Passet ypperlig siden jeg også hadde en rødbete igjen.
Jeg brukte ostehøvel. Skavet en halv knutekål. Salat, persille, en gul gulrot, litt grønnkål, kjerner fra et kvart granateple, litt hvitløk, salt, pepper, olje, litt sitronsaft og litt eplesidereddik. ( Det siste er ypperlig hvis du har sur mage, selv om det kan høres merkelig ut)
Gresskarkjerner ristet i pannen.
En liten rødbet skaves tynt med ostehøvel. Kjernene hadde jeg i like før servering så de skulle holde seg sprø. Rødbeten måtte vente så den ikke gjorde salaten rød.
Kotelettene ble krydret, stekt ca 9 på hver side, 200 grader airfryer.
Poteter vendt i olje og parmesan, salt og pepper, airfryer, litt mindre tid enn pommes frites, for jeg delte småpoteter.
Salaten ble frisk og god.
Vellykket. Husk jeg har ikke oppskrifter, bare inspirasjon. Bland det du selv liker.
Lørdag og søndag har jeg også en herremann innom som vil ha middag.
Delikatessepoteter. Så bittesmå poteter har jeg aldri sett før, men det er nesten så jeg får vann i munnen, for disse må bli god. Stekt i airfryer, tenker jeg, med hjemmelagd pesto?
De skal spises i helga, hvis jeg får hjernecellene så oppe og gå at de greier å tenke litt.
Hmmmmm, lørdag kveld, koteletter, grillskiver, hmmmm, tenke litt mer
En broccoli
Nydelig grønnkål. Den grønnkålen jeg har fått i de kassene, har bare vært fantastisk. Rå eller varmebehandlet. Jeg må lage litt grønnkålchips en dag. Det er fredag i morgen. Får se hva jeg finner på. Tempuragrønnsaker kanskje?
Løk bruker jeg mye av.
Salanova. Et lite kunstverk av en salat. Helt ukjent for meg.
Purreløk er jo deilig, både varmebehandlet, i salater og på brøskiva. Jeg putter mye grønt på brødskiva for å få i meg nok grønnsaker.
Rosa stangselleri. Forrige gang brukte jeg den i wok og gryter. Jeg syntes den ble for sterk å spise rå. Jeg har litt vanlig stangselleri i kjøleskapet også. Jeg tror jeg må lage litt juice igjen. Ta meg en tur og handle litt i morgen.
En stor flott squash.
Her må det fintenking til.
Fredag:
Noen kyllingstrimler fra fryseren, stekte delikatessepoteter med pesto. Hodet mitt sier at jeg må ha tomater til og paprika, broccoli og purre/vårløk
Lørdag:
Løvsteik med resten av potetene, salat, bernaisesaus
Søndag: Saltet lammekjøtt, med kålrot og gulrotstappe og poteter.
Mandag:
Torsk eller laks, i gryte med poteter, grønnkål, purreløk, gulrot, rosa stangselleri, fløtesaus
Den siste tiden har lært deg mer om å stå på barrikadene
Du er blitt psykisk sterk
Du har lært deg å stå i stødig i stormen
Så langt er du på riktig vei
Men…..
Du formidler ikke budskapet vi må få ut til verden
Du har fått utdelt en hærskare av de du skal lede på riktig vei
De som er vanskeligst å få til å snu
Men istedetfor å snu dem, roper du sammen med dem
Du fronter det du ikke vil ha
Du står og roper og tror det hjelper, men egentlig får du mer av det samme
Det er ikke din oppgave å rope om jordas undergang
Det er ikke din oppgave å skjelle ut andre mennesker
Det er ingenting du kan gjøre, for det er ting som skjer av årsaker du akkurat nå ikke ser
Du bruker masse aggresjon og det bare eskalerer
Den ene saken avløser den forrige, nye kommer stadig til
Det ropes og ropes og mer får dere
Det er jo drama dere roper etter
Ser du ikke at dere er på feil vei?
Budskapet som skal ut til massene er kjærlighet
Verdenshavet av kjærlighet mellom menneskene skal vokse seg kjempestort
I det kjærligheten får vokse, vil dramaet synke drastisk
Sakene dere før ropte høyt om på barrikadene, vil løse seg opp og forsvinne
Dere kan jo alt om energi
Dere vet jo at høyfrekvent energi løser opp det de tunge lavfrekvente energiene
Så hvorfor går dere ikke den veien?
Istedet går dere dere vill i de samme dramaene det har vært truet med, fra jordens opprinnelse
Igjen lar dere dette få styrke
Har det ikke vært nok trusler om demoner og helvete og djevler og fiender og verdens undergang.
