Måned: januar 2019

Bøker lest desember 2018, 8 bøker

 

Årets toppliste
20 favorittbøker av 109 leste i 2018

Hva hvis jeg må velge kun 5 bøker av 109, året 2018

 

Er klar over at ordelingen er helt ute å kjøre for tiden, men det er fordi blogg.no har lagt om til WordPress.

De jobber med saken. Det vil ta for lang tid for meg å rette alle feil for de forskyver seg jo gjennom

hele bloggen.

 

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

Første uken i desember var vi i Karibien på cruise og hva passer vel bedre da, enn en bok av Kristin Harmel. Jeg har nå lest alle bøkene hun har gitt ut og gleder meg til flere. Jeg tror jeg har lest nesten alle mens jeg har vært på ferie, fantastiske    ferie-bøker.

Når vi møtes igjen, synes jeg er en av de beste. På toppen er nok fortsatt Så lenge det finnes stjerner på himmelen.

Åpner du linken finner du linker til de tidligere omtalene.

Kristin Harmel, Når vi møtes igjen

 

Bilde og tekst hentet fra Cappelen Damm, boken er kjøpt hos bokklubben.no

Kristin Harmel:
https://www.forlagsliv.no/underholdning/2017/05/07/intervju-med-kristin-harmel/

En ny, stor roman fra forfatteren av Så lenge det er stjerner på himmelen

En dag mottar Emily, som nettopp har mistet bestemoren sin, et vakkert maleri som viser en ung kvinne som står midt i en åker under en lilla himmel. Kvinnen ligner på Emilys bestemor, men det fulgte ikke noe annet med bildet enn en håndskrevet lapp: «Han elsket henne hele tiden».

Når Emily begynner å nøste i dette mysteriet, leder sporene henne til en fangeleir i Florida, der tyske krigsfanger jobbet for amerikanske bønder. Men hva har alt dette med maleriet å gjøre? For å finne svar på det spørsmålet, må Emily legge ut på en reise som tar henne til München og tilbake til Atlanta og kunstnermiljøet der.

 

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Dette er en roman jeg har sett mange har anbefalt. Det kom ut enda en av McCullers i høst. Balladen om den bedrøvelige kafè og andre fortellinger. Jeg ville derfor lese den første før jeg begynner  på den.

Det var en veldig bra bok og merkelig at den kom ut i 1940 og at forfatteren var bare 23 år.  Det er en bok om selve livet, usminket, slik det var på denne tiden. Menneskeskjebner rett og slett og ikke alle har det like bra. Anbefales.

Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger

Bildet og tekst hentet fra sidene til Aschehoug men boken har jeg kjøpt selv.

Døvstumme Singer blir en slags skriftefar, eller klagemur, for en fargerik samling mennesker i en liten sørstatsby på 1930-tallet. Alle som én betror de seg til han: Ungpiken som elsker musikk, den sorte doktor Copeland, den godhjertede barkeeperen og den krakilske kommunisten. Singer er der for alle, mens han lengter intenst etter sin greske venn Antonapulos som ble lagt  inn på asylet i en annen by.

McCullers gir et lavmælt og krystallklart bilde av den daglige kampen omkring klasse, rase og kjønn og skildrer det fattige og harde livet i byen.

Hjertet er en ensom jeger er debutboka til amerikanske Carson McCullers, utgitt i 1940, da hun bare var 23 år gammel. Boken ble en sensasjon og gjorde navnet hennes kjent verden over. Hun viser i debuten en sjelden litterær modenhet, en menneskekunnskap og en livsinnsikt som treffer leseren midt i hjertet. Det er en inntrengende bok, full av ømme, varme og bittert sanne portretter.

 

Virginia Baily, Tidlig en morgen

Jeg har hennes siste bok på vent, Den fjerde kysten. Jeg liker best å lese en forfatter kronologisk, derfor passet det fint    når jeg fant Tidlig en morgen, på salg hos min lokale bokhandler, Romsdal Libris. Kjøp en , få en til halv pris.

