Vi mennesker er en bunt med følelser

 

Vi mennesker er en bunt med følelser

Vi er ikke kalde harde roboter som beveger seg kun på kommando

Vi er her på jorden for  lære om følelser

Jeg tror at jeg for min del, har smakt på de fleste

Jeg er supersensitiv og drar til meg det aller meste av sorten

Jeg er en sånn høyt opp og langt nede person

Jeg kan fly opp i sinne for deretter å dale ned i latter

Andre er mer rolige og sindige og har ikke de svingningene

ihvertfall ikke synlig

Alle får vi hver vår del å smake på

Noen gode og noen vonde

I løpet av et langt liv toucher vi nok borti ganske mange alle sammen

Det er viktig å være klar over at vi lar tankene våre styre følelsene

Det er derfor greit å lære seg å sortere litt

Hva har vi bruk for og hva kan vi kaste

Mye av våre bekymringer og frykt er helt bortkastet

Vi graver oss ned i tanker om ting som aldri kommer til å skje

Disse tankene, skaper vonde følelser i oss

Og til ingen nytte

La oss heller erstatte dem med de gode, som latter og glede

 

Jeg er opptatt av positiv tenking

Mange blir irritert når man er positiv

De tror det menes at man skal stikke alle utfordringene under teppet og late som de ikke eksisterer

Det er misforstått

Alle møter tøffe tak i livet og å late som det ikke er der, det er ikke lurt i det hele tatt

Man må ta tak i det man kommer opp i og finne løsninger

Det er lettere hvis man har en positiv grunntanke i bunnen

Det går bra, dette skal vi klare, det blir lysere igjen

Flere og flere blir nå bevisst hvordan vi styrer vår egen hverdag ved å styre våre tanker

Vi kan grave oss ned i bagateller eller vi kan la de gå

Vi kan la andre påføre oss smerte via ord

Ord som ikke har noe med oss å gjøre i det hele tatt

Hvorfor skal vi belemre kroppen vår med det andre gjør

Det har ikke noe med oss å gjøre

Noen tror at de må trykke ned andre for å få det bedre selv

De er på feil vei, la de gå til de kommer seg inn på rett kjøl igjen selv

Det er ikke noe vi kan gjøre for å hjelpe dem

La dem gå

 

De negative, vonde tankene skaper og negative kjemiske reaksjoner  i kroppen vår

Vi får dårligere immunforsvar

Heldigivs forskes det mer på dette temaet nå

Det dumme er at det er få som sponser forskning som kan holde oss friske

Når det forskes er det på medisiner som noen skal tjene penger på

Ja, vi er jo glade for medisiner når vi er syke, men tenk om vi og kunne forske på forebyggende

Er du opprørt over noe, la deg opprøre og gjør noe med det

Er du engasjert, ja så la deg engasjere på en positiv måte

Er du lei deg, ja så se på hvorfor er du lei deg og hva kan du gjøre for å få det bedre

Er du syk , så sett himmel og jord i beveglese for å finne ut hvordan du kan bli friskere

Kan du ikke bli friskere, så se på hvordan du får det best mulig med de utfordringene du har

Positiv tenking er ikke å sitte og late som om ikke noe eksisterer

Det er handling, finne løsninger , se muligheter

Ikke gi opp

Hold ikke følelsene inne men anerkjenn de

La de så gå

I dag

Krimfestivalen i egen stue

I år går Krimfestivalen digitalt.

Det betyr at alle kan se når de vil og hvor mye eller lite de vil.

Selv bruker jeg IPad med AirPlay for da kan jeg se på tv.

I og med at jeg kan bruke iPaden selv om jeg ser, kan jeg gjøre litt andre ting mens jeg ser på.

Jeg gleder meg til å se og høre krimforfatterne, filmet i sin egen stue.

Lørdag er det krimquiz på direkten, da kan du vinne bokpakke.

Skal du se på?

Det skal jeg.

Du kan finne videoene på

http://Www.Krimfestivalen.no

eller på YouTube

Sitter du godt sier Knut Nærum

Ja, sier jeg

I dag

Snø ute, snø inne

 

Snø ute, snø inne.

Nei det er vel ikke slik sangen er.

Der er det sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet.

Men det er vel ikke akkurat slim hver dag, er det vel?

Noen dager er det litt snø både ute og inni oss selv.

Irriterende er det vel ikke.

Hvorfor kan det ikke være sol inni oss hele tiden?

 

Det er egentlig ikke noe å fundere på.

Selv om vi bor i et av verdens rikeste land, blir vi nedstemt.

Nå for tiden synes jeg det er mer som en jojo.

