Men vanskelig å åpne døren når hun ligger foran den.
Jeg banker på og det tar litt tid før det blir liv i henne.
Jeg har brukt spaden og hakket litt i snøen, så nå har den fått fart på seg.
Dette reiser nok sin vei i dag for nå er det fantastisk her. Sol og stille. Vi var nettopp på Åndalsnes for ukens matshopping og der blåste det så jeg hadde problemer med å holde bildøra. Sjellå kaller vi den vinden.
Fine pusen er ute og går.
Ja tilsynelatende kan det se sånn ut.
Blir du lett lurt av manipulerte bilder?
Tenker du ofte over at det som blir presentert foran deg, ikke nødvendigvis er sannheten?
Er du obs på at mye kan ses fra ulike vinkler?
Eller tviholder du på egen sannhet?
Det kan være du tar feil, at ikke alt er som du tror.
Det viktigste er å ha respekt for hverandre.
Hvis du vil jeg skal respektere dine valg, må du gjøre det med meg også.
Ikke alt har vi bestandig fasiten på.
Akkurat her har vi det.
Tutta er nemlig ikke ute og går.
Jeg bare snudde bildet så det så sånn ut.
Jeg viste dere sannheten skrudd et par hakk til siden.
Moralen i det kan vi jo ta med oss.
Vær ikke lettlurt, la ingen manipulere deg, tenk selv, gjør det som er riktig for deg.
Men husk å respektere at jeg kanskje mener sannheten er noe annet.
Det handler jo litt om preferanser også.
Tutta foretrekker snø mens jeg foretrekker Henning Olsen.
Jeg er ansvarlig for hva jeg sier, men jeg kan ikke stilles til ansvar for hva du hører
Det er et ganske så sant utsagn
Jeg vil returnere disse brillene jeg kjøpte til min mann.
Han ser fortsatt ikke ting slik jeg ser det.
Kommunikasjon er en utfordring, en stor utfordring
Det er ikke alltid lett å forstå hverandre
Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg er blitt misforstått
Det jeg sier blir, tolket på en helt annen måte enn det jeg har tenkt
Andre hensikter blir lagt bak, hensikter jeg aldri har hatt
Andre ganger er det jeg som misforstår
Sånn er det med oss alle
Det vi hører, det tolker vi ut fra egen erfaring, oppvekst, innlærte tankemønstre, opplevelser, tro
Du kan fortelle meg en ting og jeg hører noe helt annet
Vi har ulik oppfatning av ord
Når min mann prøver å forklare meg noe, er det ofte jeg ikke skjønner hva han mener
Særlig når det gjelder tekniske ting
Jeg kan fint lære meg hvordan ting fungerer, men jeg forstår det ikke på alle “språk”
Når han sier fremover, ja da er det oppover for meg
Når han sier øverst, ja da er det nederst i mine øyne
Sånn snakker vi forbi hverandre
Det er viktig å forstå dette i hverdagslivet
Det at vi snakker forbi hverandre
Jeg ser det ofte når jeg blogger
I kommentarene kommer det frem at noen får noe helt utav teksten enn det jeg har tenkt på
Av og til må jeg inn og endre, for jeg ser selv at dette kan lett kan misforstås
Når vi snakker øye til øye, tolker vi og kroppsspråk i tillegg
Da er det lettere å forstå
Vi kjenner vel alle til falskfølelsen som strømmer gjennom oss når vi møter en ekspeditør på en butikk eller en kelner som er overstrømmende hyggelig og det høres lang vei at det er bare en innlært frase
Ordene er bare en brøkdel av kommunikasjonen
Kroppsspråket er mye viktigere
Men hva da med facebook, blogger, sms, e-mail, der vi kommuniserer bare med ord
Ja, vi ser vel selv hvor mye misforstålelser som er ute og går
En uskyldig kommentar blir tolket som noe helt annet og den som da mottar den blir dødelig fornærmet
Jeg har tråkket i salaten mange ganger jeg der
Ofte når jeg skriver prøver jeg å være litt ertende og humoristisk, det er ikke bestandig at mottakeren skjønner
Det blir mottatt som kritikk
Obs, det var ikke det jeg mente
Andre ganger er det jeg som svarer gravalvorlig på en kommentar som var ment som en spøk
Ja, ingen er bedre enn noen annen
Vi går i fella alle sammen
Skal tro tro hvor mange ekteskap som kunne vært reddet hvis vi brukte litt lenger tid på å kommunisere, til vi forstod hva den andre mente, hva som lå bak ordene
Eller tausheten
Mange bruker jo tausheten som et språk, de nekter å svare og tror at da løser problemet seg
Krangler kommer ofte ut fra misforståelser
istedenfor å snakke om hva en mente eller hva en følte, begynner man å gå til personangrep