Det er hele tiden samme sak, bare ny innpakning, som passer tiden dere er inne i
Det er på tide å tenke nytt
Ny energi, ny utvikling, bruk nå det dere har lært
Gå ut i verden og misjoner
Lær andre om godhet, om respekt, omtanke og kjærlighet
Jo mer man sender ut gode energier, jo mer healer man verden
Ha ikke fokus på det dere frykter
Ha fokus på de gode verdiene, det dere vil ha mer av
Dere vet det jo egentlig, men plutselig kom en flodbølge av frykt og dro dere med ut i dramahavet
Det er som dere dupper rundt der og roper og skriker om hjelp og dere får flere og flere, større og større bølger, når det dere egentlig burde fokusere på, er et stille hav, som speiler godheten og kjærligheten
Husk også at slik dere ser på andre, ser de på dere.
Igjen står vi da med hva er det egentlig dere ønsker på jorden?
Drama eller fred?
Velg det dere ønsker og hold et sterkt fokus på det, for da vil det vokse seg stort
Ja, her er jeg. Tilbake på balkongen i Isfjorden, som for anledningen gleder meg med strålende vær.
I dag skal jeg sitte her hele dagen, utenom en liten tur til Åndalsnes for å hente ny forundringsgrønnsak-kasse og unne meg litt take away. Jeg skal blogge og jeg skal lese ut boken min.
Fredag satte jeg meg på toget for å dra ut på eventyr. Jeg elsker å reise, likevel blir kroppen stresset, men jeg har heldigvis gode hjelpere. Sønn og svigerdatter kjørte meg til toget og hentet meg igjen.
Jeg forlot Romsdalsfjellene.
Jeg fikk byttet ut den vanlige treneren/tjeneren, med en ny. De benytter seg faktisk av samme taktikk. De lurer meg til å gå litt lenger. Henne her, ser dere har allerede inntatt samme posisjon, som den jeg bruker å ha med. Hun lurte meg på samme måte, ved å gå av på andre stasjoner på t-banen, så det ble lenger distanse å gå.
Skal tro om hun og gubben har samarbeidet bak min rygg?
Jeg er så innmari lettlurt og vettskremt. Jeg tror at kommer jeg til storbyen, er det garantert at jeg blir slått ned og ranet. Ja, det er det vi leser om i nyhetene. Hun bor på Tveita. Ja, jeg tiltrekker meg jo alt jeg funderer på, for når jeg kom, sa hun at det var så fredelig der. Den såkalte Tveitagjengen var borte, men morgenen etter klagde naboene om kasting av egg på vinduet og etter at jeg dro, ble T-banen stengt på grunn av slossing.
Huttetu, meg oppi det der. Ja, jeg må ha noen til å passe på meg og heldigvis tok hun jobben.
Først kjøpte vi kollektivtrafikk-kort og jeg var kry som en hane, æh høne.
Jeg kjente på kortet i lomma og var så stolt. Se jeg reiser med T-bane og buss i Oslo jeg, i selveste hovedstaden er jeg.
Men før vi dro til Tveita, måtte vi ha litt mat. Det ble kinarestaurant og Peking-and. Det var godt. And, hoisinsaus og grønnsaker legges på små pannekaker.
For å komme dit, måtte vi gå. Hun lot nok som om hun ikke visste helt hvor vi skulle, for da kunne hun lure innpå meg noen flere spaseringsmeter.
Jeg har faktisk ikke lagt merke til hvor mange flotte, gamle bygninger det er i Oslo. Er like fint her som i Middelhavsbyene.
Det kan hende jeg surrer litt med hvilke bilde som kommer når, for jeg hadde jo ikke og har fortsatt ikke peiling på hvor jeg var til enhver tid. Jeg trasket bare etter så godt jeg kunne og sukket og stønnet litt, når jeg var sliten.
Fin utsikt var det på Tveita. Bra jeg vet at jeg er der ihvertfall. Første målet nådd.
Dagen etter var vi klar for Krim i Hagen, Rivertonklubbens 50 års jubileum. Her lurte treneren meg til å gå av på en tidligere holdeplass. Jeg tror også at hun fikk meg til å gå en holdeplass lenger når vi skulle ta bussen, men siden jeg ikke er kjent, kan jeg ikke påstå dette.
Jeg må innrømme at det var vakkert med kastanjetrær og ærverdige, gamle bygninger.
Det er flott at ikke alt er nye, store upersonlige høyblokker.
Jeg var midt på Monopolbrettet, Nobelsgate og Prinsens gate.
Og Bygdøy alle
Fremme ved Aschehougvillaen, møtte vi Anne Lise Johannesen. Hun tryllet frem en stol til meg, fra kofferten sin.
Krim i Hagen, ble det. Det lå “lik” overalt.
Jeg lurer på om disse to damene stod bak, for det ser her ut til at de diskuterer hvordan de skal skjule sporene. Det er ikke noe sjakktrekk å henge blodige klær opp på snora, blant annet. Det burde de visst, så drevne drapsmenn (kvinner), de er.
