Downsizing av hus?Nei takk!!

Det er blitt så populært nå å selge husene sine og kjøpe seg en mindre leilighet istedenfor. Jeg skulle absolutt ha fått litt mindre kropp å holde styr på,  men mindre  hus nei, absolutt ikke.

Vi besøkte venner som har solgt sin store enebolig på landet og flyttet inn i en leilighet, i en blokk, med bygging av dusinvis av blokker hvor du enn ser og der polsk språkundervisning hører med til prisen. Og polske bygningsarbeidere er ikke av den stille typen. De prater fra de kommer til de går igjen.  og roper og skriker, så nå snakker vi nesten språket flytende. Ja, uten å forstå hva vi sier selvfølgelig. Men innimellom kommer noen engelske gloser som I hate my job og også noen mindre fine tyske, uegnet på trykk.

Ja bildet viser bordpynten de tar seg plass til. Det er ikke den største jeg har sett liksom, men mer plass har de ikke. Gardiner er et tilbakelagt fenomen fra oldtiden. Her er det så smalt at skal du ha gardinstenger må du ha slike som festes inni vinduet. Men nå kalles det ikke gardiner lenger. Nå heter det screening. Hvite vegger du trekker ned så du stenger alt lys ute. Kunne spart seg utgiften til vinduer også, spør du meg. Hadde vært nok med en ventil på veggen, så de ikke ble kvalt av mangel på friskluft. Ville gitt mer veggplass.

Hage vet du, det er også et fremmedord. Noen blomster på verandaen, det er hagen. Akkurat det kunne passet meg da, som kun kan ha blomster som roper om hjelp når de holder på å dra sitt siste sukk. Vertinnen prøvde fortvilt å få meg til å forstå at disse blomstene hennes tok imot vann, når jeg likevel satt hele dagen, midt i floraen, men hun snakket for døve ører.

Så skulle jeg varme noen rundstykker litt, for etter tre dager var de blitt litt hard kan du si. Vi skjønte jo tegninga egentlig før vi dro hjemmefra, så vi stoppet og kjøpte noen sånne nydelige ostebriks. Hjemmebakte brød som vi er vant til, det forstod vi jo at vi måtte vinke farvel til. Store kjøkkenmaskiner til elting av brøddeig, haha.

Men slike ostebrød blir jo hard som stein, ja så hard at jeg tror jeg skal tipse noen krimforfattere jeg “kjenner”, om at de kunne brukes som mordvåpen i deres neste bok. Men hvis du har de litt i mikroen vettu, da blir de god som ny.

Mikrobølgeovn.? Det tar plass. Glem det. Her får man være glad man har benkeplass nok til å få smør på den ostebriksen. Ja det ble tendens til kø her en morgen når gubben og jeg var så dum at vi prøvde å lage oss frokost samtidig. Her er det plass til kun en av gangen, det forstod vi raskt. Heldigvis var jeg allerede på plass foran brødfjøla, for jeg må innrømme at han nok har en dose eller to, kanskje helt opp til fem, mer tålmodighet enn meg.

Kjøleskap/fryser, ja det er jo mer som en vits. Et bittelite innebygd kjøleskap, med en minifryser under. Nesten jevngodt med de kjølebagene dere vet, de med strømforsyning. Et par slike, en til kjøl og en til frys, hadde gjort samme nytten.

Her om dagen, før jeg dro, kjøpte jeg 8 pk karbonadedeig. Utgått på dato, da må fruen hamstre. Egentlig skulle jeg kjøpt flere, men det er fullt hos meg også, serru. Fryseskap, kombiskap, 2 ekstra kjøleskap, et med fryser på toppen. Oj jeg glemte å nevne den lille fryseren som fylles hver høst med lammekjøtt. Ja og noen dusin bokser elgkraft.

Langtidskokt kraft er utrolig sunt for kroppen.

Mye bedre enn sånne de reklamerer med, colargol ett eller annet. Ser han charter Svein reklamerer for det. Han har visst mer tro på det enn både munnbind og vaksine. Jeg har jo løst mysteriet med hvorfor det er så mye smitte I disse tettbygde blokkstrøk. Smitten brer seg jo seg mellom leilighetene, både på inn og utpust.

