Frances De Pontes Peebles, Luften du puster

Et leseeksemplar fra Panta forlag.

Ja jeg kommer nok aldri til å huske forfatterens navn, men romanen vil jeg huske, for den var veldig bra.

Det står bak på boken:

En historie om et intenst kvinnelig vennskap, drevet av kjærlighet, misunnelse og stolthet –  og følelsen av å være fortapt uten den andre.

Ja, bedre kan jeg ikke si det selv for akkurat sånn er det.

Romanen er så bra skrevet at jeg måtte google for å se om det hadde en gang fantes en Sofia Salvador i Brasil. Men det har nok ikke det, men jeg er sikker på at slik det blir fremstilt i boken, slik kunne det gjerne vært i virkeligheten hvis du prøvde å bli stjerne på 1930 tallet.

Sitat:

Fra når Dores skriver tekst

Jeg er her, sa de. Alltid ved din side. Jeg kjøper maten din. Jeg rer sengen din. Jeg legger puten under hodet ditt. Men du legger ikke  merke til det. Du bryr deg ikke. Du ser ut til å tro at jeg vil alltid være der. Hva ville skje om jeg dro min vei? Ingen legger merke til luften de puster.

Sitat:

Det gjør meg glad å vite at musikken eksisterte før noen kunne sette navn på den, og at musikk vil være der selv når språket svikter oss. Og det kommer til å svikte oss. Det gjør det alltid. Vi tror vi trenger ord fordi det ligger i vår natur å definere, å tyde, å forsøke å forstå ved å dele ting opp og sette merkelapp på dem, som gjenstander i et museum. Et barn fødes og får navn, men det er ikke navnet som ga det liv. Navn gjør det lett å huske oss, og ved  å huske tror vi at vi vet, ogvved å vite tror vi at vi forstår. Navn gjør det behagelig for oss. Deter det vi ikke kan sette navn på , som skremmer osss mest.

Dette er en roman, en flott historie om to venninner, en fra en rik familie og hennes tjener, som rømmer sammen,  for å bli sangere. Ingen ting her er forutsigbart utenom at i denne bransjen blir man utnyttet og brukt og at rusmidler er dagligdags.

Ofte reagerer jeg på forfattere som skriver inn dopbruk i bøker der historien ikke er avhengig av det, hvorfor i all verden skal man da ta det med, men her er det en del av miljøet og hører derfor naturlig til historien.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bokklubben men boken har jeg fått med Panta forlag som et leseeksemplar. Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese den, ei heller hva jeg i så fall skriver om den.

Vil du lese litt fra boken
https://issuu.com/pantaforlag/docs/luftendupuster_kort

To jenter – en tjener og en rik arving i 1930-årenes rio de janeiro – oppdager kjærlighet og berømmelse i dette berusende eventyret
En dyp, komplisert kjærlighet mellom to veldig ulike kvinner. Dores og Graca vokser opp på en sukkerplantasje nord i Brasil. Dores er den smarte datteren til en av tjenerne på gården, Graca er den bortskjemte, bedårende datteren til godseieren, som krever at Dores skal være hennes lekekamerat. Det spesielle vennskapet fortsetter etter som jentenes felles lidenskap for musikk bringer dem til Rio og senere til Los Angeles, og Gracas stemme og Dores’ musikk blir verdenskjent. En oppslukende roman om et bånd så sterkt at det er som med luft – du kan glemme at den finnes, men den er avgjørende for at du skal overleve.