Jeg er nok kjerringa mot strømmen.

Norge åpner opp, fjerner meter og munnbind.

Jeg har brukt veldig lite munnbind.

Stort sett kun på ferie der det har vært pålagt.

Hvorfor?

Jo, ganske enkelt fordi det nesten ikke har vært smittede i Rauma.

Jeg har derfor tenkt at er jeg forsiktig og holder avstand, blir jeg ikke smittet.

 

Nå derimot er visst munnbindene kastet.

Jeg var i Ålesund tirsdag og det var lite munnbind å se.

Nå bruker imidlertid jeg munnbind.

Hvorfor?

Jo fordi nå har det aldri vært flere smittede.

Til og med her i Rauma.

 

Nå er jeg derfor mer forsiktig enn jeg har vært før.

Med en kropp som ikke har hatt det bra siste året, håper jeg å unngå virus.

Hvis det i det hele tatt er umulig å unngå.

Nå vil jeg derfor ikke ut å reise.

Vi var jo i Rhodos by 2 uker i juli, ei uke tur på Vestlandet og 2 uker Gran Canaria i fjor.

Nå vil jeg vente noen måneder.

 

Så jeg er definitivt kjerringa mot strømmen.

Nå ligger jeg lavt noen måneder fremover.

Jeg krysser fingrene og håper det roer seg snart.

Kanskje blir det en hoppe på tur i mai.

Gubben har nemlig har en ekstra ferieuke siden vi fikk flyttet cruiset vårt.

Jeg skulle egentlig til England i april, men selv on skolen åpner, vil jeg ikke reise.

Det blir i så fall eneste jeg har tapt i penger, nemlig 100 pund i depositum.

Jeg dropper også Krimfestivalen i Oslo i mars.

Det hadde vært gøy å være der.

Den må jeg se via streaming også i år.

Vi venter og ser.

Men er glad det nå ser ut som om dette spøkelset falmer.

I dag

Se hva jeg venter på.

 

Der er den på plass.

 

Der kommer den igjen. Går ikke mange dagene før den går over.

 

Noe av det med å bli eldre, tror jeg,  er å elske solen og lyset.

Her er solen bak fjellene 3 måneder av året.

For meg som sitter mye inne, er lyset et savn.

Egentlig skulle solen ha vært her noen dager, men det har vært overskyet.

 

 

Men i dag kom den.

Pus og jeg måtte ut og lukte på den.

Nydelig
Den varmer til og med, så jeg kan sitte ute her litt.

 

 

Det er rart, men jeg føler en lettelse inni meg.

Solen gir meg mot og styrke.

Nå håper jeg på lettere dager med mer krefter.

Alt er så mye lettere når man kan komme seg litt ut.

Nydelig frisk og klar luft.

Lyset som setter i gang gode kjemiske reaksjoner i kroppen.

Fuglene er også glade.

De samler seg og kvitrer sine toner.

Mitt hjerte hopper av glede.

Nå går det mot vår.

I dag

Jeg jobber knallhardt jeg.

Jeg er selskapsdame.

Det kommer inn under frivillig arbeid.

Vel, jeg overdriver vel litt, eller kanskje mye.

Frivillig er det ja, men veldig koselig.

Når man sitter alene om dagene, er det godt å komme seg ut på lufting.

Da er det fint å være en av de utvalgte som får være selskapsdame.

 

 

I dag fikk jeg være med en tur til Ålesund.

Skravletur blir aldri feil.

Det forbauset meg hvor lite munnbind det var å se.

Er ikke folk redd for å bli smittet lenger, skal tro.

Jeg er mer forsiktig nå enn jeg var før, for smittetallene er jo skyhøye.

En kropp med utmattelse, vil ikke ha mer sykdom, så jeg velger å være forsiktig.

Mye handel ble det ikke, men fikk tak i et par ting jeg er glad for.

 

 

 

Det ene var en sekk kattemat.

Ikke betalte jeg for den heller,  for hver 7. er gratis.

Selvfølgelig er det ikke gratis, for de legger helt sikkert på prisen, så de dekker det inn.

Tutta ble veldig glad.

Det har nemlig vært en stund siden vi har fått kjøpt denne typen.

Hun er jo langhåret og jeg innbiller meg at denne er bra for henne.

Det tror hun selv også.

 

Flytt deg, sa hun, ser du ikke ar jeg spiser.

 

Endelig fikk jeg tak i persille i krukke.

På Rema har de nå kun i plastpakker.

Har jeg i krukke, tar jeg det jeg trenger og de vokser opp igjen.

129,- for tre.

Forhåpentligvis har jeg må leeeeenge.

Og en basilikum.

Den er litt vanskeligere å få til å vokse opp igjen, men noen greier jeg å få til.

Vanne på skålen er viktig.

