Elisabeth Åsbrink, Forlattheten
Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene, for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.

Januar:

Kiley Reid, Litt av en tid 

Februar:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Mars:

I godt selskap 

Den ble ikke lest, falt ikke i smak, men presentert

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Guds beste barn.

Skal leses, har begynt og tror den er bra, ble bare litt trist av den så jeg måtte ha pause..

Skal prøve å gå lest den ferdig i september.

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 

Forlattheten var en flott leseopplevelse. Vakkert skrevet. Fra første halvdel, kunne jeg gitt dere det ene vakre sitatet etter det andre.

Da fortelles historien til bestemor og oppveksten til mor.

Siste del er tredje generasjon, K,(Katherine eller Krigeren), som går i fotsporene til sin morfar, Vidal.

Noe som slett ikke er enkelt da det meste av informasjon er borte.

Svært lærerikt. Hva er det med disse jødene som forfølges av både kristne og muslimer. Det er ikke til å forstå hvor onde mennesker skal være. Vi får ikke her de hjerteskjærende historiene fra konsentrasjonsleirene men mer om hvordan jødene ble jaget fra land til land. Trist, men interessant.

Utrolig bra skrevet er denne romanen og en jeg nok kommer til å huske. Anbefales varmt til de som er glad i gode, solide og velskrevne romaner.

 

Sitat:

Disen oppløses for øynene på henne, skyene trekker seg tilbake på himmelen eller hvor det nå er skyer hører hjemme, som om de plutselig ble lei av å tilsløre tilværelsen for folk. Hun lengter ikke til dagen, men den venter. Hun lengter ikke til gjøremålene, men det er hun som må utføre dem. Hun lengter ikke etter rekkefølgen, men føyer seg. De velkjente tankene som kommer og går, er hennes virkelige hjem. Til tross for ensformigheten gir de henne en trygg glede, lik tilfredsstillelsen en reisende kjenner ved å stå på perrongen og vite at det kommende toget er i rute. For det er vel også en glede?tenker Rita. Ikke en fyrverkerisprakende eufori eller en konfettivirvlende krigen-er-slutt-rus, men en lavmælt, behersket jubel sprunget ut av det faktum at verden viser seg å være pålitelig. Virkeligheten overvinner mistroen hennes, og nettopp den gleden liker hun spesielt godt. Alt er ikke champagne og melisglasur, tenker hun. Takk og lov.

 

Nå er jeg spent på hvilke bøker Aschehoug kommer med i høstens leseutfordring.

 

 

Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki.
Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste.
Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.

 

 

Nå skal jeg på dagtid lese:

 

Erling Gangsøy Greftegreff

Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag

 

Jeg har lest de to første bøkene til Greftegreff og likt de utrolig godt. Jeg gleder meg derfor veldig til bok nummer tre.

 

 

Levningene etter et menneske blir funnet under gravearbeid i en avsidesliggende elvedal. Identifiseringen viser at de tilhørte en lokal direktør som forsvant sporløst femti år tidligere. En sedat og rolig etterforskning blir igangsatt. Saken er gammel, og sporene fraværende. Etter en tid blir den lagt til side.

I Hønefoss fortsetter alt som vanlig, inntil en enslig, eldre kvinne blir funnet drept. Det er få spor, men ett av dem snur alt på hodet. Plutselig virvles etterforskerne inn i en internasjonal etterforskning, på jakt etter et menneske med helt spesielle egenskaper. Et rovdyr. Men hvorfor dukket det opp nå? I lille Hønefoss?

 

På kveldstid :

Alice Walker, Purpurfargen 

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Jeg tror Purpurfargen er en bok som vil falle i smak.

 

 

Celie vokser opp under fattige kår på landsbygda i Georgia på begynnelsen av 1900-tallet. Etter en vanskelig barndom blir hun giftet bort i en alder av bare 14 år. Ektemannen nekter å ha Celies søster Nettie boende, og Celie må sende henne fra seg. Fra da av går dagene med til å lure på hvor søsteren er blitt av, og til å skrive brev – til Gud, og til Nettie.

I brevene kommer vi tett på Celie og hverdagen hennes med en brutal mann og ustyrlige stebarn, i et samfunn og en tid der en svart kvinne var lite verdt. Og likevel er det nettopp kvinnefellesskapet som blir redningen for henne. Gjennom latter og gråt, hardt arbeid, samhold og klokskap finner kvinnene retning i livet. Og hele tiden skriver Celie til søsteren, som hun nekter å gi slipp på.

