Personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt i melding på Lillasjel på Facebook eller SMS 9946 7178 hvis du vil ha dine personlige ord. Du bestemmer selv etter å ha lest ordene om de kan postes i bloggen. Det er helt frivillig.

 

Alt var så toppers når ting la seg til rette
Du følte at nå var du på riktig vei
Endelig skjer det noe liksom
Nå gjør jeg ting riktig
Jeg er med på de rette tingene og ser tydelig veien jeg skal gå
Endringer blir gjort og de fungerer
Men hva skjer så
Jo, så sier det stopp
Plutselig er det som om alt bare stokker seg
Du blir stående forvirret midt i og lurer på hva som skjedde her
Jeg visste jo hva som skulle til og jeg gjorde de riktige tingene
Og så befinner jeg meg plutselig tilbake der jeg var
Nå føles det nesten som om det er enda mer tilbake

Det er det slett ikke, det er bare en følelse du har
Når mye skjer på en gang, må man ha ro til at det setter seg
Du er også på vei inn i ny læring, noe som betyr at du skal ha litt stillstans, mens ting legges til rette
Ofte skal alle brikker på plass før du kan gå videre
Det er ikke vits i å prøve å legge et puslespill uten at man har alle bitene
Mennesker er så opptatt av fremgang og av tid
De vil at alt skal skje i det de tenker det
Men noen ganger er det tid for stillstans
Det er da man kan lene seg tilbake og slappe av
Man kan være fornøyd med seg selv og det man har utført
Og man kan glede seg til toget igjen starter å gå
Det er sånn at tog noen ganger stopper for å vente på andre tog
Slik er det med mennesker og deres spirituelle utvikling også
Så ta det med ro, spis nisten din, nyt utsikten og vit at det er riktig

Det er frydefullt å være utålmodig når du tenker over det
Det å være forventningsfull og undrende og nysgjerrig
Og tenk litt tilbake i tid, tenk på alt du har endret
Tenk på den personen du er i dag, mot det du var for noen år siden
Tenk på alt du har kastet ut av sekken din
Det er som om du har fått en helt ny ryggsekk på ryggen
Den er fargerik, stor og fin, klar til å fylles med ting som er som en fryd å bære
Men sannelig puttet du noen gamle filler ned i den
Det er noe du ikke helt har gitt slipp på
Et sårt minne, en skuffelse, fra langt tilbake
Det har en tendens til å dukke opp fortsatt, forårsake noen innlærte reaksjonsmønstre du ikke er så glad i
Gå litt lengre bak i tid enn du har gjort før for å finne årsaken
En liten skuffelse for voksne kan være smertefullt for et barn
Noe som gjør at du ikke helt våger å tro på at ting skal gå bra, for det gjorde ikke det da
Du ble lovt at alt skulle bli helt fint og så ble det ikke
Det har satt spor hos deg og nå er du klar for å ta det minnet ut

En del av neste læring går på å åpne mer opp for kreativitet og farger
De vil gi deg dypere innsikt i deg selv og det vil gi deg stor glede
Bruk fargene flittig
Når du er ute i naturen, bruk øynene og fokuser på fargene
Lat som om du suger de inn i kroppen og bader i dem
Fargene vil gi deg inspirasjon og energi
Vær fornøyd med deg selv
Gi deg selv en klapp på skulderen og si godt kjempet
Du verden du har forsert mange høye fjell
Hva andre sier, bryr deg ikke så hardt lenger
Jo da, noen ganger kan du bli irritert over de som ikke forstår, men nå kaster du det lett over skulderen, i motsetning til før, når du tok deg nær av det.

