Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg gledet meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.

Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:

 

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Ruta Sepetys, En spire av håp

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

Jeg sier bare at du må ordne deg alenetid før du begynner på denne romanen. Det er nesten umulig å legge den fra seg før den er ferdiglest og de som ikke griner av slutten her, ja de må være iskald.

Nok en gang en feelgood som er helt fantastisk bra skrevet. For en historie og både historien fra krigen og fra nåtid er fabelaktig.

At denne kommer på lista over årets beste bøker for meg, ja det er jeg sikker på. Jeg håper inderlig at folk snart forstår hvilke sterke leseopplevelser som står i hylla på dagligvarebutikken du handler.

Jeg sitter her litt matt. Jeg skal i gang med enda en bok fra krigen, denne gang i Norge. Alt det vi ikke kan si, har handling fra Polen og USA.
Man blir litt satt tilbake når en er ferdig med slike sterke historier og det er litt vanskelig å legge den fra seg og ta fatt på en ny.

Anbefales varmt til alle som liker historiske romaner.

Kelly Rimmer er en forfatter jeg vil lese mer fra

 

 

I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.

Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.

Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.

Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.

“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction

“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books

“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff

“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist

 

August:

Benedict Wells, Becks siste sommer

Tove Taalesen, Dronningen

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen

 

Nå skal jeg lese:

 

 

Askefall, Stein Arne Nistad

Leseeksemplar fra SeñorC forlag.

 

Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.

Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.

Seks dager i april

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Den tapte våren

Stein Arne Nistad, Den tapte våren

 

 

 

Krigen i Nord-Norge

Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.

«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?

«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.

https://senorc.no/?page_id=1902

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

 

Dette er personlige Lillasjelord, skrevet på bestilling. Det er helt frivillig om ordene kan deles anonymt her i bloggen. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. tlf 99467178 eller På Lillasjel på facebook.

http://www.facebook.com/Lillasjel

 

Det er som om du føler deg usynlig til tider

Det er nesten som om du lurer på om du er luft og om du bare kan forsvinne gjennom veggen

Som om du ikke er der

Som om ingen ser deg

Det føles som om samme hva du gjør er det ingen som stopper opp og virkelig ser deg

Ser den du virkelig er

inni deg

Ikke bare den som gjør alle de vanlige hverdagstingene som i gen legge merke til

Ja unntatt hvis de ikke blir gjort

 

Alt dreier seg egentlig om hva du føler om deg selv

Hvis du bevisst eller ubevisst føler deg usynlig, tar du automatisk på deg en usynlighetskappe

Uten at du er klar over det går du så stille i dørene at du ikke høres

Dette gjør du uten å tenke over det

Hvis noen skal se deg, må du gjøre deg synlig

Du må vise deg frem

Utfordringen er at du inni deg føler at du er ubetydelig, at du ikke har noe å vise frem

Det er alle de andre som er sterke og flinke og vakre mens du er en liten grå usynlig mus

Det er dette det må bli slutt på hvis du vil blomstre og få frem det beste i deg selv

Du er nødt til begynne å se deg selv, se din egenverdi.

Dette skal du gjøre for deg selv men også klar over at de som kommer etter deg, speiler seg i deg

Hvis du går rundt og føler deg usynlig er det store sjanser for at de vil etterhvert begynne å gjøre det samme

Og dette er slett ikke noe du ønsker for dine etterfølgere.

Du er nemlig en sterk og god omsorgsperson, det vet du ihvertfall om deg selv

Som en hønemor pusler du og gjør alt godt du kan for alle du er glad

Da kan du begynne med en “hva er jeg godt til”- liste og sette det øverst.

Så langt er vi nok enig.

 

I tiden som kommer skal du merke deg de tingene du er god til

Små og store oppgaver som du mestrer godt

Legg merke til at de rundt deg ber deg om råd og hjelp

Du har ikke forstått at de gjør dette fordi du er god til ting de ikke er god til

Du ønsker deg å bli flink til alt du føler du ikke er flink til, istedetfor å se det du er god til

Det er nemlig ingen som er god til alt

Det godtar du så lett med andre men ikke deg selv

Du vegrer deg også for å be om hjelp til det du ikke får til, for du vil ikke vise at du står fast

Da tenker du ikke over at ved å be andre om hjelp, vil du santidig vise dem at de er flinke