Jeg likte godt denne boken, men man må ha tunga beint i munnen når man leser, for her hoppes det i tid og person, i hvert kapittel. Litt nåtid og litt fortid. Sakte, men sikkert tråkles historien frem. Nok en historie om hvordan er jødisk barn, reddes     fra Hitlers regime. Dog ville jeg nok ønsket å vite mer om hvordan det gikk med barnets familie. Men en fin historie om hvordan vår livshistorie former oss.

Jeg gleder meg til å ta fatt på Den fjerde kysten.

Virginia Baily, Tidlig en morgen

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion folag.

Tidlig en morgen

På en gate i Roma, en disig morgen i 1943, møtes blikket til to fremmede, unge kvinner. En av kvinnene, Chiara Ravello, er i ferd med å flykte fra den okkuperte byen. Den andre har blitt truet opp på planet av en lastebil med sin mann og sine små barn.I løpet av et øyeblikk, før hun har tid til å tenke på hva hun gjør, tar Chiara en beslutning som forandrer livet hennes for alltid: Høylytt hevder Chiara at den ukjente kvinnens sønn er hennes egen nevø og krever hans umiddelbare løslatelse. Til hennes forbauselse frigis barnet. Først når lastebilene kjører bort og hun har barnet ved sin side begynner Chiara å innse hva hun har gjort

Dette er en episk roman med en uforglemmelig, rørende og inspirerende historie om kjærlighet, savn og krigens mange ringvirkninger.

 

Jeg gledet meg til å ta fatt på Simon Strangers Leksikon om lys og mørke. Den skuffet ikke og jeg ble så inspirert av     måten han skrev den på, som et leksikon, at jeg bare måtte skrive omtalen som et alfabet:

A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

B for Bokhandelprisen som er vel fortjent

C for Celebration av et mesterverk av en roman

D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger

E for hvor Elegan,  Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv

F for FANTASTISK

G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi

H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far

I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav

J for Judas, se forræder

K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.

L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i

M for Menneskeverd

N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke

O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen

P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken

Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.

R for respekt for våre medmennesker

S for Simon Stranger

T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist,  men også så inderlig vakkert skrevet

U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag

V for Viktigheten av å lære de unge om  fred, nestekjærlighet og omsorg.

W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt

X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei

Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak

Z for Zero, for  0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker

Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden

Ø for Ønske om fred i verden

Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.

 

Åpner du linken finner du youtubeklipp av Simon Stranger som leser fra boken

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar

Vinner av Bokhandlerprisen 2018!

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor  skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap?

Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre.

I denne storslåtte og ambisiøse romanen, setter Simon Stranger sammen brikker som spenner over et århundre og berører de vakreste og vondeste sidene ved menneskelivet.

 

 

Josie Silver, En dag i desember

Jeg har sett så mange fine omtaler om denne boken og gledet meg til å ta fatt, selv om det nok ringte noen alarmklokker også. De klokkene ringte høyere og høyere jo mer jeg leste, men jeg tenkte jo at alle de fine omtalene måtte bety at dette var en nydelig bok. Jeg glemte bare å ta i betraktning at jeg ikke liker for mye romantikk i bøkene jeg leser. Når jeg leser feelgood, liker jeg ja, litt romantikk, men bare litt, og så resten en god historie med menneskelige skjebner og historie.

For de som liker romantikk, romantikk, romantikk, ja da er dette boken for dere og jeg forstår nå at alle som har skrevet nydelige omtaler, elsker romantiske bøker.    Elsker du gammeldagse kjærlighetsromaner, ja da er dette boken for deg.

 

Josie Silver , En dag i desember

Tekst og bilde hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar

En dag i desember

Laurie er temmelig sikker på at kjærlighet ved første blikk ikke forekommer i virkeligheten. Det er bare på film slikt skjer, ikke sant?

Men så, gjennom en duggete bussrute en snøfylt desemberdag, ser hun mannen hun instinktivt skjønner er DEN ENE. Øynene deres møtes og det oppstår et øyeblikk av ren magi før bussen hennes kjører ut fra holdeplassen igjen.

