En hærskare av gode venner, det har jeg
Og jeg er takknemlig.
Gode naboer vi kan ty til for å låne egg eller mel eller hva det måtte være.
Og her teller vi ikke, vi sier hver vår gang.
Søppeldunken returnerer tilbake til huset uten at jeg løfter en finger.
Snøen forsvinner på plassen foran huset når gubben ikke er hjemme.
Trenger jeg hjelp til kjøring ringer jeg ei venninne.
Ja jeg kjører selv men skal jeg på bytur, blir det litt mye for meg akkurat nå.
Uansett hva man trenger hjelp til så er det noen som stiller opp.
I går slo det meg plutselig at må må jeg bare ut og gå.
Jeg må på med skoene og gå en liten tur.
Da ringte jeg en av mine gode venninner og ba pent om hun ville være med.
Møt meg om ti minutter sa hun.
Er det ikke fantastisk.
Vi har vært nesten naboer i årevis, bare 300 meter, og hun er så flink til å besøke meg.
Men jeg har aldri vært hos henne.
Tenk hvor sure mange ville blitt.
Jeg gidder ikke å besøke henne, for hun er aldri hos meg.
Ja hvor mange har ikke sagt det.
Men denne lille engelen min her, hun sier ikke det hun.
Hun sier at jeg kommer.
Hun fulgte meg så på min første spasertur på aldri så lenge.
Jeg er veldig takknemlig.
Ofte er det tyngst å få på seg skoene når man skal ut og gå.
Jeg finner på ganske mange unnskyldninger.
Jeg må derfor få på meg godskoene, de som er best for knærne.
Om det er hull på tærne betyr ingenting.
Ofte er knærne vonde, men etter at jeg begynte å tappe blod, er de noe bedre.
Jeg har for mye jern i blodet og da går det utover både ledd og pust.
Fredag tappet jeg så derfor var det nå rette anledningen.
Nå i vinter har jeg stort sett vært på farta kun en gang i uka for å handle mat og gjøre ærend.
Det føles derfor herlig å være i gang.
Og jeg gikk forbi huset til min kjære venninne og ringte men hun var nok ikke hjemme.
Jeg gikk forbi ei anna venninne også, men hun var på jobb.
Så Istedetfor kaffestopp, ble det en litt lengre tur.
Jaja, ikke så veldig lang, men lengre enn jeg har gått på sikkert et år.
Nå gjelder det bare å fortsette å gå små turer.
Er vel ikke jeg verdens heldigste eller?
I dag
Romsdalseggen, en av Norges mest populære fjellturer går over dette fjellpartiet og må bygges det gondol man kan ta fra Åndalsnes og opp på fjellet. Åpning i slutten av mai.
Man trenger jo ikke gå så langt, men litt er bedre enn ingenting og det er godt å bevege kroppen sin litt 🙂 Fint å ha venner i nærheten 🙂
Nei man kan ikke være opptatt av vår langt det er 🙂 Jeg gikk jo mye før men alt ble verre når knærne er så vonde 🙂 Og ja venner er fantastisk 🙂
Det må være veldig deilig å ha det sånn. Og sånn burde det være for alle og over alt 🙂
Ja det er veldig godt og trygt 🙂
kjenner til det med enveis besøk ,jeg er nok den som sier ja selv om det bare blir fra denne veien ,jeg er glad hver gang jeg får lag å gå sammen med :=) ny gondolbane ,spennede ,håper jeg får prøve den en vakker dag
Ja du må komme og kjøre gondol og da må du stikke innom på kaffe 🙂
Jeg også er kjempeheldig som har mange gode venner, og en av de viktigste tingene er gjensidighet. Ting går ikke bare en vei.
Har 3 kjempegode venner i som bor i Oslo, og de treffer jeg ikke så ofte nå siden det ikke har vært lov til å reise.
Ønsker deg en kjempefin søndag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja hadde mine venner vært opptatt av gjensidighet, da hadde jeg nok sittet her alene 🙂 Jeg får ikke hjulpet dem slik de hjelper meg. 🙂