Purpurfargen er en uforglemmelig fortelling om søsterskap og kampen for egenverd. En historie om å fortsette å tro på noe – Gud, kjærligheten, vennskapet, en selv – også når alt er som mørkest. Boken er solgt i over fem millioner eksemplarer verden over, og førti år etter utgivelsen er den fremdeles like slående relevant.

«Den tok pusten fra meg … Purpurfargen endret livet mitt.» Oprah Winfrey

«Å lese Purpurfargen var første gang jeg så svart kvinnelitteratur fra sørstatene som verdenslitteratur. Da Alice Walker skrev oss inn i verden – modig, ærlig og uten å unnskylde seg – ga hun oss en gave vi aldri vil kunne betale tilbake.» Tayari Jones

«En roman av evigvarende betydning.» Newsweek

 

 

 

August:

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Leseeksemplarer

Å være hjemme igjen etter ferie, innebærer lite aktivitet, mest hvile.

Snålt høres nok det ut for mange.

For oss som har en litt trøblete kropp, er det noe vi må ta med.

Men det er helt ok.

Når man har helse nok til opplevelser, da skal man prise seg lykkelig og være takknemlig.

Og jeg har jo mine herlige bokstabler så jeg kjeder meg ikke.

Og været er nydelig så jeg sitter ute hele dagen.

 

Jeg har ikke helt startet opp Lillasjel etter ferien heller.

Jeg skal energirense et hus.

Jeg startet med en runde før ferien, men jeg liker å ta det lagvis.

Jeg skal derfor jobbe litt med det her jeg sitter.

Jeg har allerede fått opp vikinger og gravferder og plyndringer og frykt, så i dette området har det nok skjedd mye.

Jeg skal lese ut Elisabeth Åsbrink, Forlattheten.

En veldig fin roman som jeg har likt godt.

Jeg skal derfor skrive bokomtale når den er ferdig lest.

Så skal jeg begynne på Erling Greftegreff sin nyeste, Rovdyr og Alice Walker, Purpurfargen.

Den ble gitt ut i 1982, men er nå utgitt på nytt.

Jeg har ikke helt bestemt meg enda, men det blir nok til at jeg starter på Rovdyr og går over til Purpurfargen mot kvelden.

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

I kveld har jeg en fjernhealing.

Siden jeg driver med slikt åndelig arbeide, var det fint å åpne Purpurfargen.

 

Sitat:

Til ånden:

Uten hvis hjelp

verken denne boken

eller jeg

ville blitt

skrevet

 

Sitat:

Ingen er utestengt fra muligheten til å ha en bevisst forbindelse til Alt som er. Ikke de fattige. Ikke de elendige. Ikke forfatteren som sitter i en åpen eng.

 

Heller ikke Lillasjel som sitter på balkongen og nyter livet.

I dag

 

Tutta har det ganske så fint også, tror jeg.

Det veldig mange ikke er klar over, eller glemmer, som meg selv, er hvordan vi påvirker de vi er sammen med.

Vi påvirker dem gjennom energiene våre.

Det vi føler, det vi har inni oss sender vi ut, helt uten å vite det.

På samme måte suger vi også til oss det andre sender ut.

 

Mange snakker om energityver.

Slike du blir utmattet av å være sammen med.

Noen timer og du føler deg psykisk og fysisk tappet.

Eller du kommer inn i et hus og kjenner at her er det vondt å være.

På samme måte er det når du møter noen som løfter deg.

Jeg har heldigvis mange slike venner.

Når de har vært på besøk, føler jeg meg i bedre form.

 

Vi er som et ekko, det vi roper ut, får vi tilbake.

Selv om vi ikke roper, vi bare føler inni oss.

Har du opplevd at hvis noe går skeis, så skjer det mer?

Hvis du er sur og grinete, møter du andre som er likedan.

Eller når du er i flyt og noe ordner seg, så faller også mye annet på plass.

 

Det er derfor utrolig viktig at du gjør alt du kan får at du selv skal ha det godt inni deg.

Vi er noen venninner som har jobbet en del med dette de siste årene.

Vi ser store endringer.

