Man kan ha 10 personer foran seg som har lavt stoffskifte og alle 10 kan ha ulike utfordringer.
Helt fra de som fungerer akkurat som før og er i full jobb og aktivitiet, til de som er sengeliggende mye av dagen.
Hvorfor det er sånn, vet vi ikke.
For noen er stoffskiftet vanskelig å regulere med medisiner.
Flere og flere finner ut at de mest naturlige medisinene fungerer bedre.
Det var de man brukte før i tiden, før den syntetiske kom.
Men man motarbeides, skal jeg si selvfølgelig?
Det kan ofte føles som om man blir motarbeidet når man har stoffskifteutfordringer, for ofte mangles det både kunnskap og forståelse av de som kunne ha hjulpet en.
Jeg var en av de siste som fikk naturlig Thyroid på blå resept.
Fra august i fjor, har Helfo satt ned foten.
De mener det mangler vitendskapelig dokumentasjon.
Og hvem er det som forsker på gammel medisin. Ingen. Da får man heller ikke den dokumentasjonen de ønsker.
Nå er det gått så langt at mange leger må slutte å skrive den ut.
Hvem kan forstå det.
Vi har en medisin som mange fungerer bedre på, og så skal man ikke få den.
Er det ikke dokumentasjon nok at man blir friskere, skal tro.
I tillegg har den gått veldig mye opp i pris, noe som er merkelig.
Vanligvis går prisen ned når etterspørselen blir større.
Man kan faktisk lure litt på hvem som ligger bak og presser.
Kan vel ikke være legemiddelindustrien?
Det å ha krefter og økonomi til å bli friskest mulig er slett ikke noe lett sak.
Og mange av oss, er nok ikke enkle å bo sammen med.
Det kan være krevende å bo sammen med en som ikke orker.
Den ene dagen orker man ikke å gå på butikken, mens uken etter vasker man ned hus og går tur.
Det kan være veldig skiftende form for mange.
Det kan være kostbart.
Ofte må man til private leger for å få den oppfølgingen man ønsker.
I de fleste tilfeller må man ha ekstra vitaminer.
Cellene i kroppen tar ikke opp det den skal.
For min egen del må jeg nå ta jod, b 12 og d-vitaminer.
Det er viktig med oppfølging med blodprøver for å se hva man mangler
Trim er veldig viktig, men samtidig må det utøves med forsiktighet.
I og med at kroppen har problemer med å hente seg inn igjen, kan man miste energi istedenfor å få energi av trimmen.
Presser man for hardt, kan man bli sittende der i dagesvis og ikke ha krefter.
De grensene er usynlige, og man kan etter mange ganger i kjelleren, ble engstelig for å presse.
Humøret kan være skiftende.
Heldigvis er jeg i jevnt godt humør men er av typen høysensitiv med mange tanker og følelser.
Ikke enkelt å forstå for en som er rolig og sindig og helt motsatt.
Jeg sover tre timer mer enn gubben hver natt.
Går det for fort om morgenen, streiker kroppen.
Jeg fylles med slim, skikkelig ekkelt og begynner å brekke meg.
Det har vært mange scener på flyplasser når vi skal reise tidlig om morgenen.
Jeg må puste rolig og gå med rolige skritt, ikke noe stress.
Det er som en motor, som du skal trekke i gang, og som må gå en stund før den er oppe i normal fart.
Jeg tror nok at det er flere ganger reisekameraten min har vært bekymret for om vi kommer oss avsted.
Men jeg er seig som tusen og det går bra.
Mange sliter med at det er en usynlig sykdom.
For meg er det helt ok.
Jeg bryr meg ikke om at noen kan kviskre bak ryggen min når de ser jeg går tur.
Den delen er jeg ferdig med.
Jeg har ikke lyst til å se syk ut, så hvis noen synes jeg ser frisk ut, så er det flott.
Egentlig anser jeg ikke meg selv som syk heller.
Jeg har bare noen begrensninger innimellom som jeg må ta hensyn til.
Men jeg forstår godt at det kan være en ufordring å ha meg som kone.
Likevel har den kroppen holdt ut med meg i 36 år.
Det er helt fantastisk.
Han kjørte meg til Oslo, 45 mil, og var med inn til privat lege.
For de pårørende å være med på legetimene tror jeg kan være veldig positivt.
Man får kjennskap til sykdommen.
I tillegg er det fint å ha med seg støtte.
Jeg har en lang historie bak meg med ikke å bli trodd.
Derfor har jeg med meg noen ved viktige møter.
Når jeg fikk time hos endokrinolog, hormonspesialist, hadde jeg med en venninne.
Hun kjørte meg dit så jeg skulle slippe å tenke på kjøringen, når jeg var nervøs før møte.
Jeg møtte en fantastisk forståelsesfull spesialist, så det ble et behagelig møte.
Nå er den tiden med lite forståelse lagt bak meg.
