Nå flytter jeg

Det er surt og kaldt, snø og vind.

Rett og slett ufyselig ute.

Kanskje litt ekstra når man har lengtet etter nydelig utevær.

Men slik er det mange steder i april i Norge.

Vil vi bo her så får vi ta det som det kommer.

Vi må gjøre det beste utav det.

Å klage hjelper ihvertfall ikke.

 

Men nå er jeg klar for flytting.

Skrivestua skal flyttes på loftstua.

Jeg må bare fri til gubben som skal hjelpe meg å flytte pc og skriver.

Nå får jeg utsikt.

Så må jeg prøve å pushe meg selv til å sitte litt der hver dag.

Det var en som skadet skulderen sin her en dag og måtte ta livet med ro.

Han sa at det gjorde han tiltaksløs så nå forstod han bedre hvor vanskelig det er å få noe gjort, når man er i ro hele tiden.

Det har han rett i.

Det er vanskelig å ta seg selv i nakken og komme i gang med noe hver eneste dag.

Likevel er det veldig viktig.

Nettopp derfor er bloggen viktig for meg.

Jeg har ikke så mye å skrive hver dag, men likevel holder den meg litt i aktivitet.

Jeg er jo ikke nødt til å skrive heller, men jeg gjør det for å holde vanen gående.

Hvis jeg begynner å sluntre unna, ja da er det slutt.

 

Derfor får dere litt hverdagsliv herfra.

Kanskje ikke så interessant for alle, men viktig for meg.

Nå skal jeg stort sett hver dag true meg til å sitte ved mine nye skrivpulter.

Om så bare for å se på utsikten.

Jeg trenger endring for da skjer det noe med energiene mine.

Jeg får litt ny giv.

Når den gamle skrivpulten blir borte, skal jeg opp med en bokhylle til.

Da skal jeg lage litt mer system på bøkene mine så jeg vet hva jeg har å lese.

Samtidig blir det et litt ryddigere healingrom til jeg får gjester igjen.

Det går ikke så fort i svingene her, men litt skjer det.

Og litt vet dere, er mye mer enn ingenting.

I dag

Når man føler seg like ufyselig som været

Der kom snøen igjen.

Det har vært lite av den i vinter, likevel liker jeg dårlig at den kommer nå i april.

Selv om det er ganske så normalt.

Akkurat nå blåser det surt i tillegg til snø.

Rett og slett ufyselig.

 

Jeg føler meg egentlig litt ufyselig også.

Jeg kjenner tålmodigheten er ganske slitt.

Jo mer det snakkes om vaksiner og åpning, jo mer rastløs blir jeg.

Vil det bli lettere nå?

Jeg er jo heldig som ikke har noe smitte rundt meg her jeg bor, men likevel lengter også jeg etter en normal verden.

Humøret skifter lett i takt med været.

Nå har påska kommet og gått,  og i morgen er det hverdag igjen.

Akkurat nå jobber gubben hjemme, men han skal snart bort på jobb igjen.

 

Det er som om dagene kommer og går i forrykende fart, men de har bare vært her uten å ha satt spor etter seg.

Jeg står opp om morgenen, lager mat, leser, ser litt tv og legger meg igjen.

Forunderlige greier hvor fort de dagene går, selv om man gjør lite.

Nå kribler det derfor av utålmodighet inni meg i dag.

For det første etter fint utevær,  så jeg kan sitte ute.

Kanskje prøve om knærne vil være med å gå en liten tur eller to.

Jeg er for lite i bevegelse.

Enn så lenge så sier jeg til meg selv at jeg må skjerpe meg.

Du har det bra på alle vis, skjenner jeg.

Ja jeg har det, men jeg lengter likevel.

Lengter etter det normale gjør jeg.