Når vi har det godt, vi lar bekymring og frykt gå, erstatter det med fokus på gode løsninger, ja da skjer det magiske ting med de vi omgir oss med også.

De blir også roligere.

I starten kan det bli litt turbulens for man reagerer på endringen.

Man lurer på hva skjer, man kan bli usikker og irritabel.

Men smått om senn endrer det seg og blir roligere og mer harmonisk.

 

Det er jo egentlig det samme man gjør når man renser hus/områder for tung energi.

Man endrer energien til å bli lettere.

Hodepine forsvinner, humøret bedres, angst og frykt letter og man føler seg bedre.

Og det mest magiske er at når er selv svinger høyere i frekvens, tar man ikke så lett opp det negative lenger.

 

Så tenk litt over hvordan du føler det inni deg.

Jobb bevisst for å finne mest mulig ro.

Ha fokus på de gode løsninger.

Vær ikke i krig med andre mennesker, lag konflikt kun når det er nødvendig å si fra.

Men dette kan også brukes i konfliktfylte møter du gruer det til.

Det krever trening å få indre fred, men du verden for er fantastisk verktøy det er.

Så har du noen rundt deg, du gjerne ville hatt mer positiv, prøv å endre det du selv sender ut.

Uansett gjør det nå godt for deg selv og egen helse, både fysisk og psykisk

I dag

 

 

Med min helse er en fjelltur ganske uoppnåelig.

For de med rullestol er det jo umulig.

Hvis man ikke har en slik fenomenal mulighet som vi har fått på Åndalsnes nå.

Romsdalsgondolen.

Tar ca 5 min, tilrettelagt for rullestoler.

Restaurant på toppen med alt fra kaffe til pølse med brød eller middag, flere retter om du ønsker.

https://www.romsdalen.no/romsdalsgondolen

 

Åndalsnes i dag var bare fantastisk.

Raumarock, nydelig vær og masse folk.

 

 

Kystvakta er på plass.
De bruker å være her under Rauma Rock festivalen, noe som er svært betryggende.

I årene før den kom, var det en del uvettig båtkjøring.

Nå er jo festivalen mye mindre i år men likevel, alkohol og båt, huff.

 

 

Bestemor, bestefar og største gutten på tur.

Vi kjøpte årskort familie og da er det to voksne, pluss et barn. Kr 6900,-

Da reiser vi så mange ganger vi ønsker er et helt kalenderår.

Da kan jeg ta med meg boka mi og stikke opp på fjellet en tur.

Sette meg ned og nyte fjelluft og utsikt og kose meg og lese.

Tur retur er kr 450,-

For de som ønsker en vei, kr 300,-

 

Nå ser vi hjem til Isfjorden.

 

 

Det er to vogner som møtes midt på.

 

 

Der ser jeg huset mitt.

 

Der fremme er Bispen, knoken og Dronninga. Trollstigsvingene går halvveis opp i fjellet Bispen.

 

 

Romsdalshorn og tindene til høyre er Trolltindene.

 

 

Til venstre ser dere Setnesmoen hvor de snart skal spille inn tredje sesong av Kompani Lauritzen.

 

 

Det kommer nok til å bli mange bilder fra fjellet Aksla.

Mange gondolturer.

Jeg vil opp dager det er dårlig vær også for tåken gir ofte spennende bilder.

Men dette var første turen min.

I dag

obs Leseeksemplar 

 

Gleden ved bøkene er vanskelig å forklare.

Når jeg tror jeg får lest ut en bok en dag, slik som i dag, da finner jeg frem den neste.

Hvorfor?

Jo fordi det gir meg en indre glede og forventning.

Jeg vet at den ligger der og venter.

 

 

Slik er det også med disse månedsstablene jeg lager meg.

Allerede nå ser jeg at jeg når ikke å lese alle.

Men det spiller ingen rolle.

Det skaper en enorm forventning inni meg, å finne de frem og skrive om de.

Det å se de venter.

Nå tusler jeg litt rundt og planlegger september.

Tema er allerede klart men foreløpig hemmelig.

 

 

Så kan man jo si at det er vel samme forventning om de står i hylla.

For meg er det ikke helt det.

Det er som når du venter på noe bra og du vet at det nærmer seg.

Du kjenner det kribler i magen fordi du gleder deg sånn.

 

I dag lå disse to i postkassa.

Jeg er som en liten unge på julaften hver gang jeg får bøker.

 

 

Disse lå og ventet på meg når jeg kom fra ferie.

En venn hadde vært innom med de.

De som ikke er glad i å lese vil ikke forstå denne gleden.

Men hvis jeg sammenligner det med en av deres lidenskaper, da forstår de.

Enten det er hagearbeid eller strikking eller hva som helst de elsker å holde på med.

 

Bøkene er eventyr for meg.

De skjerper sansene mine, de gir meg opplevelser.

Jeg sammenligner det med å reise på ferie langt langt bort.

Det er som om de får meg til å føle meg mer levende.

Kanskje har det med følelser å gjøre.

De vekker følelser i meg.

Og når følelsene er gode, da er det økning av endorfiner i kroppen.

Det er derfor jeg kaller de lykkepillene mine.

Stor lykke

I dag

De fleste av oss er glad i sommerfugler

De er jo så pene å se på og vi forbinder dem med sommer og sol og varme

Det finnes tusenvis av arter og ingen er like

Jeg synes det er fascinerende å sammenligne oss mennesker med sommerfuglen

Den går jo gjennom flere store transformasjoner før den trer frem med alt sitt vakre

Sånn er det jo med oss mennesker også

Ja, vi er jo søte som barn, men så trer vi på oss kokongen vår og går i dvale på et vis

Vi føler oss ofte gråe og triste og usynlige

Ikke alle selvfølgelig, men veldig mange

Vi sitter der inni kokongen vår og venter på at noe skal skje

Noe magisk noe

At verden skal se lys og lett ut

At alle rundt oss skal bli snille og gode og akkurat sånn som vi vil ha dem

Vi venter på at vi skal få et vidunderlig liv

Desverrre må vi nok vente lenge hvis vi tror det kommer til oss av seg selv

Vi må nok gjøre jobben selv

Som sommerfuglen må vi jobbe oss igjennom prosessene

Men se så vakre vi er når vi kommer ut

Skal tro hvorfor vi er så flinke til å lukke oss inne i kokongen vår

Skal tro hvorfor vi bestandig tror at alle andre er vakrere enn oss

Tror dere sommerfuglen tenker på det når den er en en larve

Vi elsker jo sommerfuglen men vi liker sjelden larven

 

Ja, tenker dere noengang over det, hvem liker larver

Først når sommerfuglen er ferdig med transformasjonen sin, da starter vi beundringen

Da er den fri og flyr rundt oss og viser seg frem

Kanskje vi skulle slutte å være larver eller stenge oss inne i kroppene våre

Kanskje vi nå skulle  hakke oss ut

Kanskje vi er klar for den siste tranformasjonen

Kanskje vi er klar for å stå frem med alle våre farger

Kanskje skulle vi gjøre det i dag, ikke utsette det noe mer

Som sommerfuglene er jo også vi unike

Vi er vakre alle sammen akkkurat som den vi er når vi bare tør å komme ut

Vi må bare tørre å bli synlig

 

Å krype frem fra skallet vårt er spennende, kanskje for spennende innimellom

Av og til blir det litt for scary og vi kryper litt inn igjen

Det kan være fort gjort, det kan ta lang tid, det kan være lett og det kan være vanskelig

Men vi vil vel ut, vil vi ikke

Vi vil vel se verden som den vi egentlig er skapt inni oss

Vi vil være fri, vi vil fly

Vi vil leve livet som er gitt oss som en gave

Spre vingene og fly ut i verden

Vi venter på deg

I dag

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.

Ellen Vahr, Miss Marie

Miss Marie har nå skiftet tittel til Reisen til Idle Hour

Handlingen er inspirert av historien til forfatterens tippoldemor.

Jeg liker godt bøkene til Vahr og gledet meg til fortsettelsen av historien til Thea.

 

Jeg koste med med å følge Thea denne gangen også. Dette er avslappende underholdningsbøker.

Jeg er jo litt romantikkallergisk så kunne for meg vært litt mindre frem og tilbake på den fronten og litt mer bakeri og kvinnerettsforkjempere, men det er jo en personlig agenda. Jeg vet at veldig mange elsker kjærlighetsromaner.

Jeg synes Ellen Vahr skriver mye bedre bøker enn foreksempel Montefiore og Jio, så har du ikke fått øynene opp før disse bøkene, har du noe bra i vente.