Så len deg nå tilbake og nyt dagene
Prøv å ikke stresse fremover, men ta det som kommer, i tur
Legg merke til personer rundt deg
Det er noen der du kan fange opp, som har samme interesser som deg, men dere har ikke helt oppdaget det
Kanskje er det noen du har vært venn med før og kanskje er det nye
Men du vil nå finne flere du har en mer nærhet med
Mennesker du kan være deg selv sammen med og det vil gjøre deg godt
Da kan du enda mer slippe ned skuldrene dine og bare være deg selv
Ja for det er fortsatt det aller viktigste
Vær deg selv, omfavn alt du er, også de sidene du ikke liker
Det var våre ord til deg

Du er så fint et menneske, men du ser det liksom ikke
Du tenker at du skal endre deg så du blir bedre og flinkere
Det er ikke det du skal endre
Du skal ha din personlighet, akkurat som du er
Det du skal endre, er reaksjonsmønstre som ikke gagner deg
De som drar deg ned, gjør at du føler deg liten og usynlig
Du skal plante beina enda mer ned på bakken og si at dette er meg
Gi slipp på gammel kritikk, som egentlig ikke hadde noe med deg å gjøre
Det var bare du som var sårbar og sugde det til deg
Den tid er over, nå har du kontrollen selv og styrer egen skute
Vakre deg, senk skuldrene og grip lærdommen når den kommer
Husk å tenke på kreativiteten din, det er en stor skattekiste der, som skal åpnes.
Takk for det du gjør for dine medmennesker
Du sender ut mye kjærlighet, så ha hjertet ditt åpent og ta imot det du får tilbake

 

 

Det er bare så inderlig koselig og gledelig og alt som godt er

Ja jeg snakker om aktivitetene jeg har på Lillasjel om dagen.

Jeg kom nemlig på en brilliant ide.

Jeg har en konkurranse.

Man skal skrive noe fint om seg selv.

Aldri hadde jeg forventet en slik fantastisk oppslutning.

Og det er så rørende å lese at jeg anbefaler alle å lese alle kommentarene.

 

Det er merkelig så lett vi har for å være glad i alle andre, men ikke en selv.

Jeg skal plukke ut de to som rører meg mest og det blir ikke lett.

Jeg blir særlig rørt over de som har gravd frem alt de har av mot for å finne noen gode ord.

Det er så mange som er så streng mot seg selv.

Jeg ser også de som prøver å skrive om seg selv, men ender opp med å skrive om andre.

Ordene vris på et vis bort fra godordene, for det er så vanskelig.

Det er jo innmari trist at det skal være sånn.

 

Vi er blitt opplært til at store ord og det å skryte av seg selv, ikke er lov.

Det er helt tullete.

Man er redd for å virke blærete og selvgod og høy på pæra.

Men det er ikke det det dreier seg om.

Når man er selvgod, hever man seg over alle andre.

Det er ikke det vi gjør om vi ser noe vi selv er flink til.

Å være et godt menneske, innebærer jo at vi må se at vi er nettopp det.

Mange faller også ned i offer-rollen.

Det vil heller ikke hjelpe.

Vi må se at vi kan skape selv, ikke automatisk gå inn i gamle roller, vi bestandig har hatt.

Jeg jobber jo selv med dette.

Jeg har hatt fokus på selvbildet mitt nå siden nyttår.

Jeg har ikke problemer med å se hva jeg er god til og hvordan jeg er som menneske.

Jeg drar meg selv ned i verdi på grunn av overvekt.

Jeg klarer ikke helt å venne meg til å se meg selv.

Også der har det jo med en selv å gjøre.

Jeg ser jo ikke ned på andre, kun meg selv.

Merkelige greier.

Men jeg jobber med saken.

Jeg er blitt flinkere i løpet av året, men er ikke i mål enda.

Men jeg smiler mer til meg selv i speilet, enn jeg gjorde før.

Det betyr at jeg innfører flere gode tanker enn negative så det er fremgang.

Tankemønstre snus tanke for tanke, så hjernen blir vant til nye stier.

De gamle, negative, duger ikke lenger.

 

En slik øvelse er derfor kjempeviktig.

Øve seg på å si ordene høyt.

Jeg er bra nok.

Jeg er et godt menneske.

Jeg er tilfreds med den jeg er.

Finn nå frem papir og penn og skriv noen gode ord om deg selv.

Kjenn etter hva det gjør med deg.