Laurie tror ikke hun noen sinne vil se mannen igjen. Men på julefesten deres året etter, blir hun presentert for bestevenninnens nye kjæreste. Og der står han, selvfølgelig, mannen hun så fra bussen. Jack.

Laurie er bestemt på at det ikke kan bli de to. Men hva om skjebnen har andre planer? Hva om en dag i desember faktisk kom til å endre alt?

 

William Shaw, Salt Lane

Jeg leste Fuglekikkeren av Shaw og ble veldig begeistret.  Det jeg har likt godt med Shaws bøker, og også Peter Mays, er at handlingen på et vis, hører til landskapet i bøkene. Det er ikke historier der handlingen kan legges til hvor som helst liksom, selv om Willliam Shaw innrømmer at han har stjålet ideen til boken av forfatteren C.J. Sansons, ihvertfall deler av handlingen.

https://lillasjel.blogg.no/1533662533_william_shaw_fuglekikkeren.html

Salt Lane er andre boken om etterforsker Alexandre Cupidi og jeg liker henne jeg. Det er jo egentlig litt teit kanskje, men jeg må liksom like å følge hovedpersonene, hvis jeg skal lese mange bøker om de samme personene.

Bøkene til Shaw er uten blodige, makabre detaljer, så disse bøkene kan leses av alle krimelskere og jeg anbefaler de varmt.

Spennende bok, vanskelig å legge fra seg og jeg klarte ikke å forutse hva som lå bak mordene.

William Shaw, Salt Lane

 

Bildet stjal jeg fra internett et sted, husker ikke hvor, teksten lånte jeg fra bak på boken og boken er et leseeksemplar fra Goliat forlag.

Privatetterforsker Alexandra Cupidi har gjort det igjen. Hun burde ha lært seg å holde munn, etter skandalen som gjorde at hun måtte flytte fra det urbane London-politiet til Kents øde kystlinje. Og det med sin bitre tenåringsjente på slep. Alt er annerledes i Kent. Selvmord ser annerledes ut i dette landskapet med myrer, grøfter og strender, skyggelagt av tårnene til kraftstasjonen Dungeness. Og mord ser mye verre ut.

Mannen som druknet i gropa hadde blitt herdet som et dyr. Han var nordafrikansk, som mange av de andre fruktplukkerne som jobbet på jordene. Desto mer Cupidi graver i saken, jo flere spørsmål får hun. Men menneskene hun møter synes spørsmåle er skummelt.

Det krever en forståelse for dette underlige stedet og dets gamle normer, for å kunne avdekke den mørek konspirasjonen bak mordet. Cupidi er ikke redd for å ta den veien. Men det burde hun være. Hun burdet ha lært

 

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Denne gledet jeg meg sånn til lå lese. Jeg har lest de første, Springflo og Den tredje stemmen. Jeg har også sett serien på Nrk. Der ligger de gratis for alle som ønsker å se dem. Jeg synes både bøkene og serien er veldig bra. Både gubben og jeg er veldig enige akkurat her. Det er derfor meg stor forventning jeg begynner på Svart daggry og jeg skal også kjøpe den fjerde, Sov du vesle spire.

Svart daggry var akkurat så spennende som jeg håpet på. Spennende fra første til siste side og kjekt å følge hovedpersonene videre. Slike seriebøker jo på ett vis både krim og litt roman, siden vi også får følge livet til hovedpersonene.

Jeg gleder meg til å følge både Olivia, Mette, Morten og Tom videre. har du enda ikke startet på denne serien, ja da har du noe å glede deg til.

Cilla & Rolf Börjlind, Svart daggry

Cilla & Rolf Börjlind, Springflo

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal. Jeg har selv kjøpt boken.

Olivia Rönning har valgt å vende tilbake til politiet og har fått jobb på det lille tettstedet Arild i Skåne. Der blir hun dradd inn i etterforskningen av et grusomt barnemord. Noen dager senere skjer et nytt barnedrap rett utenfor Stockholm. Rikskrim kobles inn, og Mette Olsäter blir satt på saken. Mistanken rettes mot rasistiske miljøer. Samtidig får Tom Stilton en utklippsbok om det uoppklarte mordet på en tidligere luksusprostituert. Tom ble i sin tid presset ut av etterforskningen, men har aldri klart å glemme saken.

