Hjelp, nå har jeg gått meg fast i en felle

Hjelp, nå har jeg gått meg fast i en felle.

Det betyr at jeg er i bedre form.

Men…….

Du verden, dette er en farlig felle.

Det heter Tv.

 

Jeg siger ned med frokosten og ser MasterChef Australia.

Det er helt ok.

Det som derimot ikke er ok, er at der blir jeg sittende.

Hele dagen igjennom.

Akkurat nå er jeg på sesong tre av  Camp Culinaris.

Hoderystende ser jeg på hvor mange av de som ikke har peiling på å lage mat.

Og dumme meg, jeg ser og ser, episode etter episode.

Vet dere det at det blir man jaggu ikke bedre form av.

Jeg har det mye bedre i godstolen på leserommet mitt.

I stillhet med boken min.

Av og til blir jeg litt lei av å lese også.

Det er forståelig det, men jeg kan ikke bli sittende foran tv-en hele dagen.

 

Jeg kom meg ut en liten tur.

Se hvor lite snø det er på balkongen nå.

Men i det jeg satte meg ute, kom jeg på at jeg hadde massasjetime.

Da fikk jeg fart på meg og kom meg i dusjen, så jeg var klar til hun kom.

Etterpå følte jeg meg som et nytt menneske.

Likevel greide jeg å falle ned foran tv igjen.

To nye timer foran skjermen.

Går det an liksom?

Ja nå lovte jeg min massasjevenninne å ikke si at jeg ikke var flink.

Hun var litt lei av dette at vi var så opptatt av å være flink hele tiden.

Hvorfor være så streng med oss selv.

La oss slakke slik på kravene.

Noen ganger gjør bi det bra, noen ganger mindre bra.

Det må være ok.

Nå skal jeg lese i boken min.

I dag

Å ja, om så bare for noen minutter

 

Å ja, om så bare for noen minutter.

Tenk at det skal bety så mye for meg.

Noen minutter ute i frisk luft med litt sol.

Kun 5 grader og nå snek det seg inn en liten vind.

Skitt den ødelegger så mye.

Jeg måtte inn og hente lue.

 

 

 

 

Se på solen.

Nå sniker den seg så vidt over den fjellknausen.

Det betyr at jeg nå vil ha sol i mange timer hver dag.

Hadde du sagt til meg at jeg skulle bli så på tuppa etter frisk luft, at jeg sitter ute i 5 varmegrader, ja da ville jeg ledd av deg, for noen år siden.

Aldri i verden, ville jeg sagt.

Jeg ville nok vært like bastant som jeg var med Internett på ferie.

Jeg fnyste av de som var opptatt av det.

Ferie er uten Internett, så hekta kan man ikke være.

Det sa hun, som nå kobler seg på wifi med en gang hun har kommet på hotellet.

Utenom det, bruker hun telefonabonnementet….. hele tiden.

Jeg var sint på min mor også som insisterte på at hun ikke ville ha juletre.

Vel, det har ikke jeg hvert år lenger heller.

 

 

Så ja, vi endrer oss nok underveis.

Jeg kan jo være ganske sta og bastant i meningene mine.

Jeg kan være snar til å forundre meg over andres meninger og hvordan de håndterer ting.

Jeg har vanskelig for å lære at jeg ikke har noe med hva andre gjør.

Det er så merkelig dette med at vi gjerne vet best hva andre skal gjøre.

Samtidig liker vi ikke at noen blander seg inn i hva vi gjør.

Ja, det er hva jeg tenker på i det jeg ser solen sniker seg over Store hesten og Lille hesten, der oppe hvor Romsdalseggen er.

Nydelig å se solen.

I dag

 

PS, Nå må jeg inn og hente solhatt

https://bloggliste.no/

Ja, sånn er det faktisk

 

Ja, sånn er det faktisk.

Hva da, spør du.

Ja, hva gjør du på hele dagene?

Du kan ikke bare ligge på sofaen skjønner du.

Hvor mange ganger tror du en som er ufrivillig hjemmeværende, får den kommentaren?

Stort sett, bryr det meg ikke lenger.

 

Når man er hjemme hele dagen, må man gjøre sitt beste for å skape hver dag best mulig.

Uansett hva som feiler en.

Jeg er en av de heldige, som har en kropp som kan brukes.

I perioder, i små porsjoner, i andre perioder kan jeg få til mye.

Sommer og varmegrader er bedre for kroppen min, enn kulde.

Derfor er turene mine til varmere strøk, svært viktig for meg.

Da føler jeg meg mer levende, mer meg selv.

