JEG LOT MEG LEDE

I dag er en fin dag

Det er fint vær

Jeg pakker sekken

Hjertet mitt sier at jeg skal på tur i dag

Jeg skal opp i skogen

Jeg skal ha med kaffe og mat

Og kanskje boken min

Så skal jeg finne meg en benk der oppe i skogen

 

I det jeg er på vei ut, kjennes det litt kaldt ut

Det er skyet

Hmmm

Kanskje jeg ikke skal ha hele dagen i skogen

Kanskje jeg bare skal gå opp og ned igjen

Jeg setter sekken igjen

Jeg går ut

Jeg går oppover mine bakker

I dag kan jeg gå bakkene helt opp, uten stopp

Det er fint

 

 

 

Jeg har en plan

Jeg har en benk i sikte

Der skal jeg sitte litt

For det er fint i skogen

Det er ikke kaldt

Jeg skulle hatt med sekken min

Jeg skulle lyttet til hjertet som fortalte meg det

Men det gjorde jeg ikke

Jeg satte den igjen fordi hjernen min fortalte meg at det var kaldt

Det er ikke kaldt

 

Jeg går likevel oppover den veien jeg hadde planlagt

På veien dit møter jeg en bil

Med ett får jeg en innskytelse

Jeg vil ikke gå den veien

Hvorfor det, har frykten tatt deg

Jeg kjenner på det, men nei

Men jeg blir urolig, jeg må innrømme det

Kroppen sier snu

Jeg snur

Jeg går noen meter tilbake

 

 

Jeg finner en ny vei

En vei jeg ikke har gått før

Jeg følger innskytelsen

Jeg lar meg lede

Jeg går innover den veien

Og hva møter meg der

Jo, midt inne i skogen, der er det en fin stein

Akkurat passe så jeg kan sitte

Det er en oase

Energiene er kraftige her

Det var hit jeg skulle

Fuglene kvitrer glade rundt meg

Det er ellers helt stille utenom en bekk som suser

Her er det fint å være

Jeg har latt meg lede i dag

Jeg har latt meg lede akkurat dit jeg skulle

Dette er min plass

I dag

 

Å MITT HODE, MITT HODE, HVA ER DET DU GJØR – fortsettelse

Klikk på linken, de som ikke leste forrige innlegg

http://lillasjel.blogg.no/1404646191__mitt_hode_mitt_hode_.html

Det vil si hvis du har lyst ja, hvis ikke lar du være 🙂

Kort fortalt handler det om å jobbe med eget hode og tanker

Tanker er noe vi høysensitive har i overkant mye av

Men det er en ting til vi faktisk er ganske god til

Det er så se for oss bilder

Det hjelper når en skal bruke teknikker for å få fred der oppe

 

Jeg  har lagd meg en fobi med å være nervøs for å  kjøre av og på ferger

En slik fobi begrenser oss

Mange sier de vil beholde sine fobier

Jeg er ikke så glad i mine, nettopp fordi de begrenser meg

De bestemmer over meg på en måte og det liker jeg ikke

Fobiene er egentlig et uttrykk for noe annet enn det de gir seg ut for

Det er bare kroppen sin måte å få fortalt det på

Ofte er det mangel på kontroll som ligger bak

Vi liker ikke å miste kontroll, da blir vi utrygg

Ved å fjerne fobiene, vil vi derfor bli tryggere på andre arenaer også

 

 

 Som jeg skrev i forrige innlegg, måtte jeg kjøre ferge for pusen skulle på dyresykehus

Jeg arbeidet meg igjennom det, og mestringsfølelsen økte

Nå kom dagen da pus skulle inn på kontroll

Jeg hadde sommerfugler i magen denne dagen også, men antallet hadde minket

De var mindre av størrelse også

Det er sånne ting som er en utfordring med en høysensitiv hjerne

Vanvittig mange tanker og følelser

Følelsene blir så STORE liksom

De er vanskelig å hanskes med

 

I mellomtiden hadde en venn fortalt meg om en teknikk hun hadde lært

Jeg husker den ikke helt, men lagde min egen versjon

Jeg så for meg frykten min, jeg klistret den sammen, jeg hoppet på den, så den ble bitteliten

