Jeg kunne sagt så mye mer

 

Jeg kunne sagt så mye mer.

I ettertid er det lett å se hva man kunne sagt og gjort.

Jeg fortalte i går om et lite oppdrag jeg fikk på flyet hjem.

I det vi skulle gå ut av flyet.

Jeg fikk et oppdrag

Vi hadde det litt travelt, for vi ikeaanalfabeter, som jeg kalte oss, hadde fått et oppdrag der også.

Og vi hadde knapt med tid for å rekke det.

Og en liten smule panikk, da vi ikke hadde peiling på hvordan vi skulle finne frem.

Heldigvis gikk vi rett på en medhjelper, som fikset det meste for oss.

Takk for god service IKEA på Ringsaker.

Men det var ikke det jeg skulle si, eller kanskje var det nettopp det.

Nemlig ha bestandig hjertet med deg i det du gjør.

Til han flykapteinen kunne jeg sagt det.

Ha hjertet med deg i alt du gjør.

Når du lukker en dør, frigir du tid og energi til å åpne nye.

Det å åpne nye dører, er utrolig herlig for kropp og sjel.

For meg, er reiser slike dører.

Man møter mennesker som berører en og varmer hjertet.

Så ikke slutt å reise, skulle jeg sagt.

Fortsett å oppdage verden.

Bruk sansene dine, spre energiene dine og gled deg over nye menneskemøter.

 

 

Nå er koffertene pakket ut.

Den første vaskemaskinen står og går.

Reisekjolen min var full av flekker.

Over hjertet mitt, var det et stort hjerte.

Kanskje vil du si det er innbilning.

Kanskje vil du si at det er bare en flekk og du ser ikke noe hjerte.

Men jeg ser og det er det som som betyr noe for meg.

For meg er det en påminnelse om at jeg må ha hjertet med meg i det jeg gjør.

Jeg har fremdeles en vei å gå der.

Det er rom for forbedring, der jeg kan legge inn litt mer godvilje.

 

Så nå er vi på plass igjen pus og jeg.

15 grader lavere temperatur, solen har gjemt seg bak skyene.

Det er hetebølge over hele Europa, sa guiden.

Da måtte jeg vise henne langtidsvarselet for Isfjorden.

Regn og regn, 10-12 grader.

Men det er dette som er hjemme.

Nå skal vi dale litt i roen her, før vi igjen pakker kofferten og drar ut på nye eventyr.

Husk dette nå.

La oss ha med oss hjertet og legge godviljen til, uansett hvor vi drar.

I dag

 

 

 

Jeg fikk et oppdrag

 

Vi er på vei hjem.

Endelig har vi vært på cruise igjen.

Vi har stjerner i øynene.

Det har vært helt eventyrlig.

Hver eneste dag.

Vi er svært takknemlig over å ha muligheten til å kunne gjøre disse reisene.

Sjelen danser av glede og alle sansene har fått være med i gledesdansen.

Vi har sugd inn atmosfæren via lukt, smak, syn og hørsel.

Når man drar på ferie, forandrer tiden seg, på et vis.

De første dagene er det som om tiden stopper opp.

Dagene er lange og man føler man er så langt hjemmefra og at man har vært lenge borte.

Så går det seg til, dagene går og man nyter.

Og vipps så er det over og man er på vei hjem igjen.

Da innstiller man seg på det og synes det er godt også.

Men opplevelser er ferskvare, de falmer lett.

Man må nyte mens de er der.

Jeg fikk et morsomt oppdrag i det vi var på vei ut av flyet.

Vi satt på bakerste rad og snakket litt med de kvinnelige flyvertene.

Kapteinen fløy sin siste tur før han skulle bli pensjonist, så vi hadde i oppdrag å klappe ved landing.

Og så sier hun ene impulsivt, du sier vel noen ord til han du når du går forbi han.

Jeg hadde noen sekunder i det jeg går gjennom seteradene.

Der står han med tårer i øynene, tydelig rørt.

Brannbilen hadde akkurat stått og tatt i mot han med vannfontene i det vi kom rullende og deretter dusjet de flyet.

Så da sier jeg:

Jeg har fått et oppdrag med å si takk for innsatsen på vegne av de ansatte. Husk at livet er ikke slutt om man slutter å arbeide. Da skal man nemlig fylle dagene med så mange gleder som mulig.

Det må være dagens moral for oss alle.

