http://frodith.blogg.no/1446930124_en.html

Den godeste Frodith har en flott blogg

Nå går det mot hennes årlige adventskalender

Vi er mange som gleder oss til den

Hun elsker å ta bilder

Hun både gir og får utfordringer

Jeg bruker ikke være med på de, for jeg bruker stort sett andres bilder

Men denne gangen skal jeg bli med

Utfordringen er:

Hva forbinder du med en

Og da vet jeg at jeg har et bilde som av en eller annen grunn betyr mye for meg

Det bildet tok jeg av et medmenneske jeg møtte på veien i Platanias, Kreta, nå i høst

Han bodde i et hus, som vi med vår levestandard, ville kalle et skur

Ikke kjenner jeg til hans bakgrunn

LIkevel grep han meg på et vis

Han lagde dekorasjoner, stilleben, rundt hjemmet sitt

Han gledet seg over de

Han ville jeg skulle ta bilde av utstillingen med blomsten foran døren hans

Han var tydelig stolt av den

Vi lever i en verden som enkeltindivider, ulike mennesker med ulik bakgrunn

Likevel er vi sammen i en verden

Under en himmel

Da er det vel det beste å prøve å gjøre den verden best mulig

Ta vare på de du har rundt deg

Ta og godt imot og respekter de du møter på din vei

I dag

 

En

Jeg tenker på en sjel

En sjel i et menneske

Et menneske

Hvert menneske er unik

Det er bare en av hver av oss

I hele verden

Likevel er vi ett

Ett under en himmel

I dag

Noen dager er jeg litt målløs

Det er som om ordene forsvinner for meg

Hva sitter jeg her og skriver for

Hva er hensikten

Er det noe vits

Hva er det vi gjør i livet som gir oss verdi

Kanskje jeg av og til tar inn andres motløshet

Jeg gjør nok det

Helt til jeg innser det og får det kastet

Høyreklikk papirkurv, tøm paprikurven

Beklager det der kan jeg ikke samle på

Jeg bestemmer selv hva jeg skal samle på

 

Når man er høysensitiv, tenker og føler man mye

Utfordringen er at det er ikke bare sitt eget

Man trekker og til seg andres tanker og følelser

Er det rart det kan bli kaos

Hva gjør man for å analysere og se hva som tilhører andre

Et tips er hjertemeditasjon

Lukk øynene noen minutter 

Se døren inn til hjertet ditt

Gå forsiktig inn dit og se hva du finner

Er det andre der enn du selv, ja da ber du dem om å gå

Vær høflig hvis det føles riktig

Men vær sint og kast ut noen, hvis det føles rett for deg

Be om at du blir der alene

 

Du kan og gjøre samme øvelsen med det tredje øyet

Første gang jeg gjorde det, ble jeg overasket

I hjertet mitt, var det noen få på besøk

Men i det tredje øye, var det en stor flokk mennesker

Ved å be dem gå, blir det roligere i mitt hode

Du spør deg kanskje hvordan jeg ser dette

Jeg gjør ikke det, jeg bare føler det

Det bare dukker opp i hodet mitt, som en tanke

Som et bilde

Et bilde av mange mennesker

Men nå har jeg bedt dem om å gå

Jeg trenger litt tid alene

i dag

 

 