I dag

 

Kjære alle kvinner

Kjære alle kvinner

Kjære alle gudinner

Ja, tenk hadde alle kvinner sett hvilke gudinner de er

Tenk hadde alle sett sin egen skjønnhet

Hvem har sagt at vi alle skal være støpt i samme formen

At vi alle skal være høye og slanke og gå rett inn i modellene til toppdesignerne

Det er nesten ingen som er støpt i denne formen

Hvorfor skal vi alle være likedan

Det er jo en umulighet

Hvorfor skal vi definere oss selv ut fra utseendet

Hvem er det som ligger bak og lager et bilde av kvinnen som er så umulig å kopiere

Det må være de som skal tjene penger på at vi aldri når målet

Vi ødelegger oss på veien dit

Vi legger igjen milliard på milliard for å nå et skjønnhetsideal som er skapt av de som skal ta imot milliardene våre

Hvordan i all verden skal man kunne kjempe mot sånne giganter

Det er nesten en umulighet

Det er en selvfølge at de ikke lanserer et mål som er oppnåelig for mange flere

Da tjener de jo ikke en krone på kvinnekroppen

 

Jeg tror at å snu dette er like vanskelig som å få fred i verden

Det må begynne med hver enkelt

Hver enkelt kvinne må gå til aksjon

Det må bygges selvtillit fra ungene er bittesmå

Alle gudinner må bli fortalt at de er da aldeles vakre akkurat som de er

Det er ikke noe som kan kjøpes

Det kommer innenfra

Ja, jeg vet det er en floskel

Jeg vet mange ikke tror på det, men det er sånn det er

Hvis man har det godt inni seg, da utstråler man en glede som er vakker

Det er da man skinner

Det er da folk ser hvilken gudinne du er

Smilet

Smilet er det vakreste vi mennesker kan iføre oss

Og det er helt gratis

Smiler vi ,kan vi legge hele verden for våre føtter

 

Kjære gudinner

Vi finnes i alle fasonger

Vi er ikke like, vi skal ikke være like

Men som det sies i sangen, inni er vi like

Det er bare en kropp

Hvorfor er vi så opphengt i at den skal være lik et bilde i et magasin

Hvorfor lar vi andre bestemme hvordan vi skal se ut

Hvorfor heller ikke  legge forholdene tilrette så kroppen har det best mulig

Leve mest mulig sunt så vi har en frisk kropp

En frisk kropp er mye viktigere enn et uoppnåelig glansbilde

I kampen vår får å se ut som det glansbildet, legger vi opp til mye sykdom

Alle de negative tankene om eget useende skaper stress i kroppen

Indre stress fordi vi ikke er bra nok, pen nok, vellykket nok

Indre stress er det som skaper aller mest sykdommer i en kropp

Jo tidligere vi begynner, jo lettere er det å pådra seg ting

Klarer vi å være fornøyd og glad og tilfreds, da skaper vi grobunn for en frisk kropp

Tenk hvis vi gjør det fra barnsben av

Mange blir født med stress fra sine mødre

 

Jeg er fullstendig klar over hvor vanskelig det er å snu

Ja, det er like vanskelig som å få fred i verden

Hver og en må begynne med seg selv

Og for ikke å snakke om barna

Alle barna

Alle barna som vokser opp med dårlig selvtillit og dårlig tro på seg selv

Tenk hadde alle sett hvor herlig det er at vi alle er ulike

Tenk hadde vi sett øynene stråle på alle vi møter

Stråler av indre lykke

Kjære gudinner

Kjære gudinner i alle aldre

Se deres egen verdi

Se hvor vakker dere er inni dere

Skap lykken i eget liv, det er ingen som gir dere det opp i hendene

Vær glad i deg selv

Det er den beste gave du kan gi kroppen din

Det finnes ikke noe bedre skjønnhetsmiddel i hele verden

Det finnes ikke noe bedre medisin i  hele verden

La skjønnhetsidealene på alle plakater og reklamer seile sin egen sjø

I dag

 

ps. Ja det samme gjelder for menn.