 

Nå er det kveldsmat.

Brødskive med karbonade og en rød appelsin.

Og så lesing.

Jeg har jo ikke lest i dag.

Marka er jeg ferdig med, skal skrive omtale.

Skorpionbrosjen tar tid, 650 sider, men fascinerende lesestoff, 1909, London, mysterier skal løses

Ja, jeg har det travelt.

Dere ser vel det?

I dag

 

Jeg bare mååååååå, om enn bare bitte litt.

Jeg er så lei av å sitte inne.

Jeg har ikke så mye krefter at jeg orker ut å gå tur, men en liten tur på balkongen.

Det var bare nydelig.

Det er bare seks grader,  men jeg sitter her til det blir kaldt.

Frisk luft og dagslys er godt for kroppen.

 

I går fikk jeg meg en luftetur opp på fjellet.

Det ga mersmak.

Luftetur

Jeg lengter så innmari etter våren denne vinteren.

Enda har vi ikke fått sett solen her, men den skal være på plass nå.

Ihvertfall noen minutter om dagen.

Jeg tror det går mot en herlig vår og sommer.

Nå ser det ut som virus-spøkelse fader bort også, selv om jeg nok vil holde meg til munnbind og meter en stund til.

Det passer meg veldig dårlig med en virus akkurat nå.

Så kan jeg unngå det, er det fint.

 

 

Så jeg nyter disse minuttene.

Enda kan det komme metervis med snø, men vi får ta det som det kommer.

Akkurat nå lukter det vår.

Både jeg og Tutta, kjenner det.

Vi er skjønt enige vi to.

Nå er det slutt på å ligge inne og dorme.

Nå vil vi ut.

Heldige er vi som bor midt ute i naturen.

I dag

 

Ps. Se hvordan det drypper fra rekkverket. Håper på en tidlig vår, men…….vi må bare ta det som kommer.

 

 

Det er blitt mye hjemmesitting i det siste.

Det er ikke så mye å blogge om hver dag, når man sitter i den samme stolen hele tiden.

Selv om det er slitsomt for kroppen nå for tiden, er den bevegelig og trenger å røre seg.

Romsdalsgondolen har startet opp igjen,  så da fristet det med en tur dit.

Jeg lover å komme tilbake med solskinnsbilder.

I dag var det snø i luften.

Ei venninne var på Åndalsnesbesøk og ville være med.

Det var en ekstra gledesbonus.

 

Vel hjemme igjen, ble det en enkel middag.

Butterdeigssnurrer med litt ulike spekepølser og skinke, persille, tomat, rødløk, paprika og snøfrisk.

Så raske å lage og innmari godt.

Da er det hvile og litt lesing før det blir tv-kveld og cobbsalat.

Cobb salat

Dag for dag går vi nå mot vår og jeg gleder meg så innmari til jeg og Tutta kan innta godstolen på balkongen.

 

Hva søker du?

Hva tror du ville gjort deg mest lykkelig?

Ville du vært en berømt sanger kanskje, elsket og æret og beundret av en stor herskare av mennesker over hele verden?

Det ville vel vært lykken?

 

Janis Joplin

Suksessrik, rik og berømt, og dypt, dypt ulykkelig, som hun hadde vært hele sitt liv, satte hun en stor dose heroin i den venstre overarmen og sovnet for alltid, 27 år gammel.

Amy Winehouse

Winehouse slet både med rusmisbruk, spiseforstyrrelser og depresjoner.[

23. juli 2011, 27 år gammel, ble Amy Winehouse funnet død i sitt hjem i Camden i London, en promille på 4,16 var dødsårsaken,

 

Joachim Nielsen

På permisjon fra Tyrilikollektivet for å lage et nytt album døde han av en overdose heroin hjemme hos en venn ,36 år gammel.

Whitney Houston

Sangstjernen hadde lenge hatt et rusproblem og i flere år kjempet mot og med avhengigheten av kokain, marihuana og reseptbelagte piller, døde 48 år gammel

Michael Jackson

Døde 25.juni 2009, elsket av en hel verden men levde et liv i ulykkelighet, 50 år gammel

 

Dette er noen få av veldig mange.

Ære og berømmelse og et lykkelig liv, er ikke noe som automatisk henger sammen.

Nå flommes verden over av talentshow.

I Norge har vi Norske Talenter, Xfaktor, The Voice, Idol.

Det er så mye enklere å få vist seg frem i dag, få sole seg i glansen og vise hva man er god for.

Takk og lov må man si, det er viktig å bruke talentet sitt.

Store talenter gir glede til masse mennesker og det er en lykke å få bruke sitt talent.

 

Men og det er et stort MEN, det er så viktig å være glad i seg selv og stå solid plantet på bakken også uten sitt talent.

