Laura Lippman, Brent av solen
Det står utenpå boken at Lippman er en av de beste romanforfattere som finnes. Washington Post står for det utsagnet. Jeg er ikke enig med Washington Post.
Flere krimforfattere har uttalt seg at hun skriver som en drøm og er en av de beste krimforfatterne i dag så det må være noe jeg har oversett.
Jeg fant ikke denne spennende og jeg synes mye av det var patetisk skrevet rett og slett.
Sitat: Han senker blikket og får øye på en flekk på skjorta, kaffe fra frokosten. Birdy ville aldri latt ham gå ut av huset slik. Det plager Irving at han har gått rundt med en flekk, selv om de eneste han har truffet hele formiddagen, er Susie og Pauline.
Sitat:
Kanskje han burde sette det smørbrødet på menyen. Ikke med tomater, de er ikke i sesong, men bacon og ost går aldri av moten.
Sukk, kan ikke ha tomater på smørbrødet, for det er utenfor tomatsesong? Hvorfor bry seg med å skrive om en flekk på skjorta når det har ingenting med hverken person og handling å gjøre, nesten som om det trengs litt flere ord for å fylle boken.
Det skal være en spenningsroman og mange liker sikkert denne sjangeren. Ikke noen blodige detaljer og sakte men sikkert får man vite mer og mer til det kommer en avslutning, men for meg, dette ble mer irritasjon enn spenning og glede.
Men jeg likte ikke Stoner heller, som millioner av mennesker skryter opp i skyene, så det kan være de samme millionene liker denne også.
Bilde og tekst er hentet fra forlaget Font sine sider og boken er et leseeksemplar.
Den amerikanske forfatteren Laura Lippman har vunnet et tyvetalls priser for sine glimrende spenningsromaner, og hun har Gillian Flynn og Stephen King blant sine største fans. Brent av solen er en psykologisk spenningsroman og en forførende og moderne krim-noir som får deg til å minnes mesterverket Postmannen ringer alltid to ganger.
Tobarnsmoren Pauline og selgeren Adam møtes på en nedslitt kro i den lille byen Belleville, et sted som virker «lappet sammen av andre byers levninger». Hun har tenkt seg vestover, og han hevder å være på gjennomreise. Likevel blir begge værende. I løpet av sommeren hengir de seg ubønnhørlig til et lidenskapelig kjærlighetsforhold. Men begge holder noe igjen fra den andre farlige, kanskje dødelige hemmeligheter. Så mister noen livet. Var det en ulykke, eller ledd i en plan? Adam og Polly er nå så fanget i hverandres liv og løgner at ingen av dem vet hvordan de skal unnslippe ikke engang om de ønsker det. Er kjærligheten sterk nok til å tåle sannheten, eller vil den ødelegge dem?
Håper du har hatt en fin søndag Mariann 🙂
Ja det hadde jeg, håper du hadde det også og nå går vi for en god mandag også 🙂 frodith: