Anna Bache-Wiig, Til våren

Anna Bache-Wiig, Til våren

Leseeksemplar fra Tiden

Jeg så en reklame for denne og tenkte at den må jeg lese. Når jeg så leste en fin omtale i tillegg, ja da må jeg bare.

Dette var en svært fin roman. En periode etter krigen når man føler på det å være fri. Men ikke alle kan bli fri og følge sine drømmer.

Dette gjelder særlig kvinnene. Ingrid vil gjerne utdanne seg. Å bare være hjemme føles ikke nok, men veien dit blir vanskelig.

Faren er forsvunnet etter krigen, men er observert både i England og USA. Å bli fri etter å ha vært i krig, er heller ikke enkelt.

Ingrids drømmer går opp i røyk en etter en oh hun føler hun stagnerer i en rolle hun ikke ønsket seg, men hva gjør man vel ikke når man blir presset opp i et hjørne.

Anbefaler Til våren for alle som liker rolige, gode, norske, historiske romaner.

Fra omslaget: Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Endelig er landet fritt, og hun kan gifte seg med mannen hun elsker. Men freden kaster også skygger. Faren hennes, krigsseileren, som ingen har hørt fra på flere år, kommer ikke hjem til bryllupet. Kanskje har han sine helt egne grunner til å holde seg borte. Og da bestevenninnen Tove dukker opp, etter å ha blitt jaget fra byen etter et forhold med en tysk soldat, flyter også gamle lengsler og hemmeligheter til overflaten.

Hvilken krig har de tre utkjempet, og er den egentlig over? Og er Ingrid så fri som hun tror? Hva former en ung kvinnes lengsler og håp? Hvilke muligheter har hun i et samfunn som skal bygges på ny?

«Til våren» er en bred, vakker og sår roman om den glemte generasjonen av kvinner, deres drømmer, deres begjær, deres sorger og deres seire. Resultatet er en fengslende fortelling om Norge i etterkrigstiden, om frihetens kår og verdien av ekte vennskap.

ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. «Til våren» er hennes fjerde roman.