I dag er det så populært å såkalt finne seg selv.

Vi leter og vi leter uten å vite helt hva vi leter etter.

Jeg har lett noen år jeg og.

Og jeg har funnet.

Det har tatt noe tid, over 50 år.

Men det har vært verd det.

Jeg hadde nok ønsket at jeg hadde funnet meg litt før.

Men det var vel først da det skulle skje da.

Jeg har nok ikke vært moden for å ta imot meg før.

Når man finner seg selv oppdager man nemlig at noen ganger kunne det kanskje vært enklere å velge å være en annen.

 

Det er ikke noe enkel jobb nemlig, av og til ubehagelig faktisk.

Det er mange kriker og kroker på veien.

For meg har det viktigste vært menneskemøtene.

Jeg har lært av andre mennesker.

Det er ikke hver gang jeg har bedt om hjelp bevisst.

Jeg har bare blitt satt i situasjoner som jeg har sett i ettertid har lært meg noe.

Flere måneder etter at situasjonen har skjedd, kan det plutselig gå opp for meg hva jeg skulle lære.

Jeg vet det nemlig ikke selv bevisst bestandig.

Det jeg har funnet ut er at jeg må lytte til hjertet.

Hjertet har ikke de store drømmene som du vil skal oppfylles så snart som mulig.

Nei de store drømmene er bare drivkraft for å få deg opp av stolen.

Det gir deg bare små steg i gangen, kanskje skal du ikke helt frem.

Når jeg handler ut fra hjertet, da blir det ikke feil.

Det kan ofte se ut som om det er feil i det øyeblikket det skjer.

Men det viser seg bestandig i ettertid at det var riktig.

Hvis jeg handler ut fra hjertet, da har jeg ikke noe ond eller god hensikt, bak det jeg gjør.

Det er når du bruker hjernen at du manipulerer, tenker hensikter, hva vil du oppnå osv.

Det er det som er litt vanskelig når man skal finne seg selv.

Det å skille mellom hjernen din som snakker og når hjertet ditt snakker.

Snakker du med hjertet, snakker du av godhet.

Hjernen din rommer alle følelser, opplevelser, fornuft, begrensninger, fornektelser,osv.

Når man finner den personligheten man er og man velger å være den fullt ut.

Da føler man en lykke inni seg og en tilfredshet.

Man kan senke skuldrene og bare være i nuet.

Man kan helt saklig se både sine sterke og sine svake sider med et nøytralt blikk.

Noe er jeg flink til, noe er jeg ikke flink til, det er akkurat som det skal være.

 

Det er jo nettopp det som gjør at vi mennesker utfyller hverandre

Hadde vi alle vært født med de samme egenskapene, da hadde vi vel neppe hatt bruk for hverandre

Da kunne vi vært helt alene

Det er vi ikke

Heldigvis

For jeg elsker mangfoldet i menneskene

Jeg elsker å lære dem å kjenne

Jeg er meg

I dag