Harde forhandlinger mellom en overaktiv hjerne og en motvillig kropp

                                                

 Hjernen= H

Kroppen =K

 

H: Kom nå, vi må ut og gå tur i dag og.

K: Nei, vil ikke.Jeg er sliten etter i går

H: Jo, vi er nødt til det skjønner du, vi må røre oss.

K: Nei, jeg vil ikke røre meg.

H: Du husker da vel hvor fint det gikk i går. Vi gikk 5 km.

K: Fint du liksom. Har du allerede glemt hvor mange ganger du var våken i natt fordi kneet ditt var vondt?

H: Vondt i kneet ja, såpass må vi da tåle. Litt smerter gjør da vel ikke noe.

K: Det kan du si det. Du tenker aldri på meg.  Tenker du noe på hvor mye jeg har slitt de siste 20 årene. Høy insulin, lavt stoffskifte, vondt her og vondt der, og for ikke snakke om alle kiloene. Er du klar over hvor tung du er, flere og flere kg hvert eneste år. Ikke en eneste takk har jeg fått fordi jeg har holdt ut. Du tar det bare som en selvfølge du at jeg skal finne meg i alt.

H: Jo da , jeg er klar over at du har hatt det tøft

K: Ja, ikke bare det, men plutselig  får du en fiks ide om at du skal bli frisk og tar fra meg igjen alle medisinene. I 10 uker nå, har jeg ikke fått annet enn en allergitablett og noen vitaminer. Jeg gikk rett i kjelleren jeg, og før jeg har fått stablet meg opp trappa igjen, så begynner du å mase om å gå tur.

H: Vi må ikke gi opp, du har godt av å få beveget deg litt. Det er ikke sunt å sitte på en stol hele dagen, slik du har gjort hele vinteren

K: Har jeg hatt noe valg da? Jeg vet da vel at det er ikke sunt, men hva skal en stakkars kropp gjøre da, når den ikke har krefter? Og bare pass deg, du vet hva jeg gjør hvis du presser meg? Da går jeg til streik, og du får ikke rikket på meg på dagesvis.

H: I dag er du kranglete. Jeg vet at du har det ikke lett, men vi må tenke positivt

K: Tenke positivt ja, det er det eneste du tyter om. Du tyter så fælt om den positive tenkingen, at folk blir dritt lei. Noen sletter deg til og med som facebookvenn fordi du ser for lyst på tilværelsen.

Stikk fingeren i jorda da , og skjønn at folk prater om deg,og det er ikke bare positivt, skal jeg si deg

H:Jeg har sagt deg 1000 ganger, at etter lange samtaler med sjelen har jeg  kommet frem til at så lenge jeg er snill med folk, må jeg få være som jeg er. Det ikke så nøye om folk prater om meg, det betyr ikke noe. Vil de slarve og prate bak ryggen min eller slette meg fra facebook, så la de det. Hva spiller det for rolle? De som er glade i meg, er det uansett de skjønner du. De som blir lei av meg, eller ikke liker meg, de må få lov til å kvitte seg med meg, og jeg har faktisk ikke bruk for dem, for de gir meg ikke det jeg har behov for. Det er ikke noe mål å bli likt av alle. Målet er å kunne slappe av og være meg selv. Det er best for deg og det, for da blir du friskere

H: Det gikk da så fint i går?

K: Jooo, det gikk ikke så verst i går, men jeg ble så irritert på den Endomondodamen du absolutt skulle dra med på turen. Hun kalte meg en skilpadde.

H: Nå fokuserer du negativt igjen. Det var bare på den ene runden at du fikk skilpadde, har du glemt at du fikk hare på den runden du gikk fortest? Og tenk på hvor deilig det er med frisk luft, solstråler, alle de vakre blomstene og utsikten til fjellene og elven som suser

K: Når har du tid til å se alt dette da, du er jo langt borte i tanker om hva du skal skrive i bloggen din. Det er aldri fred på deg

H: Vi kan stoppe og meditere litt underveis. Det er satt opp en fin hvit benk  oppi Heinålia. Der kan vi sitte og hvile og meditere litt. Da roer jeg meg så fint ned vet du

K: Ja, det er nå den eneste gangen det er noenlunde stille oppe i topplokket ditt det, meditasjon liker jeg. Jeg får sitte i ro, og du er stille. Da er det fredelig du. Da får jeg faktisk den roen jeg trenger for å bli frisk. Jeg er faktisk litt friskere nå, stoffskifteprøvene blir jo sakte men sikkert bedre. Kanskje du ikke er så dum likevel?

H: Du skal få et varmt boblebad når vi er hjemme igjen så du får myket opp igjen de stive musklene dine

K: Det hørtes litt godt ut da.

H: Og du skal få mat.

K: Mat, ja nå snakker vi et språk jeg liker. Hva får jeg da?

H: Hva med et smørbrød med stekt haloumi(gresk grillost), tomat og skinke

K: Vi har ikke tomat for jeg nektet deg å gå på butikken i går.

H: Hva med hjemmebakt brød, stekt bacon og haloumi, litt purre, spinat, soltørkede tomater på glass, jo da, det har jeg, og litt av den deilige basilikumen som ligger i olje og hvitløk, på toppen?

K: Nam, nå frister du meg

H: Og hva med en kopp kaffe og 4 twist til dessert?

K: Okey, vi går

K: Men jeg bestemmer farten

 

 

 

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20271508)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('’);
// ]]>

Betraktninger om hjernen fra en noe overarbeidet en

Jeg har akkurat kommet hjem fra en ukes ferie på Rhodos,.

Når jeg er på reise, elsker jeg å sitte å betrakte folk og fundere på hvor forskjellig vi mennesker er, og hvor forskjellig vi tenker.