La oss fylle dagen vår med det som gjør oss glad.

Det må ikke være dyre reiser, det kan være et smil fra en lite barn eller utsikten over havet, en fin sang som rører deg eller latter sammen med gode venner.

Lev livet så godt du kan, mens du har det.

I dag

 

 

Humbug og fordømrade tull

Det er en ting jeg aldri slutter å undre meg over, dette behovet for å ytre negativitet, der det slettes ikke er nødvendig.

Og i full offentlighet.

Og i neste omgang lurer vi på hvorfor barna er så stygge mot hverandre i sosiale media.

Jeg har ofte gratis healing på Lillasjel.

Ikke så ofte lenger, men innimellom, må noen klage.

Jeg skriver det sånn:

Gratis fjernhealing til ALLE som skriver i kommentarfeltet onsdag dato 2022 , kl 21.30 . Noen har lyst til å vippse noen kr og det setter jeg selvfølgelig pris på, 9946 7178, men det er ikke noe du skal føle at du må.

Det er gratis.

Noen melder seg ikke på, hvis de ikke får betale, derfor skriver jeg det sånn.

 

Jeg skriver ALLE med store bokstaver for å poengtere at skriver du en kommentar, da er du med.

Om du skriver, nei takk eller fordømrade tull eller lureri, ja da er du likevel med.

Det står klart og tydelig i teksten.

Hold deg unna hvis du ikke tror.

Jeg respekter at folk ikke tror på healing, men for meg er det et godt arbeidsredskap for ro i kroppen.

Hvis du ikke føler det sånn, respekter at andre føler det annerledes.

Nå var det healing i går kveld.

I dag kom dette bildet i tillegg til kommentar.

Og de som kommenterer, tenker de på at de gjør dette i all offentlig?

Alle de 5300 som er mine følgere og eventuelt andre som er inne på min side, ser det de skriver.

De ser at her er det et menneske som ikke viser respekt for andres tro.

I så stor grad at de må til og med kommentere det med et stort grønt, veldig synlig bilde.

Det var 150 andre som sa ja takk og til disse måtte man fortelle at det var humbug og fordømrade tull.

Så tenk litt over hva du skriver i sosiale media.

Er det en offentlig diskusjon, ja da er det åpent for å si sin mening.

Men gå heller ikke da til personangrep, husk det, hold deg til sak og det du selv føler er riktig.

På din egen side poster en jo det en ønsker.

Men også der, hold deg til sak, vær forsiktig med å rakke ned på mennesker du ikke vet hva de har i bagasjen sin.

Vi er ikke her for å dømme hverandre.

Vær ikke den som sprer negativitet.

Det er min oppfordring

I dag

 

Ps. Siden kommentaren og bildet ble postet offentlig, bruker jeg det som inspirasjon til dette innlegget. Uten å nevne navn selvfølgelig.

 

Gubben er blitt omvendt på sine gamle dager

Ja det er håp for alle.

Det er aldri for sent.

Men hadde du spurt meg for noen år siden, ville jeg ikke trodd det.

Men det er så rart med det, jeg klarer nok å påvirke han litt etter litt.

Jeg er jo en sånn, ja men hva hvis person.

Jeg er langt fremme i tid i tankene.

Hvis jeg spør om han kan gjøre noe, da hører jeg, nei, kan ikke det nå, er opptatt.

Ja, men kjære deg, jeg sa jo ikke at det måtte skje akkurat nå.

Nei, vi får se senere.

Det er jo farlig å planlegge frem i tid serru.

 

Etter at vi begynte å reise, har jo jeg hele tiden vært i planleggingsfasen.

Ofte kunne jeg etter ferien, begynne leting etter cruise til neste sommer.

Jeg ramser opp forslag mens han i den andre stolen grynter litt, med nesen i kryssordet, “det er jo lenge til det, vi får nå se når det nærmer seg”

Rolig og sindig han, i motsetning til meg som er “i ville vera”, som vi sier her, altså høytflyvende.

 

Nå derimot, ja nå er han blitt omvendt.

Nå er det han som gjerne leter etter hotell på gran canaria og forteller priser.

Og for ikke å snakke om å telle dager.

Han har full kontroll.

Spiste frokost søndag, ja om 14 dager blir det frokost i Rhodos.

Og er faktisk ikke lenge til vi skal på cruise heller, 67 dager

Og når vi så på tv her en kveld,  sa jeg, husker du hvilke øyer vi skal til i Karibien?