Unni Lindell og Trude Teige
Vil du se flere bilder fra Krim i Hagen, finner du det i linken under her:
Hit kom også en annen god venninne av meg, men av en eller annen grunn, ble det ikke tatt bilde av oss ved bordet. Jeg får snike litt rundt og se om jeg finner ett hos noen andre og lure det inn hit.
Anne Lise hadde booket inn på Tveita, sammen med meg, så vi pluss mine to venninner, gikk på Italiensk restaurant denne kvelden. Kjempekoselig var det.
Dagen etter var vi klar for Afternoon tea. Bodil er på plass som ledsager igjen. Håper vi ikke slet henne helt ut. Her har hun plassert seg litt høyere oppe enn oss, så hun har full oversikt.
Jeg lar meg jo begeistre av ting som de andre ikke ser.
Men denne så vi. BØKER
Igjen hadde jeg lurt de andre avsted så tidlig at vi måtte vente på at portene åpnet. Og bra var det, for da fikk vi møte disse to herlige menneskene, som begeistret oss alle.
Det kan du lese om her:
Og her var det kaker. Se hvor smilende trener Bodil er. Dette er nok lønn for å strevet med å dra på den stapeisen av kjerring, jeg kan være innimellom. Neida, er ikke så ille, bare litt, kanskje litt mer enn litt.
Og damene kaster seg over bildetaking, når kakene kommer på bordet. Anne Marte Hagen, fra Bladcentralen, Jorid Mathiassen, ansatt i Bonnier og forfatter av boken Der hvite liljer vokser og Norges bokinspirator, Liv Gade.
På scenen, inspirerende forfattere. Fra venstre: Ellen Vahr, Camilla Davidsson, Gudrun Skretting og Lucy Diamond.
Mer om det arrangementet finner du hvis du åpner denne linken:
Dette bildet fikk jeg låne av Anne Margrethe Aandahl, redaktør i Aschehoug.
Det var kjekt å møte Ellen Vahr igjen.
På vei til dette møtet , sa kroppen min et øyeblikk at pass nå på. Jeg kjente at uff, nå er den sliten. Men når Bodil og jeg ble invitert med,(les, det var vel jeg som ymtet om det var mulig), på middag om kvelden, sammen med Liv Gade, Anne Lise Johannesen, (som hadde flyttet fra meg og Bodil, inn på hotell, jeg er sikker på at det var bedre service på Tveita, enn på Hotel Astoria) og Jorid Mathiassen, ja da måtte jeg bare hente ut litt til.
Jeg og Anne Lise, Hverdagsnettmagasinet. Ja, dere vet vel at jeg har en spalte der, Bokidioten?
Se hvor vi koser oss, Liv, Jorid og Bodil.
Med sommerfugler så store som kråker i magen og lite søvn, stod vi etter min tidsregning, altfor tidlig opp. I dag var det forlagsbesøk. For en bokelsker føles det som å få vandre levende i himmelen.
Måkene på Tveita, hadde kalt inn til et ekstra allmannamøte, der de diskuterte det som skulle skje.
Vi hastet avsted til t-banen, så jeg aner ikke om de ble enige.
Først Cappelen Damm. Her møter vi igjen Liv og Anne Lise, de to til høyre.
Fra venstre Bente, ansvarlig krim og Margrethe, ansvarlig feelgood.
Der møtte vi igjen forfatter Camilla Davidsson og redaktør Anne Margrethe Aandahl.
Så gikk turen til Gyldendal. Disse to forlagene ligger på samme sted.
Der møtte vi disse tre hyggelige damene, Anne-Louise, Siren og Kjersti.
Når eventyret var over, ventet en ny tjener utenfor døren. Hun fulgte meg ned på stasjonen og helt inn på toget. Takk til Unn ❤️ Er vel ikke jeg heldig som har venner som stiller opp for meg.
På toget, koste jeg meg med take away sushi.
Klar for tur ned til fjellene igjen.
Jeg rev opp kofferten med en gang jeg var kommet innenfor døren.
Se alt den rommet. Det er julaften de lux. Lucky me, sier jeg.
Snipp snapp snute, så er jeg tilbake der det hele begynte.
Nå skal batteriene lades, for neste tirsdag drar jeg på tur til Trondheim, for å være med på Cappelen Damms bokhandlermøte. Egentlig har jeg lyst opp dit uken etter også, for da kommer Gyldendal, men det koster jo skjorta å farte så mye. Å være bokblogger er jo ulønnet arbeid, det betales med livskvalitet, ikke penger.
Vi var ikke bortskjemt med gaver den gangen, så det å få bøker, var fantastisk.