 

Alle som har reist på sånne turer kjenner nok til det stressmomentet som heter HJEMREISE.

Jeg har en hjerne som aldri tror på vel, og som aldri tror jeg får med meg hva som skjer, og når det skjer.

Det er et aktivitetsnivå oppi topplokket til tider som omsatt til energi nok kunne gitt meg en gullmedalje på både den ene og den andre distansen innen idretten.

Jeg blir aldri tidlig nok ute og skal gjerne ha svar på det meste lenge før det meste er oppfunnet.

Vi kom dit på søndag og allerede onsdag var jeg klar i resepsjonen for å sjekke tidspunkt for hjemreise.

Hjemreisetidspunktet var da ikke klart, og det kunne jeg da ikke skjønne, det var jo kun 4 dager til jeg skulle hjem.

Jeg oppdaget derimot noe annet, og det hette

Easy check in

Man kunne få levere bagasjen og sjekke inn på flyet mellom klokken 8 og 10 avreisedagen- på hotellet

Wow , slippe å stå i  køene på flyplassen for å sjekke inn.

Alle som har reist på charter eller annen flytur kjenner vel til køene når man skal hjem?

Kø for å sjekke inn, kø for sikkerhetskontroll, unger som hyler, mennesker som overlukter av parfyme og gammel fyll og hvitløk fra eksotiske matretter som vår kropp ikke er helt familiær med og jeg som hater lukter

Det bruker å  være et mareritt

Mellom 8 og 10 ja, ja da var jeg der presis 07.35

Ja, det er med min hjerne altså

Og jeg fikk sjekket inn, mutters alene fikk jeg levere koffertene mine.

Det tok nøyaktig 01.45 minutt for hele prosessen, og såre fornøyd var jeg

Så var det å trippe og vente på avreise 11.20, ja da ,jeg fikk jo avreisetidspunkt på lørdag, i god tid før hjemreise søndag

Hva er det du stresser med Mariann?

Man kan få ha rommet til klokka 12, altså etter avgang men det går jo ikke med mitt hode

Nei, ut med alt, få sjekket ut, kun 3 timer igjen

3 timer til å gå rundt i svart lang tights, støttestrømper til knærne(må være føre var og ikke få blodpropp), fleecejakke og utenpåjakke klar i håndbagasjen, i 28 grader og stekende sol

(Det er jo kaldt hjemme har jeg hørt)

Kun en time til bussavgang finner man seg en benk ,og sitter og venter.

Fordelen med å være ute før alle andre er jo at man får plass å sitte.

Ja, så sant det ikke er mange med samme type hyperaktive førevarhjerne som meg er tilstede da.

Da hadde det blitt trangt om plassen og køer da.

Tenk hvis alle møtte opp på flyplassen 4 timer før det er klart for innsjekk.

Nå fikk vi faktisk sjekke inn på Gardemoen midt på natten 4 timer før avgang og gå rett igjennom sikkerthetskontrollen og inn på tax free

-der det heller ikke var kø, deilig å ha god tid

Men det var bussen hjem ja, ja se der sporet jeg av igjen.

Som en prest satt jeg der andektig

Skuldervæsken godt plassert over brystkassen, må passe godt på alle lommetyvene vettu

Kan jo skje selv på Rhodos det, blant Grekere som ikke stjeler, for det er den største vanære de kan gjøre familien sin.

Speider ivrig etter buss nr 19 i håp om å komme først på

Det er viktig å komme først på, for da kan man velge sete og være sikker på å få sitte sammen med sin kjære, og ikke for langt bak, og ikke for langt foran, og i det hele tatt være sikker på å komme med, selv om man da vet at de har navnelister og plass til alle.

Buss nr 12 og buss nr 13 og 14 og 15 og 16

Og min analyse, ja for som sagt mitt hode suger inn informasjon, studerer alle trekk hos alle medreisende, inklusiv å gå igjennom alle famileforbindelser, hva de har tenkt når de kledde på seg om morgenen, om de er gift eller ikke gift, om de reiser sammen med ektefelle eller elsker/elskerinne, hvorfor de ikke har solhatt på minstemann, hvorfor de lar en treåring, ja sånn cirka 3 da, kanskje ikke mer enn 2,5, gå for langt bort fra foreldrene uten tilsyn, om de hadde lagt seg tidlig nok dagen før, eller er litt for glad i det sterke siden de har så rød nese, eller om den røde nesen kommer av for lenge i solen ,og da kommer automatisk neste spørsmål som er hvorfor de ikke kan passe på å smøre seg med solkrem når de er i solen,

Ja jeg kan ikke ta med alle tanker her, for da blir jeg ikke ferdig

Mens andre har 70000 tanker i løpet av en dag, har nok mitt hode en plass mellom 170 til 180 tusen tenker jeg, det var noe sånt sist jeg telte

Ja, tanke ca nr 32457 da denne morgenen kom frem til at det faktisk er noen som er motsatt av meg

Det er de som ikke kom og leverte koffertene 07.35 men 09,59 og de som ikke hadde i det hele tatt fått med seg at de kunne levere dem

Og for hver buss var det noen som manglet

Guiden ropte opp navn og ventet og ventet, manglet en eller manglet to

Noen kom diltende etter 10 min venting og leting inne på hotellet mens andre ble frareist

Er det ikke likt seg med alle disse som aldri kan være ute i god nok tid?

Men buss nr 19 kom og jeg fikk bli med. Jeg kom ikke på først, heller ikke sist, men jeg fikk sitte sammen med min kjære

Og hjem kom jeg

 

Konklusjonen må bli:

Takk og lov at det ikke er alle som har min hjerne for da hdde det blitt total kaos og kø overalt:)