Selv må jeg tålmodig vente på neste bok om Thea og da ser det ut som om vi går inn i en spennende tid historisk.

 

 

Andre utgivelser

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

 

 

 

Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.

Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.

 

 

Nå leser jeg:

J.R.Henrixen, De udugelige

Leseeksemplar Liv forlag, men bøkene er sendt meg av forfatteren.

Jan-Robert Henriksen er utdannet politi, men mange, deriblant meg selv, kjenner han fra hans mange opptredener som buktaler. Han har reist land og strand rundt med dukkene sine og underholdt. Han har skrevet tre krimbøker, der De udugelige er den første i serien.

 

 

 

 

En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu. Dagens politi står overfor grenseløs kriminalitet. Dette er en historie som tar for seg slik faenskap, samtidig som den speiler det mangfold som finnes i politi-kulturen. Den forteller om de ambisjonsrike, de utladete, de lojale, dilettanter, flinkiser, resignerte, men også vanlig politi med sterk etisk forankring og kjærlighet til mennesker. Romanen forener varm humor og den tradisjonelle krimsjangeren med autentisk politiarbeid. Henriksen maler ikke ut vold, men gir det vonde et sant ansikt. Dette er fiksjon med utgangspunkt i virkelige mennesker, de som kanskje handler i samme matbutikk som deg.

 

Men hvis det blir altfor spennende, tar jeg heller denne med på sengekanten. Jeg har nemlig begynt å dra bøkene inn i nattesøvnen så da er det ikke så lurt med thrillere før jeg sovner.

Elisabeth Åsbrink, Forlattheten
Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Forlattheten var juni-boken i Aschehougs leseutfordring første halvår i år. I og med at jeg har temabasert lesing, ble denne utsatt til august. Jeg synes det er spennende å være med på disse leseutfordringene for ofte blir jeg da utfordret med leseopplevelser jeg selv ikke ville valgt. Alt faller ikke like mye i smak selvfølgelig.

Januar:

Kiley Reid, Litt av en tid 

Februar:

David Ärlemalm, Litt død rundt øynene

Mars

Den ble ikke lest, men presentert

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Guds beste barn.

Skal leses, har begynt og tror den er bra, ble bare litt trist av den så jeg måtte ha pause..

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Nino Haratischwili,   Det åttende livet

 

Forlattheten er en slektsroman som bygger på Elisabeth Åsbrinks egen familiehistorie. Den følger tre kvinner i tre generasjoner, på tre steder: Rita, Sally og K, i London, Sverige og Thessaloniki.
Jeg-fortelleren vil en gang for alle sette navn på skyggen som har fulgt henne gjennom livet, og ved å skildre de tre kvinnene oppdager hun hemmeligheter, løgner og tabuer som går fra én generasjon til den neste.
Romanen er en fengslende beretning om kjærlighet og emigrasjon, og dessuten en utforskning av hvorfor vi trenger å både huske og glemme, og å fortelle historier, for å kunne leve.

 

 

August:

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

Myriam Bjerkli, Engelens fall

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Hvordan kan jeg forlange at du skal kjenne meg

Jeg kjenner jo ikke meg selv

Stadig vekk blir jeg forbauset

Stadig vekk blir jeg fortvilet

Stadig vekk må jeg finne meg i at nye ting dukker opp

Nye begrensninger jeg har lagt der

Saboterende tanker

Jeg vet hvordan det skal gjøres, men gjør det ikke

Jeg ser lett hvordan andre skal gjøre det

Jeg ser ikke meg selv

Stadig vekk blir jeg fylt av glede

Stadig vekk blir jeg fylt av kjærlighet

Stadig vekk blir jeg fylt av takknemlighet

Lykkelige øyeblikk der jeg kjenner at nå er jeg meg

Dette er meg

Det er sånn jeg er folkens

Hei hei ,ser dere meg

Ser dere her er jeg

Ser dere hvor jeg flommer over av glede, takknemlighet og kjærlgihet

Ser dere at det lyser av meg

Hvordan skal jeg kunne forlange at andre skal se meg

Hvordan skal jeg kunne forlange hvordan andre skal behandle meg

Jeg er jo stadig i endring

Den jeg var i går

Den er jeg ikke i dag

Hvem jeg er i morgen, ja det vet jeg ikke i dag

Alt jeg vet er hva jeg er nå

Akkurat her og nå

Eller kanskje jeg ikke vet det en gang

Stadig like forundret over hva man finner i sitt indre

Er dette meg

Jeg er da ikke sånn

Eller er jeg det

Hvem er denne personen inni der

Langt inni der

Inne i sjelen

Har jeg kommet ut nå

Er det mer der skal tro

Har jeg nå kommet til kimen av hva jeg er

Hva vil jeg

Hvem er jeg

I dag

 

Myriam Bjerkli, Engelens fall

Leseeksemplar fra Strawberry publishing

 

Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg har sett har fått gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.

Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.

Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så  intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.

De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.

 

Sitat: Var det virkelig så enkelt for de unge i dag? Var det å ha sex like lite viktig som å spise en hamburger eller se en film på tv? Hvor ble det av romantikken og følelsene?

 

Det har bestandig vært overgripere. Det har bestandig vært prostitusjon.

Men det skremmende i dag er at sex blir mer og mer en salgsvare. Man bytter bort kroppen sin for å få goder. Barn og unge lokkes med penger for nakenbilder på telefonen. Studenter selger kroppen din for å finansiere studiene. istedenfor at vi forstår mer og har mer kunnskap så vi får bukt med overgrepene, øker de heller i omfang. For meg er det fullstendig uforståelig og for meg er det også det nesten mest ondskapsfulle som finnes, det å forgripe seg på andres kropper for egen nytelse. Jeg greier bare ikke å forstå at det er så mange mennesker som nyter å begå slike overgrep. For meg er det også et overgrep selv om vedkommende sier ja, når de lokkes med belønning.

Babyer fødes for å bli solgt til overgrep. Barn stjeles og selges. Live filmer av voldtekter, mishandling og drap.

Hvilken verden er vi på vei inn i?

Og nettopp dette blir det viktigste for meg i Bjerklis bøker. Ved hjelp av sjangeren krim, vises hun oss ofrene.

Hun viser oss at de er nettopp det, ofre.

Hun viser oss at de er mennesker.

Ser vi ikke ofte ned på dem kanskje? De som selger kroppen sin? Vi snakker om dem nedverdigende.

Vi glemmer nemlig at de er mennesker.

Og i aller fleste tilfeller, mennesker som har mer vondt i bagasjen enn vi andre.

Ja, noen går nok bevisst inn i dette slaveriet med å bruke kroppen sin som pengekilde.

Men vet de egentlig hva de går inn i, hvordan dette vil prege dem?

Mange blir avhengig av det de føler ser ut til å være en lettvint måte å skaffe seg cash på.

Men hvor mange av de sitter igjen etter noen år og har mistet respekten for seg selv og egen kropp.

Hvor mange sliter psykisk, er avhengig av rus eller medisiner?

La oss aldri glemme at de er mennesker.

Helt vanlige mennesker som 17 årige Angela, som har det veldig ryddig hjemme og elsker å lese klassikere. Men som også ble utsatt fra overgrep fra hun var barn og i tillegg mobbet på skolen.

Bjerkli gir ofrene et ansikt. Hun forteller deres historie. Det er ikke kun vanlig krim vi skal lese for underholdningens skyld. De skal lære oss noe. For meg gjør det bøkene hennes svært, svært viktig.

 

 

 

Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.

 

Nå leser jeg:

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Bakeriet i Brooklyn er bok to i en trilogi. Den første heter Miss Marie.

Ellen Vahr, Miss Marie

Miss Marie har nå skiftet tittel til Reisen til Idle Hour

Handlingen er inspirert av historien til forfatterens tippoldemor.

Jeg liker godt bøkene til Vahr og gleder meg til fortsettelsen av historien til Thea.

Andre utgivelser

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

 

 

 

Thea har forlatt familien sin i Kristiania for å arbeide for den rike og mektige Vanderbilt-familien i Amerika. Drømmen er å tjene så mye penger at hun en dag kan reise hjem og kjøpe tilbake familiebakeriet. Så dukker Amanda opp, den livsglade jenta hun delte lugar med på overfarten. Amandas møte med Amerika har vært langt mer brutalt enn Theas, og hun trenger Theas hjelp. Amerika er drømmenes sted, de satser alt og åpner et bakeri i Brooklyn, men Amanda har sine egne planer, og snart befinner Thea seg i en umulig situasjon som tvinger henne til å se seg selv på en helt ny måte.