Angående kjøttkraften, har ikke merket så mye til effekten enda, selv om det ligger 3 dusin poser i den lille fryseren, pluss litt i kombien oppe, der de ligger så jeg har de lett tilgjengelig, hvis jeg nå en gang skulle slumpe til å huske at de er der.

Ja for når jeg lager saus, husker jeg som regel på de, etter at jeg har brukt en buljongterning, men kjekt å ha liggende, derfor trenger jeg fryserplass

Og så jeg som er så nysgjerrig av meg. Hvordan skulle det ha gått. Nede på ene siden har de middagsselskap. Skal tro hvem som er der ? Å ja hun ja, hun var nå her i forrige uke også, sikkert en gammel tante for hun er litt opp i årene. Men han der har jeg aldri sett her før. Hm ung, kanskje ny svigersønn? Nå ja, de er jo ute før de når å komme inn. Sikkert en ny en neste uke. Kanskje er det en sånn Tinderdate. De er visst så populære. Ja ikke at jeg vet noe om det som har dratt på den samme gamle i over 40 år. Slutt på det vet du. Sølvbryllupskort solgte jeg på åttitallet, det var til gamle gråhårede og rynkete folk. Slike kort blir en saga blott vet du.

Dessuten er de unge de som har vært gift i over 25 år i dag, 40 år vi, vi er da slett ikke gamle.

Selv om jeg må innrømme at navn er blitt en liten utfordring. Hun, vet du, hun som jobber der vet du. Å fillern. Der han jobber han som er bror til henne som bor oppi bakkan her. Hun er gift med han som jobbet på Statoil før i tiden. Ja vet det heter. Cirqlue q nå, jeg er ikke så bortreist

Men det luktet grillmat flere ganger i løpet av dagen. Det hadde jeg vansker med å forstå, for hvor hadde de plass til grill? Jeg måtte spørre vertskapet om jeg skulle spandere på dem en slik engangsgrill. Men tror dere det gikk an? Neida, ikke lov med kull. Det oser mer, forstyrrer naboene.

Dessuten har de grill på hytta. Hæ? Jo på hytta, der har de plass. Stor grill og kjøleskap og en diger fryser. Skal de oppbevare noe i fryseren og trenger noe til middag, kjører de bare 1,5 time hver vei for å hente det. Det var visst ingen problem i det hele tatt

Og middagsinspirasjon. Ja det strømmer lukter på fra alle kanter, så det er bare å ta seg en tur ut på balkongen og finne ut hvor den beste lukten kommer fra og  smugkikke hva de lager.

 

 

Ja her vet man det meste. Ikke har de plass til klær, for det kom nettopp en ut i nettoen,  på sin balkong. Han hadde nok ikke plass til klesskap for han kom ut uten klær,  for å ta inn de han hadde på tørkesnora. Ja snor og snor. Jeg har jo god plass ute til mange tørkesnorer, nok til 4~5 maskiner med vask. Men som dere ser på bildet, er det ikke stort de vasker. Trenger jo ikke det når de likevel ikke har plass til å lagre dem.

Alt de må tenke på. Sokkene er så små at de dekker ikke åklakulene en gang og langbukser, nei det trenger du ikke tenke på. Her går det kun i korte shorts.

Det er jo bra de kan ha lite lagret for når man selger digre eneboliger i flere etasjer med dobbeltgarasje, må man jo betale flere millioner ekstra for å krympe inn i en liten leilighet, særlig hvis du vil bo så tett inntil naboene at du kan høre den minste lille fjert. Slutt på alle unødvendige innkjøp. 

Nei gubben og jeg er skjønt enige om at noe downsizing av hus til leilighet, det blir umulig. Vi må ha luft rundt oss oss. Og luft er noe vi har mye av begge to. Vi blir bare ikke enige om hvem som har mest, men det passer seg ikke med naboer så tett innpå oss, når den luften skal ut. Da ville vi uansett blitt uten naboer innen kort tid.

 

Ja det er faktisk en som gjør mindre enn meg.

 

Kanskje jeg skulle se litt på den pusen inni vinduet der, nydelig pus

 

 

Æsj, vann fra himmelen, liker ikke, jeg gjemmer meg under tak.

 

 

Eller jeg kan gjemme meg bak gardina og se  fuglene. De holder er hels……s leven.

 

 

Det er så lyst, best å dekke over øynene. Må sove serru.