Det er ikke talentet som skaper lykken.

Det er sjelen inni det mennesket med talentet som skaper lykken.

Vær glad i deg selv uansett hvilket talent du har.

Vær glad du er du uansett utfordringer du har.

Det er bare en av oss i hele verden og da er hver og en av oss viktige.

Vi har hver våre talenter og sammen skaper vi et mangfold.

Alle kan ikke være store artister på store scener.

Noen må også ta på seg rollen som små usynlige artister på hverdagens scene.

Men alle er like viktige brikker.

Vi kan ikke unnvære noen.

Hvem vil jeg være i dag.

Jeg vil være meg, Mariann

Joda, jeg har noen kg for mye, kroppen er ikke proppet av energi, jeg har ikke jobb for tiden, og noen dager er noget utfordrende, men jeg ville ikke bytte med noen andre i hele verden. Det er helt og holdent opp til meg selv hva jeg vil skape hver dag med de ressursene jeg har fått utdelt, jeg har hele tiden valg jeg kan ta for hvordan jeg skal takle ting og jeg kan ikke skylde på noen andre hvis jeg ikke har det bra.

Lillasjel på facebook :  http://www.facebook.com/Lillasjel

 

KJære menneskebarn

Den lykken dere higer etter er ikke der dere søker

Dere leter i ære og berømmelse og makt og intet finner

Dere leter i store prestasjoner og intet finner

Det dere finner der er øyeblikks glimt at det dere søker

Det er ingen annen plass å lete etter lykke enn i dere selv

Elsk dere selv

elsk dere selv i all deres fullkommenhet

I eget hjerte er nøkkelen til lykken

Skap din egen lykke

I dag

I dag ville trener 2 ha meg med på luftetur.

Det sier jeg ikke nei til, selv om formen er laber.

Kjennes mistenkelig ut som det er en ny infeksjon på vei.

Men om jeg sitter i bilen eller i stolen hjemme, ja det går på ett ut.

 

Når man sitter mye hjemme og har mulighet, da er det sunt å gjøre noe annet.

Jeg sa her en dag ut i luften at jeg skulle vært i Ålesund, (Spjelkavik), for jeg har en bukse jeg skal levere tilbake på Stormberg.

Dagen etter spurte trener 2 om jeg ville være med på tur.

Jeg bestiller og det blir levert, fin fine greier.

Så en liten tur ble det og koselig var det.

Noen ærend fikk jeg unna.

Vi hadde også nydelig lunsj.

 

Litt økologiske krydder

 

Asiabutikken måtte jeg innom. Har savnet denne gode sursøte sausen. Den vi har hatt nå er litt sterkere og mindre søt, ikke så god.

 

Og jeg håpte på stor begeistring når jeg kom hjem med øl fra Gulating til trener 1.

Fin dag ble det.

I dag

Jeg må lage nytt system.

Jeg lovte meg selv å bli ferdig med det bittelille regnskapet mitt først.

Jeg greide jo ikke å dy meg, jeg måtte bare flytte litt, begynne å tenke ut hvordan jeg vil systemet skal være.

Jeg får fintenke litt i mellomtiden.

Nordisk krim og norske forfattere må ha mer plass.

Jeg må dessuten lese mer, litt flere enn det kommer til nye.

Det er en utfordring i seg selv, for det er så mye spennende som kommer.

 

Her sitter jeg da og tenker.

Det er vel det jeg bruker mest tid på, tror jeg.

Og jeg liker å sette ting i system.

Gubben og jeg er ofte uenige der, hvilket system som er best.

Vi er heller ikke enige bestandig om hva som er foran og bak, øverst og nederst.

Ja det er helt sant.

Han sukker ofte oppgitt når han skal forklare meg noe, for jeg forstår ikke en dritt.

Du må da skjønne det, sier han.

Dette er den fremste.

Nei, sier jeg, for meg blir dette bakerst.

Jeg har ikke nubbsjans til å forstå tegninger i bruksanvisninger.

Jeg, sette sammen et ikeaskap, glem det.

For ikke å snakke om størrelser.

Når vi hadde støpt plata der huset vårt skulle stå, da gråt jeg, for det var jo ikke plass til alle rommene.

De ble jo så små, mente jeg.

Og nevn ikke ordet kart.

Gubben liker å bruke Google Maps når vi er på ferie.

Kjører han bil, da må jeg følge kartet.

Jeg!!! Haha.

Veien går jo ikke rett vei, sier jeg.

Dette blir helt feil.

Og så snur jeg det, så det blir rett vei for meg.

Du kan da ikke holde det sånn, stønner han oppgitt.

Jo, det kan jeg.

Dette er riktig for meg.

Kjør til venstre her, æh nei, det blir feil, du skulle til høyre.

Slik går nå dagene.