Bakeriet i Brooklyn er et fengslende møte med rikdom for 100 år siden, og jazzen som fyller New Yorks dansesaler. Det er en varm roman om baking, vennskap og kjærlighet, men først og fremst er det en fortelling om å finne sin egen vei og bli fri.

 

 

August:

Lesestabel august 2021, Tema: Fyttirakkern, hvor jeg gleder meg

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Downsizing av hus?Nei takk!!

Det er blitt så populært nå å selge husene sine og kjøpe seg en mindre leilighet istedenfor. Jeg skulle absolutt ha fått litt mindre kropp å holde styr på,  men mindre  hus nei, absolutt ikke.

Vi besøkte venner som har solgt sin store enebolig på landet og flyttet inn i en leilighet, i en blokk, med bygging av dusinvis av blokker hvor du enn ser og der polsk språkundervisning hører med til prisen. Og polske bygningsarbeidere er ikke av den stille typen. De prater fra de kommer til de går igjen.  og roper og skriker, så nå snakker vi nesten språket flytende. Ja, uten å forstå hva vi sier selvfølgelig. Men innimellom kommer noen engelske gloser som I hate my job og også noen mindre fine tyske, uegnet på trykk.

Ja bildet viser bordpynten de tar seg plass til. Det er ikke den største jeg har sett liksom, men mer plass har de ikke. Gardiner er et tilbakelagt fenomen fra oldtiden. Her er det så smalt at skal du ha gardinstenger må du ha slike som festes inni vinduet. Men nå kalles det ikke gardiner lenger. Nå heter det screening. Hvite vegger du trekker ned så du stenger alt lys ute. Kunne spart seg utgiften til vinduer også, spør du meg. Hadde vært nok med en ventil på veggen, så de ikke ble kvalt av mangel på friskluft. Ville gitt mer veggplass.

Hage vet du, det er også et fremmedord. Noen blomster på verandaen, det er hagen. Akkurat det kunne passet meg da, som kun kan ha blomster som roper om hjelp når de holder på å dra sitt siste sukk. Vertinnen prøvde fortvilt å få meg til å forstå at disse blomstene hennes tok imot vann, når jeg likevel satt hele dagen, midt i floraen, men hun snakket for døve ører.

Så skulle jeg varme noen rundstykker litt, for etter tre dager var de blitt litt hard kan du si. Vi skjønte jo tegninga egentlig før vi dro hjemmefra, så vi stoppet og kjøpte noen sånne nydelige ostebriks. Hjemmebakte brød som vi er vant til, det forstod vi jo at vi måtte vinke farvel til. Store kjøkkenmaskiner til elting av brøddeig, haha.

Men slike ostebrød blir jo hard som stein, ja så hard at jeg tror jeg skal tipse noen krimforfattere jeg “kjenner”, om at de kunne brukes som mordvåpen i deres neste bok. Men hvis du har de litt i mikroen vettu, da blir de god som ny.

Mikrobølgeovn.? Det tar plass. Glem det. Her får man være glad man har benkeplass nok til å få smør på den ostebriksen. Ja det ble tendens til kø her en morgen når gubben og jeg var så dum at vi prøvde å lage oss frokost samtidig. Her er det plass til kun en av gangen, det forstod vi raskt. Heldigvis var jeg allerede på plass foran brødfjøla, for jeg må innrømme at han nok har en dose eller to, kanskje helt opp til fem, mer tålmodighet enn meg.

Kjøleskap/fryser, ja det er jo mer som en vits. Et bittelite innebygd kjøleskap, med en minifryser under. Nesten jevngodt med de kjølebagene dere vet, de med strømforsyning. Et par slike, en til kjøl og en til frys, hadde gjort samme nytten.

Her om dagen, før jeg dro, kjøpte jeg 8 pk karbonadedeig. Utgått på dato, da må fruen hamstre. Egentlig skulle jeg kjøpt flere, men det er fullt hos meg også, serru. Fryseskap, kombiskap, 2 ekstra kjøleskap, et med fryser på toppen. Oj jeg glemte å nevne den lille fryseren som fylles hver høst med lammekjøtt. Ja og noen dusin bokser elgkraft.

Langtidskokt kraft er utrolig sunt for kroppen.