Nei, men det kan jeg se etter, kom det, jeg har akkurat sett på det.

Hæ, har du sett på det også.

Han ramser opp,

  1. MIAMI, FLORIDA
  2. PUERTO PLATA, DOMINICAN REP
  3. SAN JUAN, PUERTO RICO
  4. ST. CROIX, U.S. VIRGIN ISLANDS
  5. ST. JOHN’S, ANTIGUA
  6. BASSETERRE, ST. KITTS & NEVIS
  7. PHILIPSBURG, ST. MAARTEN

Det er faktisk bare 188 dager til.

Du verden sier jeg, hva har skjedd med den mannen.

Han synes til og med det er ok at jeg har planlagt Australia i januar i 2024.

Og det er jo så fint, for nå kan vi glede oss sammen.

Heldigvis at vi begge elsker å reise.

Jeg er takknemlig ja

I dag

Verdens vakreste bok?

Jeg er jo en liten hobbyfilosof.

Jeg elsker å fundere på ting, ihvertfall hvordan vi mennesker reagerer på ting.

Hvor forskjellig vi er.

Jeg la ut en bokomtale av Vanne blomster om kvelden.

(Leseeksemplar fra Cappelen Damm)


Valérie Perrin, Å vanne blomster om kvelden

Jeg tror jeg aldri har opplevd så mange kommentarer på en bokomtale.

Hvorfor?

Jo, mye på grunn av et enkelt sitat utenpå boken.

Sikkert også i Dagbladet, siden Cathrine Krøger skriver anmeldelser der.

Hun skriver:

VERDENS VAKRESTE BOK

Kunne gitt terningkast sju. Tårene strømmer under lesingen av verdens vakreste bok.

 

Flere anmeldere bruker samme uttrykket, verdens vakreste bok.

Vel, det selger helt klart bøker.

Salg er fascinerende.

Alle vil vi jo lese verdens vakreste bok.

Og veldig mange sitter der helt henført og er enige.

De syntes dette var verdens vakreste bok.

Så har vi alle de som føler seg lurt, for de ble lovt noe som ikke er tilfelle for dem.

Flere synes den er kjedelig og legger den bort.

Andre, som meg selv, synes det var en fin bok, men ikke verdens vakreste.

Noen er fengslet etter 100 sider og sluker resten, mens andre legger den bort etter 100 sider.

Selv likte jeg de første 100, så dabbet jeg litt en stund og så tok det seg opp igjen.

 

Vi mennesker er nemlig veldig ulike.

Det jeg liker, liker kanskje ikke du.

De som selger, vil nettopp det, selge.

De bryr seg ikke stort om du likte den, hvis du bare har kjøpt den.

Hva hvis de i stedet gjorde det om til et spørsmål?

Kan dette være verdens vakreste bok?

Ville det da selge like godt?

Jeg tror det, men kan jo ikke påstå det.

Jeg ville blitt nysgjerrig på å lese boken, som om de var ute etter min mening.

Slik fungerer hjernen, selv om det rasjonelt ikke er sånn.

Jeg blir spurt om noe og da er det høflig å svare, ikke sant?

Samtidig vil jeg ikke føle meg lurt.

 

Moralen i det hele er at dette viser hvor ulike vi mennesker er.

Det må vi aldri glemme.

Vi må derfor huske respekten.

Hvis du vil ha respekt for din mening, må du også respektere de som mener det motsatte.

Denne gangen var temaet en bok og diskusjonen er fredelig.

En annen gang kan emnet være mer betent, men samme regelen gjelder.

Vil du ha respekt for dine meninger, må du også vise respekt til de som er uenig.

Hvis ikke vil den du diskuterer med, lukke ørene og ikke ta inn det du sier.

Lytt, respekter, vær saklig, ikke angrip.

I dag

 

Sitat fra boken:

Hadde en blomst vokst opp av jorden for hver gang jeg tenkte på deg, ville verden vært en stor hage.

 

 

 

Den såkalte lykkefølelsen har oftest korttidsholdbarhet.

 


Den såkalte lykkefølelsen har oftest korttidsholdbarhet.

Noen ganger føler jeg meg helt salig og alt er bare godt.