Jeg har arbeidet på bokhandel i flere år og selv om mitt ansvarsområde ikke var bøker, kjenner jeg jo til forlagene.
Jeg hørte forfatterne fortelle om sin drivkraft til å skrive.
Litt på samme måte, høre jeg også stemmen i hjertet mitt, hviske til meg, i det jeg ble ufrivillig hjemmeværende.
Den sa les, les, les, les mye og hva som helst, bare les.
Jeg følger den stemmen, for den leder meg steg for steg videre i livet og til store opplevelser.
Det var faktisk en bok som lærte meg å lytte til denne stemmen, nemlig Paulo Coelhos, Alkymisten.
Den lærte meg at de store drømmene, kun er drivkraft til å få oss avsted.
Drømmen kan endres underveis og derfor er det viktig å ta de små stegene, nemlig følge det hjertet hvisker til oss.
Nå har den stemmen ført meg midt inni hjertet av bokproduksjonen, nemlig forlagene.
Først skulle vi til Cappelen Damm. Der hadde Bodil, min venninne og jeg, avtale å møte Margrethe Krogseth, litt før de to andre kommer, nemlig Norges største og mest engasjerte Bokinspirator Liv Gade og Anne Lise Johannesen, Hverdagsnettmagasinet.
Bodil har vært min ledsager hele helgen. Uten henne, ville jeg hatt mye mer stress med å finne frem, så å ha hatt henne ved min side, har vært utrolig fin hjelp. Tusen takk ❤️
Hun fortalte også at der kranene står, bygges det nye regjeringskvartalet.
Bare det å komme inn her i bokkaféen, var en opplevelse i seg selv. Jeg kunne sittet her hele dagen.
Bente Dahl Svendsen, stakk også innom og hilste på. Hun har ansvaret for krim og jeg fikk bok to i serien til Elly Griffith om Ruth Galloway, en serie jeg har bestemt meg for å følge for bokelsker Anja I. Johansen, anbefaler den. Hun leser dobbelt så mye som meg, minst en bok om dagen og vi liker ofte de samme bøkene. Hun leser dem på engelsk, men jeg vil vente til de er oversatt. Hun har lest den 11. boken. Bok 1, oversatt til norsk, er akkurat nå utsolgt, men den får jeg så snart den er trykket, så da skal den få bli med på ferie i november. Jeg sier til meg selv at nå må du begrense deg og ikke begynne på flere krimserier, men greier jeg det. Nei.
Fra venstre Bente Dahl Svendsen Forlagsredaktør, Underholdning, krim, Margrethe Krogseth, Forlagsredaktør, Underholdning, feelgood. Nå har også Liv Gade og Anne Lise Johannesen kommet.
Her ser vi i tillegg til Margrethe, i midten, Mariann Fugelsø Nilssen
Redaksjonssjef, Krim og Underholdning Oda Skard, Forlagsredaktør, Krim og Underholdning
Oda delte også bord med oss når vi var på Afternoon tea
Oda holder i hendene det nyeste nummeret av Hverdagsnettmagasinet, som Anne Lise lager. Foreløpig er det et nettmagasin, men hvem vet, kanskje går det etterhvert til trykking og mulig å gå kjøpt. Enn så lenge, er det på nett og helt gratis.
Gjett om vi damene koste oss. ❤️
Og Liv Gade. Mer engasjert bokelsker, finner du nok ikke. Takk til henne for at jeg fikk henge med og høre hvor engasjert hun er.
Liv bar vært på to runder rundt til en rekke forlag, ikke bare de tre jeg var med på, to ganger i året og kjenner de fleste i forlagene. Her Knut Gørvell, Direktør Salg/Marked, som også tok seg tid til å fortelle oss litt om høstens bøker.
De har det travelt med redaksjonsmøter og den ene etter den andre, forsvinner i nye møter. Vi vinker farvel til Cappelen Damm og takker for at de ville møte oss.
Snakk om julaften. Og jeg tenkte hjelp, jeg har liten koffert og hjelp når skal jeg lese de og hjelp, jeg har ikke lest en bok enda i september. Og jeg tenkte, himmel og hav, snakk om å være heldig.
Deretter gikk turen, med en litt tyngre koffert, men fortsatt hadde jeg plass heldigvis, for nå skulle vi til Aschehoug. Aschehoug til høyre, Gyldendal til venstre.
Ingen tvil om at der er det jubileum. Der fikk vi deilig lunsj. For en som aldri har jobbet i et slikt firma med flotte kantiner, blir jeg jo så imponert. Tenk å jobbe et slikt sted. Det er de som har ansvaret for maten som serveres i Aschehougvillaen også. Her ble høstens bøker presentert av Vegard Bye, Kommunikasjonsansvarlig skjønnlitteratur.