 

Slik var dagen i går

En dag som denne

Og denne blir litt lik gårsdagen.

Formen er bedre enn i går.

Derfor tok jeg meg på tak og fikk endelig bakt knekkebrød igjen.

 

 

For noen år siden, begynte stemmen inni meg å si, les.

Les, les, les

Det er det samme hva du leser, men les.

Siden jeg allerede hadde blogg, begynte jeg som bokblogger.

Kontakten med forlag, forfattere og lesere,  gir meg jobbfølelse, i tillegg til arbeid for hjernen.

Det er viktig medisin.

Ingen pålegger meg å lese noe, utenom meg selv.

Lesingen hjelper meg også til å se bilder i hodet.

Det har jeg nytte av når jeg driver med healing og mediumskap.

For ikke å snakke om det å orientere seg i hva som blir gitt ut, forfatternavn og boktitler.

Hjernemat for en som ellers er lite aktiv.

 

 

I dag står omtale av Carl Frode Tiller, Flukt, på programmet.

Jeg skal også jobbe mer på presentasjonen av marslesestabelen.

I tillegg har jeg lagt frem tre tynne bøker, jeg tenker å lese.

Det dere ser her på bordet, er det som er igjen av februarstabelen.

Lesestabel februar 2022, tema Norske forfattere

Det har vært en fantastisk  lesemåned, veldig mange fine leseopplevelser

På senga leser jeg Cecilie Enger, Det hvite kartet.

 

 

Så har vi noen i husstanden som er latere enn meg.

Hun gjør det samme, som hun  gjorde i går.

Ligger og dormer på puta si på badet.

Sånn har vi to det.

I dag

 

En dag som denne


En dag som denne.

Hva gjør man når man ikke orker noe som helst.

Når man har enda en dag uten at kroppen orker å gjøre noe?

Og været er grått, ikke noe kjekt å sitte ute.

Da tyr jeg til den medisinen jeg har tilgjengelig.

Bøker, iPad, og tv.

Pluss glede meg til kommende reiser.

 

 

Jeg har sett MasterChef USA.

Men helledussan hvor stresset de er i forhold til MasterChef Australia.

Enda godt jeg er ferdig med den.

Nå skal jeg fortsette med å stable bøker.

Stabelen for mars blir gedigen, over 30.

Temaet blir Bøker i serie, derfor blir det enormt mange, nok til to måneder.

Kanskje må jeg ta en måned til med samme tema.

Jeg følger veldig mange serier.

Få faller bort, men nye kommer til hele tiden.

Når noe ser spennende ut, greier jeg jo ikke å holde meg unna.

Ja, jeg tror jeg bare må høre med sjefen, om jeg skal ta en reprise på samme tema, enten mai eller juni.

Hun sier det at det er så mye krim i den stabelen at jeg kan gå lei.

Derfor må jeg fylle opp med andre ting innimellom.

Det gjør da vel ingenting sier hun, om jeg ikke får lest alle.

De går jo ikke opp i røyk liksom.

Det har hun jo rett i, ikke sant?

Det er jo helt opp til meg selv.

Om andre synes det er teit, ja det kan vel jeg ikke bry meg om.

Så kan jeg ta de som ikke blir lest nå og legge i neste stabel.

Steike kor lur I e.

 

 

Akkurat nå leser jeg Carl Frode Tiller, Flukt.

Den var så merkelig å lese, for jeg forstod ingenting.

På loftet når jeg la meg til å lese i går kveld, ble det mye uffing og frustrerte utbrudd.

I dag måtte jeg Google og lese meg opp litt, på hvordan teksten er bygd opp.

Den hopper nemlig fra person til person, fra levende til døde, fra setning til setning.

Nå når jeg vet mer hvordan, begynner jeg på igjen med friskt mot.

 

Ja, slik går må dagene her hos pusen og meg.

Hun ligger på badet og sover og er visst enda latere enn meg.

Men vi koser oss så godt vi kan.

Vi gjør dagen så god som det er mulig.

Det er nemlig både pusen og jeg flink til.

I dag

 

Beklager, det er bare sånn

Beklager, det er bare sånn.

Ja det er det, jeg kan ikke noe for det, men sånn er jeg.

Det jeg bruker,  blir liksom bare liggende der.

Hjernen min gir meg ikke beskjed om å plukke det opp.

Ikke før jeg plutselig får et lyst øyeblikk.

Da tenker jeg, kjære vene, er det meg?

Ja, det er det, for gubben gjør ikke slikt

 

Slik som bordet mitt her i lesestuen min.