Da det viser seg at et DNA-spor knytter de to barnedrapssakene sammen, tar det hele en uventet vending. Tom Stilton, Mette Olsäter og Olivia Rönning må jobbe sammen for å bekjempe skruppelløse drapsmenn.

 

Rosanna Ley, De tapte barna

Denne gangen gjorde jeg litt motsatt av hva jeg liker å gjøre, lese den første boken av en forfatter først. Nå leste jeg den tredje, De tapte barna. Hun har også gitt ut Safranhuset og Tilbake til Mandalay. Safranhuset ligger på vent, den har bare ikke ropt høyt nok enda, derfor kom De tapte barna først. Tilbake til Mandalay får jeg anskaffe meg senere.

De tapte barna var en bra bok og jeg anbefaler den. Historien om alle barna som ble adoptert bort under Francos styre i Spania er rystende. Mødrene fikk beskjed om at barna var døde ved fødsel, men i virkeligheten ble de regelrett solgt.

 

Rosanna Ley, De tapte barna

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm og boken er et leseeksemplar.

Spania, 1939: Fordi foreldrene ønsker at datteren skal være trygg under krigen, blir Julia sendt til et kloster i Barcelona. Hun begynner å jobbe som frivillig på en fødselsklinikk, men en tvilsom adopsjonspraksis tvinger henne til å bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hjelpe dem hun er satt til å ta seg av.

England, 2011: Et halvt år etter foreldrenes uventede død er den 34 år gamle journalisten Ruby endelig sterk nok til å pakke ned eiendelene deres og er klar for å selge barndomshjemmet. Men idet hun gjør dette, oppdager hun en stor hemmelighet som foreldrene har holdt skjult for henne hele livet.

Er du en hjelper?

 

De fleste av oss har nok lyst til å være en hjelper.

En som er der for andre, en som stiller opp.

Ja, ofte også en lærer.

Det er jo sånn når jeg blogger også.

Jeg ønsker jo å inspirere, hjelpe, være til nytte for noen.

Var ikke det et ønske som lå bak, ja da hadde jeg vel ikke skrevet offentlig.

Samtidig er det en del ting jeg har lært i årene som har gått.

Blant annet at jeg kan ikke hjelpe andre enn meg selv.

Når vi så prøver å skulle hjelpe andre, er det lett å føle seg såret.

Vi vil bare vel, men plutselig blir vi misforstått og da velger vi å bli såret

 

Å ikke la seg såre av andres ord, er vel noe vi alle har jobbet oss gjennom.

Og ofte kommer de nærmere og nærmere oss.

Først er det bekjentskaper vi lar oss såre av, vi jobber oss gjennom det og står støtt.

Så er det mer nære venner og kollegaer, da blir vi enda mer såret, men jobber oss gjennom det og står enda mer fjellstøtt.

Så kommer de vi føler står oss aller nærmest og som burde kjenne oss best, og da svir det noe enormt.

Helt til vi innser at de kjenner oss ikke.

De dømmer ut fra seg selv og sin ryggsekk.

Vi er ikke nødt til å la oss såre.

Det er et bevisst valg vi tar.

Vi vet selv hva vi er og det må være nok.

Da kan andre si hva de vil, for vi vet at det er bare ord.

Ord.

De vil ikke bety noe for oss lenger, for vi kjenner sannheten.

Gå videre med hevet hode og beina godt plantet i jorda, stå stødig i egen kraft. 

Når det gjelder våre aller nærmeste, vil det nok være vanskelig, men jo mer vi kan luke bort av sårhet, jo bedre får vi det med oss selv.

