Fy fillern hvor vi krangler for tiden og jeg vet ikke om jeg har rett.
Det er bare tiden som vil vise det.
Ja, det er meg og min fysisk kropp som krangler.
Jeg la litt opp til det, når jeg planla alle høstens reiser.
Det koker rundt meg av aktivitet og jeg simpelthen elsker det.
Å være i farta, å møte mennesker, å organisere og svare på henvendelser, ta imot bestillinger på Lillasjel.
Det er dette som er meg.
Dette er den jeg er inni meg.
I full fart med tusen jern i ilden.
Jeg er inni meg tilbake til tiden med innkjøpsmesser og møter.
Jeg måtte gi avkall på alt, når kroppen nektet å være med mer.
Når den slengte inn en infeksjon, så snart jeg prøvde å bidra i arbeidslivet.
Jeg måtte parkeres her hjemme for å bli friskere.
Og jeg føler meg friskere.
Men om jeg er det, ja det er det jeg ikke vet.
Det gjør meg veldig redd.
Redd for å falle i gryta av maktesløshet igjen.
Så tenker jeg på hva forfatteren Camilla Davidsson fortalte oss.
Hun hadde også en utmattet kropp.
Plutselig er det som noe tungt faller ned i kroppen hennes.
Hun hører, du skal skrive en bok og samtidig får hun hele innholdet i boken ned.
Ja, jeg tror ikke jeg skal skrive bok.
Jeg skal noe annet og jeg tror jeg er på vei dit.
Det handler om å inspirere, ved hjelp av Lillasjelordene og healingen.
Evnen min til å se inn i mennesker, jeg vet hvor de står fast, hva de har opplevd og må gi slipp på.
Jeg har jobbet hardt med å utvikle sansene mine.
I oktober skal jeg til Arthur Findlay spiritual college, for nok et kurs.
Lillasjelnavnet ble gitt meg i en drøm og skal brukes.
Jeg kjenner nå tårene og bekreftelsen på at det stemmer.
Så får vi ta tiden til hjelp og se om jeg har tatt på meg for mye i høst.
Kroppen er fortsatt på et litt for høyt gir, etter helgens opplevelser.
Den prøver krampaktig å gire ned, men jeg kjenner at jeg ikke helt greier det.
Derfor må jeg lese bøker nå noen dager.
Det gir ro som kroppen min har behov for.
Derfor blir jeg her i godstolen på balkongen
I dag
Ps. Ønsker du healing eller ord, finner du meg på
http://Www.Facebook.com/Lillasjel
eller sms 99467178
Og jeg bare vet inni meg at noen der ute trenger denne i dag:
Det er fint når en skjønner og finner fram til veien en skal gå. Og så klart ikke overdrive. Du skrev et innlegg for mange år siden uten at det var retta mot meg, men som jeg tok til meg og som hjalp meg den gangen. Så vet du kan hjelpe, håper derfor du får jobba med dette du vil :).
Herlig å høre ❤️ Du har jo også postet så mye fint. Jeg når bare ikke å følge opp alt, poste bilder, osv. Og det går i glemmeboken 🤪
Jeg fikk frysninger på ryggen da jeg leste:
Jeg kjenner nå tårene og bekreftelsen på at det stemmer
Nydelig skrevet, jeg har i voksen alder ( 47 år), begynt å skrive dagbok, jeg skriver spesielt når livet butter i mot. Det er fint å skrive ned og bekrefte over for meg selv, mine egen følelser, og ikke minst behov.
Tusen for mange fine tekster til ettertanke.
Klem Laila
Fortsett å skrive. Det gir innsikt ❤️