I dag

 

 

Benedict Wells, Ut av ensomheten

Boken er gitt meg som et leseeksemplar.

Ut av ensomheten er en internasjonal bestselger, kåret til Eu’s litteraturpris, oversatt til 30 språk.

Boken handler om Jules og hans to eldre søsken og deres oppvekst og voksenliv. De opplever tragiske hendelser som selvfølgelig preger deres liv. Jeg var nå ikke tenkt til å fortelle hva tragedien bestod av og vil du ikke vite det, ikke les under bildet. Bak på boken stod det nemlig ikke, men når jeg googlet boken, står det i teksten.

Romanen handler om hvordan opplevelser i livet påvirker oss, når vi prøver så godt vi kan å bearbeide traumer, uten helt å forstå at de er der. Dette er en fin roman og jeg anbefaler den til alle som liker å lese om menneskets sinn og relasjoner til både familie og venner.

Å være menneske er ikke bestandig verdens enkleste oppgave.

 

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlaget Press.

De er en vanlig familie med mor, far og tre søsken. Alt er godt – før alt ødelegges da begge foreldrene dør i en trafikkulykke. De tre barna vokser opp på internatskole, og må klare seg alene – ensomme. De tre får helt forskjellige livsløp, avstanden vokser og mellom dem ligger barndommen som en udetonert bombe. Til slutt finner de sammen og da er spørsmålene der. Hvem har de blitt nå? Hva har de av felles minner om sin oppvekst – og hverandre? Og hvordan kan de klare å møte prøvene fra voksenlivet sammen – finne veien ut av ensomheten?

Benedict Wells´ sensasjonelle romansuksess er en enestående rørende roman om kjærlighet, død og samhold; om hva det vil si å finne sin vei i livet – og å håpe at noen vil gå den med deg. Den kloke og gripende romanen om fortelleren Jules og familien hans har på uvanlig vis berørt lesere i 20- og 30-årene og i Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.

 

Du ser disse bildene og lurer nok på hvor jeg vil hen i dag.

Det er jo aldri råd å vite med meg vettu.

Men i dag, handler det om et viktig tema, nemlig hvilke valg vi tar.

Hæ, sier du nok.

Hva har valg med disse bildene å gjøre.

 

Jo, det skal jeg si deg.

Hvis du ser nøye på de, sammenligner de øverste og de nederste, så er de litt ulik.

Ja, utsikten er den samme, men jeg ser den fra ulike vinkler.

Jeg har to stoler på balkongen.

De er i utgangspunktet helt like, men……

Jeg sitter i den ene når jeg vil sitte i solen.

Jeg sitter i den andre når jeg vil sitte i skyggen.

Og ved det valget, endres utsikten.

 

 

Dette kan jo virke som en bagatell, og det er det jo i dette eksemplet.

Men jeg liker å bruke hverdagslige eksempler.

De viser meg nemlig mye interessant, slik som her.

Når du står overfor et valg, er det viktig å se det fra flere vinkler.

Noe som også er viktig er at du ikke dømmer andres valg.

Det kan nemlig hende at de ut fra sin erfaring, har en annen utsikt enn du.

Ja sånn billedlig forklart.

 

Moralen er derfor

Ikke vær for sta og egen så du glemmer å se situasjonen fra flere sider.

I dag

 

Noen ganger må vi bare trå til selv

Ja, vi må det.

Det er når vi har behov for en oppmuntring.

Det hender jo at noen overrasker en, men når vi har oppmuntringer hov, ja da er vi ofte litt negativ også.

Er ikke det rart eller?

Da har vi lettere for å si nei når noen vil ha deg med ut på noe.

Vi rører litt i selvmedlidenhetsgryta vår.

Forteller gjerne om våre utfordringer.

Og faller enda mer ned i gryta.

Og den er helt uten krydder, garantert smakløs.

 

Ja de aller fleste har utfordringer fra tid til annen.

Skifte mellom årstider kan være tøft for mange.

Stoffskiftet vårt endrer seg i takt med månedene i året.

Overgangen vil merkes fysisk.