Litt av læringen er at hvis vi ikke lar oss såre, trenger vi heller ikke å stå opp for selv.
Vi kan bare være oss selv.
Føler vi trang til å gå i forsvar, ja da er vi ikke helt der enda.
Og for all del jeg er ikke helt der enda, men jeg er blitt flinkere 

 

 

Vi kan aldri ta ansvar for andres læring
Dine medmennesker,  må lære seg å stå stødig i seg selv.
Du kan ikke stå for dem .
Ja vi kan være der for noen, men hjelpe dem kan de bare selv. .
Læring er aldri enkelt.
Særlig det som går på egen sårhet.
Og når vi skal lære, vil det gjerne svi litt før vi ser oss selv ærlig.
Det vil bestandig være flere lærere i situasjoner.
En er lærer ved å såre oss og en er der for å hjelpe oss når vi reiser oss igjen, men uansett må vi gjøre jobben selv.
Det er så lett å ta på seg en hjelperolle for vi vil jo være snill og god.
Det føles så bra å hjelpe, men oftest er det de som gir oss smellene, vi lærer mest av, for de avdekker noe i oss.
Viktig å huske når man jobber med mennesker, at de må lære seg å hjelpe seg selv og at læring kan føles ubehagelig.
Så tenk litt over det neste gang du føler deg såret.
Du kan faktisk velge det bort, men det krever øving
I dag

 

 

De vet ikke hva de snakker om

 

 

De vet ikke hva de snakker om.

Nei, de gjør ikke det.

Hvem spør du?

De som gjør narr av positiv tenking.

De aner ikke hva de snakker om.

De kan ikke ha gått gjennom mange prøvelser i livet.

Hvor ville vi vært uten positiv tenking, viljestyrke og ståpåvilje

 

Ingenting ville blitt gjort.

Hvor mange ville lagt ned arbeidet sitt.

De aller fleste opplever tunge dager på jobb, der de må tenke positivt, både for å komme seg dit og for å holde ut.

Hva med idretten?

Hvem ville drevet med idrett uten at de kunne tenke positivt, finne sin indre drivkraft.

Drivkraft ja, det er jo det viljestyrken drives av.

Skulle vi hatt det sånn at hver gang vi fikk en nedtur, ja da ga vi opp

Hva med forskning?

Hvem ville forske på noe som helst hvis de ikke hadde en positiv innstilling om at det ville nytte.

Hva med utvikling av teknologi?

Nei, ingen vits, vi gidder ikke det, det er sikkert umulig å få til.

La oss heller godta at jorda er flat, det er umulig å fly i luften, la oss klare oss med stearinlys.

Snakke med folk som bor på den andre siden av kloden?

Og se dem samtidig, gå av banen for noe tull.

Hvor ville vi vært uten de som evner å se muligheter og tenke positivt.

 

Tenk på alle de som er avhengig av stor, kjempestor, viljestyrke hele dagen.

Fra de står opp, til de legger seg, for hver handling de skal utføre.

Bare det å komme seg opp av sengen, få i seg mat og drikke, dekke grunnleggende behov.

De som konstant har kroniske smerter.

De som har alvorlige sykdommer og må mote seg opp til hver ny behandling, uten å vite om resultatet blir at de får leve en stund til.

De som  ikke har tak over hodet eller mat å putte i munnen.

De som har mistet noen de har kjær og må leve med savnet.

De som har sekken full av vonde opplevelser.

De som mister sine sanser, blir døv eller blind eller ikke lenger kan bevege kroppen.

På tross av sine bekymringer, sykdommer, hindringer, smerter, holder disse menneskene motet oppe.

De fortrenger ikke, de aksepterer og gjør så godt de kan.

Det betyr ikke at de hele tiden stråler.

Noen dager er mørke som natten, mange tårer faller til bakken.

Men uten positiv tenking, ville de gitt opp for lengst.

 

Så tenk dere om neste gang dere ler av de som snakker om positiv tenking.

Se dere rundt.

Studer menneskene du omgir deg med.

Se de som hjelper andre, se smilene, se fremgang og utvikling.

Se viljestyrken i øynene til de du møter.

Du vet ikke hva hver enkelt menneske har i ryggsekken sin.

De går ikke rundt med plakater som forteller hva de har opplevd.

Men helt sikkert har de noe de bærer på, som har krevd at de tenker positivt for å komme seg videre.

Så ti still med dere neste gang dere har lyst til å gjøre narr.

Plutselig kan det være deg selv som trenger indre styrke og mot.