Her er det fint å ha den høysensitives evne til å se for seg ting i bilder

Deretter dyttet jeg frykten inn i en flaske

Flasken sendte jeg nedover elven, ja i hodet altså, jeg fant meg ikke en elv

Elven renser frykten bort

Jeg ser hvordan frykten forsvinner nedover elven

 

 

 Denne gangen stod jeg først i køen

Det er supert, for da får jeg kjøre først av

Jeg slipper å være redd for den glidelåskjøringen i det alle skal av ferga

Smertefritt kom jeg meg både på og av

Jeg så meg litt om, for å se om frykten var der

Det jeg så da var at jeg kunne ikke få tak i den, for den var på vei nedover elven

Frykten min var smuldret inn til en bitte liten nervøsitet i magen

 

Hjemveien gikk enda finere

Jeg fikk plass på ferga, denne gang som siste bil

Men nå var jeg så tøff i trynet, så jeg manuvrerte som en gud

Ja, jeg vet ikke om han fergedirigenten var enig

Jeg var nå blitt så tøff i trynet av mestringsfølelse at jeg kunne ikke brydd meg mindre

Å mitt hode, mitt hode, nå er frykten på vei til å slippe taket

Nå må jeg bare øve litt mer

Hurra for meg

I dag

 

 

Ps for de som ikke synes å jobbe på egenhånd er noe enkel sak, bli med i en angstgruppe. Det har de mange steder i landet. Der får du kyndig veiledning og hjelp. Likedan hvis du har alvorlig angst, søk hjelp.

 

SVART/HVITT ELLER FARGER, HVA VELGER DU

 

Positiv tenking irriterer livet av mange

Jeg er fullstendig klar over det

Jeg bryr meg ikke det minste om det

Jeg fortsetter på min vei, med min selvutvikling

Og er takknemlig fordi jeg ser hvilket hjelpemiddel det er å tenke positivt

Grunnen til at jeg velger den positive linjen er jo at jeg da føler meg bedre

Jeg blir rett og slett friskere

Jeg finner også raskere løsninger

En liten bivirkning av det hele er at da skjer det enda mer positivt

Vi er magneter og klarer vi å holde en høy frekvens, drar vi til oss mer av det samme

Ganske så fint

Jeg har et eksempel  på hvordan jeg bruker det

Jeg bor på et lite sted, ved en bitteliten by, uten tannlegevakt

Dette var en onsdag ettermiddag klokken 17

Torsdag hadde jeg time i Ålesund, 11 mil unna, hos hormonspesialist

Jeg spiser kirsebær og plutselig sitter jeg med en bit tann i hånda

Æsj, to mnd ventetid minst hos tannlege og jeg reiser til Spania på søndagen etter

Skal jeg gå med tannpine nå da i månedsvis

Da er det vi kan sette inn vårt hemmelig våpen, positiv tenking

Det første vi da tenker er løsning,  hva gjør jeg nå

I friskt minne husker jeg at sist gang jeg skulle på ferie og fikk tannpine, fikk jeg hjelp

Jeg ringte tannlegene og den ene sa, kan du komme med en gang, jeg fikk en avbestilling

Jeg ringer nå og får en telefonsvarer

Kontoret er nå stengt, jeg er alene på kontoret for tiden og svarer kun på telefoner mellom 12 og13

Tja, tenker man positivt da eller sukker man tungt og gir opp

Jeg får ikke ringt klokken 12 for det er da jeg har timen min på sykehuset

Fredag er da ganske så umulig å tenke seg at jeg skal få time etter klokken 12

Hmmmm, tenke tenke, hvor er løsningen

Aha, det slår ned i meg  med lynets hastighet og jeg gjør et oppmuntrende lite hopp av forventning

Jeg har jo vært med min venninne til tannlege i Ålesund mange ganger, som selskapsdame i bilen

Jeg ringer og de svarer, har jo åpent til klokken 18 de

Selvfølgelig skal du få time i morgen klokken 13.40

Etter sykehuset dro jeg dit og vips var tannen fikset

Og så heldig som jeg bestandig er, hadde jeg og råd til å betale regningen på 1850 kroner for ca 10 minutter

Det ordnet seg

 

Jeg kunne ha valgt en annen løsning

Jeg kunne ojet og stønnet og klagd

Jeg kunne lagt ut på facebook hvor forferdelig en situasjon jeg var i

Hvor tullete det er at vi ikke har mulighet til å komme til tannlege på stedet

Jeg kunne egentlig ha gravd meg ganske så langt ned i irritasjon og sinne

Men…….