Jeg føler jeg svever på en sky av lykke

Når jeg så står opp neste morgen, er allerede de lykkelige øyeblikkene jeg hadde kvelden før, falmet

Jeg er ikke salig lenger

Jeg tenkte du og du hvor fint det var

Jo, jeg visste i tankene mine at det hadde vært nydelig

Jeg følte det bare ikke lenger

Jeg kjente ikke følelsen inni meg lenger

Den var borte

Det er nesten som luften går ut av en.

 

Jeg savner sånn den følelsen

Jeg vil ha mer

Er det det som menes med at man må gripe dagen

Er det slik det er når man skal leve i nuet

Man skal bare være i en væren, en tilstand av nåtid, en tilstand der ikke noe annet eksisterer rundt oss

Er det slik at man skal leve på disse stundene av salighet og nyte dem mens dem er her

I så fall vil ikke jeg legge meg neste gang

Det  går nok over om jeg ikke legger meg også

Tiden kommer og det som var i går, det smuldrer bort

Det er umulig å gripe det øyeblikket på nytt

Man må nyte det mens det er

Hva er hemmeligheten da

Hvordan skal vi få flere sånne opplevelser der sjelen danser

Man må skape mange magiske øyeblikk

Hvis man har mange av dem, vil det vel føles som at de er lenger

Man kan ikke dra fra happening til happening i håp om lykkelige øyeblikk

Vi må lete i oss selv

Vi kan ikke gå så langt hver gang for å finne dem

Vi kan heller ikke være avhengig av at andre skal skape dem for oss

Det vil ikke bli mange av dem da

Det er vel da det stemmer at vi må søke de nære ting

Vi må stoppe opp og puste litt på

Vi må se med hjertet, ikke med hjernen

Vi må skape de små magiske øyeblikkene selv

Jeg finner dem i naturen

Det å koble ut alle andre tanker og studere detaljene rundt meg, træne, blomstene, vannet, fjellene

Jeg finner dem i musikken, det å lukke øynene og bare lytte

Jeg finner dem i bøkene, når jeg forsvinner inn i en annen verden

Jeg finner dem i meditasjon, der jeg slipper fortid og fremtid og bare er , inni meg selv

Slik må vi lete til vi finner de redskapene vi kan bruke, for å skape våre egne lykkelige øyeblikk

I dag


www.facebook.com/Lillasjel

 

Om du ikke Vil være grei i mot meg Så ønsker jeg allikevel Å være grei i mot deg

SÅ VIL JEG ALLIKEVEL
AT DU SKAL HA DET BRA

Om du ikke
Vil være grei i mot meg
Så ønsker jeg allikevel
Å være grei i mot deg

For jeg får det ikke
Bedre i mitt hjerte
Om jeg påfører
Deg smerte

Selvom du ikke
Gjør meg glad
Så vil jeg allikevel
At du skal ha det bra

Jarl Jostein Brosstad

 

En venn av meg la ut disse ordene på Facebook.

Hun hadde selv lånt de og jeg låner de videre.

Dette er nemlig veldig viktig og riktig, men mange forstår det ikke.

De tenker at er de sure, såret, fornærmet, sint på noen, ja da bør de gå gjennomgå.

 

Det er bare det at den som da blir skadelidende, det er deg selv.

Det er du som blir gående og bære på disse følelsene.

Det er du som vil ha det vondt.

Ikke den som står bak.

Nå sier ikke jeg at du skal omfavne denne personen.

Men du skal lukke øynene litt og sende ut noen gode tanker.

Også til den personen som du har disse følelsene for.

Tenk at vedkommende som ikke er grei, heller ikke har det greit inni seg.

 

Hver en negativ tanke du tenker, skaper noe inni deg.

Ofte når noe er opprørerende, får det ta veldig mye plass.

Vi lar det blir mye større.

Jeg gjør ihvertfall det.

Jeg lar det kverne og gå og det vokser.

Hvis jeg derimot stopper opp og sender gode tanker, roer det seg inni meg.

 

Husk at vi produserer endorfiner og hormoner og har mange kjemiske prosesser i hjernen.

De gode prosessene hjelper kroppen vår å ha det bra.

Det er bevist at de som klarer å være positive, har større sjanse for å bli frisk fra sykdom.

Derfor er det lurt å sende gode tanker

Sender du gode tanker inn i en konflikt, kan du også oppleve at situasjonen løser seg.

Det har jeg opplevd flere ganger.

Også at mennesker har endret seg positivt etter at jeg har sendt dem gode tanker.

