vel hvor fornærmet hun er.

En hel time ute i frisk luft, gud bedre, bare så vidt hun overlever.

Og hva sier hun?

Og når jeg endelig fikk komme inn, er det forsyne meg svart ovn.

Fyr opp matfar.

Angående fastlegen kom jeg med trusler i dag.

Han blir nemlig ny kommunelege og jeg er engstelig for kutt av pasienter.

Han trøstet meg med at de hadde ikke planer om å kutte, han skulle prøve å fortsette slik som før.

Men hvis han må kutte, er det en maskin som bestemmer hvem som må bytte lege.

Jeg truet han med at hvis jeg fikk en ny, skulle jeg plage de slik at de ikke ville ha meg og han måtte ta meg inn igjen.

Jeg orker ikke enda en gang å måtte forholde meg til en ny.

Forklare alt på nytt og håpe på vedkommende forstår og godtar.

Enn så lenge krysser jeg fingrene og håper det går bra.

I går når vi var i Molde, kjøpte vi fersk skrei, lever og rogn.

Da er det bare å si, hjelp hvor jeg er mett.

Og trøtt ja.

Snork

I dag

Det ble en liten utflukt på pensjonisten og meg i dag.

Han skulle på sjekk for øynene.

Han hadde nemlig høyt blodsukker for norn år siden, ja omtrent som det jeg har hatt i 15 år.

Da ble han innkalt til øyesjekk.

Selv om legen sa senere at han ikke hadde diabetes.

Jojo, forskjell på folk.

Jeg har aldri blitt innkalt men egentlig får jeg være glad for det, for det betyr at jeg ikke har noe diabetes.

Jeg får håpe jeg klarer å holde meg unna.

Bilde Julie Bjørneboe Lie

Siden vi var på bytur, tenkte jeg at vi måtte innom Bohus.

Jeg skulle hatt et par bokhyller, er litt fullt serru.

Men de hadde ikke bokhyller på lager.

Ekspeditøren lurte på om det var lenge siden jeg hadde kjøpt de forrige.

Vi har nemlig planer om å bygge i høyden.

De var nemlig litt endret.

Hvor lenge er lenge, måtte jeg spørre.

Jeg er jo ikke den som er størst i endring av interiør.

Men hun fant meg på dataen, ikke bare med en konto, men to, du store min, sa jeg.

Vi får planlegge litt, for bilen må inn på Bavaria en tur og jeg har en gratis synskontroll til gode hos specksavers.

Det tok visst en ukes tid å få de på lager.

Men jeg kjøpte meg nattbord til leserommet mitt.

Ja, kanskje jeg sovner?

Eller healingkundene sovner kanskje?

Men nei, har ikke bruk for nattbord, men et lite bord med et par skuffer er fint, særlig til halv pris.

Kanskje har jeg sjanse til å få bordet mitt ryddigere?

Man kan alltids håpe.

Det første jeg gjorde, var å sette litt pynt på det.

Jeg pyntet med det fineste jeg vet om.

Der var det jo plass til minst en bokstabel.

Og gamle pensjonisten, han fikk seg gamingstol.

Ja, nå tror jeg nok ikke han blir noen gamer.

Jeg fleipet med barnebarna, bestemor har YouTubekanal og bestefar har gamingstol, hvordan skal dette ende?

Nei da, den ble kjøpt, fordi han trenger en stol foran pc-en og denne så bra ut og var til halv pris.

Har jo en baktanke om hvor fredelig det blir inne hos meg, hvis jeg klarer å holde han opptatt på naborommet.

Og vi kjøpte fisk.

Fersk fisk er mangelvare på Åndalsnes.

I morgen blir det skrei, lever og rogn.

Og hyse så jeg kan lage blandaball igjen.

Det er bare så sykt godt, synes jeg.

Hyse koster over 230 for kg-en, det er helt rått.

Men når jeg lager blandaball, blir det minst tre middager av 600 gr fisk.

Og en potte sitronmelisse for på tema har de kun i boks.

Når en kopp te blir til en treretter

Jeg bruker det i teen min.

Bra det ikke jeg som skal skru sammen det nattbordet.

Jeg må bare innrømme at da hadde det kommet så mange stygge verbale utbrudd at naboene hadde blitt skremt.

Best å sette den tålmodige til det arbeidet.

I dag

Gaminghøvdingen.

Ja bloggen har fått ny kategori, Mitt liv med pensjonisten.

Dette ser pensjonisten ut til å like godt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Tror han synes det er gøy å være litt i fokus.

Men dette er min blogg, så han må ikke innbille seg at han skal på kuppe den helt.

Jeg tror han har fått den tanken, særlig etter at jeg var i avisa.