 

 

Gjør jeg ikke noe sier du? Bare er på balkongen hele dagen. Hvem er det som har oversikten da? Ikke du der du sitter ihvertfall.

 

 

Vann må jeg ha, helst utevann, det er definitivt best.

 

 

Å ja du skal kose deg og her ligger jeg uten hverken vått eller tørt.

 

 

Jeg måtte prøveligge en flekk her borte. Den tror jeg ikke jeg har prøvd før.

Og slik går nå dagene.

Egentlig ganske travelt spør du meg.

Og du som påstår at jeg ikke gjør noe.

Hørt slikt tullprat.

I dag

 

Jeg ble litt bekymret i dag.

Jeg fant nemlig barnåler i kjellertrappen.

Ja inne altså.

Hadde det vært ute, ville det ikke gått så hardt innpå meg.

Mem inne, ja, det var bekymringsverdig.

For hva kan vel årsaken være?

 

Det er en trapp av heltre.

Litt usikker på om det er furu eller gran.

Men det var nåler av furu.

Jeg grublet derfor litt på om den hadde begynt å vokse.

Ja trappen altså.

Nye greiner med barnåler.

Ja for den skulle nok vært lakket om igjen.

Den er litt slitt den lakken.

Ja den er på enkelte steder helt forsvunnet.

Men er det nok til at det lages nye barnåler skal tro.

Vi vet jo at det vokser trær på hodet til et troll, så kanskje kan det også det i trappen.

Nå har jeg hørt at jeg kan også være mer som en heks, så kanskje det er slik det henger sammen.

Nei det høres litt søkt ut det.

Jeg skrinla ganske raskt den tanken.

Nå er du helt ute på jordet frue, sa jeg til meg selv.

Og denne gangen hørte jeg faktisk etter.

Men hvor kommer da barnålene fra?

 

Fra veden kanskje?

Vi bærer jo opp ved fra kjelleren.

Men det er vel ikke furu?

Nei, det er vel mest bjørk og or og selje.

Ikke trær med barnåler?

Da skulle det vel vært visne blader og det fant jeg ikke.

Hmmm, ja dette var mer som et mysterium.

 

Når jeg tenker meg godt om, så erindrer jeg noe om en furu jeg så på stua.

En jeg hadde betalt flere hundre kroner for.

Jeg fylte på med juggel og lys og krimskrams.

Der stod den i tre uker.

Svært iøynefallende i stua stod den.

Det husker jeg godt.

Kan den furua ha satt avleggere i trappen?

Er det et forsøk fra gubben på å avle frem egne tre?

Men da ville vel han sagt noe?

Ja det kan vel være likedan på samme måten som når han sier han hører det han vil høre.

For så å spørre om det jeg akkurat har fortalt.

Nei, han er ikke glad i hagearbeid så det kan ikke være årsaken bak.

Etter å blitt jagd ut i hagen for å luke og plukke visne blomster både titt og ofte i barndommen, har han en aversjon mot dyrking.

Den gangen jeg var på rehabilitering i fire uker, var alle blomstene mine visnet når jeg kom hjem.

Vanning av blomster er ikke et tema som dukker opp i hans hjerne.

Hmmm, litt av et mysterie dette

Ja for det kan vel aldri være manglende renhold.

Vi skriver visst april nå.

Det påstår ihvertfall kalenderen, nesten midt i april faktisk.

Nei, dette må jeg gruble litt mer på.

Det dumme er at bevisene ble borte når jeg vasket trappen.

I dag

 

 

 

 

Jeg liker å synge i kor

Før sang jeg ofte i klagekoret 

Jeg har gjesteopptredener der enda innimellom 

Gamle vaner er vond å vende

Jeg er jo i den berømmelige overgangsalderen

Den som rammer oss damer når vi akkurat er på vei inn til den aller klokeste avdelingen i livet

Da følger det ofte med en smule nedstemthet

Den kommer i perioder og er lite morsomt

Hos meg kjennes det best morgen og kveld

I slike perioder er det viktig å holde seg unna øvelsene i klagekoret 

Synger man høyt nok der får nemlig nedstemtheten store, flotte måltider

Jeg er jo i utgangspunktet sopran 

Derfor kan jeg bidra med de høye toner

Det vil si, hvis jeg ønsker det

For er man litt nede fra før, vil en øvelse i klagekoret, dra deg lenger ned

 

Jeg liker likevel å observere medlemmene

Selv om jeg ikke så ofte som før , deltar selv

Jeg har nemlig lyst til å slutte.