Noen er syke, noen er deprimerte, noen føler seg ensomme.

Livet er ikke bare en dans på roser.

Vi har lov til å anerkjenne at noe er tungt.

Men faller vi dypt ned i gryta, vil det bli enda tyngre å komme opp igjen.

Det gjør vi hvis vi kun har fokus  på våre utfordringer.

Få det ut, snakk om det, lett på trykket og få noe krydder i gryta.

 

Finn på ett eller annet som gir det glede.

Skriv noen oppmuntrende ord på en lapp og heng den opp.

Se deg selv i speilet og smil.

Sett på litt musikk eller se en film.

Sett deg i godstolen og les en bok.

Bruk fargene, fargene er mye viktigere enn vi tror.

Er du kreativ, bruk kreativiteten din.

Gjør ett eller annet som er til glede for deg.

Ja, kanskje hjelper det bare en liten stund.

Kanskje kommer du deg opp på kanten, før du faller nedi igjen.

Men jo mer krydder du tilsetter i gryta, jo mer velsmakende blir den.

For gleden du gir deg selv, gjør noe med hjernen din.

Den vil skape mer av de gode prosessene.

Og for all del, sitt ikke og vent på at noen andre skal hjelpe deg.

Gjør jobben selv for det er du som har ansvaret.

i dag

 

 

Frances De Pontes Peebles, Luften du puster

Et leseeksemplar fra Panta forlag.

Ja jeg kommer nok aldri til å huske forfatterens navn, men romanen vil jeg huske, for den var veldig bra.

Det står bak på boken:

En historie om et intenst kvinnelig vennskap, drevet av kjærlighet, misunnelse og stolthet –  og følelsen av å være fortapt uten den andre.

Ja, bedre kan jeg ikke si det selv for akkurat sånn er det.

Romanen er så bra skrevet at jeg måtte google for å se om det hadde en gang fantes en Sofia Salvador i Brasil. Men det har nok ikke det, men jeg er sikker på at slik det blir fremstilt i boken, slik kunne det gjerne vært i virkeligheten hvis du prøvde å bli stjerne på 1930 tallet.

Sitat:

Fra når Dores skriver tekst

Jeg er her, sa de. Alltid ved din side. Jeg kjøper maten din. Jeg rer sengen din. Jeg legger puten under hodet ditt. Men du legger ikke  merke til det. Du bryr deg ikke. Du ser ut til å tro at jeg vil alltid være der. Hva ville skje om jeg dro min vei? Ingen legger merke til luften de puster.

Sitat:

Det gjør meg glad å vite at musikken eksisterte før noen kunne sette navn på den, og at musikk vil være der selv når språket svikter oss. Og det kommer til å svikte oss. Det gjør det alltid. Vi tror vi trenger ord fordi det ligger i vår natur å definere, å tyde, å forsøke å forstå ved å dele ting opp og sette merkelapp på dem, som gjenstander i et museum. Et barn fødes og får navn, men det er ikke navnet som ga det liv. Navn gjør det lett å huske oss, og ved  å huske tror vi at vi vet, ogvved å vite tror vi at vi forstår. Navn gjør det behagelig for oss. Deter det vi ikke kan sette navn på , som skremmer osss mest.

Dette er en roman, en flott historie om to venninner, en fra en rik familie og hennes tjener, som rømmer sammen,  for å bli sangere. Ingen ting her er forutsigbart utenom at i denne bransjen blir man utnyttet og brukt og at rusmidler er dagligdags.

Ofte reagerer jeg på forfattere som skriver inn dopbruk i bøker der historien ikke er avhengig av det, hvorfor i all verden skal man da ta det med, men her er det en del av miljøet og hører derfor naturlig til historien.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bokklubben men boken har jeg fått med Panta forlag som et leseeksemplar. Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese den, ei heller hva jeg i så fall skriver om den.