Nå er jeg omgitt av hjelpere både hos lege og nav, som tror meg og forstår meg.
Akkurat det er jeg sykt takknemlig for.
Jeg har og jobbet mye med min mentale helse,
Vi har ofte mye bagasje vi bærer på ubevisst, som kan spenne bein under oss.
Meditasjon og healing har hjulpet meg til å leve bedre med det ustabile stoffskfitet mitt.
Takk og lov for at jeg har funnet de hjelpemidlene.
Men mest av alt må jeg takke han jeg bor sammen med, som har holdt ut med meg alle disse årene.
Det er slett ikke noe selvfølge.
Til han sier jeg takk.
I dag
Ble litt langt i dag ja, ser jeg, men av og til blir det sånn, godt å få skrevet tanker ut av hodet 🙂
Ja, du tenker kanskje at jeg er blitt helt tullerusk.
Etter helgens hendelser.
Men nei, jeg er ikke det.
Det har aldri vært mer fred i verden.
Det er bare at nå truer ufreden og voldshandlingene oss selv..
Skal tro om vi tenker over at de menneskene som kommer til landet vårt, har denne ondskapen på dørstokken sin hele tiden.
Nei, vi er mest opptatt av å få sendt alle hjem igjen.
Også de som ikke har noe hjem å dra tilbake til.
Og hovedfokuset har vi på de få som stikker seg ut og er misfornøyd.
De som får en journalist opp i trynet som er ute etter sensasjoner.
De vet hva som selger.
En takknemlig familie, glad for å være i tryggheten, selger ikke.
Før fikk vi ikke døende barn servert opp i pizzaen vår i vår hjemmehygge.
Døde mennesker skulle ikke vises av respekt både for den døde og for de levende.
Nå er det penger det dreier seg om, store penger og slike hensyn tas ikke lenger.
Nyheter skal selges, og de hyggelige selger ikke lenger.
Det ser vi på facebook hver dag, når ivrige mennesker tar rollen som nyhetsformidlere.
De har samme fokus som de som tjener penger på det.
Få frem det som er galt, fokuser på det vi ikke vil ha, få frem ufreden, skap krig mellom medmennesker.
Vær med og bidra til at hus blir brent og mennesker knivstukket.
Vær en nyhetsformdler av det vi ikke vil ha, som om vi ikke er opplyste nok fra før.
Høyreekstremistiske og nynazistiske grupper gnir seg i hendene.
Har vi ikke hatt nok krig og forfølgelse fra før av ulike grupperinger.
Og nå kommer jeg til det jeg er ute etter å formidle.
Vi har aldri hatt mer fred i verden enn vi har nå, det er bare at vi selv føler oss truet.
De fleste av oss har ikke opplevd det før
Vi nordmenn har vært mest opptatt av trivielle ting som hvor vi var når Oddvar Brå brakk staven.
Men hvor var vi under krigen på Kypros, som deltte landet i to. Det var i 1974, ikke lenge siden.
Jeg kan nevne i fleng. Afghanistan, krig i årevis, i vår tid.
Vietnamkrigen, særlig i tiden 1963 til 1973
Blodbadet i Kambotsja, Pol Pot, tok livet av en fjerdedel av landets befolkning, der en halv million ble henrettet og resten døde av tvangsarbeid, sult og mangel på medisiner. Anbefaler boken I skyggen av banyantreet. 3 år, 8mnd og 20 dager, hvor var vi?
Folkemordet i Rwanda, 1994, 800 tusen lemlestet og nedslaktet
1. verdenskrig og 2. verdenskrig, er heller ikke altfor lenge siden.
Konfliktene i Irland, Jugoslavia som ble delt i flere land. Den spanske borgerkrigen.
Går vi lenger tilbake i tid blir det mye verre.
På 1500 tallet var det krig over stort sett hele verden.
Dette er bare noen av de jeg kom på i farta.
I flere av disse konfliktene var Norge involvert, men likevel var det ikke det engasjementet som det er nå.
Men hvor mange tenker konsekvens av hva de holder på med.
Hvor mange tenker over alt de deler på blant annet facebook.
Propaganda for nazister og høyreestremister.
Er det denne type informasjon vi vil ha ut blant de unge.
Vil vi ha mer ufred her i landet.
Det er det vi får hvis det skal fortsette på denne måten.
Når hver og en på facebook oppilder til opprør.
Når mange av våre samtaler dreier seg om de h……….. flyktningene.
Ja, alle er klar over at det og følger andre med på kjøpet.
Alle forstår at når 3 klager på maten, er det 85 som ikke gjør det, men de 85 får ikke fokus
Eller gjør de det, forstår de at de tre blir dratt frem for å selge i media
Alle som en gang har vært intervjuet , vet at det stemmer ikke med det du prøvde å si.
Det ble vrengt og vridd på.