Da kan du søke hjelp og støtte hos de som er godt trenet.

De som er flink til å tenke positivt.

I dag

Hva hvis jeg må velge kun 5 bøker av 109, året 2018

 

Hva hvis jeg må velge kun 5 bøker av 109 leste i 2018.

Jeg har lest 109 bøker i år.

Å plukke ut en liste over de jeg likte best, var ganske enkelt.

20 bøker måtte da bli med på listen.

 

Men hva hvis jeg skal velge kun 5?

Når jeg velger 20, ja da tar jeg med både de som fyller meg med glede og de som er sterke å lese, for det handler om vonde opplevelser.

Hva så hvis jeg skal velge kun de som jeg føler har berørt meg aller mest.

Ja, da vil jeg ikke ha bare de som har tatt opp det som vondt er.

Da vil jeg også ha med de som varmet hjertet mitt.

De som gav meg den gode opplevelsen av lykke når du leser.

Når du siger ned i stolen og er takknemlig fordi du er blitt gitt lesegleden og evnen å til å ta inn det skrevne ord.

Når du er i stand til å gå inn i historien og føle det du leser.

Ja, da blir det ikke bare de sterkeste bøkene som blir med.

Så hvilke bøker sitter jeg igjen med.

De aller beste leseopplevelsene i 2018

 

Nummer 5

Link til omtale, med sitater

Jamie Ford, Kjærlighet og andre trøstepremier

Forfatteren bak Hotellet på hjørnet av bitter og søt, har gjort det igjen, skrevet en nydelig roman om et trist tema. Romanen er bygget på en sann historie. Den vil varme deg i dypet av din sjel, står det bak på boken og det gjorde den sannelig.

Det er en sånn bok som når du har lest noen linjer, er det som du synker enda lengre ned i stolen og det unnslipper det et takknemlig sukk av lykke fordi du vet at du står foran en nydelig leseopplevelse og du kjenner deg så lykkelig fordi du er en av de som elsker å lese og som har alle de følelser som skal til, for å nyte opplevelsen.

 

Nummer 4:

Trikset, Emanuel Bergmann

Jeg sier bare les denne romanen, les denne romanen, les denne romanen. Jeg vil stille meg opp på et høyt fjell og rope det utover landet. Les denne romanen. Jeg synes den er helt fantastisk, jeg skal ha den med meg i hjertet resten av livet. For en fantastisk måte å skrive på. Varmt og fra hjertet, humoristisk men også fylt av alvor og triste hendelser.

Det stemmer også det som står utenpå boken.

Trikset er en hjertevarm, humoristisk og rørende historie om en liten gutt som tror at alt er mulig og en gammel mann som ikke tror på noe.

Første boken til Emanuel Bergmann. En liten gutt på 10 år som vil at foreldrene ikke skal skilles og leter etter en gammel tryllekunstner som hadde et kjærlighetstriks som kan gi evig kjærlighet. Samtidig med at vi følger den herlige lille Max, får vi høre historien til Den store Zabbatini,

Kjære alle som elsker gode bøker, denne boken er et funn rett og slett. Jeg vet ikke en gang om jeg greier å gi fra meg denne.

Du verden hvor glad jeg er at jeg liker å lese.

 

Nummer 3:

Klikker du på linken kommer du til omtalen og får også se bilder av den virkelige familien

Camron Wright, En lykkens dag

For meg var det en lykkens dag, å få lese denne boken. Det var den vakreste leseopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Jeg har lest mange sterke bøker i år, men denne er både sterk og trist og god og full av håp, på samme tid. Jeg smilte og jeg gråt om hverandre.

Det er ingen feelgood dette, bare så det er sagt. Det handler om en familie som bor på Stung Meanchey, den største søppelfyllingen i Kambodsja. Den er nå stengt av myndighetene som har anlagt en ny søppelfylling, men der er det forbudt å bo.

Vi følger delvis en virkelig historie, men også ispedd forfatterens historie om læreren Sopeap.