Hvor ofte ser man ikke det i diskusjoner i grupper på facebook
Av og til blir jeg rystet når jeg ser hva folk kan få seg til å si
Man respekterer ikke den som har en annen mening enn en selv
Nei, jeg har rett og hvis du ikke er enig, ja da er du regelrett teit……… synes mange
Ja, det har de lov til å synes
Det du bør tenke på at når det gjelder meninger, da har alle rett til sin mening
Det må vi respektere
Du og jeg kan være uenig, men det skal ikke føre til at vi går til personangrep
Kanskje vi skulle tenke over det neste gang det er noe vi prøver å si
Får vi frem budskapet vårt
Blir vi forstått
Ofte når det er diskusjon, blir det ord mot ord
Den ene parten vil ha en endring, det er noe denne ikke finner seg i, mens den andre sier det motsatt, nei, det er ikke sånn det er
Det er da viktig å tenke at kanskje er det ikke sånn for motparten
Kanskje er det bare noe jeg føler
Hva hvis du prøver å si det neste gang
“Ja, kanskje er det ikke sånn du ser det, men det er sånn jeg føler det”
Kan du hjelpe meg så vi får gjort en endring
Da tar du bort skyldfølelsen fra den andre part og det blir lettere å komme deg i møte
I motsatt fall går man gjerne til forsvar istedetfor og man får ingen endring
Vi kan nemlig ikke se inn i andres hode
Alle kan ikke være som oss
Alle kan ikke tenke og mene som oss
Det betyr ikke at noen av oss har feil
Vi ser bare på ting helt forskjellig
Tolker ting ulikt, har ulike preferanser for hva som er bra og dårlig
Kun 5 grader og nå snek det seg inn en liten vind.
Skitt den ødelegger så mye.
Jeg måtte inn og hente lue.
Se på solen.
Nå sniker den seg så vidt over den fjellknausen.
Det betyr at jeg nå vil ha sol i mange timer hver dag.
Hadde du sagt til meg at jeg skulle bli så på tuppa etter frisk luft, at jeg sitter ute i 5 varmegrader, ja da ville jeg ledd av deg, for noen år siden.
Aldri i verden, ville jeg sagt.
Jeg ville nok vært like bastant som jeg var med Internett på ferie.
Jeg fnyste av de som var opptatt av det.
Ferie er uten Internett, så hekta kan man ikke være.
Det sa hun, som nå kobler seg på wifi med en gang hun har kommet på hotellet.
Utenom det, bruker hun telefonabonnementet….. hele tiden.
Jeg var sint på min mor også som insisterte på at hun ikke ville ha juletre.
Vel, det har ikke jeg hvert år lenger heller.
Så ja, vi endrer oss nok underveis.
Jeg kan jo være ganske sta og bastant i meningene mine.
Jeg kan være snar til å forundre meg over andres meninger og hvordan de håndterer ting.
Jeg har vanskelig for å lære at jeg ikke har noe med hva andre gjør.
Det er så merkelig dette med at vi gjerne vet best hva andre skal gjøre.
Samtidig liker vi ikke at noen blander seg inn i hva vi gjør.
Ja, det er hva jeg tenker på i det jeg ser solen sniker seg over Store hesten og Lille hesten, der oppe hvor Romsdalseggen er.
Ja det er det, jeg kan ikke noe for det, men sånn er jeg.
Det jeg bruker, blir liksom bare liggende der.
Hjernen min gir meg ikke beskjed om å plukke det opp.
Ikke før jeg plutselig får et lyst øyeblikk.
Da tenker jeg, kjære vene, er det meg?
Ja, det er det, for gubben gjør ikke slikt
Slik som bordet mitt her i lesestuen min.
Der ligger enda bøkene som kom fra Bookis i går.
Tre bøker jeg “snart” skal lese.
Ja når jeg har begynt på en bok, må jeg finne i nye som ligger der på vent.
Jeg har kaffe, sjokolade,(ja det har jeg vanligvis ikke, men det er helg og gubben kom inn med hele posen i går, men neida, jeg spiste bare fem biter), vann, tørkepapir, briller og litt diverse papirer(og litt rot som burde vært fjernet)
Jeg er nok en rotegris.
Jeg graver rundt i bingen min med alle mine godsaker rundt meg.
Så våkner jeg opp da innimellom.
Det må sies at det er ekstra ille når jeg ikke er i form, for da lukker hjernen på et vis ned.
Den tar ikke inn alt rett og slett.
Når formen så bedres, får jeg sånne aha-øyeblikk.
Jeg håper derfor at dette nå er tilfelle.
At det nå går sakte, men sikkert fremover.
Det føles litt sånn.
Nå ser det litt bedre ut og det var nok dagens gjøremål.
Vi hadde tenkt oss en tur på fjellet og drikke kaffe, men det snør så innmari, så det er vel best å holde seg i lavlandet.