Visste dere at klær har stor verdi

Affeksjonsverdi

Ja, det er visst noe jeg tror

Når jeg rydder skapene som er fulle av gamle klær

Stuet bort i sekker fordi jeg kan vokse inn i dem

Enten opp i dem eller ned i dem

Dog for det meste, det siste

Den buksa der var da så fiiiiiiin

Den var så fin på

Den satt som et skudd

Den kan jeg da ikke kaste

Det rare er at det er en stemme i hodet mitt

I dag kviskrer den ikke heller, den roper

Den er fryktelig uhøflig

Ja men buksebeina er minst 20 cm brede

Tror du at du ville gått i de i dag

Neeeeeei, kanskje ikke

Men den genseren der da

Den brukte jeg såååå mye

Den var fin den

Ja, men husker du at den var for liten, selv den gangen du gikk ned over 20 kg

Joooooo, litt nølende

Men det kan jo være at jeg går ned 30 kg neste gang

Ja, det kan vel hende

Neppe

For ikke å snakke om den blusen

Du, den er gulnet

Å ja, den er kanskje det

Denne da, den var jo og fin

Husker du ikke at du måtte bøte den for den hadde revnet i knappene

Å, det var den det ja

Hva med denne skjortsen da

Den var jo stilig

Ja, turkis hot pans er veldig stilig på en 55 åring med mage

Sukk

Det minker i sekkene

Men gleden er stor, for det kan jo kjøpes nye klær

I rett størrelse, med rett fasong og i moteriktige farger

I dag

Jeg har resignert

Innsett at vanlig arbeidsliv ikke er noe kroppen min liker

Den er egenrådig likedan som resten av kjerringa

Legger jeg på den arbeidsbelasting, ja da går den til streik

Og det har ikke noe med vilje å gjøre

Nå har jeg til og med legens ord om at vilje, det har jeg

Jeg har enorm viljestyrke

Men……… ikke til alt

 

Det skal jeg komme tilbake til

Jeg må bare gi min støtte til alle de som får høre disse ord:

Ta deg sammen, bare du vil nok, så blir det bra

Nei, det stemmer ikke

Mange av oss har brukt den viljen så mye at den har skubbet oss utenfor kanten

Vi vil altfor mye

Vi vil vise hele verden hvor flink vi er

Vi vil briljere med alle våre sterke sider

Vi vil blomstre sammen med alle andre vi ser på som veldig vellykkete

Du verden hvor mye vi vil

Det er bare det at vi får det ikke til

Kroppen spenner ben under oss

Da er det ikke mulig å ta seg sammen

Endelig har jeg får min egen del innsett det

……………….Tror jeg

Nå er jeg derfor hjemme hele dagen

 

 

Men så skjønner dere, skjer det noe rart

Da dukker det opp igjen alt rotet i hjemmet

Alt det jeg har fortrengt når jeg har vært så sliten, at jeg ikke kunne tillate meg å se det

Men nå er det her

Og du verden hvor mye av det som er her

Jeg skjønner ikke at alt kan være vårt

Det er jo nok til 4 husstander minst

Stablet opp i hver en krik og krok

Jeg begynte i vår og rydde, men måtte gi meg

Nå må jeg på igjen

Og hvor er den viljestyrken hen, som jeg skrytte sånn av

Nei, nå har den forsvunnet helt og holdent

Den har gjemt seg så innmari godt, at her sitter jeg og sløver

Med dårlig samvittighet

Så nå er det på han igjen

Tenke på alt man burde gjort

Det gikk ikke lenge før jeg glemte

Jeg er kke  på jobb grunnet vansker med arbeidskapasiteten

Likevel forventer jeg at når jeg er hjemme, da skal det være full fart

Er det ikke sånn vi er kanskje

Og så husarbeid da

Sukk

Men jeg har en liten regel

Gjør bittelitt, for det er så mye bedre enn ingenting

Da blir både humøret og mestringsfølelsen mye bedre

I dag

 

 

 

 

 

Er det på tide å la maskene falle
Kjære venn
Er det på tide å stå frem som vi er
Med våre skavanker
Med våre svake sider
Men med kjærlighet i hjertene våre

Er det på tide å la maskene falle
Kjære venn
Skal vi tørre å vise oss frem
Skal vi grave i våre innerste kammer
Skal vi dra på oppdagelsesferd i oss selv
Tør vi det
Vil vi det

Hvem vet hva vi vil finne
Det er nok litt skummelt
Er det på tide å la maskene falle
Kjære venn
Kom frem
Vis deg frem
Vær ikke redd
La oss være svake sammen

Kakk hull på skallet ditt
Det er på tide å komme frem nå
Det er på tide at verden får se deg
Se deg sånn som du er
Det lyser inne i deg
Kan du se det
Hvis du bare lar maskene falle kan vi se deg
I dag