Så tenk litt over det når du møter motstand.

La det ikke vokse for da ødelegger du kun for deg selv.

I dag

 

I dag var det litt frustrasjon som måtte ut, midt i kosen

I dag sitter jeg foran tv-en.

Krimfestivalen 2022 streames på YouTube

Det er fantastisk for oss som ikke kan dra til Oslo.

 

Akkurat nå har jeg Gunnar Staalesen på besøk.

På skjermen speiles også utsikten min.

Det er litt grått i dag.

Jeg blir litt skuffet hver dag det ikke er utedag.

Jeg glemmer lett at det faktisk er bare mars og fortsatt vinter.

 

Det er fint å følge Krimfestivalen.

Dagene mine er ikke så veldig full av aktivitet.

Jeg bruker jo bevisst bøkene for å skape dagene mine gode.

Ikke alle i bokgruppene liker oss bokbloggere.

Årsaken bak det, tror jeg, faktisk er mye uvitenhet.

De vet rett og slett ikke hva en blogg er.

De tror det er som i rosabloggerne tid,  når de tjente gode penger.

Slik er det ikke lenger.

En liten blogger som meg tjener ikke penger.

Jeg blogger for å ha noe å gjøre, her jeg sitter mye alene.

Mange beskyldninger kommer som ikke har noe med sannheten å gjøre.

Alle bokbloggerne jeg kjenner er helt vanlige lesere.

Ikke har de betalt eller er pålagt å lese en bok.

Man må ha en spesiell interesse for bøker for å bruke så mye tid på å fortelle om bøkene man leser.

For tidkrevende er det og man må som sagt tåle at folk ikke liker det en gjør.

For meg er det merkelig, for selv klager jeg aldri over hvordan andre skriver sine omtaler.

Noen blir irritert over at det er mulig å klikke på bloggen og åpne den.

Et bilde og tekst er ok, men er det mulig å lese mer, da er det fyfy.

Er det ikke mulig å bare scrolle forbi? Uten å la seg irritere?

Jeg skriver også litt om boken, over linken, nettopp for at man skal slippe å åpne, hvis man ikke vil.

Jeg bruker mange timer på å samle alle jeg skal lese før måneden begynner og så igjen når måneden er slutt.

Kjeft får jeg hvis jeg da ikke skriver titlene over linken og nå sist fikk jeg kjeft fordi jeg hadde gjort det.

Det blir liksom ikke riktig, uansett hva en gjør.

Det er da jeg spør meg hvorfor er det slik?

Hvorfor må man klage?

Kanskje er det fordi noen fortsatt tror vi tjener penger eller at de er misunnelige fordi vi bokbloggere får en del gratis bøker.

Men da sier jeg at det er opp til alle å bruke så mye tid på bøkene som vi bokbloggere gjør.

Alle kan bli bokbloggere hvis de vil det. Og er du aktiv nok, vil du nok få noen bøker gratis også.

Men forvent ikke å få tusenvis av lesere.

Selv blogger jeg jo mat, reiser, selvutvikling og jeg er på “jobb” hver eneste dag og kveld.

Etter 10 års blogging, har jeg 200 til 400 lesere hver dag.

Bøkene er kanske 8~10 % av det jeg gjør. Så hvor mange har tid og tålmodighet?

Særlig i disse dager når folk ikke leser blogg lenger, men vil ha det kjapt som insta og snap.

Og jeg tror nok at vi ofte kjøper mer bøker enn en gjennomsnittsleser også.

Og hvem som helst kan gå inn på altinn og se at jeg har bare minstetrygd.

 

Nå ble dette litt omfattende for de som ikke er så tussete etter bøker som jeg er.

Sutrete også, noe jeg egentlig ikke liker.

Men dette er ikke spesielt for bokgruppene.

Det krangles i alle grupper.

Det slenges skitt både hit og dit, enten det er spirituelle grupper, foto, kunst, hva som helst.

Hvorfor kan vi ikke være snille med hverandre?

Hvorfor mener vi bestandig at slik vi vil ha det, er riktig?

Og hvorfor må vi slenge ut klager?

Kan vi ikke heller omfavne ulikhetene.

Akkurat nå er det vaksine/ikke vaksine, en ekstrem diskusjon.

Hvem har gitt noen jobben med å skulle belære noen andre?

Om jeg vil ta vaksine eller ei, er mitt eget valg.