Regnskapet først.

I dag

Kjære gubben, tjener og trener

Nå har vi vært et par i over 43 år

Veldig mange av de årene har du jobbpendlet, mandag til torsdag

Det har gått helt fint.

Jeg har klart meg alene.

Egentlig har det vært fint med litt alenetid, ihvertfall etter at ungene flyttet ut og alt ble roligere.

Men plutselig har jeg begynt å savne deg når du er borte.

Ja både jeg og Tutta.

Hun er jo ikke så opptatt av meg, det er du som er helten hennes.

Den første katten vi har hatt her i huset som ikke er “min”.

Så plutselig liker jeg ikke at du drar.

Selv om vi ofte sitter på hvert vårt rom.

Du og fansen(Tutta) på stua og jeg på leserommet.

Jeg går og venter på at du er tilbake.

Tutta går rundt, mjauer og leter etter deg.

Fornærmet over at ingen fyrer til henne.

 

Kanskje er det en forberedelse til du skal være tjener på heltid.

Ja, jeg står jo opp til ferdig kaffe og skitne kopper blir borte av seg selv.

Ikke trenger jeg å være redd for snø og glatte veier.

Det blir nok en overgang for oss begge.

Jeg liker å sitte i stillhet mens du vil ha radio og tv.

Men jeg har oppdaget at når vi er på tur sammen, søker du også stillhet og ro mer enn før.

Vi endres jo med alderen.

Tunghørte er vi også blitt.

Det er veldig mange sånne god dag mann økseskaft samtaler

Eller det sa jeg jo, nei det har ikke jeg hørt, er du sikker på at du sa det.

 

Størst overgang blir det nok for deg som går fra full, travel jobb til å være hjemme.

Jeg er vant til å sitte her i ro.

Men det går seg nok til.

Du har jo mye ferie allerede og vi har ingen problem med å få tiden til å gå.

Nå har vi hatt to uker i syden før jul og lang juleferie.

Det var godt.

Vi koste oss oss med god mat og film på tv

Vi er blitt så samstemte med årene, noe som er så godt.

Det er så fredelig.

Ingen høye stemmer, trygt og godt.

Dessuten er du lett til beins når noen ber om hjelp, så du blir nok litt på farten fortsatt.

 

Nå har vi startet det siste året ditt med fulltidsjobb.

Vi krysser fingrene for nye reiser også dette året.

Jeg har jo dradd deg med på mye rart de siste årene.

Mange møter, med for deg, ukjente mennesker.

I høst var vi på krimhelg og gleden min var stor, når jeg så hvor mye du koste deg.

Ja, på vei hjem, begynte du allerede å snakke om at vi skulle dit neste år.

Plutselig lærer du mer av den jeg er.

Og du overrasker stadig med å vise nye sider av deg selv.

Koselige stunder sammen med de som er “våre”, er veldig viktige for oss.

Vi savner de som bor langt unna og er takknemlig for de som bor nært.

Du og jeg, måtte vi få mange år til.

Takknemlig for det vi har skapt sammen.

Hilsen meg og Tutta

I dag

 

 

 

Det er umulig å nekte for at alderen siger innpå.

Det må man vel egentlig være glad for.

Hver dag man får med opplevelser er bra?

Men det er ikke til å stikke under en stol at det merkes.

Hørselen er dårligere.

Det er mange sånne god dag mann økseskaft samtaler her i huset.

Og så var det hukommelsen.

 

Det er ett program jeg elsket mer enn noe annet og det er MasterChef Australia.

Det begynner over nyttår hver år.

Så mye husker jeg.

Jeg har spurt på Discovery hvilken dato det starter.

De er mer blåst enn meg, for i dag oppdaget jeg ar fire episoder allerede er ute.

Når jeg spurte forrige helg, visste de ikke når det begynte.

Men jeg sjekket i dag og der var det jo og mitt hjerte hoppet av glede.

 

Men………….

Det er noe annet også nå i disse dager.

Det heter vintersport.

Og gubben er jo hjemme.

Sukk. Først utfor og så skiskyting.

Ikke har jeg hjerte til å nekte han å se det.

Ikke har jeg sterke karer som kan dra han bort fra tv-en heller.

Men heldigvis våknet noen hukommelsesceller:

Vi har jo tv på loftstuen.

Den bruker vi så sjelden at jeg glemmer den.

Så der blir jeg i dag.

Jeg gidder ikke lage middag en gang.

Men det er kun fordi vi er bedt bort på middag i kveld.

Snakk om dag.

Masterchef og middagsinvitasjon.

For en glede, lucky me.

I dag

 

Bildet er fra første episode og det er ikke en sopp, hvis du skulle tro det. Nei, det er en dessert.

Hurra nå er det MasterChef time igjen.