Maja Lunde, blir en av de store i høst, med siste nok i det som er blitt kalt klimakvartetten. Hva skjer med frølageret på Svalbard, hvis det blir varmere der og hva skjer hvis det blir mange som vil ha tak i det som er lagret der.
Kerstin Ekman, en av Sveriges største forfattere, er også ute med ny bok i høst.
Jeg skal presentere flere av høstens bøker i et eget innlegg.
Nei, se her dukket det også opp et familiemedlem. Sondre Bjørgum er gift med en av mine nieser. Han gir ut sin tredje diktbok nå i høst.
Forfatter Camilla Davidsson, til venstre, fortalte hvordan hennes forfatterliv startet. En liten toroms med potensiale, er den første av hennes bøker som er oversatt til norsk. Hun jobbet innen markedsføring med lange dager og hardt press, i tillegg til å bli mor til tvillinger, gjorde det til at hun møtte den såkalte veggen. Hun stod ved et veiskille og fortalte at hun vurderte å bli coach, men plutselig var det som om det falt noe tungt ned i hodet hennes og hun hørte en stemme si, du skal skrive en bok. Og med det, kom hele innholdet til boken ned i hodet hennes og utmattelsen var med ett borte.
Hun vil gjerne gjennom bøkene sine, inspirere mennesker til å følge stemmen inni seg, ta tak i livet sitt og gjøre det best mulig. Det var svært inspirerende å møte henne.
Inspirerende var det også å bli så hjertelig mottatt av Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl. Hun var en ansvarlige for Afternoon tea og redaktør i redaksjonen for oversatt litteratur.
Hun stod for den kommentaren som nok slo alle de herlige hilsener jeg fikk i helgen og det var: Nei, er det ikke selveste Lillasjel! ❤️
Den kan jeg leve lenge på.
Liv Gade forteller dikt.
Og viser frem en av de 12 bok-kjolene sine.
Jeg som kun går i kjoler, skulle absolutt hatt noen slike bokkjoler.
Liv Gade og Camilla Davidsson.
Og kofferten blir enda fullere. Takk til Aschehoug.
Så tok vi turen noen meter over til andre siden av gaten, til Gyldendal.
Der ble vi møtt av disse tre hyggelige damene. Fra venstre, Anne Louise Morseth-Nordbryhn, redaktør oversatt litteratur, Siren Marøy Myklebust, redaktør oversatt krim og Kjersti Herland Johnsen, redaktør i Gyldendal, men også forfatter. Hun gir ut sin andre roman nå i oktober, Jul på Himmelfjell.
Hennes forrige julebok i 2020, kom høyt opp på min favorittliste, nesten til topps,
Kjempekoselig å få møte de ansikt til ansikt, ikke bare via messenger og Mail.
Det var så fint der inne hos Gyldendal at jeg kjente jeg ble rettere i ryggen når jeg gikk over gulvet.
Her står de foran gyldendalhuset, som er er hus inne i huset. Kjempefint.
I mitt neste liv vil jeg jobbe her. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke tror at vi lever flere liv.
Vel, hadde ikke min lille koffert vært full fra før, så ble den det nå. Tror det var bra at jeg nå vinket farvel til Anne Lise og Liv. De skulle videre til flere forlag.
Jeg hadde etterpå et lite møte med Katrine fra pokket.no, men det kommer det litt mer om i et annet innlegg. Jeg har nemlig fått bli med i pokket, der jeg plukker ut tre bøker jeg anbefaler. De finner du her:
Tusen takk til alle som tok i mot meg, alle klemmer, takk og lov at vi kan klemme litt igjen, alle hilsener og gode ord. Jeg er takknemlig, veldig lykkelig og takknemlig.
I morgen kommer et sammendrag av alle fire dager.
Nå har jeg ikke tid å skrive mer, for jeg må lese.
Det er jo bare så gøy, tenk Afternoontea i Aschehougvillaen.
Men ikke si det til noen, jeg drakk kaffe.
Det får være vår lille hemmelighet, ikke sant.
Jeg kunne jo ikke komme dit og fortelle at jeg ikke er noe glad i te, da vet du.
Og kaffen var nydelig.
Nydelig var kakene også.
Se på disse damene, hvor mye de koser seg og hvor glad de er for å møtes.
Anne Marte Hagen, fra Bladcentralen, Jorid Mathiassen, ansatt i Bonnier og forfatter av boken Der hvite liljer vokser, Norges bokinspirator, Liv Gade og damen bak siden Hverdagsnett og Hverdagsnettmagasinet, Anne Lise Johannesen.
Norges mest inspirerte bokinspirator, Liv Gade. Du har sikkert sett sitat fra henne på en bok. Iført en av sine 12 spesialdesignede bokkjoler, dessverre skjult av jakka, siden det var ikke så varmt i dag.