Ikke er det min jobb å dømme noen for det de velger.

Vi har fri vilje og ønsker vi respekt, må vi respektere.

 

Uffa meg, nå ble jeg veldig formanende jeg også, midt oppi festivalen.

Jeg blir jo veldig belærende selv til tider.

Men jeg har blitt mye flinkere de siste årene til å akseptere ulikheter.

Gubben vil nok nå protestere iherdig for han får jo høre utbruddene.

Ofte må jeg bare få det ut før jeg kan bearbeide det.

Jeg får det ut der og da for selvfølgelig er det lov å bli irritert, særlig når noe føles urettferdig.

Men etter å ha sluppet ut, begynner jeg å tenke at ok, jeg er ikke enig i dette.

Og det er det fine med oss mennesker.

Vi er ulike, vi har fri vilje og det skaper mangfold.

 

Merkelig blogg ble det, sur og formanende, midt i gleden over Krimfestivalen.

 

Men det morsomste er at i det jeg skriver dette, sier Helene Flood, at vi er opptatt av vi mennesker hvordan vi blir sett.

Hun er psykolog og har gitt ut to psykologiske thrillere, Terapeuten og Elskeren

Helene Flood, Terapeuten

Elskeren har jeg ikke fått lest enda.

Da er jeg tilbake til yndlingstemaet mitt, bøker.

I dag

ps. Bare søk opp Krimfestivalen på YouTube

Når følelsene nesten bobler over

I dag er det igjen en vakker dag her i paradis.

Jeg stod ikke opp før 11 i dag.

Jeg har ikke sovet så godt på månedsvis.

 

Det er som om kroppen bobler av følelser i dag, heldigvis av det gode slaget.

Jeg føler meg så lettet, at jeg måtte inn på vg for å se om krigen var slutt.

Det var den ikke, så det er nok personlig disse følelsene.

 

Jeg føler at nå går startskuddet for årets aktiviteter.

Jeg har lagt bak meg et halvt år, som til tider har vært tungt.

Jeg har jobbet hardt for å skape dagene god, for å se hvor privilegert jeg faktisk er.

Det er ikke bestandig det føles sånn når man bare sitter der og ikke har krefter til å komme i gang med noe.

Det er lett å bli tiltaksløs og motløs.

Derfor er bloggen svært viktig.

 

 

Noen mener nok at man ikke skal “skryte” av det en gjør.

Jeg skryter ikke, jeg bare forteller.

Når jeg skriver hva jeg gjør, forteller jeg det samtidig til meg selv.

På den måten skriver jeg det positive inn i hjernen min.

At noen ikke skulle like det, det driter jeg loddrett i, som det så fint heter.

 

Nå står aktiviteter og reiser i kø fremover.

Søndag skal vi på Eggen på buffet sammen med venner.

Neste lørdag skal vi ha tapasfest her.

Da har vi vært gift i 40 år.

Nå er det ikke derfor vi har fest, men dagen passet så godt.

Så er det snart påskeferie for gubben.

Det blir godt å ha han hjemme noen dager.

I mai starter reisene våre.

Det kommer snart en egen blogg om det vi har planlagt.

Treneren og Hyacinth på nye eventyr.

Å planlegge og skrive om reisene, er også god medisin for meg.

Og coronaen har lært oss å ta det som det kommer, men vi krysser fingrene.

 

De fleste av de vi kjenner, har vært hjemme under pandemien.

Vi har valgt å reise når det har føltes trygt.

Vi har vært heldige med at det har vært roligere perioder under pandemien, når vi har vært på tur.

Noen spør hvorfor disse reisene er så viktige for meg.

De liker seg så godt med å være i ro her hjemme.

Jeg tror svaret er at jeg er ikke den personen jeg er skapt til å være inni meg, hvis jeg kun skal være i ro.

Jeg er født en oppdagelsesreisende.

Fra jeg var bitteliten og stod der med blomster i hendene og ventet på cruiseturistene.

Jeg gikk på besøk til alle hus i bygda og skravlet veslevoksent.

Jeg har vært i salgsbransjen bestandig, omgitt av mennesker og elsket det.

Så ble jeg syk og hjemmeværende og måtte lære meg stillstans.

Men det er ikke meg.

Når jeg er ute og reiser, da er jeg mer den jeg er inni meg.

Da føler jeg meg mye mer levende.

