I dag sitter jeg foran tv-en.

Krimfestivalen 2022 streames på YouTube

Det er fantastisk for oss som ikke kan dra til Oslo.

 

Akkurat nå har jeg Gunnar Staalesen på besøk.

På skjermen speiles også utsikten min.

Det er litt grått i dag.

Jeg blir litt skuffet hver dag det ikke er utedag.

Jeg glemmer lett at det faktisk er bare mars og fortsatt vinter.

 

Det er fint å følge Krimfestivalen.

Dagene mine er ikke så veldig full av aktivitet.

Jeg bruker jo bevisst bøkene for å skape dagene mine gode.

Ikke alle i bokgruppene liker oss bokbloggere.

Årsaken bak det, tror jeg, faktisk er mye uvitenhet.

De vet rett og slett ikke hva en blogg er.

De tror det er som i rosabloggerne tid,  når de tjente gode penger.

Slik er det ikke lenger.

En liten blogger som meg tjener ikke penger.

Jeg blogger for å ha noe å gjøre, her jeg sitter mye alene.

Mange beskyldninger kommer som ikke har noe med sannheten å gjøre.

Alle bokbloggerne jeg kjenner er helt vanlige lesere.

Ikke har de betalt eller er pålagt å lese en bok.

Man må ha en spesiell interesse for bøker for å bruke så mye tid på å fortelle om bøkene man leser.

For tidkrevende er det og man må som sagt tåle at folk ikke liker det en gjør.

For meg er det merkelig, for selv klager jeg aldri over hvordan andre skriver sine omtaler.

Noen blir irritert over at det er mulig å klikke på bloggen og åpne den.

Et bilde og tekst er ok, men er det mulig å lese mer, da er det fyfy.

Er det ikke mulig å bare scrolle forbi? Uten å la seg irritere?

Jeg skriver også litt om boken, over linken, nettopp for at man skal slippe å åpne, hvis man ikke vil.

Jeg bruker mange timer på å samle alle jeg skal lese før måneden begynner og så igjen når måneden er slutt.

Kjeft får jeg hvis jeg da ikke skriver titlene over linken og nå sist fikk jeg kjeft fordi jeg hadde gjort det.

Det blir liksom ikke riktig, uansett hva en gjør.

Det er da jeg spør meg hvorfor er det slik?

Hvorfor må man klage?

Kanskje er det fordi noen fortsatt tror vi tjener penger eller at de er misunnelige fordi vi bokbloggere får en del gratis bøker.

Men da sier jeg at det er opp til alle å bruke så mye tid på bøkene som vi bokbloggere gjør.

Alle kan bli bokbloggere hvis de vil det. Og er du aktiv nok, vil du nok få noen bøker gratis også.

Men forvent ikke å få tusenvis av lesere.

Selv blogger jeg jo mat, reiser, selvutvikling og jeg er på “jobb” hver eneste dag og kveld.

Etter 10 års blogging, har jeg 200 til 400 lesere hver dag.

Bøkene er kanske 8~10 % av det jeg gjør. Så hvor mange har tid og tålmodighet?

Særlig i disse dager når folk ikke leser blogg lenger, men vil ha det kjapt som insta og snap.

Og jeg tror nok at vi ofte kjøper mer bøker enn en gjennomsnittsleser også.

Og hvem som helst kan gå inn på altinn og se at jeg har bare minstetrygd.

 

Nå ble dette litt omfattende for de som ikke er så tussete etter bøker som jeg er.

Sutrete også, noe jeg egentlig ikke liker.

Men dette er ikke spesielt for bokgruppene.

Det krangles i alle grupper.

Det slenges skitt både hit og dit, enten det er spirituelle grupper, foto, kunst, hva som helst.

Hvorfor kan vi ikke være snille med hverandre?

Hvorfor mener vi bestandig at slik vi vil ha det, er riktig?

Og hvorfor må vi slenge ut klager?

Kan vi ikke heller omfavne ulikhetene.

Akkurat nå er det vaksine/ikke vaksine, en ekstrem diskusjon.

Hvem har gitt noen jobben med å skulle belære noen andre?

Om jeg vil ta vaksine eller ei, er mitt eget valg.

Ikke er det min jobb å dømme noen for det de velger.

Vi har fri vilje og ønsker vi respekt, må vi respektere.

 

Uffa meg, nå ble jeg veldig formanende jeg også, midt oppi festivalen.

Jeg blir jo veldig belærende selv til tider.

Men jeg har blitt mye flinkere de siste årene til å akseptere ulikheter.

Gubben vil nok nå protestere iherdig for han får jo høre utbruddene.

Ofte må jeg bare få det ut før jeg kan bearbeide det.

Jeg får det ut der og da for selvfølgelig er det lov å bli irritert, særlig når noe føles urettferdig.

Men etter å ha sluppet ut, begynner jeg å tenke at ok, jeg er ikke enig i dette.

Og det er det fine med oss mennesker.

Vi er ulike, vi har fri vilje og det skaper mangfold.

 

Merkelig blogg ble det, sur og formanende, midt i gleden over Krimfestivalen.

 

Men det morsomste er at i det jeg skriver dette, sier Helene Flood, at vi er opptatt av vi mennesker hvordan vi blir sett.

Hun er psykolog og har gitt ut to psykologiske thrillere, Terapeuten og Elskeren

Helene Flood, Terapeuten

Elskeren har jeg ikke fått lest enda.

Da er jeg tilbake til yndlingstemaet mitt, bøker.

I dag

ps. Bare søk opp Krimfestivalen på YouTube