Det gagner meg ikke å være medlem der

Det er ikke noe positivt å hente

Derfor er jeg ofte publikum 

 

Det er ofte en solist som starter på en av de innlærte klagesangene

Så faller en og en inn etter tur

Den ene etter den andre, med ulik stemmeprakt

Det er nesten så det skjærer i ørene

For det er faktisk grusomt å høre på

Det hører de ikke selv

De prøver å overgå hverandre i de høye toner

Er det noen som prøver å roe sangen, ja da angriper de

For ikke å snakke om hvis noen drister seg til å komme med forslag om en muntrere sang

Da vokser koret i styrke til uante toneleier

 

Det er ganske morsomt å observere

Jeg tenker at uff, sånn er jeg av og til også

Noen ganger står jeg midt inni der og klager og syter med den høyeste stemmen jeg har

Enda jeg ser hvor tåpelig det er

For hva vil man egentlig oppnå

Er det for felleskapet eller for å få ut litt frustrasjon

For meg er det nok litt det siste

Av og til har jeg behov for å få ut litt negativitet

Det kan være at jeg har kjøpt inn litt for mye til lageret mitt

Omtrent som han i eventyret som måtte slippe ut alle somrene og vintrene,  han hadde inni seg

Men heldigvis deltar jeg ikke så ofte på øvelsene lenger

Jeg ser mer og mer hvor tåpelig det er

Jeg har egentlig lyst til å slutte helt

For hva skal det egentlig være godt for

Det løser jo ingen verdens ting

Og oftest er det bagateller tekstene handler om

Gjerne om hva andre mennesker har sagt eller gjort

Det sukkes og stønnes og ropes opp om hvor forferdelig dum andre er

Det går da visst ikke an å oppføre seg sånn

Det er da jeg tenker at vi burde kanskje se mer på hva vi selv gjør og sier 

Kanskje har vi nok å ta tak i der

Istedetfor å lage klagesanger om andre mennesker

I dag 

 

Nå var det godt å ligge her i solen og dorme litt du

Fredelig å ligge sånn og fordøye maten

Men der er det en som reiser seg

Og enda en

Hvor har de tenkt seg skal tro

Reinflytting, sier du

Hvem gidder å flytte herfra da

Det er vakkert her du

Tror jeg må snuse litt ut i luften 

Lukter det sommerbeite og grønt gress her da

Nei, tror jeg ligger litt til

Fillern, nå er det enda et par som reiser seg

Veldig til stress det ble nå da

Vi har vel fleksitid, ikke noe åtte til fire her

Tror jeg må klø meg litt bak øret også

Se der da, nå er det en lang lang rekke der borte

Hva er det de haster etter

Gjesp, skal jeg sove litt til skal tro

Luktet jeg ikke litt mose under den snøflekken der 

Kanskje skal man spise litt til

Fresh den laven her under snøen på høyflellet

Rene delikatessen

Nei, nå ble det ufredelig her

Har alle de andre gått sier du

Jeg vet ikke om jeg gidder jeg altsa

Kanskje skulle jeg bare slått meg til her

Men tenk om de spiser opp alt det deilige grønne gresset 

Sukk, opp og stå

æsj nå var det opptråkket her

Et steg i gangen

Se der var jeg på vei jeg også

See you

Hei, pass dere da, her kommer jeg

I dag 

 

p

 

Jeg går rundt her og suller i kjolen jeg hadde julaften 

Ganske så avslappende

Den er vid og god 

Passer godt til formålet avslapping

 

Virusen herjer fortsatt

Akkurat nå har den for det meste forlatt halsen og ørene 

Den vil ikke helt gi slipp på nedre del av halsen der jeg kjenner hvordan den har panikk for å miste grepet

Den klorer seg fast så godt den kan

Beina fyller hele brystkassa så det er lite plass til å puste

Tåfisen stinker og gjør at hosteriene kommer hyppig 

 