Og at jeg nå i tillegg har fått økonomi til å leve det ut, er bare fantastisk.

Det er jo gubben som er årsaken til det.

Jeg har jo bare minstetrygd, ikke mye å reise for.

Noen tror jo man blir rik av å blogge, men der tar de grundig feil.

Hadde penger vært motivasjon for å skrive, ja da ville det vært 0 blogg.

Det jeg leverer på Lillasjel av ord og healing, det går til kurs og bokmøter.

Vi lever ganske nøkternt resten av året og prioriterer disse reisene våre.

Heldigvis er de til glede for oss begge og de styrker forholdet vårt.

Vi har det godt sammen på tur.

 

 

Coronaen har hengt over oss alle som en mørk grå sky i to år.

Selv om jeg har reist og vært forsiktig, har også jeg vært urolig.

Jeg har jo ulike tilstander i kroppen fra før, blant annet utmattelse.

Jeg har derfor vært bekymret for hva coronaen ville gjøre med meg, hvis jeg fikk den.

Kanskje det er hovedårsaken bak lettelsen som nå overmanner meg med følelser.

Nå har jeg hatt corona og føler den er over og jeg er tilbake der jeg var.

Sår hals, hoste, slapphet, men ingenting jeg ikke tåler.

Det gikk helt fint.

Nå trenger jeg ikke være så engstelig for det lenger.

Selvfølgelig kan jeg få det igjen og det kan være verre.

Jeg kan også få hjerteinfarkt eller kreft eller komme i en bilulykke også, men nå er jeg tilbake til “gamle dagers” bekymringer.

Jeg føler jeg kan slippe guarden ned og la gleden og lettelsen fylle meg.

Både vi to og hele vår familie har det bra.

 

Akkurat nå velger jeg å la den lettelsen og de gode følelsene få være i kroppen.

Og jeg deler gjerne de gode energiene videre.

Det er viktig for meg å ha fokus på det jeg vil ha mer av, det jeg vil skal vokse.

Kjærlighet og glede sender jeg gjerne ut i tankene mine

I dag

 

 

 

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Er det ikke slik det lyder?

Jeg sitter her i godstolen mens gubben er ute for å kjøpe Vg.

Formen er fremdeles laber, så jeg holder meg i ro.

Men jeg sa han måtte kjøpe med noe godteri til meg.

Jeg sa Troika eller fox eller noe sånt, men jeg er spent på hva han kommer med.

Han er slett ikke glad i å finne ut hva han skal kjøpe selv, så jeg er litt spent.

 

Det skal ikke så mye glede til for å skape dagen god.

Jeg måtte inn fra balkongen for det var vind i dag.

Sikkert straff fordi jeg presisterte det var vind på Åndalsnes i går men stille i Isfjorden.

Men jeg har det bra inne også.

 

 

Jeg har fått bakt brød i dag.

KOMMUNENS BESTE BRØD

Jeg har trekt rent på sengene.

Det skal ikke mye til for å kjenne litt mestring.

Det gjør godt.

 

Jeg skal lese ut en bok og begynne på en ny.

Fotografen har også vært i aksjon i dag, for snart skal Bokidioten vise seg frem i Hverdagsnettmagasinet igjen.

http://Www.Hverdagsnettmagasinet.no

I dag har gubben vært både rørlegger og snekker, innimellom alpint og skirenn.

Lunsj, Skinkesalat, har han også fått servert.

Det er rene solskinnshistorien her i dag.

 

I kveld har jeg planer om sushi for 3. gang.

Denne gangen med salmalaks og hummersticks.

https://www.altasiatisk.no/2021/08/spicy-laksemaki-med-chilimajones/

Kryss fingrene for det prosjektet.

Første gang jeg bruker rå fisk.

Og så er det jo Kompani Lauritzen i kveld.

Det er jo så moro å se de vakre fjellene våre på tv.

Og i kveld skal de opp Kløvstien mot Trollstigen.

Men kun en konfekt å spise, huffa meg.

 

 

Vel, nå kom han inn gjennom døra her, så nå skal vi se hva han byr på.

Oj, oj, oj, skal si han har handlet.

Jeg kunne jo mettet hele kompaniet med alt dette.

Da blir det en nydelig dag i dag også.

Takknemlig

I dag

 

ps. Nå har jeg bestilt kaffe.

Og jeg er ikke gravid selv om det ser sånn ut, bare tykk.