Hun tar på seg oppdrag om bokforedrag rundt om på biblioteker eller private hjem eller hvor som helst noen ønsker inspirasjon. I morgen skal jeg få være med henne og Anne Lise til CappelenDamm, Aschehoug og Gyldendal.
Anne Margrethe fra Aschehoug ønsker velkommen.
Her var det mye godt, det er helt sikkert. Jeg greide å smake på nesten alt.
Lucy Diamond har gitt ut mange bøker, og flere er oversatt til norsk.
Hun bor i England, i byen Bath, sammen med mann og barn.
Hun finner Inspirasjon i situasjoner hun møter i hverdagen der hun tenker jeg om hva som skjer videre.
Forfattere er litt nysgjerrig av seg, forteller hun. De suger til seg inspirasjon av folk som krangler, blant annet.
Hva er konflikten, hva ligger bak, hvordan løser de den.
Av og til føler hun at jobben hennes med å skrive bøker, ikke er viktig, en dum jobb, men så får hun tilbakemelding fra leserne om at bøkene hennes gir leserne selskap, særlig nå under pandemien, at det er både tankeflukt og utviklende. Det gir henne inspirasjon i skrivingen når hun står fast.
Inervjuer Eli-Ann Tandberg som også har oversatt Diamonds bøker.
Gudrun Skretting, til venstre, har solgt filmrettighetene til sin første voksenbok, Tre menn til Wilma. Jeg kåret den til den beste i min julekavalkade i 2020, av 20 bøker.
Wilma minnet meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint.
Ukysset og litt lukket for livet, helt til en mann dør på et fly, med et brev til Wilma. Mannen er Wilmas ukjente far.
Skretting er utdannet musiker. Et år skulle mannen hennes henge opp ei lampe, og det ble det så mye humor av, at Gudrun skrev en historie om episoden. Hver jul skrev hun en julehistorie om tabber, og stort sett med mannen i hovedrollen.
Så leste hun om hvordan ulike flyselskap forholder seg til folk som dør på fly. British Airways, for eksempel, setter på vedkommende solbriller og en avis settes foran, så det ser ut som vedkommende leser.
Død mann med bart på fly kom derfor først og så kom Wilma.
Etterhvert som historien tok form, fant hun ut at hun var mer romantisk enn hun hadde trodd selv. Hun tar seg i at hun sitter og ser på filmer hun egentlig synes er dårlig, men hun må bare se om de finner hverandre.
Hun kommer nå snart med bok to om Wilma.
Hun sier at vi trenger eventyret og håpet i livet, som bøkene gir.
Camilla Davidsson har gitt ut En liten toroms med potensiale, i Norge. Hun bor i Årø, har tvillinger men presiserer at skidager blir det lite av. Hun jobbet med markedsføring før hun ble forfatter.
Hun fortalte at hun så en på toget som så ut som en sliten tigger. Hun lurte på hva som hadde skjedd med han, hvorfor han hadde kommet i denne situasjonen. Så funderte hun på hva som ville skje hvis en som måtte ha kontroll på alt i livet, møtte en som ikke har kontroll på noe som helst og tar alt som det kommer.
Hun mener at gjennom underholdningsbøker kan man også inspirere andre til å følge hjertet og ta tak i ting i livet sitt som man trenger å endre. For henne, i likhet med de andre forfatterne, er der viktig å leve etter hjertet, for det gjør at livet blir bedre. Noe jeg definitivt kan skrive under på, da det er viktig for meg også.
Ellen Vahr har jeg vært så heldig å få møte før, Aschehougs høstmøte 2019, i Trondheim. Hun vendte også ryggen til en jobb hun hadde hatt i 20 år, innen finans og forsikring, for å jobbe med mennesker. Hun tok utdanning innen coaching og ønsker å inspirere mennesker til å følge hjertet sitt. Hun har gitt ut to bøker om emnet, Drømme kraft og Våg livet.
Gaven, var hennes første roman. Den handlet om hennes tipp tipp oldemor, som var en landskjent healer, klok kone, mens hun levde.
Neste bok ble Reisen til Idle Hour, (først kalt Miss Marie). Det er en trilogi, Inspirert av hennes bestemor. Bok to heter Bakeriet i Brooklyn og bok 3, Sykehuset på Ellis Island. (Et lite forbehold om navnet, i tilfelle jeg husker feil) Bestemorens familie var bakeri. Det var fattigdom og melkrise og 17 år gammel drar hun til Amerika og starter jobbe for Amerikas rikeste familie. mel krise, Det var mange modige, sterke kvinner den gangen og kvinnefrigjøring går som en rød tråd gjennom bøkene.
Vahr er opptatt av stemmen inni oss, som leder oss.
Hun snakket også om å bruke frykten vår som et verktøy
Hvis jeg skulle utvikle meg videre, måtte jeg følge frykten, sier hun, ikke være for komfortabel
Kontakten med leserne gir henne mye inspirasjon.