Kanskje var det nettopp det de trengte den dagen, at noen ba dem om hjelp

På den måten kan du hjelpe andre å bygge selvtillit samtidig som du lærer deg selv at du er ikke nødt til å mestre alt

 

Så skriv listen din over det du mestrer

Det vil nemlig forbause deg for du har ikke tenkt over det

Legg merke til det andre bruker å be deg om hjelp til

Se deg selv i speilet, se nøye på deg selv og så smiler du

Gjør dette hver dag under tannpussen

Ja det høres teit ut kanskje men det bil hjelpe deg med å se deg selv

Dette er du, slik er jeg, hei hei, her er jeg

Jeg vil ikke være usynlig mer

Jeg vil se meg selv og være meg selv

Ja for det er ikke for de andre du skal gjøre dette, det er for deg selv

Da vil du bli gladere, føle det friere og du vil stråle mye mer

Du vil stå sterkere i egen kraft og tørre å vise hvem du er

Du er nemlig et flott, varmt og godt menneske og du har mange som er glad i deg

Det skal du aldri glemme

Dette var våre ord til deg

 

Reis deg opp i ryggen

Se deg selv og vær stolt av den du er

Ha fokus på det du er god til

Tør å utfordre deg selv litt med nye tanker

Å tro at man er bra nok, har ikke noe med å være innbilsk å være

Og husk også i hverdagen at du lar andre prøve seg på oppgaver de liker å overlate til deg

Du skal ikke ta ansvaret fra dem

De skal lære og de skal feile og du hjelper dem ikke ved å ikke la de prøve

Senk skuldrene, se fremover og smil

Du vakre sjel på jorden, nå er det blomstringstid

 

 

Denne gangen føler jeg også  for å sende med frekvensmusikk som kan være healende å høre på

 

Av og til blir jeg lei av å føle

Ja å føle alt det gode liker vi jo

Glede og kjærlighet og takknemlighet og alt det fine livet har å by på

Men så kommer melankolien smygende mellom der

Det er som når du spiser middag og er mett men du har plass til dessert, som liksom siger innimellom det andre

Slik kommer også nedstemtheten sigende inn

Som en tåkedis som legger seg rundt det hele og skjuler alt som bra er

Den kommer med skifte av årstider når energiene endres

Når lyset kommer tilbake etter vinteren

Men også i det høstmørket lurer rundt hjørnet

Det er liksom ingen måte å holde det unna på

Du blir like overrumplet hver gang

Du river deg i håret og roper nei jeg vil ikke

Du trenger ikke å komme nå

Det er ikke noe som har skjedd

Det er ikke noe som opptar tankene mine som skaper uro

Nei det bare trenger seg på, snurrer seg rundt deg og holder deg fast

 

Å godta at det er sånn, er første bud

Å ikke lage årsaker bak er neste

Å ikke gi noen skylden er også viktig

Ja nå er du kommet og jeg må bare finne meg i det

Du får slå deg ned

Men her får du hverken mat eller drikke

Du får ikke nære deg på meg for jeg bryr meg ikke om deg

Du får bare være her til du blir lei og går igjen

Jeg har forstått at jeg må ta imot deg når du kommer

Men jeg har også forstått at hvis jeg ikke mater deg, så går du raskere

Jeg har nemlig lært deg å kjenne

Du er ufarlig

Jeg er ikke redd deg lenger

I dag

 

Continue reading “Jeg holder deg i hånden(advarsel sterk, vond tekst, om overgrep)”

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Dette er en av bøkene i posen med bøker jeg fikk av forlagssjef og forfatter Myriam Bjerkli, da jeg fikk komme på besøk til Forlagshuset i Vestfold.

Julaften i juli i Larvik

 

Dette er en bok som er hjerteskjærende vond å lese. Karin Kinge Lindboe forteller farens historie fra da han satt i fangenskap i Sachsenhausen under krigen. Han ble satt i fangenskap uten å ha gjort annet enn å delta på et møte om motstandsarbeid.
Sårt, men vakkert, beskriver hun også møtene hun hadde med en far som har mistet hukommelsen og er på sykehjem.
Anbefales varmt, men ha lommetørkle klart.

Selv gråt jeg fra side 108 til siste side 121.

En bok som jeg vil huske og som jeg vil gi videre til en som er ung. Dette er viktig å huske.

 

«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»

Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.

… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»

 

August

 

Benedict Wells, Becks siste sommer

Tove Taalesen, Dronningen

 

Nå skal jeg lese:

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg gleder meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.

Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:

 

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Ruta Sepetys, En spire av håp

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

 

I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.

Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.

Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.

Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.

“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction

“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books

“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff

“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Continue reading “Jeg er helt tullete i hodet ja, innrømmer det”

Jeg skulle hente posten her en dag.

Skoene til min sønn stod foran døren slik skoene til sønner bruker å gjøre.

Jeg stakk derfor beina ned i skoene og labbet avgårde.

Jeg la ut bildet på Instagram og fortalte at skoene ga meg inspirasjon til et blogginnlegg om det å tre inn i for store sko.

Jeg sa også at jeg visste ikke hvilke ord som kom og det vet jeg ikke enda.

De kommer dalende mens jeg skriver.

 

Det er helt klart mulig å gå til postkassen med for store sko.

Hvis det ikke er for langt.

Da vil det etterhvert bli strevsomt.

Ofte higer vi etter å gjøre alt perfekt.

Ja helst enda mer.

Vi har så mange ønsker og vi vil så gjerne være aktiv, vise at vi duger.

Men hva hvis vi ikke greier alt vi etterstreber.

Er vi da et dårligere menneske?

Blir vi plutselig mindre verd?

Ja for både vi og samfunnet måler oss etter hva vi yter.

Da subber vi avgårde i de skoene som er for store for oss.

Det fortsetter vi gjerne med i årevis selv om kroppen skriker at den ikke orker mer.

Alle vet at vi må ha sko som passer for å få minst mulig belastning på føtter og dermed kroppen.

 

Tenk hvis vi kunne bruke en helt annen målestokk.

Tenk om vi kunne begynne å måle hverandre etter hvilken energi vi sender ut i verden.

Alle sender vi ut tanker som igjen er energi.

Du vet at noen mennesker gjør det godt inni deg når du møter dem.

De gir deg en egen ro.

Da kommer det ikke an på hvor mye du presterer fysisk eller hvor vakker du er utenpå.

Da har du ikke bruk for en fasade.

Da er det nok at du har gode, varme tanker som du sender ut i universet.

Og husk at vi er magneter.

Det vi sender ut, får vi tilbake.

På den måten vil alle være verdifull som lever i kjærlighet til seg selv og andre.

Da trenger vi ikke lenger streve med å gå i for store sko.

Det vil være nok bare å være oss selv

I dag

 

 

Tove Taalesen, Dronningen

Leseeksemplar fra Panta forlag

 

Jeg var litt spent på om jeg kom til å like denne krimboken.

Det er debutboken til Taalesen og det er en glitrende debut.

Jeg er særlig fornøyd med actionpartiene som hun mestret svært godt.

Det var veldig spennende og jeg er imponert over hvor barbarisk hun er når tar livet av folk. Skulle tro hun hadde lang trening. Særlig slutten var så spennende at jeg holdt pusten.

Dette er en krim for alle. Det er ikke noen makabre utbroderinger, ikke mer enn man må forvente i en krimbok.

I utgangspunktet er jeg en person som ikke er glad i bøker om monarker og presidenter og akkurat når det gjaldt den biten, datt jeg litt ut. Noen navn er fiktive, mens andre er virkelige og det forvirrer meg. Jeg ville hatt ingen virkelige,  for nå ble jeg sittende å tenke på hva som er sannhet og hva som er oppdiktet, det på tross av at Taalesen skriver at alt er fiksjon.

Men det er nok bare jeg som henger meg opp i dette, for jeg har ikke sett noen andre kommentere det. Jeg er nå en gang litt rar sånn.

Alt i alt en strålende debut og en bok veldig mange vil like godt.

 

 

Hun er dronningen av Norge. Familiens overhode. Makten, tronen og slottet er hennes liv.

Kongelige fra hele Europa, samfunnstopper, regjeringen, eliten og kjendiser ankommer Slottet for å delta på en gallamiddag med slottsball. Alle vet at dronningen skal presentere en historisk kunngjøring. NRK, TV2, CNN, BBC og kjendispressen er der.

Hele verden følger med. Plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i et spektakulært kaos. En halsbrekkende jakt på liv og død gjennom slottets verden starter.

Noen fra innsiden er desperate etter å gi dronningen og monarkiet et dødsstøt.

Dronningen og de få hun kan stole på, står ansikt til ansikt med den utenkelige muligheten: Alt de lever for, kan gå tapt for alltid, om de ikke klarer å avsløre komplottet i tide.