Mye bedre enn sånne de reklamerer med, colargol ett eller annet. Ser han charter Svein reklamerer for det. Han har visst mer tro på det enn både munnbind og vaksine. Jeg har jo løst mysteriet med hvorfor det er så mye smitte I disse tettbygde blokkstrøk. Smitten brer seg jo seg mellom leilighetene, både på inn og utpust.

Angående kjøttkraften, har ikke merket så mye til effekten enda, selv om det ligger 3 dusin poser i den lille fryseren, pluss litt i kombien oppe, der de ligger så jeg har de lett tilgjengelig, hvis jeg nå en gang skulle slumpe til å huske at de er der.

Ja for når jeg lager saus, husker jeg som regel på de, etter at jeg har brukt en buljongterning, men kjekt å ha liggende, derfor trenger jeg fryserplass

Og så jeg som er så nysgjerrig av meg. Hvordan skulle det ha gått. Nede på ene siden har de middagsselskap. Skal tro hvem som er der ? Å ja hun ja, hun var nå her i forrige uke også, sikkert en gammel tante for hun er litt opp i årene. Men han der har jeg aldri sett her før. Hm ung, kanskje ny svigersønn? Nå ja, de er jo ute før de når å komme inn. Sikkert en ny en neste uke. Kanskje er det en sånn Tinderdate. De er visst så populære. Ja ikke at jeg vet noe om det som har dratt på den samme gamle i over 40 år. Slutt på det vet du. Sølvbryllupskort solgte jeg på åttitallet, det var til gamle gråhårede og rynkete folk. Slike kort blir en saga blott vet du.

Dessuten er de unge de som har vært gift i over 25 år i dag, 40 år vi, vi er da slett ikke gamle.

Selv om jeg må innrømme at navn er blitt en liten utfordring. Hun, vet du, hun som jobber der vet du. Å fillern. Der han jobber han som er bror til henne som bor oppi bakkan her. Hun er gift med han som jobbet på Statoil før i tiden. Ja vet det heter. Cirqlue q nå, jeg er ikke så bortreist

Men det luktet grillmat flere ganger i løpet av dagen. Det hadde jeg vansker med å forstå, for hvor hadde de plass til grill? Jeg måtte spørre vertskapet om jeg skulle spandere på dem en slik engangsgrill. Men tror dere det gikk an? Neida, ikke lov med kull. Det oser mer, forstyrrer naboene.

Dessuten har de grill på hytta. Hæ? Jo på hytta, der har de plass. Stor grill og kjøleskap og en diger fryser. Skal de oppbevare noe i fryseren og trenger noe til middag, kjører de bare 1,5 time hver vei for å hente det. Det var visst ingen problem i det hele tatt

Og middagsinspirasjon. Ja det strømmer lukter på fra alle kanter, så det er bare å ta seg en tur ut på balkongen og finne ut hvor den beste lukten kommer fra og  smugkikke hva de lager.

 

 

Ja her vet man det meste. Ikke har de plass til klær, for det kom nettopp en ut i nettoen,  på sin balkong. Han hadde nok ikke plass til klesskap for han kom ut uten klær,  for å ta inn de han hadde på tørkesnora. Ja snor og snor. Jeg har jo god plass ute til mange tørkesnorer, nok til 4~5 maskiner med vask. Men som dere ser på bildet, er det ikke stort de vasker. Trenger jo ikke det når de likevel ikke har plass til å lagre dem.

Alt de må tenke på. Sokkene er så små at de dekker ikke åklakulene en gang og langbukser, nei det trenger du ikke tenke på. Her går det kun i korte shorts.

Det er jo bra de kan ha lite lagret for når man selger digre eneboliger i flere etasjer med dobbeltgarasje, må man jo betale flere millioner ekstra for å krympe inn i en liten leilighet, særlig hvis du vil bo så tett inntil naboene at du kan høre den minste lille fjert. Slutt på alle unødvendige innkjøp. 

Nei gubben og jeg er skjønt enige om at noe downsizing av hus til leilighet, det blir umulig. Vi må ha luft rundt oss oss. Og luft er noe vi har mye av begge to. Vi blir bare ikke enige om hvem som har mest, men det passer seg ikke med naboer så tett innpå oss, når den luften skal ut. Da ville vi uansett blitt uten naboer innen kort tid.