Som bildene viser, stråler vi alle sammen, noe som tyder på at vi koste oss masse.
Jeg skal ha en oppsummering når jeg kommer hjem, for det ble tatt flere bilder, som jeg ikke har fått kloa i enda.
Vi var også 5 damer, ute på middag i kveld og skravla gikk og gjorde det til en minnerik opplevelse.
Hva er vel finere enn bokopplevelser, engasjement og menneskemøter?
Og i morgen skal jeg på forlagsbesøk sammen med blant annet de to damene på dette nederste bildet.
Stakkars de som er med meg på tur. Jeg er jo så stresset og skal være så tidlig ute. Dørene skulle åpnes klokka 14.00. 13.15 var jeg utenfor, klar for å gå inn.
Nå har jeg med en ny trener denne gangen. Og tror du at denne er mye strengere enn gubben. Jeg mente jo at vi bare kunne gå innenfor, for der var det mulig å sitte og vente.
Og så kom Hverdagsnettdama, Anne Lise, hun som har Hverdagsnettmagasinet, med koffert. Og fra den kofferten dro hun opp en stol. Ja, er det ikke det jeg sier. Jeg har alltid flaks.
Iherdig prøvde jeg å lure henne med meg inn til denne karen. Vi kunne jo sitte fint der og vente, men nei, hun var ikke til å rokke. Jeg fikk vente til tiden var inne. Tider er til for å følges sa hun og det har hun jo rett i.
Men nå har hun ikke vært ansatt som tjener så lenge, så hun vet ikke hvor sta jeg er. Jeg spurte derfor alle som kom, om de trodde det var mulig å få vente innenfor. Men de skulle inn på et møte og kunne ikke svare, men tror du at fruen ga seg ?
Neida. Jeg fikk øye på Trude Teige og kastet meg over henne. Og hun ordnet opp. Hun kunne ikke svare men hentet sjefen og han ønsket oss hjertelig velkommen inn. Hurra.
Se tjeneren er så blid. Hun har kjøpt seg popkorn i boks med bilde av Aschehougvillaen. Og nå er jeg tilgitt.
Det var så kjekt å møte mange av de jeg kun har snakket med på nett. Marit Reiersgård er i arrangementskomiteen.
Og så strømmet de på forfatterne og forlagsansatte, og mange kom og hilste på. Jeg ble jo så glad at jeg nesten lettet fra stolen av glede.
Sammen med Trude Teige som ønsker velkommen. Dette er jo Rivertonklubbens 50 års jubileum og Nils Norberg som var med og startet den, er fortsatt i juryen. 160 forfattere er med. Man må først bli anbefalt av andre medlemmer før man kan søke medlemskap.
Mange steder hadde de arrangert drapsscener. Huff, sier du kanskje. Men det er jo krim.
Først ute var sjangeren Artic noir. Representert av polfarer Monica Kristensen, Ørjan Karlsson og Grethe Bøe.
Et kjennetegn på denne sjangeren er at de er opptatt av landskapet. Det ble sagt at det var en spesiell personlighet av mennesker som trekkes mot polpunkter. Det er andre livsbetingelser i nord som preger de som bor der. Man ser ting på en annen måte.
Silje Ulstein har fått solgt boken sin, Krypdyrmemoarer, til utlandet allerede. Hun fortalte at hun hadde skrevet siden hun var barn.
Randi Fuglehaug, har gitt ut to krimbøker, Fallesjuke og Tonedød. Hun har lagt handlingen i bøkene sine til Voss. Hun har også bestandig likt krim
Johan Høst har hatt suksess med sin thriller, En nasjon i sjakk. Selv forteller han at han har sjakkdysleksi. 10~åringen hans banker han så han har fått hjelp med de sidene som omhandler et sjakkparti.
Kjell Ola Dahl, Gunnar Staalesen og Trude Teige, har det felles at de har i tillegg til krim, gitt ut historiske romaner, selv om Staalesen Bergenstrilogi,(kvartett nå), også inneholder et mord. De snakket om at det er mye mer research på en historisk roman. Teige liker å jobbe med begge typer bøker samtidig. Hun kan skrive på en krim, samtidig med at hun driver research på en historisk og kan røpe ar hun har begynt på en ny. Hun gir jo ut en ny krim også nå i september, tittel Løgnere. Hun liker å skrive om ukjente historier fra krigen, Krigshistorien som ikke er fortalt, gjerne kvinnenes historie og holder på med en ny. Hun ga ut Morfar seiler på havet i fjor, Den og Mormor danser i regnet, er solgt til Tyskland.
Hun liker å bruke krim for å løfte frem det som er skakkt og skeivt. Hva har gjerningspersonen opplevd og hvorfor begår denne kriminelle handlinger. Dette er et tema mange av forfatterne snakket om.