I går fikk den fullstendig panikk

Den ble så innmari redd for at jeg var i ferd med å utrydde den

Den gikk derfor til motangrep

Den tok tak og gjorde et byks og tror du ikke den igjen fikk tak i nesa mi

Det skjedde i løpet av natta så jeg var helt forsvarsløs

Når jeg våknet, klødde jeg som gal i nesa og utover dagen ble jeg mer og mer snørrete

Jeg formelig hørte hvordan virusen lo ondskapsfullt

Jeg tror den hadde fått med seg at vi har planer om en dansefest i kveld

Akkurat nå er vi derfor i en ivrig diskusjon om hvem som er mest viljesterk

I skrivende stund har han overtaket

Det er ikke så mye viljestyrke igjen på lageret mitt

Men jeg er nå seig og liker ikke å tape

Jeg får lete etter boksehanskene mine, (Ibux ,nesespray og astmamedisin) og ta opp kampen

Jeg leder ihvertfall på et felt

Jeg er i godt humør, det er mer enn man kan si om det dritsure viruset, som er bare vrang og vanskelig 

Jeg vet at det er jeg som vinner til slutt

I dag

 

Visste dere at klær har stor verdi

Affeksjonsverdi

Ja, det er visst noe jeg tror

Når jeg rydder skapene som er fulle av gamle klær

Stuet bort i sekker fordi jeg kan vokse inn i dem

Enten opp i dem eller ned i dem

Dog for det meste, det siste

Den buksa der var da så fiiiiiiin

Den var så fin på

Den satt som et skudd

Den kan jeg da ikke kaste

Det rare er at det er en stemme i hodet mitt

I dag kviskrer den ikke heller, den roper

Den er fryktelig uhøflig

Ja men buksebeina er minst 20 cm brede

Tror du at du ville gått i de i dag

Neeeeeei, kanskje ikke

Men den genseren der da

Den brukte jeg såååå mye

Den var fin den

Ja, men husker du at den var for liten, selv den gangen du gikk ned over 20 kg

Joooooo, litt nølende

Men det kan jo være at jeg går ned 30 kg neste gang

Ja, det kan vel hende

Neppe

For ikke å snakke om den blusen

Du, den er gulnet

Å ja, den er kanskje det

Denne da, den var jo og fin

Husker du ikke at du måtte bøte den for den hadde revnet i knappene

Å, det var den det ja

Hva med denne skjortsen da

Den var jo stilig

Ja, turkis hot pans er veldig stilig på en 55 åring med mage

Sukk

Det minker i sekkene

Men gleden er stor, for det kan jo kjøpes nye klær

I rett størrelse, med rett fasong og i moteriktige farger

I dag

Jeg satt i baksetet i bilen

Det var min svoger som kjørte

Men plutselig satt han ved siden av meg

Uten at jeg så at han hadde flyttet seg

Han sa at nå kunne jeg kjøre

Jamen kjære deg, sa jeg

Jeg kan da ikke styre bilen fra baksetet

Selv om jeg faktisk har gjort det før også

Plutselig sitter jeg i baksetet og prøver febrilsk å få tak i rattet

Noen må bare ta styringen her

 

Det klarer jeg

Jeg har tunga beint i munnen

Jeg styrer så godt jeg kan gjennom svingene

Og så plutselig, hva ser jeg

Jo en massiv politikontroll

Det blinker i lys overalt foran meg

Det står mange politibiler der

Panikken slår meg jo

Hjelp nå mister jeg lappen

Man kan ikke kjøre bil fra baksetet

 

Men så er jeg heldig

Den første jeg kommer til, er opptatt

Jeg svinger til venstre forbi han

Den neste er også opptatt så jeg svinger til høyre forbi han

Og så er det en tredje og den er også opptatt

Jeg tar en sving forbi han også

Jeg ble ikke stoppet

Yr av glede suser jeg videre

 

 

Det er bare at det er så smalt der at jeg kjører av veien

Og det er så høyt ned, kjempehøyt

I ekte Harry Potterstil, jeg er jo en heks.