Denne intenst spennende krimromanen tar deg med inn i en lukket verden og lar deg oppleve et slott fra innsiden.

 

August

Benedict Wells, Becks siste sommer

Nå leser jeg:

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Dette er en av bøkene i posen med bøker jeg fikk av forlagssjef og forfatter Myriam Bjerkli, når jeg fikk komme på besøk til forlaget.

Julaften i juli i Larvik

 

 

 

«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»

Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.

… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Dagene er ikke bestandig like.

Alt er ikke bare solskinn og glede.

Mange går igjennom tøffe tak.

Selv anser jeg meg som heldig.

Alle har vi nok våre utfordringer, noen har flere og tyngre enn andre.

Derfor er jeg opptatt av å se det som er bra rundt meg.

Jeg føler meg priviligert.

 

Akkurat nå har jeg hviledager.

Jeg og Tutta nyter å sitte ute.

Jeg har ikke så mye å skrive om.

Jeg har mennesker som venter på sine Lillasjelord.

Heldigvis er de tålmodige.

Personlige ord er ikke noe jeg bare pøser ut i full fart.

Jeg må inn i energiene og jeg må ha ro.

Det skal jeg ikke gjøre med en kropp som er litt rufsete.

Jeg tror ikke jeg dikter

Lillasjel forbereder seg til 2020, her er det jeg tilbyr av tjenester og aktiviteter

 

 

 

Derfor sitter vi her Tutta og jeg.

Hun sover for det meste, mens jeg leser.

I dag skal jeg begynne på en av de bøkene jeg fikk når vi var på besøk hos Forlagshuset i Vestfold.

Julaften i juli i Larvik

 

Det er veldig viktig å ta kroppen på alvor.

Når den sier fra, da skal vi lytte.

Mange strekker strikken altfor langt, og gjerne for å tilfredsstille andres krav.

Det er som om vi ikke er bra nok hvis vi ikke yter hundreogti prosent.

Akkurat det skal jeg skrive om en dag.

Jeg tror den teksten vil passe inn i det bildet jeg hadde her forleden på Instagram.

For store sko

Vi får se når ordene kommer

 

Det får bli en annen dag.

Vi tar det som det kommer.

I dag

 

 

 

Og så ble jeg alene igjen.

Der føyk de ut gjennom døra og vi vinket farvel.

Gubben  har dratt på jobb og katta og jeg er hjemme alene igjen.

Det er godt og vondt på samme tid.

Kroppen savner hvile og de siste dagene har den begynt å protestere.

Da hovner lymfekjertler opp og sier fra at nå kjære deg, roer du ned.

Det er jeg innforstått med.

Derfor siger jeg nå ned i stolen min i dag og skal bare roe ned.

Det skal bli spennende å se hva høsten byr på.

Egentlig skal jeg til England siste halvdel av september.

Akkurat nå ser det mørkt ut.

At en skole med elever fra hele verden skal åpne, det er nok tvilsomt.

Men hvis den åpner og england er grønt land, så drar jeg.

Jeg tror vi må lære oss å være flinke med hygiene og leve med viruser, for det kan nok komme flere pandemier.

Vi har også booket en sydentur i desember og håper at det blir mulig.

 

I morgen håper jeg at jeg har funnet nok ro så jeg får startet opp å skrive Lillasjelord til de som har bestilt.

Det er bestandig spennende og jeg gleder meg.

En annen ting som ikke er så spennende, er at jeg må ta fatt på regnskapet, for der henger jeg etter.

Jeg får dele det opp i delmål, så blir det lettere.

Men jeg er takknemlig for sommeren.

Det ble ikke Middelhavet, men det ble en sommer med mange menneskemøter.

Fine møter med fine mennesker, flere har jeg aldri møtt før, annet enn på Facebook.

De møtene vil jeg ikke ha vært foruten, men både gubben og jeg er enige om at ferie på veien, er ikke det vi ønsker som ferie.

Vi vil parkere bilen og være helt fri for kjøring.

Vi vil også ha varme og avslapping i skyggen, med bøkene våre og god mat og drikke.

Rusle rundt i andre miljøer og suge til oss nye inntrykk.

Det håper vi at vi snart kan få mulighet til igjen.

 

Heldigvis er det ikke mange dagene til vi skal kjøre sørover til barnebarna igjen.

Selv om jeg akkurat nå nyter roen i huset, savner man jo dem så snart de har reist.

Jeg er takknemlig som har det så godt.

I dag