 

Vil du lese litt fra boken
https://issuu.com/pantaforlag/docs/luftendupuster_kort

 

To jenter – en tjener og en rik arving i 1930-årenes rio de janeiro – oppdager kjærlighet og berømmelse i dette berusende eventyret
En dyp, komplisert kjærlighet mellom to veldig ulike kvinner. Dores og Graca vokser opp på en sukkerplantasje nord i Brasil. Dores er den smarte datteren til en av tjenerne på gården, Graca er den bortskjemte, bedårende datteren til godseieren, som krever at Dores skal være hennes lekekamerat. Det spesielle vennskapet fortsetter etter som jentenes felles lidenskap for musikk bringer dem til Rio og senere til Los Angeles, og Gracas stemme og Dores’ musikk blir verdenskjent. En oppslukende roman om et bånd så sterkt at det er som med luft – du kan glemme at den finnes, men den er avgjørende for at du skal overleve.

 

 

 

Etter forrige ukens aktiviteter, er det hvile som teller.

Da blir det ikke mange avanserte middager.

Det blir type lettvint denne uken.

Veldig lettvint ihvertfall de dagene jeg er hjemme alene.

 

 

Det kom bokpakke i dag.

Det er nok det eneste som kan lokke meg ut av huset.

Da kunne jeg shoppe litt også.

Gilde karbonader og grillpølse og to ferdigpizzaer.

Mer lettvint og usunt kan det vel ikke bli.

 

 

Jeg føyer til med noe sunt.

Lunsjen i dag er paprika, rød løk, rødbeter, bladpersille, olivenolje og spinat i ovnen 30 min.

Toppes med geitost, 10 min til i ovnen.

Serveres med granateplekjerner, agurkskiver og spekeskinke.

I tillegg har jeg hjemmelagd juice i kjøleskapet.

I morgen lager jeg kanskje en salat og smoothie med bær, frukt og grønt.

Slik får jeg ihvertfall i meg noe som er bra for kroppen, i tillegg til at jeg  spiser noe lettvint.

De fleste middager kan være både sunne og enkle å lage, men akkurat nå er det dette som frister.

 

 

Kaldt vær men sol,  og pus og jeg har nesten samme stilling på balkongen.

Vi sløver begge to.

For meg føles det som en stor glede inni meg, når jeg kan hente meg en ny  bok og la den ligge klar til jeg har lest ut den jeg holder på med.

 

 

Jeg er nå ferdig med Luften du puster og den var veldig bra.

Omtale kommer etterhvert.

 

 

Nå skal jeg begynne på Ut av ensomheten av Benedict Wells.

Den er det så mange som sier er fin, så jeg gleder meg.

 

Hva er så moralen i dagens tekst.

Jo, ikke vær fanatisk opptatt av hva som er riktig og hva som er galt.

Tillat deg å gjøre litt som du har lyst til innimellom.

Ikke la deg kun styre av fornuften, men lytt til kroppen og stemmen i hjertet ditt.

Det kan til og med hende jeg skeier ut med en sjokoladebit senere i dag.

Det hører egentlig helga til.

Men kanskje gjør jeg det likevel, på en mandag

Pus og jeg har det godt vi

I dag

 

Stina Jackson, Sølvveien

Jeg hadde store forventninger til Sølvveien. Jeg har sett kun gode omtaler og tvilte ikke på de. Terningkast 6, kåret til Sveriges beste krimbok i 2018.

Jeg funderer på hva som er feil med meg. Jeg synes den var kjedelig. Etter de første hundre sidene var jeg lei av røyk, røkte, har røkt, tent sigarett, slukket sigarett, tok frem en sigarett, osv.

Beklager dette var ikke noe bok for meg.

Siden alle andre omtaler er veldig positiv, må du lese boken og bedømme selv for her er jeg tydeligvis på kollisjonskurs med de fleste.

 

Boken er et leseeksemplar fra Gyldendal

 

 

 

Man vil jo så gjerne

Jeg er i utgangspunktet en svært sosial person.

Jeg elsker mennesker.

Men som alle andre med noen utfordringer med helsen, er jeg litt redd.

Vi er redde det blir for mye for oss.

