I løpet av et år, blir det mange sterke, vonde samtaler.

Vonde, men veldig viktige.

Vær klar over at så lenge noe blir gjemt i mørket, kan det ikke bearbeides og bli borte.

Det blir bare gjemt.

Det vi vet i dag er at mange som blir utsatt for overgrep, dissosierer.

Merk dere ordet, for det er et viktig ord.

Det betyr at blir man utsatt for vonde ting, flytter man sinnet ut av kroppen.

Man fjerner seg fra det som skjer.

Da vil man ikke være bevisst tilstede.

Dette er en overlevelsesmekanisme vi har.

Derfor kan vi ofte lese om voksne mennesker som står frem og forteller om vonde ting som har skjedd dem.

Det er lett at man da ikke blir trodd, siden man ikke har fortalt noe om det før.

Det er bare det at når man dissosierer, husker man ikke bestandig det som er skjedd en og da kan en ikke fortelle.

Men en dag kan minnene plutselig begynne å komme.

Det er da du skal stå der klar og lytte.

Vær takknemlig for at vedkommende føler at du er den de kan betro seg til.

Du kan ikke fikse livet deres igjen.

Du kan ikke knipse i fingrene og love dem at alt blir bra.

Men du kan være der.

Og du kan råde dem til å søke profesjonell hjelp.

Det kan være svært viktig for dem så de får hjelp til å bearbeide det som kommer.

Kanskje klarer du heller ikke å forstå, men du kan tro det de sier, være en venn.

For taushet er overgriperens beste våpen.

Klarer de å få oss til å tie, da kan de fortsette overgrepene.

Og de er mange og de rotter seg sammen med hemmelighetene sine.

Derfor må vi ta vare på alle som tør å bryte tausheten.

 

Ordene under er ikke mine, men jeg er blitt bedt om å dele.

Vedkommende håper ved å stå frem at det også kan hjelpe andre.

Om jeg bare kan hjelpe en, så vil jeg være takknemlig, sier hun.

Men jeg advarer det er sterke, vonde, hjerteskjærende ord og du er herved advart.

Men vi vil ikke lenger tie om overgrep.

Lær alle å stå frem.

Vern om dem og for ikke å snakke om, tro dem

I dag

 

Jeg holder deg i hånden,                                          

Vi går ned trappene, jeg er ikke gammel,

Hodet mitt rekker deg opp til midt på lårene,

Hånden din er sterk, bestemt og det eneste jeg har å holde i,

For jeg må passe meg i trappen, må passe på og ikke falle,

Jeg får beskjed om at trapper er farlig for ei lita jente,

 

 

Til lenger ned vi kommer – dess kvalmere blir jeg,

Prøver å vri hodet mitt, for å kunne se lenger opp i trappen,

Kommer det noen…

Er det noen der….

Nei, ingen….

 

 

Jeg får beskjed om å følge med hvor jeg setter beina,

Du vet, trappen er farlig….

Jeg tenker bare en ting,

Jeg vil IKKE ned den trappen,  

Jeg ser opp på deg,

Spør – må vi ned her? Jeg har ikke lyst,

Jo da, kom igjen nå, du som er så flink jente,

Jeg er redd…

 

 

Når jeg ser den grønne tunge jerndøren, blir jeg kvalm og fryktelig,fryktelig redd,

Jeg vil IKKE inn der,

Klumpen i halsen vokser – jeg føler jeg blir kvalt,

Døren er for tung til at jeg kan åpne den selv,

Dørhåndtaket er høyere oppe enn hodet mitt,

Innenfor denne døren sitter mannen og venter på meg,

Jeg vet det, han gjør alltid det,

 

 

Han sitter klar på stolen,

Buksene hans er nede på anklene,

Jeg får beskjed om å gå bort,

Jeg står mellom beina hans,

Må bare gjøre som jeg får beskjed om,

Må putte den i munnen,

Det er kvalmt og ekkelt,

Jeg føler jeg må kaste opp,

Må gjøre som jeg får beskjed om,

Må være snill pike,

Da får jeg godteri og ros etterpå,

Men jeg er så fryktelig, fryktelig redd…..

 

 

Hvorfor må jeg være naken ovenfor denne mannen også, bestefar?

Jeg er naken ovenfor deg, bestefar…

Er ikke det bra nok?

Er jeg ikke flink nok?

Gjør jeg deg ikke glad?

 

Jeg er så naken, redd og ”alene”,

Ingen ”ser” meg,

Hadde enda trappen vært farlig,

Fått meg til å falle,

Brukket et ben…

 

Hånden din bestefar skulle vært trygg,

Trygg å holde i,

Den passet på at jeg ikke falt i trappen,

Men den hånden var ikke trygg,

Den gjorde meg vondt ellers,

Den vandret på kroppen min,

Tok på meg,

Stakk meg flere steder,

Gjorde meg vondt,

De gangene jeg var trøtt å ville sove og ikke gjorde som du ba meg om, tok denne hånden tak i håret mitt og dro hodet mitt ned til skrittet ditt….

 

Jeg måtte,

Hadde aldri et valg, aldri….

 

 

HENDER er farlig for små jenter,

IKKE trapper….