Kjører jeg en stor loop opp i lufta, før jeg snur bilen

Fint lander jeg den, like ved der det er kontroll

De andre som satt på, roper til meg

De etterlyser deg på radioen

De etterlyser en som stakk av fra politikontrollen

 

Jeg går derfor bort til den første politimannen

Å dærsken ,han er kjekk

Vi ser hverandre dypt inn  i øynene

Fortrolig lener han seg mot meg

Jeg kjenner bare inni meg hvordan vi hører sammen for ever og alltid

Han sier: du stoppet ikke

Nei, sa jeg, det var ingen som stoppet meg

Alle skulle stoppe sa han

Ja, men det visste jeg ikke sa jeg

Han er så nær meg

Vet du hva han gjør

Han sier at han må sjekke om jeg er ruset

Så stikker han fingeren inn i munnen min og drar den oppunder leppene mine

Og så lukter han på fingeren

Nei, det lukter ikke noe, sier han

Nei, jeg har ikke drukket sa jeg

Forvirret reiser jeg meg opp i sengen

Jeg er så nødt på do

 

Moralen får bli

Ikke ta over rattet til andres liv

Det fører aldri noe godt med seg

Og styr ikke ditt eget liv fra baksetet

Kom deg i forsetet og ta kontroll

Det er nemlig der pedalene er

Og gå på do før du tisser i senga

I dag

Det er noen som kan føles innmari irriterende, manipulerende, innpåsliten og dominerende

De er vel rundt oss overalt

Det er ikke så enkelt å vite hvordan man skal reagere på sånne

Man blir lei

De er ikke dumme, de kjenner sin plass, men likevel skal de likevel blande seg borti alt du gjør

Det hadde jo vært så mye bedre hvis disse hadde brukt sin energi og sine ressurser der de har noe å gjøre, nemlig hos seg selv

Men nei da. På en eller annen måte er ikke dette nok. De skal blande seg inn i dine gjøremål også

Frekt og freidig tar de seg til rette

De går så drastisk til verks at de kveler deg nesten.

Ja, du kommer ikke til orde, samme hva du sier, later de som om de ikke hører

Nedlatende ser de på deg, har ingen sympati for at du føler deg tråkket på og tilsidesatt

Neida, de durer på med sitt, blind og døv for alt rundt seg. Det er bare de selv som gjelder. Deres behov og ønsker kommer først uansett

Det rare er at de ikke ser selv hvordan de holder på

Ja, om de så må tråkke på deg , så gjør de det for å få det som de vil

Og prøver du å forsvare deg eller forklare deg, ja da blir de bare enda mer nærgående. Du føler deg fullstendig invadert

Helt opp i trynet ditt kommer de med sine krav

Du må ta stilling til hva du skal gjøre. Du vil ikke la noen holde på sånn med deg, de er blitt litt for innpåslitne og kravstore

Ja, noen ganger er det bedre å gå, så kan de sitte igjen der alene. Det viser seg nemlig at det er ikke så morsomt.

Moralen i denne historien får være at man må ikke finne seg i alt. Man kan faktisk snu ryggen til og gå sin vei, i de fleste tilfeller

 

Kjedelig når porten er stengt oppe i hodet vårt

                                            

Samtale mellom hjernen og kroppen min en helt vanlig dag

 Hjernen= H

Kroppen =K

 

H: Kom nå, vi må ut og gå tur i dag og.

K: Nei, vil ikke.Jeg er sliten etter i går

 

H: Jo, vi er nødt til det skjønner du, vi må røre oss.

K: Nei, jeg vil ikke røre meg.

 

H: Du husker da vel hvor fint det gikk i går. Vi gikk 5 km.

K: Fint du liksom. Har du allerede glemt hvor mange ganger du var våken i natt fordi kneet ditt var vondt?

 

H: Vondt i kneet ja, såpass må vi da tåle. Litt smerter gjør da vel ikke noe.

K: Det kan du si det. Du tenker aldri på meg.  Tenker du noe på hvor mye jeg har slitt de siste 20 årene. Høy insulin, lavt stoffskifte, vondt her og vondt der, og for ikke snakke om alle kiloene. Er du klar over hvor tung du er, flere og flere kg hvert eneste år. Ikke en eneste takk har jeg fått fordi jeg har holdt ut. Du tar det bare som en selvfølge du at jeg skal finne meg i alt.

 

H: Jo da , jeg er klar over at du har hatt det tøft

K: Ja, ikke bare det, men plutselig  får du en fiks ide om at du skal bli frisk og tar fra meg igjen alle medisinene. I 10 uker nå, har jeg ikke fått annet enn en allergitablett og noen vitaminer. Jeg gikk rett i kjelleren jeg, og før jeg har fått stablet meg opp trappa igjen, så begynner du å mase om å gå tur.