Ville jeg da hatt fokus på løsning skal tro

Hvordan ville kroppen min ha følt seg

Jeg velger derfor heller å tenke positivt for da finner jeg løsninger

I dag

JEG VIL IKKE VÆRE TIL BRY

Jeg vil ikke være til bry

Har du sagt det noengang

Ja, det har du nok

Vi vil ikke at andre skal synes vi er til bry

At vi er slitsomme

At de må gjøre noe for oss

 

Her en dag var jeg på en tilstelning

Jeg ble sliten og kjente at det var på tide å komme seg hjem

Da var det en venn som sa jeg kunne få sitte på, for hun skulle også snart hjem

Etter en stund gjør jeg meg klar til å gå

Jeg var usikker på når vedkommende skulle dra

Jeg tenkte at jeg kunne jo gå hjem, så langt var det ikke

Og………….Jeg ville ikke være til bry

Jeg sa gjentatte ganger at du må ikke dra for min skyld altså

Ja, er det ikke det vi sier

Ikke for min skyld

 

 

Da sier den fornuftige, de vettuge ord

Jeg tar ansvar for meg selv

Det er mitt valg om jeg drar eller ei

Åh så befriende

Det er jo sånn det er

Jeg kan ikke ta ansvar for hennes valg

Hvis hun velger å kjøre  hjem tidligere på grunn av meg

Ja, da er det i så fall hennes valg

Hun drar når hun selv bestemmer seg for det

 

 

Sånn fungerer det ellers også

Vi trenger ikke å tenke på om vi er til bry

Det er opp til hver enkelt å lære seg å sette grenser

Vi kan ikke hele tiden vurdere alle følelser andre mennesker kan ha

Vi kan ikke gå på tå hev, i tilfelle tilfelle vedkommende føler vi er til bry

Ja, hvis noen føler det, så får de la deg gå

De får velge deg bort rett og slett

Noen ganger endrer ting seg

Bekjentskapskretsen endrer seg

Noen vi har vært mye sammen med, blir fjernere

Nye kommer til

Det er en del av vår utvikling

Jeg er ikke til bry

I dag

 

 

Å MITT HODE, MITT HODE, HVA ER DET DU GJØR

Bloggskriving er for meg egenterapi

Når jeg skriver blir jeg bevisst egne tanker

Skal noe endres, må man nemlig først få det frem i lyset

Det er ofte den vanskelige biten

Og du og du hvor mye enklere det er å se det hos andre

 

Noen sier, at du gidder

Jeg vil være som jeg er

Ja, det må de få lov til

Man skal ikke endre seg bare for endringen sin skyld

Man skal gjøre det hvis man føler man får det bedre

Jeg har en del jeg må rydde opp i før jeg blir helt og holdent meg selv

 

Jeg må rydde i skapet

Gå igjennom hyllene og sortere og kaste det som ikke gagner meg

Det ene jeg vil kaste, er frykten for å kjøre av og på ferger

Jeg har “store” følelser

De kan være vanskelig å håndere

Sånn rent praktisk sett så er jeg redd at jeg skal kjøre borti andre biler

Det andre er at jeg ikke kommer meg av ferga igjen, fordi bilen ikke starter

Dette har jeg blogget om før

http://lillasjel.blogg.no/1397161842_fryktls_fiasko.html

 

For mange er dette tanker de aldri har tenkt

Jeg har tenkt de så mye at jeg faktisk har manifestert de

Det er derfor nå på tide å gi slipp

Når man er rede til å gi slipp, får man hjelp

Den hjelpen kom nå i form av en liten svartepus som må ha hjelp

http://lillasjel.blogg.no/1403683775_noen_er_bare_irritere.html

 

