Av og til blir jeg lei av å føle
Ja å føle alt det gode liker vi jo
Glede og kjærlighet og takknemlighet og alt det fine livet har å by på
Men så kommer melankolien smygende mellom der
Det er som når du spiser middag og er mett men du har plass til dessert, som liksom siger innimellom det andre
Slik kommer også nedstemtheten sigende inn
Som en tåkedis som legger seg rundt det hele og skjuler alt som bra er
Den kommer med skifte av årstider når energiene endres
Når lyset kommer tilbake etter vinteren
Men også i det høstmørket lurer rundt hjørnet
Det er liksom ingen måte å holde det unna på
Du blir like overrumplet hver gang
Du river deg i håret og roper nei jeg vil ikke
Du trenger ikke å komme nå
Det er ikke noe som har skjedd
Det er ikke noe som opptar tankene mine som skaper uro
Nei det bare trenger seg på, snurrer seg rundt deg og holder deg fast
Å godta at det er sånn, er første bud
Å ikke lage årsaker bak er neste
Å ikke gi noen skylden er også viktig
Ja nå er du kommet og jeg må bare finne meg i det
Du får slå deg ned
Men her får du hverken mat eller drikke
Du får ikke nære deg på meg for jeg bryr meg ikke om deg
Du får bare være her til du blir lei og går igjen
Jeg har forstått at jeg må ta imot deg når du kommer
Men jeg har også forstått at hvis jeg ikke mater deg, så går du raskere
Jeg har nemlig lært deg å kjenne
Du er ufarlig
Jeg er ikke redd deg lenger
I dag
