Jeg skulle hente posten her en dag.
Skoene til min sønn stod foran døren slik skoene til sønner bruker å gjøre.
Jeg stakk derfor beina ned i skoene og labbet avgårde.
Jeg la ut bildet på Instagram og fortalte at skoene ga meg inspirasjon til et blogginnlegg om det å tre inn i for store sko.
Jeg sa også at jeg visste ikke hvilke ord som kom og det vet jeg ikke enda.
De kommer dalende mens jeg skriver.
Det er helt klart mulig å gå til postkassen med for store sko.
Hvis det ikke er for langt.
Da vil det etterhvert bli strevsomt.
Ofte higer vi etter å gjøre alt perfekt.
Ja helst enda mer.
Vi har så mange ønsker og vi vil så gjerne være aktiv, vise at vi duger.
Men hva hvis vi ikke greier alt vi etterstreber.
Er vi da et dårligere menneske?
Blir vi plutselig mindre verd?
Ja for både vi og samfunnet måler oss etter hva vi yter.
Da subber vi avgårde i de skoene som er for store for oss.
Det fortsetter vi gjerne med i årevis selv om kroppen skriker at den ikke orker mer.
Alle vet at vi må ha sko som passer for å få minst mulig belastning på føtter og dermed kroppen.
Tenk hvis vi kunne bruke en helt annen målestokk.
Tenk om vi kunne begynne å måle hverandre etter hvilken energi vi sender ut i verden.
Alle sender vi ut tanker som igjen er energi.
Du vet at noen mennesker gjør det godt inni deg når du møter dem.
De gir deg en egen ro.
Da kommer det ikke an på hvor mye du presterer fysisk eller hvor vakker du er utenpå.
Da har du ikke bruk for en fasade.
Da er det nok at du har gode, varme tanker som du sender ut i universet.
Og husk at vi er magneter.
Det vi sender ut, får vi tilbake.
På den måten vil alle være verdifull som lever i kjærlighet til seg selv og andre.
Da trenger vi ikke lenger streve med å gå i for store sko.
Det vil være nok bare å være oss selv
I dag
