I dag er det igjen en vakker dag her i paradis.

Jeg stod ikke opp før 11 i dag.

Jeg har ikke sovet så godt på månedsvis.

 

Det er som om kroppen bobler av følelser i dag, heldigvis av det gode slaget.

Jeg føler meg så lettet, at jeg måtte inn på vg for å se om krigen var slutt.

Det var den ikke, så det er nok personlig disse følelsene.

 

Jeg føler at nå går startskuddet for årets aktiviteter.

Jeg har lagt bak meg et halvt år, som til tider har vært tungt.

Jeg har jobbet hardt for å skape dagene god, for å se hvor privilegert jeg faktisk er.

Det er ikke bestandig det føles sånn når man bare sitter der og ikke har krefter til å komme i gang med noe.

Det er lett å bli tiltaksløs og motløs.

Derfor er bloggen svært viktig.

 

 

Noen mener nok at man ikke skal “skryte” av det en gjør.

Jeg skryter ikke, jeg bare forteller.

Når jeg skriver hva jeg gjør, forteller jeg det samtidig til meg selv.

På den måten skriver jeg det positive inn i hjernen min.

At noen ikke skulle like det, det driter jeg loddrett i, som det så fint heter.

 

Nå står aktiviteter og reiser i kø fremover.

Søndag skal vi på Eggen på buffet sammen med venner.

Neste lørdag skal vi ha tapasfest her.

Da har vi vært gift i 40 år.

Nå er det ikke derfor vi har fest, men dagen passet så godt.

Så er det snart påskeferie for gubben.

Det blir godt å ha han hjemme noen dager.

I mai starter reisene våre.

Det kommer snart en egen blogg om det vi har planlagt.

Treneren og Hyacinth på nye eventyr.

Å planlegge og skrive om reisene, er også god medisin for meg.

Og coronaen har lært oss å ta det som det kommer, men vi krysser fingrene.

 

De fleste av de vi kjenner, har vært hjemme under pandemien.

Vi har valgt å reise når det har føltes trygt.

Vi har vært heldige med at det har vært roligere perioder under pandemien, når vi har vært på tur.

Noen spør hvorfor disse reisene er så viktige for meg.

De liker seg så godt med å være i ro her hjemme.

Jeg tror svaret er at jeg er ikke den personen jeg er skapt til å være inni meg, hvis jeg kun skal være i ro.

Jeg er født en oppdagelsesreisende.

Fra jeg var bitteliten og stod der med blomster i hendene og ventet på cruiseturistene.

Jeg gikk på besøk til alle hus i bygda og skravlet veslevoksent.

Jeg har vært i salgsbransjen bestandig, omgitt av mennesker og elsket det.

Så ble jeg syk og hjemmeværende og måtte lære meg stillstans.

Men det er ikke meg.

Når jeg er ute og reiser, da er jeg mer den jeg er inni meg.

Da føler jeg meg mye mer levende.

Og at jeg nå i tillegg har fått økonomi til å leve det ut, er bare fantastisk.

Det er jo gubben som er årsaken til det.

Jeg har jo bare minstetrygd, ikke mye å reise for.

Noen tror jo man blir rik av å blogge, men der tar de grundig feil.

Hadde penger vært motivasjon for å skrive, ja da ville det vært 0 blogg.

Det jeg leverer på Lillasjel av ord og healing, det går til kurs og bokmøter.

Vi lever ganske nøkternt resten av året og prioriterer disse reisene våre.

Heldigvis er de til glede for oss begge og de styrker forholdet vårt.

Vi har det godt sammen på tur.

 

 

Coronaen har hengt over oss alle som en mørk grå sky i to år.

Selv om jeg har reist og vært forsiktig, har også jeg vært urolig.

Jeg har jo ulike tilstander i kroppen fra før, blant annet utmattelse.

Jeg har derfor vært bekymret for hva coronaen ville gjøre med meg, hvis jeg fikk den.

Kanskje det er hovedårsaken bak lettelsen som nå overmanner meg med følelser.

Nå har jeg hatt corona og føler den er over og jeg er tilbake der jeg var.

Sår hals, hoste, slapphet, men ingenting jeg ikke tåler.

Det gikk helt fint.

Nå trenger jeg ikke være så engstelig for det lenger.

Selvfølgelig kan jeg få det igjen og det kan være verre.

Jeg kan også få hjerteinfarkt eller kreft eller komme i en bilulykke også, men nå er jeg tilbake til “gamle dagers” bekymringer.

Jeg føler jeg kan slippe guarden ned og la gleden og lettelsen fylle meg.

Både vi to og hele vår familie har det bra.

 

Akkurat nå velger jeg å la den lettelsen og de gode følelsene få være i kroppen.

Og jeg deler gjerne de gode energiene videre.

Det er viktig for meg å ha fokus på det jeg vil ha mer av, det jeg vil skal vokse.

Kjærlighet og glede sender jeg gjerne ut i tankene mine

I dag