Alle disse vakre sjelene

Alle disse vakre sjelene

Sjelene lyser i alle vakre farger

De står i et strålende lys og blomstrer

De er så triste mange av disse sjelene

De er sorgtunge

Det er så grått rundt dem

De greier ikke å se fargene

De ser dem kun hos andre

De strekker frem hendene men når dem ikke

De lengter

De lengter etter å høre til

De lengter etter å bli sett

De lengter etter å bli verdsatt

Når vil noen se hvor vakker jeg er

Når vil noen se hvor mye jeg skinner

Jeg stråler jo, kan dere ikke se det

 

 

Mange triste sjeler

Mange unge sjeler som  føler seg kun som et lite frø

Grå og trist tar de på seg en rustning av stål

Man trenger ikke igjennom

Det er kun svart og grått

De føler seg stygg, rar, udugelig, verdiløs

De spør seg selv hva gjør jeg her på jorden

Jeg er jo til ingen nytte

Hjertet mitt gråter for alle disse vakre sjelene som ikke ser sitt eget lys

Våkne opp menneskebarn

Våkne opp

Se sjelen  inni deg lyse, den er unik, den er din

Se hvor du stråler

Vern om frøet du er

Vanne det, stelle det ,vise det omsorg

Masse glede, masse oppmerksomhet, gode ord og tanker

Da vil skallet til frøet slå sprekker og frøet kommer til blomst

 

 

Mitt hjerte gråter for disse sorgtunge sjelene

Våkne opp menneskebarn

Se blomsten i dere

Se det vakre

Se at det spirer og gror og at det er du selv som må ta ansvaret for blomstens vekst

Det er du som må stelle og vanne og gjødsle

Det er du som skaper lykken

Det er du som skaper det gode

Vi trenger deg

Vakre lille blomst

La meg se deg skinne

I dag

Nesten tradisjonell påske, inkl meny og tv-serier

Nesten tradisjonell påske

Ja her er det nesten det.

Jeg skulle nok ønsket å hatt besøk eller vært på besøk, men når man ser situasjonen i resten av landet, må jeg bare være takknemlig.

Vi har hatt et utbrudd av mutert virus, men igjen ble det slått ned og vi er igjen virusfri her.

Nå krysser vi fingrene for at det går smertefritt i påsken.

Alle lengter vi nok nå etter det normale, etter å få friheten vår tilbake.

Jeg har taklet bra å være i ro hjemme og vi fikk jo fartet litt både i sommer og i høst.

Jeg er også ekstra takknemlig for muligheten jeg har til å reise, både helse og økonomi.

Men fortsatt må jeg finne roen her hjemme.

Midt mellom bokstablene mine.

Aprillesestabelen, Tema Nyheter 2021

Håper på fint vær og dager på balkongen.

 

Menyen er også tradisjonell denne påska.

Skjærtorsdag:

Pinnekjøtt med poteter og kålrotstappe

 

Langfredag!

Svineribbe

Merkelig nok har jeg visst aldri blogget hverken pinnekjøtt eller svineribbe.

Kanskje fordi jeg går ut fra at det er ingen som trenger noe inspirasjon til å lage de.

 

Påskeaften:

Kalkunfilet med waldorf

KALKUNFILET OG WALDORFSALAT

 


1.påskedag:

Lammelår

LAMMELÅR MED FLØTEPOTER- SUPERENKELT

2.påskedag:

Rester eller fisk. Ikke bestemt.

 

Ikke har jeg bakt kaker. Ikke har jeg desserter.

Det går i sjokolade fra Nidar, 3 poser for kr 90,- på Nille.

Om dagen leser jeg, om kvelden ser vi på krim.

Rolig etterforskingskrim fra Bath, England. Nrk

 

Mysteria i Brokenwood, Etterforskingskrim, også rolig, fra New Zealand, Nrk

 

 

Hawaii 5 -0, actionfylt fra Hawaii, urealistisk men gøy. Gubben liker veldig godt, raske biler, lettkledde damer og full fart. Viaplay og sumo. Avsluttende episoder.

Vi er ikke så glad i lange serier så vi prøver å finne avsluttende eller de med kun få deler.

 

Dronninga overvåker det hele.

Vi har det trygt og godt her hjemme.

Takknemlig koser vi oss mens vi venter på en normal verden.

I dag

Påskekos

 

Da er det snart påske.

Da går det mot vår.

Alt våkner til liv igjen ute.

Fuglene synger og fargene kommer tilbake.

Og jeg elsker dette.