Nå har det vært et nytt terrorangrep i Frankrike.
Alle støtter franskmennene i sin sorg.
Hvor mange har det syriske flagget i sitt profilbilde.
De har mistet landet sitt.
Når skal vi skjønne at vi må fremme freden.
Vi må legge vekt på det vi vil ha.
Skal vi få fred i verden, må vi være fredelige selv.
Vi får ikke lært opp neste generasjon til å bli fredelig, hvis vi lærer dem ufred og krig og fordømmelse.
Vi må holde fred med naboen, uansett hvem denne er.
Og hvis naboen ikke holder fred, la oss da holde avstand.
Ikke oppildne til krig, for konflikter vokser
La oss heller oppildne til fred, for det er vel det vi vil ha.
Ja, til enda mer fred i verden.
I dag
ps. Dette er mine tanker, ikke basert på vitenskapelig dokumentasjon, så faktainformasjon kan være feil. Hatefulle kommentarer, blir ikke godkjent.
La oss og huske at dette rammer muslimer like mye som alle andre trosretninger, ja enda mer rammes de, for de dømmes for noe de ikke har gjort. Som Erna Solberg sa i sin tale i går, så har ikke dette med religion å gjøre, men med ekstremisme, og de er like farlige enten det gjelder muslimer eller kristne.
Sitat :Det er viktig å si at de radikale, ekstreme, voldsbrukende terroristene ikke er eksempler på alle som er medlemmer av en religion. Det er på samme måte som ekstreme kristne ikke er eksempler på allmenne, kristne, sier Solberg.
De ble så gode at jeg fikk ny bestilling søndagen etter.
Grønnsaker kuttes til Indisk curry.
2 røde, 1 gul og 1 grønn paprika. 4 champignon, 4 fedd hvitløk, 2 store løk, en liten bit ingefær, 2ts spisskummin, ei potte koriander, i boks creme fraiche, en boks kokosmelk, litt sitronsaft, 4 ss karri, litt chilie etter smak, pepper, salt, nakkekoteletter og ris
Fint med alle fargene
Rett nummer 2: Blomkålsuppe. Det gule er kyllingbuljongpulver som jeg koker blomkålen i, sammen med vann og fløte. Da er det bare å lage jevning og se på kraften.
Når jeg lager mat på denne måten forbereder jeg alt så tidlig som mulig. Her kuttes rødløk til første rett.
Nakkekoteletter ble valgt fordi jeg ønsket noe som kunne koke lenge. Kyllingfileter koker i stykker og blir lite pen å se på når de strimler seg pga overkoking. Lam visste jeg at noen av gjestene ikke likte. Jeg varmet opp restene sammen med noe lammekjøtt og det ble mye mer smak på enn svinekjøttet.
Kotelettene deles i biter og surres.
Krydderet blandes, alt utenom den ferske korianderen som jeg hadde i på slutten av koketiden.
Krydderet ble massert inn i kjøtt og grønnsakblandingen, sammen med litt olivenolje og fikk stå i kjøleskapet og godgjøre seg et par timer.
Imens stod brøddeigen på heving. Fint å bake brød sånne dager for det er ikke så mye arbeid, tar bare tid.
Første forrett. Røykalaks, italiensk salat, brødsmuler, kapers og ruccola og rødløk
Det ble til en liten blomst til rett nummer 1.
Så ble det satt kaldt i påvente av gjestenes ankomst.
Det ville og komme en minigjest, på 2,5 år, så han fikk sin egen. Grillpølse, kalde for det liker han, makaroni og toast. Gjett om han ble forundret når han fikk fat etter fat med mat og kunne fingerspise.
Rett nummer tre. Bri og Tine ost med urter, noen druer, jordbær og salte kjeks. Skulle hatt et ørlite dryss av honning, men honningen hadde gjemt seg, så det ble det ikke. Alt må ikke gå etter planen.
Junior som ikke kan spise brie, fikk litt jarlsberg. Han har aldri sittet så stille og forundret ved bordet, tror jeg.
Alt dette ble gjort etappevis, fra morgenen av. Her stekes kotelettene.
Grønnsakene får surre seg litt myke. Så lbe alt samlet i en kasserolle og fikk stå og trekke en times tid. Ha på litt vann, men ikke fyll opp, for da blir det for mye væske og man får ikke jevnet sausen. Jeg måtte ha i litt maisennajevning for å tykne den.
En boks kokosmelk får koke sammen med kjøtt og grønnsaker.
bær og frukt til pavlovaen kuttes. Tine vaniljekrem blandes med pisket krem.
blomkål siles, så jeg kan få lagd jevning.
6 brød ferdig stekt. Koriander kuttes grovt og has igryten.
Sånn ble suppen servert.
Desserten ble en suksess.
Kokken glemte visst å ta bilde av hovedretten.
Men det så noe sånn lignende ut, bare enda mer fargerik.