Staalesen skriver på ny Varg Veum, som kommer neste år. Han fleiper med at Varg Veum nå er over 80 år, men likevel bare en måned eldre enn Joe Biden.
Dahl holder også på med en ny, men ville ikke røpe noe om hva den handler om. Han snakket litt om Bergenstrilogien, han kaller det det, selv om han har gitt ut den fjerde. Han fortalte at han i utgangspunktet var inspirert av Amalie Skram og ideen til den siste boken, kom på grunn av Isdalsdrapet. En kvinne ble funnet i Isdalen i 1970. Hun ble aldri identifisert, men det var neppe selvmord. Nå dukket saken opp igjen etter 20 år og ble oppklart av Varg Veum. Den fjerde boken begynte å dukke opp i tankene, fordi en lektor gjerne ville vite hvordan det gikk, 20 år etterpå
Agnes Matre og Geir Tangen, er gift. Begge er lærere og begge skriver krim. De snakket litt om opptakten til at de startet å skrive krimbøker. Vi fikk både en romantisk versjon og en mer realistisk, der det visstnok var sistnevnte som var mest korrekt. De snakket om hva de ønsket å gjøre i neste femårs-periode, i tillegg til å være fulltids lærere. For å være kun forfatter, mente de var ikke nok for dem. De måtte ut og møte mennesker og få inspirasjon. Siden de begge jobber i skolen, fleipet de med hvordan de kunne få ut frustrasjon som kunne oppstå ihverdagen, når de satte seg ned for å skrive. I skriveperioden tar seg en en middagshvil etter lærerjobb, deretter sitter de på hver sitt rom og skriver i flere timer.
De skriver begge på ny bok og denne gangen har de ikke lest hverandres bøker enda, så de var spent på det. Særlig i første fase diskuterer de ofte ideer med hverandre. Geirs bok heter Hundedager og Agnes bok har arbeidstittel Fritt vilt.
Unni Lindell intervjues av Sarah Natasha Melby. Lindell snakker om at hun er veldig redd av seg og bruker den frykten i bøkene. Hun fortalte at hun koser seg når hun skriver de første 100 sidene, men etter det er det kjedelig og bare hardt arbeid. Hun likte coronaen når hun kunne sitte hjemme fir da ble hun ikke forstyrret av noen.
Hun er nå i sluttfasen av ny bok, med hovedpersonen den unge etterforskeren Snø, som hun allerede var blitt veldig glad i, for hun likte henne godt. Det handler om kvinner på et krisesenter, som må flytte til en gård på landet, for det er ikke plass til dem lenger på senteret. Der begynner så skumle ting å skje. Fremmedlegeme er tittelen på den nye boken, som allerede er i salg.
Jørn Lier Horst har skrevet mange bøker om Wisting. Han forteller at han ville Wisting skulle være en helt vanlig mann. Han hadde planer om drastiske endringer i persongalleriet, men da protesterte publikum iherdig.
Sven Nordin spiller Wisting i tv-serien. Han leste mye om hovedpersonen, for å lære han å kjenne. Han så Wisting i jobben som politi, var fysisk aktivt, så han skaffet seg personlig trener og gikk ned 18 kg på 3 måneder.
Chris Tvedt, Gard Sveen og Unni Lindell, ble intervjuet om Rivertonprisen. Gard Sveen fikk prisen allerede etter første bok, Den første pilgrimen. Lindell fikk første pris i 1999, bok to om Cato Isaksen, Drømmefangeren, I 2019 fikk hun prisen på nytt, for Dronen, med Marian Dahle som hovedperson. Chris Tvedt fikk prisen i 2010, for boken Dødens sirkel.
De ble spurt om hvor de oppbevarte prisen, og historiene vakte stor latter i salen. Prisen er en plombert revolver og Tvedt hadde utfordring med å få den med på flyet. Lindell hadde sine to i vinduskarmen på kontoret. Sveen har den på peishyllen og Tvedt bor i seilbåt, og har ikke plass, så han har sin på lager.
Jeg har en mistanke til hvem som står bak dette drapet.
Og ikke bare et drap, men flere og noen må jo stå bak.
Her ser det nemlig ut til at det er en heftig krangel
Vi ser jo her at det er tydelig at de ikke har rent mel i posen.
Etter foredraget, minglet vi litt og jeg fikk hilst på noen av forfattere jeg har hatt kontakt med. Kjempekoselig. Medlemmene i Rivertonklubben skulle ha middag og der var ikke fruen invitert. Foreløpig 🤩🤪
Takk for meg. Kjempefin opplevelse. Og tenk jeg skal hit i morgen også. Aschehoug har samlet 4 feelgoodforfattere og inviterte til Afternoon Tea.