Vi lengter jo etter det normale.

Plutselig ser vi at det normale er det beste,

Vi vil ha friheten vår tilbake.

Den ene dagen er det oppløftende, den neste dagen er det nedtrykkende.

Vi svinger som en jojo føles det ut som.

 

 

Så hva gjør vi.

Jo vi prøver så godt vi kan hver eneste dag å bevare gleden og optimismen.

Irritasjonene flagrer rundt på Facebook.

Det prøver jeg å holde meg langt unna.

Jeg vet nemlig at det gagner meg slett ikke.

Da ødelegger jeg kun for meg selv.

Vi mennesker er ulike.

Hver og en av oss gjør helt sikkert noe som kan irritere andre.

Vi kan hakke på hverandre hvis vi ønsker det.

Men hva oppnår vi.

Jo vi ødelegger vår egen dag.

Vi får nemlig ikke endret andre, kun våre egne reaksjoner.

Og selvfølgelig synes vi jo alle at alt ville vært bedre hvis alle sa og gjorde som oss.

Vi har vel ikke noe noen kan irritere seg over?

Tja, er ikke helt sikker på det.

Gleder meg til solen skinner igjen jeg.

Om så bare inni meg selv.

I dag

 

 

Følte meg innestengt

Det er bare et fantastisk vær ute.

Men det var minusgrader, så ikke noe varmt.

Både pus og jeg var ute og snuste litt på temperaturen og gikk inn igjen, begge to.

Hun er så snål den katta.

Hun mjauer og skal følges til matskåla når hun skal spise.

Hun kommer og mjauer når hun vil følges på rommet for å legge seg.

Hun ligger på vaskerommet om natta.

Og hvis døra står oppe, sitter hun i døråpningen og mjauer til jeg kommer ut.

De som ikke har dyr, vil vel si at hun må bare sitte der.

Men når du skal se film og det sitter en ved beina dine, ser tilbedende opp på det og mjauer og blir der sittende, ja da smelter man til slutt.

Vi gjør Ihvertfall det her i huset.

Og så snakker vi jo til henne som om hun var et barn.

Og det aller dummeste er at vi gjerne gjør det med sånn babystemme.

Hva er det du vil da ? Vil du legge deg? Er du sulten nå da? Å ja, venter du på at jeg skal komme ut ja.

Ja da slik sitter vi.

Innimellom sier vi litt strengt at gå nå og spis uten at vi er med.

Men hun vet jo at vi ikke mener det, for det er jo litt kos dette samspillet mellom oss.

 

 

 

Så vi var enige om at det var litt kaldt ute.

Men det føltes bare så innestengt inne.

Luften ute er jo bare helt nydelig, frisk og herlig.

Og jeg har jo varmeteppet jeg kjøpte i fjor.

Jeg kan ikke få fullrost det, det er bare fabelaktig.

Stort teppe med varmekabler.

Og plutselig varmet solen så jeg kan stikke ut tærne innimellom

Den firbeinte er dog ikke fornøyd med teppet.

Man skal nemlig ikke legge noe oppå det når det står på varme.

Hun får dermed ikke ligge på fanget.

Men hun har egen polstret stol, så det er ikke synd i henne.

Ja hun synes jo det selv selvfølgelig.

Vi nyter dagen

I dag

 

Se solen og fjellene speiler seg i de gørskitne vinduene mine. Jeg må bare få vasket de en dag.

Lesedag før eksamen

 

I dag har jeg lesedag før eksamen.

Jeg var litt sånn oppesen i går, reisesyk.

Jeg er så reisesyk

 

 

Da var kroppen litt smågiret, som om den gikk på for høyt turtall.

Det straffer seg jo, derfor er det en rolig dag i dag.

Det blir en lesedag.

Om jeg skal ha eksamen sier du?

Nei, det er jo bare tull.

Det er noen som av og til sier det.

Du leser så mye sier de og så litt spydig, skulle tro du leste til eksamen.

Jeg har ofte lesedager jeg, nesten hver dag til tider hvis jeg er i en “sliten” periode.

Anser meg som heldig som greier å lese.

Jeg har mange venner som blir for sliten eller for hodepine av å lese.

 

 

 

Jeg skal lese ut Det du ikke vet av Rohde, liker den.

Så skal jeg begynne på Min mor var besatt, av Peter Øvig Knudsen, om å leve med en mor som er psykisk syk.

Det er aldeles strålende vær ute, men jeg skal hvile meg inne.

Senere skal vi ut og spise så skal ikke lage middag.

Bare slappe av og kose meg med bøkene mine.

Å lytte til kroppen er nemlig veldig viktig.