Hun var borte en natt men kvelden etter fant jeg henne ute

Hun var slapp og varm

Ved nærmere ettersyn fant jeg en stor verkebyll ved halen

Det hadde verket hull på tarm og var svært ille

Hun måtte på dyresykehus

For å komme dit må jeg ta en ferge

Første gangen kjørte en venninne meg

Pus ble operert og skulle på rehab et par dager på sykehuset

Deretter skulle jeg hente henne hjem

 

Tiden var kommet til at jeg ikke skulle ha sjåfør

Nå må jeg kaste meg uti deg og klare det selv

Når man skal jobbe med følelser og fobier, må man være i form

Når man er på det svakeste, er det å jobbe mentalt nesten umulig

Situasjonen forverrer seg istedetfor

Nå er jeg klar for endring

 

 

Jeg forsov meg riktig ille denne morgenen

Det gjorde at jeg slapp å grue meg i timesvis

Jeg dusjet og spiste og gjorde meg klar til å hente lille vennen hjem

Jeg foret hodet med tanker om hvor fint alt gikk

Det går så bra, det går så bra, det går så bra, det går så bra

Alt går helt fint, du kan slappe helt av

Om og om igjen forer jeg meg selv med gode , oppbyggende setninger

Setninger med “ikke” i, hører ikke hjemme her

Her må man kun fokusere på den løsningen jeg vil ha

 

Jeg kjørte på ferga

Slo av alt med strøm på

Hjertet slo fort, klumpen i magen var der

Ja, sånn er det når man har store følelser

De slår en ut fysisk

Jeg fikk start og på vei videre, kjente jeg mestringsfølelsen

Jeg hadde gjort det

Det trillet til og med en tåre ned fra øyekroken

Jeg hentet pus og så var det veien tilbake

Samme prosedyre, samme jobbing

Alt gikk fint

Nå må det øves flere ganger

 

 

 

Dette kan høres rart ut for de som er trygg og sikker

Det kan være beintøft for andre

Det jeg imidlertid må forske litt på er hvorfor

Hvorfor er denne bagatellen få blitt så stor

Hva er det egentlig jeg er redd for

Jeg tror innerst inne at det handler om kontroll

Får jeg ikke start, mister jeg kontroll

Jeg føler jeg taper ansikt, føler meg dum

Jeg må ha hjelp for å komme meg av

Alle “ser” hvor dum jeg er

Føler jeg

Det er jo ikke sånn det er

Dette er jo en praktisk ting som kan hende alle

Forrrige gang gav de meg starthjelp og alt ordnet seg

Det rare er at det er eneste gange bilen har hatt startvansker

Skal tro hvorfor

 

Derfor jobber jeg med eget hode

Jeg vil ha bort fobier som sitter kun i meg selv

Som jeg selv forer og gjør større

Til slutt overfører jeg dem også til andre ting

Det får vokse

Det vil jeg ha en slutt på

I dag

 

#høysensitiv #frykt #mestring #fobier# angst #selvutvikling #tankemønster

HVOR ER MULIGHETENE

 

Livet er nå en gang ikke en rett linje for oss å spasere etter

Det er fullt av kriker og kroker og smutthull

Det er dype krater og stengte porter og tøffe tak

Det er veldig få mennesker som går gjennom livet uten å ha følt at de står fast

Bom fast

 

 

På en eller annen måte må vi tråkle oss igjennom det

Etterhvert som vi modnes, ser vi at det bestandig er en mulighet der

Et bittelite hull i gjerdet hvor vi kan få smyge oss gjennom

Enkelt, nei det er det kanskje ikke

Men steg for steg kommer vi oss videre

 

 

Det viktigste er at vi klarer å finne de mulighetene

De kan være godt gjemt

Vi kan lete lenge og vel og det kan være mørkt der vi leter

Men en eller annen plass er det en åpen port

Plutselig ser alt lettere ut en stund

Vi kan senke skuldrene litt

Vi kan roe oss ned litt

Kjenne freden senke seg i kroppen vår

 

 

