Noen ganger må vi bare trå til selv

Ja, vi må det.

Det er når vi har behov for en oppmuntring.

Det hender jo at noen overrasker en, men når vi har oppmuntringer hov, ja da er vi ofte litt negativ også.

Er ikke det rart eller?

Da har vi lettere for å si nei når noen vil ha deg med ut på noe.

Vi rører litt i selvmedlidenhetsgryta vår.

Forteller gjerne om våre utfordringer.

Og faller enda mer ned i gryta.

Og den er helt uten krydder, garantert smakløs.

Ja de aller fleste har utfordringer fra tid til annen.

Skifte mellom årstider kan være tøft for mange.

Stoffskiftet vårt endrer seg i takt med månedene i året.

Overgangen vil merkes fysisk.

Noen er syke, noen er deprimerte, noen føler seg ensomme.

Livet er ikke bare en dans på roser.

Vi har lov til å anerkjenne at noe er tungt.

Men faller vi dypt ned i gryta, vil det bli enda tyngre å komme opp igjen.

Det gjør vi hvis vi kun har fokus  på våre utfordringer.

Få det ut, snakk om det, lett på trykket og få noe krydder i gryta.

Finn på ett eller annet som gir det glede.

Skriv noen oppmuntrende ord på en lapp og heng den opp.

Se deg selv i speilet og smil.

Sett på litt musikk eller se en film.

Sett deg i godstolen og les en bok.

Bruk fargene, fargene er mye viktigere enn vi tror.

Er du kreativ, bruk kreativiteten din.

Gjør ett eller annet som er til glede for deg.

Ja, kanskje hjelper det bare en liten stund.

Kanskje kommer du deg opp på kanten, før du faller nedi igjen.

Men jo mer krydder du tilsetter i gryta, jo mer velsmakende blir den.

For gleden du gir deg selv, gjør noe med hjernen din.

Den vil skape mer av de gode prosessene.

Og for all del, sitt ikke og vent på at noen andre skal hjelpe deg.

Gjør jobben selv for det er du som har ansvaret.

i dag