I dag

 

Jeg er så reisesyk

Jeg er så innmari reisesyk.

Hele kroppen dirrer av spenning.

Jeg bruker å være slik når jeg skal ut og reise.

I og for seg er det altså ikke så merkelig

Det rare er jo at jeg skal ikke reise.

Foreløpig er det umulig.

Men det er som om det er en annen energi i luften.

En mye lettere og mer forventningsfull.

Det føles ikke så tungt lenger.

Det er som om optimismen holder på å snike seg inn.

Om det blir noen reiser, ja det vet jo vi ikke.

 

Vi flyttet jo cruiset vi skulle på i fjor, til i år, vi fikk 15 dager istedenfor 14, til samme pris.

Fra Roma til Venezia og tilbake.

Malta, Kroatia, Montenegro og Italia.

Men om vi kommer oss avsted, ja det aner vi jo ikke.

Kurset jeg skulle på i England i april er flyttet til oktober, til det kurset jeg egentlig skulle på i fjor høst.

En ting er vi svært enige om her i huset.

Det er at vi drar dit det er mulig å reise i sommer.

 

Så her tripper jeg forventningsfull og reisesyk.

Kanskje er det bare vårfølelsen som har kommet.

Og lengselen etter normale dager.

Mange vil nok dra på Norgesferie i år også.

Her er jeg bor er det jo stor turisme.

Nå begynner andre sesong av Kompani Lauritsen.

Da kan dere igjen bivåne hvor vakkert det er her.

På bildet i dag, ser dere Romsdalseggen og Aksla.

Lauritsen skal jo opp dit i år også.

Nå bygges det for fullt der for vi får gondol opp dit.

Helekopterne har gått til og fra i hele vinter.

Du verden hvor heldig de har vært med været

Da kan jeg sitte her i sommer og se gondolen gå opp og ned fjellet.

Mange nye arbeidsplasser, det trenger vi.

 

 

Selv ble jeg så inspirert av ei i en bokgruppe.

Hun hadde allerede lagd en feriestabel.

Da greide jeg bare ikke la være, men måtte lage en jeg også.

Jeg må bare være optimist.

Og får jeg ikke på tur, får jeg lese de her på balkongen, mens jeg holder et øye med gondolen.

Ja stabelen er langt fra ferdig. Noen skal inn og noen skal ut.

Du verden hvor det kribler i magen.

I dag

 

Noe kan vi være sikker på

 

Det går mot vår.

Ja, det er vel noe vi alle vet.

Det er ihvertfall noe vi kan være sikker på.

Vi ble i fjor kastet inn i en tilværelse vi ikke har opplevd tidligere.

En tilværelse vi slett ikke kunne forestilt oss.

Usikkerheten i starten var fæl.

Nå har vi lært oss mer å leve med det.

Men fortsatt er usikkerheten der.

Når skal vi igjen kunne leve normalt?

 

Det sliter på de fleste, også meg.

Til og med meg, selv om jeg sitter her trygt og godt i min lille hule.

Det er ingen smittede rundt meg.

Jeg lever i en liten boble, som når som helst kan sprekke.

Jeg har svingt mye i sinnstemning denne vinteren.

I går følte jeg at det slapp litt taket.

Måtte det bare vare over tid.

 

Dette å hver dag måtte ta seg selv i nakken.

Det å jobbe beinhardt hele tiden, for ikke å sige ned i tiltaksløsheten.

Ja det er slett ikke enkelt.

Hva skal jeg skrive om hver dag her jeg sitter.

Ofte føler jeg for å gi opp hele skrivingen.

Jeg tenker at hva er vitsen egentlig.

Hva er hensikten, hva vil jeg videre, hva skal jeg bruke tiden min på?

Kanskje er det tid for de store endringer.

Jeg vet ikke, jeg føler jeg står fast, sliter litt med å se fremover.

Jeg vil så gjerne vite og vet at det får jeg ikke.

Jeg har truet meg i gang igjen med litt kreativitet.

Jeg har tekstet noen nye bilder og jeg har funnet frem tegnesakene mine.

Jeg må ha inspirasjon, for å få røsket litt opp i hjernen.

 

Det er ofte svært vanskelig dette første steget med å komme i gang med ting.

Det å ta seg selv i nakken og sette i gang.

Men så må man bare til slutt si til seg selv, at nå gjør jeg det bare.

Ei venninne sa det her om dagen at hun gjør dette for å komme seg ut og gå tur.

Jeg bruker det også for de små ting i hverdagen.

For å få satt på vaskemaskinen eller vasket dusjen på badet.

Eller når jeg skulle tekste bilde.

