Lykken kan ikke kjøpes for penger, men…….

Når man er litt molefonken kan de likevel løfte humøret litt.

Selv om den lykken er kortvarig.

Nå har jeg også prøvd i ganske mange år å ikke ha flust opp med penger, og det vil jeg påstå at det er vanskeligere å få fred i sinnet når regningene hoper seg opp rundt deg og du ikke vet din arme råd.

Kanskje nettopp derfor er det også litt lykke i å få shoppet litt.

At de bekymringene er over er ihvertfall noe å sette pris på.

Når gubben skulle få unna noen ærend i dag, ville han ha med meg.

Han tror jeg har godt av å lufte meg litt, for jeg sitter for mye hjemme.

Og det har han jo rett i.

En tur utover fjordene til Moa utenfor Ålesund i strålende sol er ikke å forakte.

Det hjelper på humøret.

Det gjør også en pose med nye kjoler.

Jeg har nemlig fått dilla på kjoler.

Jeg går nesten ikke i noe annet lenger.

Hvem skulle trodde det, jeg som før aldri gikk i kjole.

Bare legger og føtter og med kjole på.

Slik er det jeg tusler rundt om dagene.

Og jeg kjøper klær billig.

Jeg er lykkelig av å få noe nytt, det må slett ikke være dyrt.

I dag var jeg ekstra heldig for det var 20% sommerrabatt.

Seks kjoler, kr 2000,- Helt fabelaktig.

Jeg klarte å motstå bokshopping i dag.

Har akkurat lest ut en murstein og skal begynne på en ny.

Jeg tror jeg vil begynne på Paris.

Historien til syv familier i Paris gjennom 700 år.

Det er deilig å sitte ute og nå har Steinelva sluppet seg løs igjen.

Snøen smelter i fjellene.

For meg er det viktig å være takknemlig for alt jeg har.

Jeg vil ikke grave meg ned i det som er begrensninger.

Det er viktig å feire livet.

I går var jeg i begravelse og tok farvel med ei god venninne.

Det er tungt men nettopp derfor må vi sette pris på dagene, vi som har det bra.

Så kan en pose kjoler løfte humøret litt, så er det bra.

Takk til gubben for lufteturen.

I dag