Det fascinerer meg å se hvordan kroppen vår fungerer.

Den er intelligent.

Den gir oss hele tiden beskjeder om hva den ønsker og har behov for, for å ha det bra.

Lytter vi til til den?

 

Ofte må vi tilbake til barndommen for å finne ut hvor det hele startet.

Noen mener de må tilbake til tidligere liv.

De aller fleste av oss har opplevelser i barndom og oppvekst som har satt spor.

Det må ikke være de store, alvorlige traumene heller.

Episoder av usikkerhet eller engstelse kan være nok.

Det kan være ting vi rett og slett ikke husker fordi vi var så små.

Eller vi kan ha fortrengt det, vi vil ikke huske.

Andre opplevelser er så store og vonde at de er umulig å glemme.

Uten av vi vet om det,har kroppen lagret på følelsene vi hadde når vi opplevde dette.

For de som har vært igjennom  mye, blir det mange lag på lag.

Uten at vi er klar over det.

Kroppen vår er redd.

Den er redd det skal skje igjen.

Den går i konstant alarmberedskap.

Den må passe på deg, stresshormonene blir skyhøye.

Den slapper aldri av for den må alltid være beredt til å trå til.

Dette skaper stress i kroppen vår.

Vi vil merke det litt etter litt.

Først kanskje med små plager.

Senebetennelser, vonde skuldre og nakke, ryggvondt, osv.

Hvis vi ikke lytter, blir som oftest verre.

Hører vi da ikke etter, ender vi opp med en prolaps, snubler og skader ankelen, kroniske betennelser eller alvorligere ting så vi ikke har noe annet valg enn å ta livet med ro.

Jeg mener ikke at vi skal bli lat og slutte og jobbe.

I de fleste tilfeller kan jobben bare være en utløsende faktor, ikke den som skaper stresset.

Vi må granske oss selv litt.

Se saklig på hva vi har vært igjennom i livet.

Studere opplevelsene våre.

Det kan ta  tid å finne ut av bakenforliggende årsaker.

Noen vil kanskje ha hjelp av psykologer, healere, medium, coacher , tankefeltterapi, meditasjon.

Det er masse hjelpemidler og mange teknikker som kan brukes i samtaler for å få tak i hva som ligger bak.

Jeg er  overbevist om at får vi kastet gammelt opplagret rusk i maskineriet,  vil koppen vår fungere bedre og vil vi få et mye bedre liv.

kroppen vår må få slippe å gå i alarmberedskap noe mer.

Den må få fri og kunne slappe av.

Vi må kunne senke skuldrene.

Vi kan  aldri garantere at ting ikke skjer igjen.

Men vi må være uthvilt og klar når vi møter situasjonene.

Det er vi ikke når vi er konstant stresset.

Kroppen din spør deg.

Tar du jobben?

I dag?