I går kom han jaggu det inn i mi private bule og slengte seg ned.

Nå er gode råd dyre.

Alle tips til hva jeg kan sette han i gang med, mottas med takk.

Og der kom jeg i avisa, huttetu
Han var litt overrasket over å se at det var bilde av han også i avisen, men det var kanskje da ideen slo han.

Ja for han kaster seg i gang med oppgaver og jeg lurer på om det er fordi han vet at da er jeg frempå og tar bilder.

Her er han i gang med å reparere karusellen i ene hjørneskapet.

Han er jo handyman, ikke mye han ikke greier å fikse.

Og han fikset karusellen. Flink.

Det luktet vår her i går.

Mildt og fint.

Vi mangler bare den blå himmelen så vi kan ønske solen tilbake, for nå er den her.

Tutta ville ut.

For en sensasjon.

Hun har ikke vært ute på over to måneder.

Gleder meg sånn til deilige dager ute.

Det gjør Tutta også.

Men nå er det håp om at freden senker seg, for han har fått opp pc-en sin.

Hvis jeg er musestille nå, så kan det være det blir fred en stund.

Vi venter på gutta fra Halden.

Det var så dårlig føre og mye trafikk i går at de overnattet  på Lillehammer.

Det var et klokt valg.

Det var deilig å legge seg i går kveld og ikke være urolig for dem.

Vi gleder oss veldig mye.

I dag

Pensjonisten og jeg er svært takknemlig for den fine familien vi har.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og i dag får vi besøk fra Halden.

Det er 7 timers kjøring, så vi kan ikke sees så ofte.

Vi gleder oss derfor stort til de kommer på vinterferie.

Vi er nesten litt som sånn hundene, som virrer rundt og rundt i iver og logrer med halen og snubler i beina på hverandre.

Vi har to sønner, den ene langt unna og den andre bare 5 minutts kjøring.

Og forrige uke kom det et splitter nytt familiemedlem, Ada.

Nå har vi tre guttebarnebarn  og to jenter.

Ei venninne spurte her forleden om vi spurte om det passet, før vi dro på besøk til barna.

Ja, stort sett gjør vi det.

Det kan hende vi stikker innom hvis noe skal leveres eller hentes eller at det passer sånn akkurat da, men regelen er at vi spør.

Ja ikke at vi har fått beskjed om å gjøre det, men fordi vi vil ha det sånn.

Det er ikke alltid det passer å få besøk og det må man respektere.

De har fått streng beskjed om å si fra hvis det ikke passer.

Det er travelt å ha en pensjonist i hus.

I dag kom han til og med inn i bula mi.

Han skulle ta i bruk BankID app og det er ikke bare enkelt.

Vi disponerer jo hverandres kontoer, det har vi alltid gjort, så jeg har logget meg inn på hans konto.

Det er ikke lov, sier telefonstemmen.

Og vi flirer i skjegget, som vi begge har, og sier nei da, han lager seg nytt nå, les jeg.

Mye frem og tilbake, men nå er snart app klar for aktivering.

Huff det er så mye slik dill som skal gjøres, som skaper hodebry.

I desember betalte vi for seter vi ikke fikk, hjem fra Gran Canaria.

Vi flyr Norwegian charter via TUI.

Jeg skal sende klage til Norwegian men TUI har andre reservasjonsnummer, ikke flightnummer.

Så jeg kontakter TUI for å få flightnummer og får da beskjed om å sende klagen til de.

Jeg så gjør og får svar at nei, det skal Norwegian ha, gå inn hit og få flightnummer.

Jeg sender til Norwegian og får svar at det skal ikke de ha, det skal til paxport.

Jeg har ikke så mange grå hår enda, men jeg føler formelig håret skifter farge, i det jeg stønner oppgitt.

Så skal jeg sende inn skademelding til europeiske, for å få igjen penger jeg brukte til lege ombord.

Huff, ikke i dag.

Så må jeg ordne så gubben får dele overvåking av Mail og avg viruskontroll.

Huff, ikke i dag.

Vi får ta en ting i gangen.

Og går dro han meg ut på oppdrag.

Han måtte ha nye bukser.

Og da må kjerringa være med.

Og kjerringa sa at nei den blir du sidrævva i og den er for lys.

Og så endte vi opp med disse to.

De satt som et skudd på en gammel gubbe.

Nå har jeg akkurat holdt kurs i “husk å alltid ha ren mopp på robot”.

For han får i oppdrag å sette på vask både her og der.

Og jeg har fått beskjed om at jeg er altfor brutal

Jeg har nemlig slitt i stykker snora til rullegardin.

Jeg fikk hjelp med strekklakenet, mens jeg trekte på dynene.