Derfor kan vi være veldig unnvikende når vi blir spurt om å være med på noe.

Da gjerne ting vi før, aldri hadde problemer med.

 

Denne uken har for meg vært utfordrende.

Jeg har hatt mye besøk og jeg har i tillegg vært med på mye utenfor huset.

For meg er det den største utfordringen.

Noen dager har jeg nok med en tur på butikken før jeg må hvile.

Derfor legger jeg det oftest til helg når jeg har sjåfør.

Det er utfordrende at man ikke vet hvordan kroppen oppfører seg dager frem i tid.

Og jeg vet at det høres litt hypokonder ut når man sier at man ikke vet om man kommer.

 

Denne uken gikk det imidlertid veldig bra.

Jeg har hatt mye besøk av venner, vært på flere besøk selv, vært på kurs og lært om eteriske oljer og  pizzakveld på fredagskvelden.

Vi hadde nemlig skolereunion i helga, 40 år siden vi gikk ut fra videregående.

Derfor møttes vi først fredagskvelden og deretter hele dagen og kvelden i går.

Jeg var der hele dagen og helt til midnatt.

Det var kjempekoselig.

Det er så sykt deilig når man har fått være med  på så mye.

Og for ikke å snakke om at jeg også har fått vasket gulv, så jeg har ikke det hengende over meg.

 

I dag er jeg ganske så sliten.

Jeg satte en brøddeig og beina skjelver.

I dag og et par dager fremover, har jeg lesedager.

Jeg skal ta livet med ro og bare slappe av.

 

Så hva er dagens tema utenom min takknemlighet?

Jo det er for det første at hvis du hører noen er unnvikende, når de blir bedt om noe, forstå at det kan være grunner bak, som du ikke vet.

Hvis vedkommende sier hvorfor, tro på dem.

Ofte kan man nemlig se ganske så frisk og opplagt ut når man er ute, selv  om man sitter eller ligger som et slakt når man kommer hjem.

Jeg hviler når jeg sitter og slapper av og jeg har ikke smerter, men mange kan ligge i flere dager, gjerne i mørke, etter å ha utfordret kroppen.

 

Det andre er oppfordring til de som har utfordringer.

Lytt til kroppen din, lytt til deg selv.

Ikke la noen pushe deg utenfor dine grenser.

Det er ditt eget ansvar å passe på deg selv.

Bry deg ikke med de som ikke forstår.

Det spiller ingen rolle om de forstår eller ei, når du bare forstår selv.

Hver og en av oss må gjøre det som for oss er riktig.

Jeg skal bake ut brødene mine, lage middag og utenom det, nyte solen som igjen er tilbake.

I dag

 

 

Det er øyeblikk av tilfredshet

De kunne man ønsket å få pakket inn

Glanset papir som den vakreste gave

Øyeblikk der man kjenner hvor godt man har det

En indre ro og glede

 

Øyeblikk der man tenker at akkurat nå er alt så fint

Ingen storm og uvær

Stille sjø og rolige farvann

Øyeblikk der hodet er tomt for bekymringer

Som om det en stakket stund er stengt for grublerier

Øyeblikk der kroppen ikke gjør nevneverdig notis av seg

Den bare er der uten å rope og skrike og protestere på alt du gjør

Øyeblikk der den lar være å sparke beina under deg

Den lar deg være i fred

 

De øyeblikkene av lykke

Bare være i seg selv og være tilfreds

Akkurat nå

Det er øyeblikk der man så gjerne vil utvide holdbarhetsdatoen

Best før men også god etter

Man vil strekke de ut som tyggegummi

Dra og dra for å se hvor langt man kan strekke den

Putte den inn igjen, tygge på den, blåse en stor boble, som sprekker midt i fjeset ditt, mens du fniser henrykt, før du trekker den ut igjen

Det er deilige øyeblikk

Akkurat da er man bare tilstede i nuet

Rolig i seg selv, kjenner hvor godt alt er

Vi vil det skal vare og vare og vare

Akkurat dette øyeblikket av lykke og tilfredshet

I dag