Ja det er håp for alle.
Det er aldri for sent.
Men hadde du spurt meg for noen år siden, ville jeg ikke trodd det.
Men det er så rart med det, jeg klarer nok å påvirke han litt etter litt.
Jeg er jo en sånn, ja men hva hvis person.
Jeg er langt fremme i tid i tankene.
Hvis jeg spør om han kan gjøre noe, da hører jeg, nei, kan ikke det nå, er opptatt.
Ja, men kjære deg, jeg sa jo ikke at det måtte skje akkurat nå.
Nei, vi får se senere.
Det er jo farlig å planlegge frem i tid serru.
Etter at vi begynte å reise, har jo jeg hele tiden vært i planleggingsfasen.
Ofte kunne jeg etter ferien, begynne leting etter cruise til neste sommer.
Jeg ramser opp forslag mens han i den andre stolen grynter litt, med nesen i kryssordet, “det er jo lenge til det, vi får nå se når det nærmer seg”
Rolig og sindig han, i motsetning til meg som er “i ville vera”, som vi sier her, altså høytflyvende.
Nå derimot, ja nå er han blitt omvendt.
Nå er det han som gjerne leter etter hotell på gran canaria og forteller priser.
Og for ikke å snakke om å telle dager.
Han har full kontroll.
Spiste frokost søndag, ja om 14 dager blir det frokost i Rhodos.
Og er faktisk ikke lenge til vi skal på cruise heller, 67 dager
Og når vi så på tv her en kveld, sa jeg, husker du hvilke øyer vi skal til i Karibien?
Nei, men det kan jeg se etter, kom det, jeg har akkurat sett på det.
Hæ, har du sett på det også.
Han ramser opp,
- MIAMI, FLORIDA
- PUERTO PLATA, DOMINICAN REP
- SAN JUAN, PUERTO RICO
- ST. CROIX, U.S. VIRGIN ISLANDS
- ST. JOHN’S, ANTIGUA
- BASSETERRE, ST. KITTS & NEVIS
- PHILIPSBURG, ST. MAARTEN
Det er faktisk bare 188 dager til.
Du verden sier jeg, hva har skjedd med den mannen.
Han synes til og med det er ok at jeg har planlagt Australia i januar i 2024.
Og det er jo så fint, for nå kan vi glede oss sammen.
Heldigvis at vi begge elsker å reise.
Jeg er takknemlig ja
I dag