 

Å kjenne vårluften er bare nydelig.

Jeg er ikke glad i vinter, kulde og mørke.

Når våren kommer kryper jeg ut av hiet mitt akkurat som bjørnen.

Om noen få år bil vi nok være i lengre perioder i varmere strøk.

Vi vil rømme unna vinteren.

Jeg er takknemlig for at vi har muligheten.

Jeg har savnet det veldig nå når vi har vært forhindret fra å dra.

Vi har bestilt to uker i november og krysser fingrene for verden da er mer normal igjen.

 

Heldigvis har jeg lykkepillene som kommer i postkassa.

De skaper engasjement og glede.

Jeg føler meg derfor privilegert og svært takknemlig.

Så håper jeg helsa holder så det blir nye turer senere.

Denne påska blir Ihvertfall hjemmepåske.

Sjokolade, bøker og krim på tv.

Fredelig, trygt og godt.

Takknemlig

I dag

Smil til deg selv først


Smil til deg selv først

Det er som regel ikke smil vi tenker på når vi ser morratrynet vårt i speilet

Det er vel mer som noen grimaser

Fillern tenker vi, at det går an å se sånn ut

Vi uffer oss og med det gir vi fokus til resten av dagen

Fin start eller

Det er rart hvor vanskelig det skal være med endring

Vi vet jo alt om hvordan vi kan gjøre det

Fasiten har vi

Vi vet at fokuserer vi positivt fra vi slår opp øynene, så legger vi grunnlaget for en god dag

Men gjør vi det

Er det det vi tenker på når vi fortvilt prøver å vrenge opp øyelokkene når klokka ringer

Det er mørkt ute og mørkt inne

Aller helst vil vi bare la øyelokkene være igjen

De har faktisk ikke lyst til å åpne seg

  

Å skape en litt bedre hverdag for seg selv er faktisk ganske enkelt

Det er ikke så mye som skal til

Ett minutt eller to før vi tvinger beina på gulvet

Vi putter ordet glede inn i hodet

Glede og takknemlighet

Hva du vil glede deg til er jo opp til deg selv

Selv gleder jeg meg til en sydentur i januar

Og for ikke å snakke om at nå snur solen snart, hurra

Putt inn noen tanker om ting som gleder deg

Straks blir det lettere å stå opp

Vi kommer på badet og der venter det store sjokket da

Vi skal smile til oss selv

Vi kan late som om vi har kommet på jobb og skal hilse på våre kollegaer

Hei, hei

Jeg er jo hjemmeværende, så jeg hilser på den jeg skal tilbringe dagen sammen med

Ser jeg surt på meg selv, ja da er det det suretrynet jeg skal ha med å gjøre den dagen

Det lyser oss faktisk opp innvendig, et smil

Det gjør noe med oss

Det frigir litt gode hormoner

For meg er utfordringen å huske å gjøre det

Å få det inn som en vane

Kanskje jeg må henge opp huskelapper

Gule post-it på badet og ellers litt rundt omkring

Ja, da vil de vel le av meg resten av familien, men det er ikke noe nytt

Da slår jeg jo to fluer i et smekk, da blir de godt humør også

I dag

Lek deg med kreativiteten din

 

 

Dere vet jeg er glad i å være kreativ.

Jeg elsket å tegne som barn, som de fleste barn.

Jeg har nok ikke utviklet meg stort, så fortsatt tegner jeg nok som et barn.

Men det er viktig å bruke kreativiteten vår.

Jeg gikk et spirituelt kunstkurs i England for to år siden.

Vi lærte ikke teknikker der.

Men vi lekte oss med kreativitet.

Jeg oppdaget da at mye som hadde vært sårt for meg i barndommen, fikk komme ut og ble forløst.

Jeg hadde mye motstand i meg når vi gjorde oppgaver.

Jeg var frustrert, følte meg hjelpesløs og udugelig.

Nettopp fordi det var vanskelig for meg til tider, var det bra.

Jeg skal legge ved noen linker fra det kurset, hvis dere vil se.

En dag skulle vi male fingrene med bind for øynene.