Inni meg er det mye rart

Ja, i tillegg til den fysiske kropp

Jeg er spaltet, tror jeg

Det skjer så mye med meg som jeg ikke er herre over

Eller kan jeg si dame siden jeg ikke er mann

Nei, det passer kanskje ikke

Uansett så er det mye jeg ikke kontrollerer

 

Det er som om det er to personer inni meg

Den ene er fornuftig og tenker klart

Ja, ihvertfall deler av tiden

Men så har jeg en del til

Den kalles det ubevisste

Jeg er ikke så veldig glad i den delen

Det er den som ofte spenner ben under meg

 

Den er slu og utspekulert

Den gjemmer på alle opplevelser jeg har vært igjennom

Helt fra jeg er barn

Den husker hver en reaksjon jeg har hatt

Hver bidige følelse gjemmer den på

Den er ekstra glad i de negative

Skikkelig en surpomp som elsker å grave seg ned i det som er ubehagelig

 

Det dumme er at jeg ikke ser denne delen av meg

Den gjemmer seg hele tiden

Når det passer dårlig, ja da hopper den frem

Bestandig til dumme tidspunkt

Når jeg føler jeg har full kontroll, da dukker den opp

Som troll ut av esken

Bø, sier den

Og blir jeg ikke nok skremt

Ja, da roper den høyt midt i ansiktet på meg

Det fører til at jeg mister kontrollen

Jeg mister oversikten

Sommerfuglene vokser til kråker i magen min

Kra kra, ha ha, sier de, der de flagrer rundt

Jeg blir nervøs og skjelven

Hvor blir det av hun som tenkte klart og hadde full kontroll

 

Sånn jobber det ubevisste i oss

Titter frem og spenner ben

Når det passer dårlig

Det er derfor lurt å jobbe med den biten

Lære det ubevisste å kjenne

Se hvillke reaksjonsmønstre det gir deg

Tenke litt tilbake på når det startet

Hvilke opplevelser som ligger til grunn

På den måten får ikke det ubevisste gjemt seg like godt

Du gjennomskuer sluheten

Du ser hvorfor den kommer

Da kan du endre de tankemønstrene som ligger bak

For det er en tanke som ligger der, gjemt i den ubevisste tanketanken

Den tanken kan du snu og vende litt på slik at den gagner deg bedre

Da skjønner du, er det du som kan ta kontrollen

Da blir lageret til det ubevisste mye mindre

Og du vil få det bedre

I dag

 

Reisefølget hadde bestilt sprudlende til jubilanten til frokost. Feiringen er i gang

Det var overskyet fra formiddagen, så vi tok bussen til Chania, ca en halv time fra Pltanias og bussen gikk hvert 20. minutt.

Jeg aner ikke hvilken frukt dette var, men butikken var stappfull av de, så det var nok sesong. Grantaepler, sies det og det kan nok tenkes at det er riktig.

En som tok livet med ro og ikke brydde seg om folkemassene som strømmet forbi.

Det var mye folk i Chania på tross av at sesongen gikk mot slutten.

Vi spiste lunsj.

Og jubilanten fortsatte feiringen.

En liten middagshvil er på sin plass

Det er mye forfall å se overalt, lite oppussing, så det tyder på at økonomien er langt fra der den burde være i Hellas for tiden.

Fint flagg.

Noen renoverte fasader så vi, men det var ikke mange.

Vi dro hjem til hotellet og gjorde klart for mer fering. Vi valgte å gå på en alacarterestaurant på hotellet denne kvelden.