Der ligger enda bøkene som kom fra Bookis i går.

Tre bøker jeg “snart” skal lese.

Ja når jeg har begynt på en bok, må jeg finne i nye som ligger der på vent.

Jeg har kaffe, sjokolade,(ja det har jeg vanligvis ikke, men det er helg og gubben kom inn med hele posen i går, men neida, jeg spiste bare fem biter), vann, tørkepapir, briller og litt diverse papirer(og litt rot som burde vært fjernet)

Jeg er nok en rotegris.

Jeg graver rundt i bingen min med alle mine godsaker rundt meg.

 

 

Så våkner jeg opp da innimellom.

Det må sies at det er ekstra ille når jeg ikke er i form, for da lukker hjernen på et vis ned.

Den tar ikke inn alt rett og slett.

Når formen så bedres, får jeg sånne aha-øyeblikk.

Jeg håper derfor at dette nå er tilfelle.

At det nå går sakte, men sikkert fremover.

Det føles litt sånn.

Nå ser det litt bedre ut og det var nok dagens gjøremål.

Vi hadde tenkt oss en tur på fjellet og drikke kaffe, men det snør så innmari, så det er vel best å holde seg i lavlandet.

I dag

 

 

Jeg er nok kjerringa mot strømmen

Jeg er nok kjerringa mot strømmen.

Norge åpner opp, fjerner meter og munnbind.

Jeg har brukt veldig lite munnbind.

Stort sett kun på ferie der det har vært pålagt.

Hvorfor?

Jo, ganske enkelt fordi det nesten ikke har vært smittede i Rauma.

Jeg har derfor tenkt at er jeg forsiktig og holder avstand, blir jeg ikke smittet.

 

Nå derimot er visst munnbindene kastet.

Jeg var i Ålesund tirsdag og det var lite munnbind å se.

Nå bruker imidlertid jeg munnbind.

Hvorfor?

Jo fordi nå har det aldri vært flere smittede.

Til og med her i Rauma.

 

Nå er jeg derfor mer forsiktig enn jeg har vært før.

Med en kropp som ikke har hatt det bra siste året, håper jeg å unngå virus.

Hvis det i det hele tatt er umulig å unngå.

Nå vil jeg derfor ikke ut å reise.

Vi var jo i Rhodos by 2 uker i juli, ei uke tur på Vestlandet og 2 uker Gran Canaria i fjor.

Nå vil jeg vente noen måneder.

 

Så jeg er definitivt kjerringa mot strømmen.

Nå ligger jeg lavt noen måneder fremover.

Jeg krysser fingrene og håper det roer seg snart.

Kanskje blir det en hoppe på tur i mai.

Gubben har nemlig har en ekstra ferieuke siden vi fikk flyttet cruiset vårt.

Jeg skulle egentlig til England i april, men selv on skolen åpner, vil jeg ikke reise.

Det blir i så fall eneste jeg har tapt i penger, nemlig 100 pund i depositum.

Jeg dropper også Krimfestivalen i Oslo i mars.

Det hadde vært gøy å være der.

Den må jeg se via streaming også i år.

Vi venter og ser.

Men er glad det nå ser ut som om dette spøkelset falmer.

I dag

Endelig sier jeg, endelig

Se hva jeg venter på.

 

Der er den på plass.

 

Der kommer den igjen. Går ikke mange dagene før den går over.

 

Noe av det med å bli eldre, tror jeg,  er å elske solen og lyset.

Her er solen bak fjellene 3 måneder av året.

For meg som sitter mye inne, er lyset et savn.

Egentlig skulle solen ha vært her noen dager, men det har vært overskyet.

 

 

Men i dag kom den.

Pus og jeg måtte ut og lukte på den.

Nydelig
Den varmer til og med, så jeg kan sitte ute her litt.

 

 

Det er rart, men jeg føler en lettelse inni meg.

Solen gir meg mot og styrke.

Nå håper jeg på lettere dager med mer krefter.

Alt er så mye lettere når man kan komme seg litt ut.

Nydelig frisk og klar luft.

Lyset som setter i gang gode kjemiske reaksjoner i kroppen.

Fuglene er også glade.

De samler seg og kvitrer sine toner.

Mitt hjerte hopper av glede.

Nå går det mot vår.

I dag

For en jobb jeg har!

Jeg jobber knallhardt jeg.

Jeg er selskapsdame.

Det kommer inn under frivillig arbeid.

Vel, jeg overdriver vel litt, eller kanskje mye.

