Dagene er ikke bestandig like.
Alt er ikke bare solskinn og glede.
Mange går igjennom tøffe tak.
Selv anser jeg meg som heldig.
Alle har vi nok våre utfordringer, noen har flere og tyngre enn andre.
Derfor er jeg opptatt av å se det som er bra rundt meg.
Jeg føler meg priviligert.
Akkurat nå har jeg hviledager.
Jeg og Tutta nyter å sitte ute.
Jeg har ikke så mye å skrive om.
Jeg har mennesker som venter på sine Lillasjelord.
Heldigvis er de tålmodige.
Personlige ord er ikke noe jeg bare pøser ut i full fart.
Jeg må inn i energiene og jeg må ha ro.
Det skal jeg ikke gjøre med en kropp som er litt rufsete.
Lillasjel forbereder seg til 2020, her er det jeg tilbyr av tjenester og aktiviteter
Derfor sitter vi her Tutta og jeg.
Hun sover for det meste, mens jeg leser.
I dag skal jeg begynne på en av de bøkene jeg fikk når vi var på besøk hos Forlagshuset i Vestfold.
Det er veldig viktig å ta kroppen på alvor.
Når den sier fra, da skal vi lytte.
Mange strekker strikken altfor langt, og gjerne for å tilfredsstille andres krav.
Det er som om vi ikke er bra nok hvis vi ikke yter hundreogti prosent.
Akkurat det skal jeg skrive om en dag.
Jeg tror den teksten vil passe inn i det bildet jeg hadde her forleden på Instagram.
For store sko
Vi får se når ordene kommer
Det får bli en annen dag.
Vi tar det som det kommer.
I dag
Du har rett i der at vi må lytte til kroppen.
Jeg lytter mye på lydbøker nå i det siste for jeg har problem med øyne. Jeg abonnerer på storytel app og det er nok bøker der.
Bra for at du får masse bøker å lese:)
Får mye kunnskap ved å lese bøker:)
Ja får bruke hjernen. Jeg har En venninne som bruker lydbok for hun blir for sliten av å lese. Ypperlig.