Bare til opplysning…. Lakenet er hatt på på vrangen.

Slik går nå dagene med pensjonisten.

Heldigvis med humor og latter, innimellom irriterte utbrudd.

Han påstår han har det så travelt med husarbeid at han får ikke tid til noe annet.

Stakkars mann.

Og jeg har det så travelt med pensjonistoppdrag at jeg får ikke tid å lese.

Det er travelt å være to hjemmeværende ja.

Takknemlig ❤️

I dag

Ja jeg har jo fått en pensjonist i hus, etter å ha hatt en pendler i hus, stort sett i over 40 år.

Pensjonisten er vant til å gå til dekket bord og få diettpenger.

Vel, nå er det jeg som skal fø på han, skrekk og gru.

Nå er det slutt på å varme en boks rester i mikroen og spise fra boksen når det passer meg.

Nå må jeg lage middag hver dag.

Nei, vent nå litt, tenke, tenke.

Rester ja, jaggu skal han få rester.

Merkelige greier, men jeg mangler noen bilder.

Kan det være at pensjonisten lurer seg inn og sletter de?

For at ingen skal se hvordan han vansmekter.

Jeg hadde nemlig en kotelett og en løvsteik og poteter og diverse i en boks.

Og så tok jeg opp em boks fra fryseren med noe som lignet en gryterett av noe slag.

Vel, gryte var det. Klippfiskgryte.

Ja da ble det klippfiskgryte til forrett, pytt i panne til hovedrett.

Neste dag dykket jeg inn i fryser og kjøleskap på nytt.

Tacokjøttdeig. En boks hummus(kikertpure), noen tacolompebeger og pølsebrød.

Ost som har vært frosset så lenge at den har tørket inn og nekter å smelte.

Det betyr ikke at den ikke vil spises.

Brød og lomper fylles med hummus, kjøtt, rømme,salsa,paprika,tomat,løk og ost.

I AirFryer 200 grader 10 minutt.

Toppes med ruccula, ser ut som et takras, eller jordras kanskje, men smaker godt

Ja slik forer man pensjonisten.

Vi må leve nøkternt vi som sparer til neste lange ferietur.

Og apropos det.

Jeg er reisearrangør, pensjonisten er med.

Jeg sørger for å fore han med lesestoff til reisene.

Og ikke bare til reisene lenger, men hysj, vær stille, nå har jeg fått han ned i stolen på stua med ei bok.

Ja, midt på dagen.

Ikke forstyrr han, det er så stille og fredelig her nå.

Vi drar jo hvert år på krimfestivalen på Osterøy.

Den eneste vi så langt har fått vite kommer, er danske Julie Hastrup.

Hun har gitt ut ni bøker og jeg har ikke hørt om henne før.

Men i dag dukket de to første, som nå er utgitt på norsk, opp i postkassa.

De kommer  i pocket og selges i 8 uker i dagligvare og kiosk, etter det må du spørre i bokhandelen.

Gleder meg over at de får være med sammen med Ingrid Berglund og Marit Reiersgård, til Gran Canaria.

Pensjonisten og jeg hadde en diskusjon om det.

Jeg kunne høre en panikk i stemmen hans som var ny.

Av erfaring fra Australiaturen når jeg pakket 20 bøker og kom hjem med 10, mener han hardnakket at antallet må ned.

Jeg derimot fnyser bare, for bøker må vi ha….mange bøker.

Han truer med at det blir for tungt, vi har jo fysiske bøker, ikke e-bøker, fordi vi liker bøkene.

14 dager i syden, pluss to halvlange flyreiser, tja 12 kanskje.

Han skal jo ha krim, 5 leser han nok, kanskje 6.

Så skal jeg ha andre bøker i tillegg, jeg vil ikke ha kun krim.

Nå er det jeg som pakker og kanskje blir det slik at jeg må lure med meg bøker, slik at han ikke ser hvor mange jeg har.

Jeg elsker jo å stable de opp til feriebibliotek.

21 hadde jeg med på cruise, for jeg ga bort ei på flyet, Venninner til evig tid.

Den fikk lov å dra videre til Thailand.

Så 10 må jeg ihvertfall ha, jeg har vel noen som vil arve de etterhvert som jeg leser de ut.

På cruise gikk det jo bort mye tid til blogging og hvile når jeg var syk.

Nå skal jeg bare slappe av på solseng.

Jeg skal nok få det til tenker jeg.

Han truer med at vi kan ha bare 20 kg, inkl håndbagasjen og at jeg vil kjøpe med meg skinke og salchiccon hjem.

Slik går nå dagene her i mitt liv sammen med pensjonisten.

Jeg har allerede plukket ut alle bøker som skal i marsstabelen.

I dag