Frivillig er det ja, men veldig koselig.

Når man sitter alene om dagene, er det godt å komme seg ut på lufting.

Da er det fint å være en av de utvalgte som får være selskapsdame.

 

 

I dag fikk jeg være med en tur til Ålesund.

Skravletur blir aldri feil.

Det forbauset meg hvor lite munnbind det var å se.

Er ikke folk redd for å bli smittet lenger, skal tro.

Jeg er mer forsiktig nå enn jeg var før, for smittetallene er jo skyhøye.

En kropp med utmattelse, vil ikke ha mer sykdom, så jeg velger å være forsiktig.

Mye handel ble det ikke, men fikk tak i et par ting jeg er glad for.

 

 

 

Det ene var en sekk kattemat.

Ikke betalte jeg for den heller,  for hver 7. er gratis.

Selvfølgelig er det ikke gratis, for de legger helt sikkert på prisen, så de dekker det inn.

Tutta ble veldig glad.

Det har nemlig vært en stund siden vi har fått kjøpt denne typen.

Hun er jo langhåret og jeg innbiller meg at denne er bra for henne.

Det tror hun selv også.

 

Flytt deg, sa hun, ser du ikke ar jeg spiser.

 

Endelig fikk jeg tak i persille i krukke.

På Rema har de nå kun i plastpakker.

Har jeg i krukke, tar jeg det jeg trenger og de vokser opp igjen.

129,- for tre.

Forhåpentligvis har jeg må leeeeenge.

Og en basilikum.

Den er litt vanskeligere å få til å vokse opp igjen, men noen greier jeg å få til.

Vanne på skålen er viktig.

 

Nå er det kveldsmat.

Brødskive med karbonade og en rød appelsin.

Og så lesing.

Jeg har jo ikke lest i dag.

Marka er jeg ferdig med, skal skrive omtale.

Skorpionbrosjen tar tid, 650 sider, men fascinerende lesestoff, 1909, London, mysterier skal løses

Ja, jeg har det travelt.

Dere ser vel det?

I dag

 

Jeg bare mååååååå, om enn bare bitte litt

Jeg bare mååååååå, om enn bare bitte litt.

Jeg er så lei av å sitte inne.

Jeg har ikke så mye krefter at jeg orker ut å gå tur, men en liten tur på balkongen.

Det var bare nydelig.

Det er bare seks grader,  men jeg sitter her til det blir kaldt.

Frisk luft og dagslys er godt for kroppen.

 

I går fikk jeg meg en luftetur opp på fjellet.

Det ga mersmak.

Luftetur

Jeg lengter så innmari etter våren denne vinteren.

Enda har vi ikke fått sett solen her, men den skal være på plass nå.

Ihvertfall noen minutter om dagen.

Jeg tror det går mot en herlig vår og sommer.

Nå ser det ut som virus-spøkelse fader bort også, selv om jeg nok vil holde meg til munnbind og meter en stund til.

Det passer meg veldig dårlig med en virus akkurat nå.

Så kan jeg unngå det, er det fint.

 

 

Så jeg nyter disse minuttene.

Enda kan det komme metervis med snø, men vi får ta det som det kommer.

Akkurat nå lukter det vår.

Både jeg og Tutta, kjenner det.

Vi er skjønt enige vi to.

Nå er det slutt på å ligge inne og dorme.

Nå vil vi ut.

Heldige er vi som bor midt ute i naturen.

I dag

 

Ps. Se hvordan det drypper fra rekkverket. Håper på en tidlig vår, men…….vi må bare ta det som kommer.

Luftetur

 

 


Det er blitt mye hjemmesitting i det siste.

Det er ikke så mye å blogge om hver dag, når man sitter i den samme stolen hele tiden.

Selv om det er slitsomt for kroppen nå for tiden, er den bevegelig og trenger å røre seg.

Romsdalsgondolen har startet opp igjen,  så da fristet det med en tur dit.

Jeg lover å komme tilbake med solskinnsbilder.

I dag var det snø i luften.

Ei venninne var på Åndalsnesbesøk og ville være med.

Det var en ekstra gledesbonus.

 

Vel hjemme igjen, ble det en enkel middag.

Butterdeigssnurrer med litt ulike spekepølser og skinke, persille, tomat, rødløk, paprika og snøfrisk.

Så raske å lage og innmari godt.

Da er det hvile og litt lesing før det blir tv-kveld og cobbsalat.

Cobb salat

Dag for dag går vi nå mot vår og jeg gleder meg så innmari til jeg og Tutta kan innta godstolen på balkongen.