Sånn går dagene

Sånn går årene

Hva vi skaper, er mye opp til oss selv

Hvilken farge vil vi sette på tilværelsen vår

Hvordan vil vi se på livet

Står vi fast må vi lete

Det finnes helt sikkert en bitteliten trapp, godt gjemt  et sted, så vi kan ta et steg til

Vi må bare lete

I dag

 

PICNIC SAMMEN MED EN FREMMED I SVALERØDKILEN

Ja, i følge overskriften høres det veldig dramatisk ut

Møte med en fremmed

Hvordan tar du imot mennesker du ikke kjenner

Er du klar over hvor berikende det kan være

 

Jeg tror jo ikke på tilfeldigheter

Noen er det meningen jeg skal møte

De skal få krype inn under huden min

Finne seg en plass inne i hjertet mitt

 

 

En vakker sommerdag i juni hadde jeg et sånt fint møte

Jeg møtte ei som jeg kun hadde snakket med på facebook

Men du verden hvor mye man kan snakke akkurat der

Man kan bli ganske så godt kjent

 

 

Vi møttes ved Svalerødkilen, ved Halden

Evelyn hadde med picnickurv og  puter å sitte på

Hun hadde tenkt på alt og jeg kom med ikke noe annet enn meg selv

Jeg er nemlig slett ikke flink til å tenke på sånt noe

Vi koste oss i solen i flere timer

Vi snakket og snakket og snakket

Og det hadde vi nok kunne gjort helt til nå

 

 

Jeg liker å møte fremmede

Mennesker som ikke kjenner meg fra før

Da stiller man med blanke ark

Det rare er at da blir man også litt bedre kjent med seg selv

 

 

Kanskje blir det ikke match bestandig

Det vet man ikke

Kanskje blir ting annerledes når man møtes real life

Kanskje har man ikke noe å dele med hverandre

Den sjansen er jeg villig til å ta

 

De gangene lærer man også noe

Man lærer at det er ikke bestandig kjemien stemmer

Energiene krasjer

Det er helt ok

Men dette sommermøtet var vakkert

Fint møte mellom to åpne sjeler

Og det blir helt sikkert flere møter mellom oss

Det vet jeg bare inni meg

I dag

Link til Evelyns blogg

http://saintenoy.blogg.no

DU VERDEN

Du verden hvor verden er liten

Du verden hvor verden er stor

Ja, er det vel ikke merkelig

Vi kan nå mennesker på den andre siden av kloden

Et par tastetrykk og de er der

Vi snakker med folk vi ikke kjenner

Vi lærer å stå dem nær

Selv ved aldri å ha fysisk møttes

Sjel til sjel får vi kontakt

 

Vi kan forflytte oss fysisk over store distanser

Vi hiver oss på vingene og drar

Vi utforsker andre lands kulturer

Vi er ute på store eventyr

Det er ikke så langt lenger fra pol til pol

 

Likevel kan verden være stor

Da kan vi forundres over så mangt

Det kan nemlig være langt

Når man i familier ikke kan snakkes

Venner og bekjente forsvinner i ufredens navn

Barn og foreldre holdes fra hverandre

Man kan ikke forlikes

Man kan ikke lenger snakkes ved og holde fred

Man holder på sitt og så gjør den annen

Da er plutselig verden så stor

 

Da er vi ikke små ubetydelige mennesker på jorden

En kort distanse kan bli til et uoverkommelig hav

Det største hav på jorden

Et hav det største flyet ikke kan nå

Bitre fiender kan vi bli

Borte er nestekjærlighet, omsorg og omtanke for hverandre

Hat og harde ord, skaper ufred

 

Hvorfor er vi sånn vi mennesker

Hvorfor bærer vi så mye nag

Det kan være de minste bagateller som får vokse seg stor

Hvorfor

Plutselig kan nemlig jorden være så stor

Ja, noen ganger må det sånn være

Vi må sette begrensninger for hva vi skal tåle

Men ofte er det bagateller som gjelder

Det er da vi må prøve å gjøre verden så liten vi kan

Det er ikke bestandig så viktig å ha rett

Mange ganger er det viktigere å gjøre det som er riktig

I dag