Siste dag på college.

Når noe nærmer seg slutten, ja da lengter man hjem.

Jeg gjør ihvertfall det.

Første forelesning i dag var om farger og hvordan vi blir påvirket av de.

Også hvordan det blir brukt bevisst av de som vil tjene penger på oss.

Forskning viser at vi spiser mindre hvis vi spiser på blå fat.

Vi sover dårligere hvis vi har skarpe farger på soverommet.

Og det er ikke tilfeldig at mc Donalds har rødt og gult i skiltene sine, for de fargene gjør oss mer sultne.

 

 

 

Her forklarer Maureen hvordan vi kan bruke farger til healing.

Fargede briller.

Flasker som kan ha fargede trekk utenpå så vannet trekker til seg vibrasjonene til fargen.

Fargene er lysets språk og det forskes mye på bruk av farger.

 

Det er utrolig hvor mye grønnere det er blitt i løpet av ei uke.

 

Her kan dere se beviset på at det spøker her på Arthur Findlay.

 

Andre øvelsen skulle vi tegne med øynene igjen.

Det gikk helt glimrende

Ja jeg går ut fra at alle ser min perfekte tegning.

 

 

Her har jeg tegnet et perfekt ansikt.

Ja, du ler vel ikke nå?

Nei nå skal jeg hjem og øve.

Jeg skal øve på tegne både inspirert og i transe.

Øve, øve, øve.

Leke meg ned farger.

 

 

Etter lunsj skulle vi dele oss i grupper på tre.

Alle var slitne og fnisete så det passet godt med en gruppe der vi kjente hverandre og kunne le sammen.

En skulle tegne, en skulle ta ned informasjon og en skulle få sitte rolig og ta imot.

Jeg syntes det gikk bra.

Selvfølgelig kjente de ikke igjen personen på min tegning.

Men……

Jeg turde å tegne, øyne, nese og munn og det ble et ansikt.

For meg spiller det ikke noe rolle om det ikke var gjenkjennelse.

Jeg bestemte meg for ikke å tegne ansikt, men gjorde det likevel og det var en seier.

Når jeg skulle ta ned opplysninger, følte jeg også det gikk bra.

Jeg fikk tre personer som kom sammen, så jeg måtte jage bort to av dem.

Ja jeg var høflig, ba en av de å komme frem, de andre måtte trekke seg.

De har jo sin humor fortsatt og disse tre var ganske tett, når de var på jorden og de ertet hverandre.

Godt jobbet.

 

 

Siste økt ble det fortalt forunderlige historier.

Forunderlig var også historien fra gårsdagen, der jeg skulle tegne og ikke fikk til.

Jeg tegnet masse svarte krøller og skulle så tegne øyne, men det ble så stygt at jeg ga opp.

Jeg tok nytt ark, tegnet noen symboler på siden.

Så roter jeg arkene sammen, og plutselig er det avtrykk av svart hår pent plassert til høyre for symbolene.

Jeg må be om hjelp fra Lynn og hun tegner på ansiktet.

Dette fortalte jeg i gårsdagens blogg.

Men…..

I dag kommer hun som fikk bildet.

Hun viser meg et bilde hun har fått fra sin mor.

Det viser henne selv for mange år siden.

Og hun hadde sånt hår og bildet ligner og symbolene passer til hennes livshistorie.

Wow, det er så fantastisk hvordan vi får hjelp.

 

 

I dag var det biffchili og eclair dekket med sjokolade og fylt med vaniljekrem. Nam.

Bra det er bare en uke.

Vi har ledd så mye ved bordet denne uken, av alt vi har blandet på tallerkenen.

De har så mye godt tilbehør, blant annet tunfisksalat.

Men vi stod over tunfisksalaten til chilien, der gikk grensen.

Vi fant til slutt opp et nytt begrep.

Transeeting.

Da fyller man hemningsløst fatet til randen av alskens sammensetninger og disse blandes så etterhvert så det blir ugjenkjennelig.

Vi lo og vi lo, ja dere vet at det er noe som heter latterhealing?

Mange fine samtaler har det også vært.

Null sosialt samvær i baren denne gang, men jeg har fullført.

Takk for meg.

Takk til alle som har fulgt meg på reisen, både her på skolen og via bloggen.

 

 

Ja, det glemte jeg å fortelle.

Natt til i går drømte jeg en episode fra min barndom

Den slo seg sammen med livet jeg lever i dag på et vis.

Da er vel mission completed, tror jeg.

Den lille piken i meg, har forhåpentligvis fått forløst mange såre følelser.

Nå skal hun og jeg hjem og leke oss med farger.

Slik hun likte å gjøre en gang for lenge, lenge siden.

Nå er det straks natta her.

I dag