Nå gjør jeg det bare, jeg kan ikke tenke mer, jeg må bare gjøre.

Slik fikk jeg tatt første steget med tegningen også.

Det aller første jeg måtte gjøre er å legge på voksduken.

Fargene trekker seg ned i bordet så det er et must.

Så hentet jeg tegneutstyr og papir og satte frem.

Jeg måtte dra meg selv etter håret for å komme i gang.

Jeg satt der foran papir og farger og var bare sur inni meg.

Jeg vil ikke, jeg vil ikke, jeg hadde slik motstand.

Men så tenkte jeg at jeg må bare skrable ned noe.

Lage noen kruseduller, ja for  å komme i gang.

Jeg er jo ingen kunstner, jeg bare må bruke kreativiteten min.

For det å bruke den, skaper noe godt inni en, hvis en bare lar det slippe ut.

Det gjør noe med hjernen vår.

Setter i gang noen gode prosesser.

Jeg skulle vel ikke vist dere skribleriene mine, for det er bare tull.

Men jeg skal gjøre det likevel.

Jeg skal vise dere det for at dere skal se at man må ikke kunne tegne for å være kreativ.

Det må ikke bli et fantastisk resultat.

Du kan sitte bare og leke deg med streker.

Men jeg lover deg at hvis du gjør det, skjer det noe inni deg.

Det gjorde det ihvertfall med meg.

Jeg følte meg oppløftet

Så får nå krusedullene bare se snåle ut.

I dag

 

Et lite steg kan hjelpe deg

 

Av og til kan man ha tunge dager

Man kan møte på tøffe tak

Da har man lov til å kjenne på de følelsene

Det er faktisk viktig å smake på de

Man kan ikke legge lokk på de og late som de ikke er der

Da fortrenger man det vonde

Noen ganger kan man være tiltaksløs

Man orker ikke å gjøre det man føler man skulle ha gjort

Det er også lov

Kanskje det er kroppen sin måte å fortelle deg at den trenger hvile på

Kanskje den roper etter litt fred og ro

Til og med stillhet kan være absolutt påtrengende tii tider, hvis det har vært mye ståk rundt en

Andre ganger har man drømmer

Kanskje store drømmer

Kanskje de føles nesten uoppnåelige til tider

Eller kanskje er det små drømmer

Drømmer man vet vil gå i oppfyllelse om ikke så lenge

Kanskje man venter på en ferie eller en reise eller å møte en god venn

Uansett hvor vi er i livet, må vi ta et steg av gangen

Gjør vi ikke det, da visner vi hen

Vi blir stående på stedet hvil

Hvor stort det steget er, det avhenger av situasjonen

Det kan være et kjempesteg som mannen som måtte ha steiner på beina i eventyret, hvis ikke dro han til verdens ende på under 7 sekunder

Eller kanskje et bittelite steg, så lite at det kanskje ville føles som ingenting for en annen

Det første steget er det viktigste steget

Når du først har tatt det, ja da er du klar for et nytt

Men……

Da blir jo det neste steget det første

Ja det blir det jo

Så rart

Ja da blir det enda viktigere det første steget

Er du klar

Jeg tar et steg av gangen

Gjør du

I dag

Sett dine egne spor Vis verden hvem du er

 


Det å sitte på en flyplass og studere mennesker er ganske fascinerende

Det er og ganske lærerikt hvis man vil reflektere litt over livet

Man ser alle typer mennesker

Noen er høye, noen er lave

Noen er tykke, noen er tynne

Noen er skallet, noen har hanekam, noen har langt hår, noen har kort hår, noen har grønt hår og noen har hår kun på ene siden

Noen går med stokk, noen sitter i rullestol, det er folk som hopper på krykker, det er noen som ikke vil gå i det hele tatt og setter seg på gulvet i protest, noen sover

Noen er blinde, noen mangler en fot, det er de som er hyper og de som er lam i kroppen, det er de som snakker ustanselig og de som ikke har ord

Noen snakker språk du forstår, noen snakker språk som for deg er helt uforståelig

Noen er alene, noen er forelsket, noen har med hele familien, noen reiser sammen med venner

Noen kysser, noen krangler, noen hysjer, noen snakker høyt, noen roper

Sånn er verden av mennesker

Vi er individualister

Vi finnes i alle ulike versjoner

Hver og en av oss er unike

Det er ganske fint

Noen av dem har kanskje ville ha byttet med en annen, men det er umulig

Vi må klare oss med det vi fikk utdelt eller det vi har igjen

Det er så rart at når jeg ser tilbake på gamle blogginnlegg, er det mange jeg ikke husker