Mens de andre lo og koste seg, satt jeg der apatisk mens tårene rant.

Jeg følte så sterkt på at jeg var alene og hjelpesløs.

Slik kan det jobbes ut følelser når vi er kreativ.

I tillegg er det healing i farger og kreativiteten gir glede og energi.

 

Det er ikke noe som skal vær perfekt.

Selv jobber jeg intuitivt.

Det skal jo ikke bli kunstverk til utstilling.

Å bruke det intuitive er god trening.

Men det er ikke enkelt, for inni oss vil vi at det skal bli noe fint.

Å kutte ut hjernen er vanskelig og derfor må vi trene.

Jeg viser frem prosjektene mine, nettopp for å inspirere til å gå i gang, selv om dere ikke er mestere.

Det er nemlig et av de viktigste stegene.

Tørre å gjøre noe uten at det skal være perfekt.

 

Jeg gjør det som faller meg inn.

Først bruker jeg pastellkritt for å danne en bakgrunn som inspirerer meg.

 

 

Dette er grunnlaget for et nytt bilde.

Voksduken under bildet, inspirerer også med blomstermotiv.

Foreløpig er det blomster og blader jeg tegner.

Da øver jeg på det og plutselig vil det nok utvikle seg og det kommer andre motiver.

Jeg hører allerede en stemme inni meg som sier jeg må øve på å tegne øyne.

Og bildet over roper etter engler og vinger og sommerfugler.

 

 

Jeg tar en tusj og begynner bare å streke opp der jeg finner det for godt.

Dette bildet ble aldri ferdig men det gjør ikke noe.

Kanskje fortsetter jeg, kanskje blir det lagt bort.

 

 

Her fortsatte jeg litt til

På dette ble jeg superirritert, fordi jeg prøvde en tusj som var for tykk.

Å lære å ikke være kritisk, er nemlig veldig vanskelig.

Vi har jo et ego som sitter på skulderen og roper ikke bra nok

 

Her er det nyeste.

Det er en mulighet for at jeg prøver med litt vann på dette, bare for å prøve.

Det har jeg jobbet med i etapper.

Nå har jeg kommet i gang så nå roper bildene litt på meg.

Nå er det lettere å sette seg ned.

Det er nemlig slik at hvis det er stillstans lenge, da er det tungt å komme i gang.

Selv om man vet man vil kose seg.

Litt sitter fortsatt egoet og roper at det er ikke vits i at du gjør det,  for dette kan du ikke.

Men når man først har skubbet egoet litt bort, er det lettere.

I dag følte jeg intuitivt at jeg kunne legge mer farge på.

Det var morsomt.

Og det er morsomt å se hvordan ideene popper opp inni meg og driver meg videre.

Så kom i gang, uansett hva det er du liker å gjøre.

Om du så bare har en blyant eller en kulepenn.

Eller om det er andre måter du vil bruke kreativiteten på.

Det er uansett en veldig god ting og hjelper deg med å åpne opp for det du bærer på.

Jeg gleder meg til fortsettelsen

I dag

 

Men jeg ser igjennom disse innleggene, kjenner jeg at jeg skal på flere slike kurs. Jeg skulle jo dit i mai i fjor, men det ble jo viruskansellert. Jeg fikk også mye inspirasjon fra alle bildene jeg har tatt. Det er bare så sykt vakkert der og jeg lengter tilbake.

Hvis du vil se hva vi gjorde under kurset:

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-sondag-dag-2-31-03-19.html


https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-2-mandag-01-04-19.html

 

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-4-tirsdag-02-04-19.html

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-5-onsdag-03-04-19.html

 

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-6-torsdag-04-04-19.html

 

https://lillasjel.blogg.no/arthur-findlay-dag-7-fredag-05-04-19.html

Her varer jula til påske

 

Her varer jula til påske.

Jeg er ingen stor “pynter”.

Mange koser seg med å pynte til de ulike årstider og høytidsdager.

Jeg har mistet piffen helt.

Jeg orker rett og slett ikke gå i gang med noe ekstra.

Det er ikke det jeg bruker kreftene mine på.