 

H: Vi må ikke gi opp, du har godt av å få beveget deg litt. Det er ikke sunt å sitte på en stol hele dagen, slik du har gjort hele vinteren

K: Har jeg hatt noe valg da? Jeg vet da vel at det er ikke sunt, men hva skal en stakkars kropp gjøre da, når den ikke har krefter? Og bare pass deg, du vet hva jeg gjør hvis du presser meg? Da går jeg til streik, og du får ikke rikket på meg på dagesvis.

 

H: I dag er du kranglete. Jeg vet at du har det ikke lett, men vi må tenke positivt

K: Tenke positivt ja, det er det eneste du tyter om. Du tyter så fælt om den positive tenkingen, at folk blir dritt lei. Noen sletter deg til og med som facebookvenn fordi du ser for lyst på tilværelsen.

Stikk fingeren i jorda da , og skjønn at folk prater om deg,og det er ikke bare positivt, skal jeg si deg

H:Jeg har sagt deg 1000 ganger, at etter lange samtaler med sjelen har jeg  kommet frem til at så lenge jeg er snill med folk, må jeg få være som jeg er. Det ikke så nøye om folk prater om meg, det betyr ikke noe. Vil de slarve og prate bak ryggen min eller slette meg fra facebook, så la de det. Hva spiller det for rolle? De som er glade i meg, er det uansett de skjønner du. De som blir lei av meg, eller ikke liker meg, de må få lov til å kvitte seg med meg, og jeg har faktisk ikke bruk for dem, for de gir meg ikke det jeg har behov for. Det er ikke noe mål å bli likt av alle. Målet er å kunne slappe av og være meg selv. Det er best for deg og det, for da blir du friskere

 

H: Det gikk da så fint i går?

K: Jooo, det gikk ikke så verst i går, men jeg ble så irritert på den Endomondodamen du absolutt skulle dra med på turen. Hun kalte meg en skilpadde.

http://lillasjel.blogg.no/1336993263_har_du_hilst_p_endomo.html

 

H: Nå fokuserer du negativt igjen. Det var bare på den ene runden at du fikk skilpadde, har du glemt at du fikk hare på den runden du gikk fortest? Og tenk på hvor deilig det er med frisk luft, solstråler, alle de vakre blomstene og utsikten til fjellene og elven som suser

K: Når har du tid til å se alt dette da, du er jo langt borte i tanker om hva du skal skrive i bloggen din. Det er aldri fred på deg

 

H: Vi kan stoppe og meditere litt underveis. Det er satt opp en fin hvit benk  oppi Heinålia. Der kan vi sitte og hvile og meditere litt. Da roer jeg meg så fint ned vet du

K: Ja, det er nå den eneste gangen det er noenlunde stille oppe i topplokket ditt det, meditasjon liker jeg. Jeg får sitte i ro, og du er stille. Da er det fredelig du. Da får jeg faktisk den roen jeg trenger for å bli frisk. Jeg er faktisk litt friskere nå, stoffskifteprøvene blir jo sakte men sikkert bedre. Kanskje du ikke er så dum likevel?

 

H: Du skal få et varmt boblebad når vi er hjemme igjen så du får myket opp igjen de stive musklene dine

K: Det hørtes litt godt ut da.

 

H: Og du skal få mat.

K: Mat, ja nå snakker vi et språk jeg liker. Hva får jeg da?

 

H: Hva med et smørbrød med stekt haloumi(gresk grillost), tomat og skinke

K: Vi har ikke tomat for jeg nektet deg å gå på butikken i går.

 

H: Hva med hjemmebakt brød, stekt bacon og haloumi, litt purre, spinat, soltørkede tomater på glass, jo da, det har jeg, og litt av den deilige basilikumen som ligger i olje og hvitløk, på toppen?

K: Nam, nå frister du meg

 

H: Og hva med en kopp kaffe og 4 twist til dessert?

K: Okey, vi går

K: Men jeg bestemmer farten

 

Utrolig hvordan porten kan åpne seg hvis vi bare vil

 

Da ser det plutselig så mye lettere ut alt sammen

Reprise fra 15.05.2012