Kanskje det er fordi det er fortid

Det eksisterer ikke mer, det er ikke viktig lenger

Det er bare dagen i dag som teller

Alt som er over, kan vi legge bak oss

Er vi heldige så får vi en dag i morgen

Den dagen i morgen kan vi få være den vi er inni oss

Akkurat sånn som vi er skapt, den vi er ment til å være

Kanskje er du ikke fornøyd med det du har

Det spiller faktisk ingen rolle, for det er ikke bytterett

Du må gjøre det beste ut av det du har

Det er den beste måten å få det godt på

Innse at den du er og det du har av ressurser, det kan du bruke som du vil

Det er du som bestemmer hvordan dagen din skal være

Legg fortiden bak deg

Ikke vent på fremtiden

Nyt dagen

Nyt den du er, fremelsk dine gode sider

Legg bort alle ønsker om å være en annen

En annen er ikke ditt liv

Du har det du har i dag

Det er det eneste du har råderett over

Sett dine egne spor

Ikke vær så opptatt av hva andre gjør eller sier eller ser ut

Sett dine egne spor

Vis verden hvem du er

I dag

Slipp inn lyset, det er så mørkt her

Slipp inn lyset, det er så mørkt her

Greier du det

Greier du å slippe inn lyset

Eller kanskje man skal si slippe ut lyset

Vi er alle født med et sterkt lys, men vi stenger det av

Visste du ikke det

Har du aldri møtt noen som har en sterk utstråling

De har så sterkt lys at alle trekkes mot dem

De er så gode å være sammen med

Det lyset de har smitter nemlig over på oss også

Det er så fint

 

Er du klar over at inne i deg ligger det et slikt lys

Et sterkt skinnende lys

Som en stor diamant som ligger og lyser

Du har bare dratt et teppe over den, så du kan ikke se den

Hvis du ikke tror at alle mennesker har det, kan du bare ta en tiltt på barna

Ser du hvordan de stråler når de smiler

Det lyser av dem

Det må da være bevis nok på at det finnes et sterkt lys inni oss alle

Omstendighetene rundt oss, traumer og vonde opplevelser har en tendens til å dimme ned det lyset

Det blir svakere og svakere og til slutt føles det som om vi famler rundt i mørke

Det sitter ikke noen Gud i himmelen og sier at du skal få lys og ikke du

Det er ingen forskjell på oss på den måten

Vi er alle skapt på samme måte

Det er heller ikke sånn at er du rik og berømt,ja da kan du lyse

Trodde du det

Trodde du at hvis du bare var glamorøs nok, at du var kjendis ,så ville du ha et indre lys

Ja, du ville nok sole deg i glansen av alle dine beundrere, men på falske premisser

De ville gå for fasaden din, lokket og lurt av blitzlys og masse oppmerksomhet

Det er ikke til å stikke under en stol at det er mange ulykkelige mennesker blant dem også

Det er ikke oppmerksomhet som får deg til å skinne

Det er du selv som må tenne den lampen

 

Du må se din egenverd

Du må klare å se at du er unik, at det kun en av deg i hele verden

Du må lære deg å bli glad i deg selv, akkurat som du er

Først da begynner den lampen å lyse

Jo mer du kaster gamle begrensninger, gamle tankemønstre om at du ikke duger, ikke er pen nok, ikke verd noe, jo mer skinner lampen

De som er rundt deg vil merke det

Du vil nemlig lyse opp for dem også

Lyset når lenger og lenger, blir sterkere og sterkere

Du vil kjenne deg inne i deg, hvor mye bedre du har det

Er det enkelt

Nei, det er det nok ikke, ingen oppgaver med å endre seg selv er enkelt

Man må ønske det

Man må ha et ønske om å ha det godt

Man må og se at det er en selv som skaper lykken

Lykke er ikke noe som blir gitt deg av noen andre

Ingen andre kan gjøre deg lykkelig

Trodde du det

Du har kanskje forstått at du ikke er i stand til å gjøre noen lykkelig heller

De må også gjøre det selv

Til gjengjeld er det ganske fint da, å gjøre jobben selv

Da kan du gjøre det når det passer deg

Du kan ta pauser når du føler for det, du har ingen sjef som henger over deg

Det koster ikke penger, så du blir ikke blakk

Du kan også innkasssere all ære selv

Du kan lage deg en rød løper du kan vandre oppover

Du vil føle en tilfredshet inni deg som bare er god

Slipp inn lyset

La lyset avdekke diamanten inni deg

Puss og gni på den så den skinner

Se her skal du få en klut av meg

Nå kan du begynne å polere

I dag