Vi fikk maten servert på rykende varm steinplate så vi måtte steke den selv.. Her er en diger ytrefilet av okse

Selv fikk jeg kylling og svinekjøttspyd og det var veldig godt og det var altfor mye mat. Jeg hadde forrett også, men det var en skuffelse for den smakte bare eddik.
Men enda så mett vi var, klarte vi å smake på kaken vi fikk av hotellet. En kjempefin feiring av 60 års jubilanten.  Takk til alle som ble med oss. 🙂

Det er noen kamper jeg håper jeg ikke må kjempe

Jeg føler jeg ikke har styrken

Som dine dager er , skal din styrke være

Jeg er ikke så sterk

Føler jeg

Når sorgen ikke forsiktig, banker på døren din

Men når den river den overende, sammen med resten av huset ditt

Den invaderer hjemmet ditt

Fra det ene sekundet til det andre

Aldri blir livet som før

Aldri blir du som du var før

Aldri blir noe det det engang var

 

Men det er kanskje sånn at styrken blir gitt en

Når en trenger det mest

Selv om det ikke kjennes sånn ut

I det øyeblikket sorgen rammer

Aldri kan tiden skrus tilbake

Aldri kan gjerninger bli ugjort

Aldri kan vi forutsi hvordan vi ikke skulle handlet

Før det er for sent

Og da er det for sent

 

Dag for dag, time for time, sekund for sekund

Tiden kommer om vi makter det eller ei

Sorgen endres

Den vil aldri bli borte, men den blir annerledes

Sakte men sikkert, endres vi også

Livet må leves

Som en berg og dal bane rir sorgen over kroppen

En dag opp og en dag ned

Noen ganger en time opp, en time ned

Eller det er snakk om sekunder

Men ettersom tiden går, blir vi lenger på toppen

Vi må tillate oss det

Når vi kjenner at vi greier å se utover igjen

Når vi igjen greier å puste

Sakte, men sikkert kommer vi tilbake til livet

Sorgen vil leve i hjertet vårt for evig tid

Minnene våre blir enda mer verdifulle

Vi kapsler dem inn som skatter, mer verdifullt enn både gull og diamanter

Slik at vi kan ta dem frem og minnes

La oss ta vare på hverandre, mens vi er her på jorden

Sender alle gode tanker til alle som er berørt av sorg.

I dag

 

 

Noen dører er vonde å lukke

Sånn er det bare

Likevel er vi nødt til det innimellom

Reisen heter livet

Og ingen har sagt at veien hele tiden skal være bred

Eller at alle dører skal stå åpne

 

Det er vondt å innse at døren må lukkes også

Å komme dit, kan ta mange år og mange tunge tak

Det kan og være at man trenger litt hjelp

Hjelp til å se at det er på tide

På tide med  en endring

Vi liker jo ikke endringer vi mennesker

Vi vil   egentlig at alt er ved det gamle

Det er det som er tryggest

 

Men nå er døren lukket for min del

Ihvertfall denne døren

Men det fine er at jeg har en egenskap som  er god å ha

Etter å ha surmulet litt, blir jeg blid igjen

Jeg leter etter nye muligheter

Nye dører

Jeg har en vilje som aldri forlater meg

Ihvertfall ikke for mange dager

Da kommer optimismen krypende inn til meg

Den kvisker

Se fremover

Se den flotte døren der

Og der er en og der er en, og enda en

De er bare litt annerledes enn de du har gått gjennom før

Det betyr ikke at de er mindre fin

Kanskje det blir de fineste dørene du noengang har sett

Så  langt i livet

I dag

Bilde Eva-Christin Hillestad
https://www.facebook.com/EvasAkvareller/?ref=ts&fref=ts

Jeg ønsker meg et stille rom
Kanskje er det blått, ja det vet jeg ikke
Men det føles litt som om det skal være blått
Det skal ihvertfall være stille
Helt stille
Jeg skal høre kun min egen pust

Det er så godt å være inne i det rommet
Alt annet slutter å eksistere
Gårsdagen blir borte
Morgendagen er langt borte
Det er bare her og nå som eksisterer
Inne i dette blå rommet
Der det er bare meg

Bare meg
Høres ikke det ensomt ut
Bare meg
Blir ikke det trist da
Ja, jeg vil ikke inn dit for bestandig
Jeg trenger nærheten av mine medmennesker
Kontakten sjel til sjel
Men liten stund når jeg føler for det
Kun en liten stund

Inne der er det bare meg
Alt annet forsvinner
Det er en indre ro der
En ro man umulig kan finne et annet sted
Enn akkurat der
Inne i meg selv
I sjelen
I dag