Og jeg lever godt med det.

 

Men her om dagen,oppdaget jeg at jeg hadde dompaper på kjøkkengardinene.

Denne jula ble det faktisk byttet.

Ja de burde jo vaskes de som hang der.

For skams skyld tenkte jeg at dompapene må få hvile seg.

Kanskje kommer de opp igjen til jul.

Bare kanskje.

Det bestemmer jeg ikke nå.

 

Men i det jeg bestemte meg for å ta de ned, dukket det opp et nytt dilemma.

De andre er ikke strøket.

Da er gode råd dyre.

Ja for øyeblikket er jeg ikke alene hjemme.

Nå lurer du kanskje på hvilken betydning det har.

Jo når det er mer folk i huset, da er det litt mer aktivitet rundt meg.

Da gidder jeg ikke å gå i gang med prosjekter som stryking av gardiner.

Jeg dro derfor på  Princess og kjøpte nye.

Jeg la frem utfordringen for  ekspeditøren.

Men jeg vil ikke ha grønne sa jeg.

Og endte opp etter mye tvil, med grønne.

Men hun advarte meg, det gjorde hun.

Det kunne hende de måtte …….. strykes.

 

Jeg dro hjem, pakket de ut og tenkte hmmmmm.

I morgen skal jeg stryke.

Nå er det slik at slaven min er, som slaver bruker å måtte være, tidlig oppe.

Når jeg kommer tuslende et par timer senere, ja da har dompapene fløyet.

De vårgrønne gardinene er hengt opp, uten stryking.

Og de ble rettelig fine.

 

 

 

Men det fineste skjedde når jeg pakket de ut i går.

Jeg holder jo på med dt kreativt prosjekt, der jeg bare leker meg med farger og streker.

Helt uten mål og mening.

Jeg føler nemlig det er hva jeg trenger akkurat nå.

Mer enn påskepynt.

Og i det jeg så gardinene, fikk jeg denne intense kriblingen innvendig.

Den som heter inspirasjon og glede.

Det skal nemlig ikke så mye til bestandig.

Det er nok det samme de føler de som elsker å pynte hus, tenker jeg.

Nå vil jeg tegne litt jeg.

I dag

 

 

Pluss er annet prosjekt. Ja nå stables jo bøkene for april her og marsstabelen har krympet.

Bare tre igjen, pluss en på sengekanten.

 

 

 

 

 

Er du flink til å vaske deg i ørene

Er du flink til å vaske deg i ørene

Hører du godt etter når kroppen snakker til deg

Jeg hadde ganske jevnlig en firfoting på besøk for en tid tilbake

Han var innmari opptatt av å få vasket ørene mine

Det er kanskje viktigere enn vi  tror

Det er nemlig ganske ofte at vi ikke hører etter

Svarene kan ligge så tydelig foran oss, men vi ser dem ikke

Vi lukker ørene for det vi ikke vil se

Kanskje vi ikke vil ha løsningen

Av og til kan andre se lettere hos deg, det du selv ikke oppdager

Da kan du kjenne litt på det, om det de ser er riktig

Det er ikke nødt til å være det

Det kan være at du skal gå motsatt vei, eller den veien som går i midten

Eller kanskje det dukker opp en ny bredere vei, midt på

Det er litt viktig å vaske ørene sine innimellom

Hvis kroppen må rope til oss, da er det kanskje på tide

Hvis du gang etter gang møter veggen

Hvis du føler at du stamper i gjørma av uheldige omstendigher og ikke kommer deg løs

Hva er det da du ikke hører

Hva prøver kroppen å fortelle deg

Hvor er fokuset ditt

Det er merkelig hvordan man ofte er så døv for det som ligger der helt åpent for oss å plukke opp

Kanskje det er litt ubehagelig å oppdage

Snur vi ryggen til med vilje kanskje

Det hender faktisk at vi lar være å høre, selv om vi innbiller oss at vi gjør det

Spør deg selv hvorfor dette skjer

Lytt og tenk litt

Hvorfor kommer dette igjen og igjen

Hva må jeg gjøre annerledes

Har du vasket ørene

I dag