Sønnen til Camron Wright har lagd en dokumentarfilm om de som bodde på søppelfyllinga og boken er derfor delvis om de samme personene. Vi får også se bilder av de i boken, noe jeg syntes var veldig koselig.

 

Gail Honeyman, Eleanor Oliphant har det helt fint

Når jeg la boken sammen, tenkte jeg at nå må jeg slutte å lese bøker. Nok en gang må jeg ta farvel med mennesker jeg blir så inderlig glad i. Familien i En lykkes dag, Ernest og Gracie i boken Kjærlighet og andre trøstepremier og nå Eleanor og Raymond i Eleanor Oliphant har det helt fint.

Foreløbig har jeg ikke sett noen som ikke har likt denne boken og jeg kan ikke forstå at det kan bli noen heller. Den er et mesterverk, hverken mer eller mindre. Måten den er skrevet på er bare helt utrolig bra. Hvordan Eleanor ser seg selv og det hun opplever, med klokskap og innsikt og galgenhumor, men samtidig hvordan hun har gjemt de vonde minnene så langt inni seg at hun ikke finner de igjen og ikke vil finne de heller.

Vi forstår jo umiddelbart at det er mye som ligger bak Eleanors væremåte og sakte, men sikkert blir vi kjent med både henne og historien hennes og det føles som om vi får høre den samtidig med henne på et vis, at vi får være med i hennes prosesser.

Romanen er også lærerik for det omhandler menneskets følelser og hvordan man blir preget av det man opplever og hvordan man kan kjempe seg tilbake til den virkelighet som andre opplever, å leve, ikke bare å overleve.

Takk til Eleanor Oliphant at du har latt meg bli kjent med deg, jeg vil gjerne være din venn.

 

Bok nummer 1 og den som nok gjorde mest inntrykk er:
Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

Det er ikke bare innholdet som setter spor men den fantastiske måten den er skrevet på, som et alfabet.

Derfor måtte omtalen min skrives på samme måte.

A for Anbefaler på det varmeste romanen Leksikon om lys og mørke av Simon Stranger

B for Bokhandelprisen som er vel fortjent

C for Celebration av et mesterverk av en roman

D for Debut som er synonymt for gjennombrudd som romanen er for Stranger

E for hvor Elegan,  Stranger sjonglerer med personer og tidsperspektiv

F for FANTASTISK

G for Grusomt å lese, men likevel vakkert beskrevet, som poesi

H for Hitler, som har påført så mange smerte men også gitt meg liv, siden min mor kom til Romsdalen fra Finnmark etter krigen og møtte min far

I for Intensiteten det blir i ordene, når de favner det gode og det vonde med samme bokstav

J for Judas, se forræder

K for Krig, som er så destruktivt og likevel aldri tar slutt men også K for kjærlighet.

L for Likegyldighet som er en felle vi aldri må falle i

M for Menneskeverd

N for Nyskapende, innovativ måte å skrive en roman, ved å gjøre det til et leksikon i lys og mørke

O for Obligatorisk som roman bør bli i litteraturundervisningen

P for Puste, for det glemmer man nesten å gjøre i de mest intense, vonde partiene i boken

Q for Quilt, for et lappeteppe i flere lag, tråklet sammen. like vakkert, som Stranger har tråklet sammen ordene i boken.

R for respekt for våre medmennesker

S for Simon Stranger

T for tapperhet, T for trist, T for tragisk og T for takk til alle som gjorde en innsats under krigen og takk til forfatteren av denne historien, som er så trist,  men også så inderlig vakkert skrevet

U for ufred, som det enda er altfor mye av i verden i dag

V for Viktigheten av å lære de unge om  fred, nestekjærlighet og omsorg.

W for Wasabi, som er sterke saker, som man må være forsiktig med så man ikke får for mye i gangen, slik det kan være lurt å lese romanen sakte, i små porsjoner, så det ikke blir for vondt

X for X-faktoren vi alle kan være i møte med våre medmennesker, et smil, en klapp på skulderen, noen gode ord, som kan være akkurat det noen trenger på sin vei

Y for Ydmykheten vi bør vise, når vi møter de som har gått eller går gjennom, tøffe tak

Z for Zero, for  0 toleranse for fysisk og psykisk skade på andre mennesker

Æ for Ære, all ære til Stranger for et mesterverk av en roman, det finnes ikke makan i hele verden

Ø for Ønske om fred i verden

Å for Året 2018 når Simon Stranger gir ut Leksikon om lys og mørke.

 

Er du en av de som står i fare for å møte veggen

 

 

Er du en av de som står i fare for å møte veggen?

Å møte veggen, er blitt et vanlig uttrykk i dag.

At kroppen bryter sammen fysisk eller psykisk,  fordi den ikke greier mer.

Den blir utmattet.

Da er det ikke bare å hvile litt, så blir man i form igjen.

Da trenger kroppen lenger tid til å restituere seg.

Det kan være ulike grunner til at dette skjer.

 

Noen tar på seg stadig nye gjøremål

De henger i strikken hele tiden.

De tror at alt er avhengig av dem.

Ofte er det en snill pike/snill gutt som sitter inni en.

Bare jeg er aktiv nok, så blir det bra.

Er jeg flink, blir jeg sett og verdsatt.

De blir avhengig av følelsen av å være uerstattelig.

De er redd for senke farten, for da vil de ikke være bra nok lenger.

De tenker ikke sånn om andre.

Nei, ofte er de veldig opptatt av å passe på at andre har det bra.

De ser bare ikke sin egen verdi.

Er du en av de, så tenk deg nøye om.

Kjenn etter inni deg hva du føler.

 

 

Langvarig sykdom kan føre til utmattelse.

Gjentatte infeksjoner, kan gjøre at immunforsvaret bryter sammen.

Kroppen blir plutselig til et gammelt batteri, som tar dårlig lading.

Kreftbehandling med stråling og cellegift, er tøffe tak for kroppen.

Noen har konstante smerter de lever med, noe som er svært utmattende i  lengden.

Indre stress er en faktor som kan utløse mange alvorlige sykdommer

Kanskje har de ikke så mange jern i ilden, men de har tanker som er nedbrytende.

Det kan være personer som er mye usikker og bekymret.

Noen strever med ikke å føle seg bra nok, at de ikke gjør nok.

Noen er redd for aldringstegn, for at de ikke skal greie like mye som før eller at de skal bli alene.

De får ikke sove om natten, de finner ikke hvilen de har behov for.

Symptomene kan være mange, årsakene bak kan være mange.

Ofte bærer vi på hendelser og følelser fra barndommer, som vi ikke har fått kastet.

 

 

Analyser litt ditt eget liv.

Er du i faresonen?

Greier du i så fall å se det?

Jeg fikk en øvelse av en venn, som førte til at jeg bestemte meg for å søke ufør.

Da hadde jeg allerede blitt anbefalt det av både lege og nav, men jeg holdt igjen.

Jeg ville prøve mer og prøve mer, enda kroppen så tydelig sa at nå er det nok.

Hos meg var det ikke for mye arbeid, men en kropp som var utmattet etter utallige infeksjoner.

Likevel var ønsket så stort hos meg om å få være i arbeid, at jeg stadig var i arbeidsutprøving.

Håpet om å bli friskere var der og jeg ønsket ikke å gi meg.

Da fikk jeg denne øvelsen.

 

Se for deg en kurv.

Den kurven er ditt liv.

Hva renner ut av den kurven?

Hva er det i livet ditt som gjør at du er sliten?

Hva er det som tapper deg for energi.

Gi deg litt tid til å tenke over dette.

Observer hva du gjør, skriv det gjerne ned.

For meg var det enkelt.

Kurven min hadde ikke bunn, alt rant rett gjennom.

 

 

Se så for deg hva du fyller opp i kurven din, som gir deg hvile og ny energi.

Hva gir deg glede og hva gir deg ro.

Hvilken prosentfordeling er det mellom det du fyller på og det som renner ut.

Kanskje er du glad i alt du holder på med.

Det kan være lystbetont, selv om det er utmattende.

Ta deg noen minutter hver dag og se for deg kurven din.

Ta de grep du må for å beholde helsen din.

I dag

Follow